Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere mødre (og fedre), er jeg hysterisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: dette er en god gammeldags prokrastineringstråd. Jeg har mye jeg skulle gjort og jeg gidder ikke.

Som mange vet skal jeg ha valp etterhvert, og der jeg flytter (bare jeg blir ferdig med ting som jeg akkurat nå utsetter) er det en ca 6-7 trinns trapp ned til hagen. Fra trappen og inn til leiligheten er det selvfølgelig en dør.

Altså ser jeg for meg å ta med poden ut hver gang valpen skal tisse, unntatt når poden sover, da tar jeg med babycall. Små valper tisser ofte, så det blir mye inn og ut.

Det samme gjør jeg her når jeg skal tømme søpla, bare at her tømmer jeg ikke søpla når poden sover, jeg tar han med meg.

Jeg har fått enkelte tilbakemeldinger på at jeg er hysterisk siden jeg ikke tør la guttungen være uten oppsyn i så mye som 2 minutter engang, selv om jeg hører det om han gråter.Han får faktisk ikke være alene i et rom uten at jeg ser han engang..

Men jeg tenker litt sånn at ting skjer fort med små barn, 1-2 minutter er all verdens tid for han til å gjøre noe skikkelig skummelt!

Så, er jeg hysterisk? Jeg føler egentlig at jeg er ganske avslappet på ganske masse, men bare ikke det der :whistle:

Kunne sikkert spurt på et eller annet mammaforum, men de er så mamma- aktige der *host*

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye leiligheten din kommer til å være godt barnesikret, kjenner jeg deg rett. Tror ikke du skal være så redd for å la han være alene noen minutter av og til. Når det er skikkelig vinterkaldt blir det jo jobbigt å kle på poden hver gang valpen skal, eller virker som den kankje skal, tisse. Men noen valper er raske til å tisse, andre skjønner fort at hvis de ikke tisser med en gang får de være ute lengre. Hvis du får en hurtigtisser synes jeg poden kan være alene inne imens (hvis han ikke blir redd naturligvis).

Ja, selvfølgelig blir kåken barnesikret. Det er faktisk ingenting i denne leiligheten han kan skade seg skikkelig på, med mindre han får veltet tvn. Alt er oppe i høyden eller forsvarlig dekket til.

Men allikevel, barn klarer det utroligste så veldig fort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er poden da?

Syns ikke du er hysterisk, alle mødre er forskjellige.

Dog tror jeg nok det kan bli litt tungvindt å ha med seg ungen ut hver gang, jeg har funnet ut at lell om valpen er tissatrengt, så glemmer den det fort med en gang han kommer ut. Dessuten så har den nok rukket å tisse inn, før du har rukket å kledd på ungen (vist det er kaldt ute).

Jeg har en gutt på 2 år, og ei jente på 4 månder, og en valp på 3,5 måneder. Jeg fant fort ut at jeg ikke kan lufte hunden hver gang det ser ut som om den må på do, så jeg springer ut med den i hagen og løper inn igjen. Det dumme her er jo at jeg ikke får følgt med om hunden faktisk gjør fra seg, og dermed ikke roset den. Men alikevell så kan jeg faktis si at nå er hun blitt husrein. Sier ifra når hun skal ut, og holder seg hele natten.

Jeg har heller ikke stresset med dette, har hatt utrolig mange uhell. Mange gang jeg har sett hun har måtte ut, så blir jeg distrahert av en av ungene, også glemmer jeg hele hunden. Eller om vi er midt i et puppemåltid, ja da har jeg bare latt hunden tisse inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnegrind/lekegrind? Valp og barn kan dele den når det trengs, hehe ;) Men helt seriøst; en barnegrind holder barnet trygt mens du er ute og lar valpen tisse. Ingen grunn til å slepe med seg småtrollet ut mange ganger om dagen, full påpakking med klær i vinterkulda osv... valpen har jo tisset på seg lenge før du er ferdig å kle på ungen.

Jeg var likedan som deg da guttungen var så liten, jeg våget knapt å snu ryggen til han, for han var en usedvanlig oppfinnsom og aktiv krabat. Plutselig sto han oppe på en stol og var på vei opp på et bord osv. Kåken var barnesikret på alle bauger og kanter, men man vet jo aldri! For hvis det er EN eneste ting man har glemt å sikre, kan du vedde på at ungen finner akkurat den tingen i hjemmet...!

Det er vanskelig for et mammahjerte å tilgi seg selv hvis den lille ungen skader seg mens man ikke er tilstede, fordi man gikk fra to minutter liksom... sånn var jeg iallefall. :icon_cry: Nå er det mere "Gjør du det er du dum, for da slår du deg" (han er 11 nå)

Jeg hadde ikke lekegrind til han, men ønsket mange ganger jeg hadde det. Husker ikke nå hvorfor vi ikke kjøpte det, men det ble nå aldri til det iallefall. Men det ville være et trygt sted for småen din å sitte og leke mens man snur ryggen til, f.eks. middagslaging, ut med søpla, hente posten osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er 1 år.

Det kunne vært en god ide å hatt barnegrind ved døra og latt han se på, hadde det ikke vært for at han neppe ville sett mye, døren er liksom på siden av trappen *ler*

Jeg kan jo bare putte han i senga og bruke den som barnegrind, men spørs om han er enig der gitt *ler* Han har barnegrind hos pappaen sin, men jeg synes den tar opp for mye plass og sikrer heller kåken etter alle kunstens regler.

Eventuelt kan jeg sette i en sånn barnegrind og la ungen være i gangen når jeg er ute med hunden, da får han jo ikke gjort noe galt og jeg er tross alt bare 5 - 10m unna ..*gruble*

Nå blir det neppe valp før til sommeren uansett, men sommeren går fort, ting kan bli anderledes enn planlagt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det du gjør er det du føler deg mest komfortabel med, så er det jo samme søren hva andre måtte mene. Som det nevnes så er alle foreldre forskjellig. Det er ditt barn og din magefølelse som gjelder.

Jeg var nok noe mer laidback enn deg og hadde ingen barnesikring av noe slag i heimen. Og ingen ting gikk galt heller. En ting jeg dog ikke gjorde var å la han sitte i bilen mens jeg "bare" var inne i butikken eller noe. Nå når han er 8,5 får han sitte igjen i bilen om han vil det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler egentlig ikke at jeg er hysterisk altså.. Han er en svært aktiv og kreativ krabat og har (som alle barn) en vannvittig selvdestruktiv nysgjerrighet. Alt som ikke er lov er spennende, og man gjør gjerne samme auaen hundre ganger etter hverandre.

Så mye for å lære av aversiver liksom *ler*

Jeg tror faktisk beste løsningen er å la han være i gangen og stenge med sånn trappegrind. Da har jeg muligheten til å stenge av dørene inn til alle andre rom og det eneste han kan finne på er å spise sko.. Nå er han sannsynligvis 2 år når jeg får valp, så da har han forhåpentligvis begynt å lære noe av hva jeg prøver å nå inn med *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vår to-åring begynte for en stund tilbake å klatre over trappegrindene, så vi fant ut at det var tryggere å lære han å gå trapper :)

Og nei, jeg tror ikke de hører så mye mer etter når de blir 2 :/ Jonah er også en veldig aktiv gutt, og elsker utfordringer og eier ikke begrensninger. Grindseng kunne vi ikke ha, for den også klatret han over. Vi hadde barnegrind i tre, men han rev ut sprinklene, så han fikk seg igjennom.

Han har tre arr i pannen, ene såret måtte vi lime igjen. Han begynte å gå litt tidlig, var 8,5 måneder. Så helt siden da, har jeg løpt etter han. En periode måtte han også gå med sykkelhjelm på hodet når han var hjemme.

Skulle kanksje meldt meg inn i et mammaforum jeg også, tror jeg trenger å få ut litt luft :/

Høres ut som vi har litt samme type barn... Jeg hører andre nevne avledning og greier, sånt virker ikke her. Barnesikringene på skapdører o.l er rivd i stykker, så nå er alle skuffer og skap i hans høyde fylt opp med ufarlige ting. I barnehagen sa de rett ut at han kom til å bli 'krevende' når han begynte å gå og spurte meg om jeg gruet meg. Ikke at jeg skjønner hvordan han kan bli verre, han er rask nok på alle fire han...

Jeg har hørt rykter om at 'nei' begynner å gå inn når de nærmer seg 2 år (det ordet vekker i beste fall latter her), men da trenger jeg kanskje ikke satse på det allikevel *kremt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...