Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere som skriver "vi" på hjemmesiden når det burde vært "jeg". Hvorfor?


Recommended Posts

Skrevet

Har lurt litt på dette, så here it goes :P

Jeg har lagt merke til at mange oppdrettere på hjemmesiden sin skriver "vi" istedenfor "jeg", selv om de driver oppdrettet/kennelen alene. F.eks "Vi tar sikte på friske og rasetypiske individer", når det egentlig burde stått "jeg tar sikte på"? Hvorfor er det slik? Jeg synes det blir litt feil egentlig, når jeg vet at personene er single, står oppført alene, og i det hele tatt. Mye man kan lure på! :lol:

Skrevet

*ler* Store deler av hjemmesiden min ble skrevet i "vi", da jeg begynnte lage den når "vi" faktisk var 2 stk.

Siden begynnte jeg lese igjennom det og lurte på om jeg egentlig var litt splittet i personlighet :P

Men samtidig så har jeg ett par personer som ikke vil være oppdrettere selv, men er "silence partner" til det jeg driver med så i teorien er "jeg" ett "vi" når det kommer til avl.

Skrevet

Høres mer seriøst ut, og du kan skjule deg bak en andre-person på en måte. Er også en måte å unngå å bli personlig på.

Meningene er ikke lengre bare "dine", men høres ut som flere mener det samme.

Jeg bruker det mye når jeg sender mailer via jobb, der det ikke er mine personlige meninger som ligger bak, men de retningslinjer og prosedyrer som er nedfelt i bedriften.

Skrevet

Det er et bevis på at man har hatt hund for lenge, fordi man omtaler seg og hundene som vi til stadig. :lol:

Kjenner nemlig ikke noe til det. :whistle:

Skrevet

Haha, her driver vi ikke noe oppdrett, mer en uforutsigbar formeringsprossess uten forplanting. Fibi er oppdretter sin, for vi (jeg) ville ikke eie henne. I prasis gjør det ingen forskjell. Huner min helt til det kommer noe ekkelt og da er hun Ia sin til vi har passert, sånn hvis hun er med, da. Solo er Ane og min sin sammen, men i praksis Ane sin, Scilos står som min og er vel en skikkelig mammadalt, så den er grei, Tinka står på Ia og det er jo hun som har hovedansvar for omsorg, trening og alt det daglige, men hn bor jo her, eller det gjør de jo begge, så da går jeg jo turer når Ia er på Bårdar og på kino (ikke så ofte) og morgenturer (ofte). Armkroken og fanget er jo like mye hennes som de andres, så her tror jeg både jeg og vi sier jeg og vi litt i hytt og pine, jeg.

Skrevet

Når jeg skriver om planer om valpekull o.l. skriver jeg ofte vi, fordi hannhundeier og jeg er enige om parringen og har snakket om forventningene til kullet. Ellers skriver jeg - jeg.

Skrevet

Selv om kennelen og hundeskolen er min på papiret, så er vi jo to som bor og jobber her. Derfor står det vi på hjemmesiden, helt naturlig for min del.

Skrevet

Jojo men det er jo helt greit, når man er flere som driver med det, selv om det ikke står på papiret. Men når man faktisk ER alene om oppdrettet/bedriften, så skjønner jeg ikke hvorfor folk skriver "vi"...

Skrevet

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da?

"Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering.

Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid.

I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre.

Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør.

Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

  • Like 1
Skrevet

*klippe*

Veldig enig i det du sier. Jeg bruker nok også en del "vi" (eller "we") på min hjemmeside og jeg har vært singel hele veien. For meg handler det i stor grad om språket - "jeg" høres uprofesjonelt ut i mine ører. Det var også vært naturlig (og forventet) å bruke flertallsformen da jeg var artistmanager i Storbritannia og presenterte mitt selskap, selv om det var et enkeltpersonforetak.

For meg er også "vi-formen" en måte å innkludere sine mentorer og øvrige innflytelser i kennelens filosofi.

Skrevet

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

Skrevet

Men det er jo du som tar de endelige avgjørelsene, det er du som selger valper, det er du som er hjemme fra jobb og passer på dem, det er du som mater dem, det er du som følger opp valpekjøperne det er du som osv. Ikke "du" som bare deg her Emma, det gjelder flere.

Jeg synes ikke det virker mer useriøst å skrive "jeg" på hjemmesiden iallefall. Skulle jeg drevet oppdrett, og hadde gjort det alene (selv om jeg hadde fått råd fra mer erfarne utenifra) så hadde jeg fortsatt skrevet "jeg", fordi det er jeg som kommer til å drive det fremover og ta avgjørelsene.

Jeg synes kanskje å bruke vi når det burde vært jeg gjør at man prøver å gjøre seg til noe man ikke er, det har nesten litt motsatt effekt, at jeg tar det litt mindre seriøst. Men det er bare meg, og betyr jo ingenting. Om en oppdretter bruker jeg eller vi er ikke utslagsgivende for meg uansett ved valg av fremtidig valp, men er bare noe jeg har tenkt på og stusset litt over. :)

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

(nå fikk jeg det litt travelt her, så ble rotete og dårlig formulert men... )

I så fall burde mange flere med flere innehavere i kennelnavnet skrevet "jeg". Hvor ofte ser man ikke at det er kona som faktisk driver kennelen og tar avgjørelsene, mens mannen er passiv innehaver? Blir det ikke like galt å skrive "vi" da?

Jeg ser poenget ditt, men ved å skrive "vi" ønsker man ikke nødvendigvis å skjule seg bak fleres identitet. Det er rett og slett en språklig tradisjon i situasjoner der man ikke syntes at aktiviteten skal ha for mye fokus på enkeltperson. Et enkeltpersonsforetak som selger varer omtales som regel med "vi". Er det imidlertid tjenester som har en personlig faktor, som f.eks. coaching, advokat etc, så faller det seg mer naturlig å bruke "jeg".

I et oppdrett syntes jeg ikke at det er mennesket som står i fokus, men hundene. Jeg vil ikke ha for mye oppmerksomhet rundt min person - hvis en hund av mitt oppdrett oppnår noe, så ønsker jeg at oppmerksomheten er rettet mot hunden og dens familie, ikke meg som person og hva jeg som oppdretter har oppnådd.

Jeg vil ha fokus på opptrettet og ikke oppdretteren.

Skrevet

Jeg syns det er naturlig å legge an en mer "proff" tone ved å skrive "vi" istedetfor "jeg" på oppdrettersider. Det faller helt naturlig syns jeg. Jeg ser jo hvem som står bak, og vet om det er en eller flere personer som driver kennelen. Jeg forstår automatisk at "vi" er et uttrykk for den "proffe" tonen og ikke noe utsagn om hvor mange enkeltpersoner som står bak.

Skrevet

Men jeg ser helt klart begge sidene av dette altså, og jeg ser hvorfor noen velger å skrive "vi". Jeg vet hva jeg hadde valgt, men er jo bra at man er forskjellige og alt det der. Er jo ikke noe som er rett eller galt her, kommer an på øynene som ser :P

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet...

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden".

Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

  • Like 2
Skrevet

Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster.

Glem ikke "man" og "en"! :whistle:

Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska.

For meg betyr språket ganske mye når jeg skal forholde meg til hvordan folk presenterer seg og sitt. Det må jo til en viss grad reflektere hvordan de tenker og hva slags holdninger de har.

Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

:wacko:

Skrevet

Eg får slengje meg inn i god brannfakkeltrådstil og seie meg einig med dei store, populære. "Vi" er heilt klart ein mykje betre og meir korrekt måte å formulere seg på når ein skal vere seriøs og formell. Det er det ganske klare normar på. Som dei siste talarane har skrive, så er det fyfy å skrive "eg" og "meg" i formelle tekstar. Ein heimeside er i prinsippet eit formelt "skriv" på veigne av den "verksemda" oppdrettar, anten denne er ein eller fleire, driv.

Skrevet

Det går ikke an å diskutere med deg OE. Alt du sier høres helt fantastisk ut, bare fordi det er på nynorsk :huh: Eller, nå kan det jo hende at alt du sier er helt fantastisk, da. Ikke godt å si. Det er jo på nynorsk :|

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...