Gå til innhold
Hundesonen.no

Cesar Millan wanna be på britisk tv sterkt kritisert


MiO
 Share

Recommended Posts

Den prøver ikke å spise opp personene. Du ser jo språket til hunden mens den spiser, og dempingen dens etter de har "jaget" den vekk ifra maten.

Det er personene som overser alle advarsler til hunden og presser seg inn i, forså å tvinge den til å dempe etterpå. Det er ikke bra i det hele tatt.

Jeg driter da i om hunden demper eller føler seg presset. Den har for det første for lav tersel for å bite - uansett signaler. Hunden får ikke lov til å forsvare maten - thats it. Jeg også ser at den sier i fra leeenge før den biter - problemet er at den sender ut signaler om "ikke kom nærmere". En familiehund får ikke lov til å bestemme det - da får man et kjempeproblem. Derfor må den bare lære at "nei, JEG skal ikke holde meg unna- Føler du deg presset, er det DU som må fjerne deg".

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jlkm: jeg er så grunnleggende uenig med deg at jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne en gang. Tror du virkelig det er fordi eierne har vært så slemme med den stakkars hunden at den har blitt

Gadd ikke lese den artikkelen. Gry Løberg er skrudd. Der er jo alle hunder livredde og syke uansett hva slags atferd de viser.. sorry... I de fleste tilfeller ville jeg personlig fortrukket å løse

Jeg driter da i om hunden demper eller føler seg presset. Den har for det første for lav tersel for å bite - uansett signaler. Hunden får ikke lov til å forsvare maten - thats it. Jeg også ser at den

Gadd ikke lese den artikkelen. Gry Løberg er skrudd. Der er jo alle hunder livredde og syke uansett hva slags atferd de viser.. sorry...

I de fleste tilfeller ville jeg personlig fortrukket å løse matforsvar ved å bygge opp tillit - f.eks tilføre noe ekstra godt i matkoppen hver gang jeg gikk forbi, slikt at hunden gleder seg til jeg kommer bort. Den hunden i filmen hadde generelt et enormt forsvar til alt (ikke bare maten, hvilket indikerer generelt sterkt ressursforvar) og gikk til angrep når man var innen noen meters radius - slik at atferd er så mye, mye mer enn vanlig matforsvar.

OG: det viktigste er at problemet blir løst.

De fleste hunder som kommer til Gry er jo redde. Det samme er den hunden i videoen, den er redd for at noen skal ta ifra den maten og vil forsvare den. Hunden viser også redsel når den er blitt jagd vekk ifra maten.

De fleste hunder som har ett psykisk problem har det pga. redsel/frykt. Hva tenkte du at du ville finne hos en hunde psykolog? Stabile trygge hunder? Ja du finner det også. Det er psykologer som tar FA og MH test. Det i artikkelen er fakta uansett hvem som har skrevet det, en annen person kunne skrevet det og like mye fakta er det. Aggresjon kan komme av smerte, frykt, redsel ++ Det er det som står i artikkelen, pek på det du mener er feil i artikkelen så tar vi det derfra heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er jeg som bare syns det, men har noen andre lagt merke til at det ofte er små-hunder som ofte har et ekstremt ressursforsvar av ... skal vi si rød-sone hunder? Personlig tror jeg det er for at det eeeeerrr sååååå morsomt med den knurringen og advarslene i lengre perioder for de involverte - små hunder med slik oppførsel er jo så søte og morsomme skal vite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg driter da i om hunden demper eller føler seg presset. Den har for det første for lav tersel for å bite - uansett signaler. Hunden får ikke lov til å forsvare maten - thats it. Jeg også ser at den sier i fra leeenge før den biter - problemet er at den sender ut signaler om "ikke kom nærmere". En familiehund får ikke lov til å bestemme det - da får man et kjempeproblem. Derfor må den bare lære at "nei, JEG skal ikke holde meg unna- Føler du deg presset, er det DU som må fjerne deg".

Det er viktig å ta en dyrelege sjekk av hunden før den dømmes etter oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste hunder som kommer til Gry er jo redde. Det samme er den hunden i videoen, den er redd for at noen skal ta ifra den maten og vil forsvare den. Hunden viser også redsel når den er blitt jagd vekk ifra maten.

De fleste hunder som har ett psykisk problem har det pga. redsel/frykt. Hva tenkte du at du ville finne hos en hunde psykolog? Stabile trygge hunder? Ja du finner det også. Det er psykologer som tar FA og MH test. Det i artikkelen er fakta uansett hvem som har skrevet det, en annen person kunne skrevet det og like mye fakta er det. Aggresjon kan komme av smerte, frykt, redsel ++ Det er det som står i artikkelen, pek på det du mener er feil i artikkelen så tar vi det derfra heller.

Ja, det kan jeg godta.

Poenget er at jeg mener det ikke er noe galt i å bruke den teknikken denne hundetreneren bruker i dette spesifikke tilfellet. Nettopp fordi slikt atferd er uakseptabel, handler om generelt ressursforvar og viktigst av alt - metoden fungerer og vil være varig! Det KAN være pga smerte, men det er ikke helt unikt med slik oppførsel UTEN at det er noe fysisk, så jeg tviler...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig det er jeg som bare syns det, men har noen andre lagt merke til at det ofte er små-hunder som ofte har et ekstremt ressursforsvar av ... skal vi si rød-sone hunder? Personlig tror jeg det er for at det eeeeerrr sååååå morsomt med den knurringen og advarslene i lengre perioder for de involverte - små hunder med slik oppførsel er jo så søte og morsomme skal vite?

Ja det er mange som ikke tar små hunder på alvor når de knurrer eller bjeffer. De ler og overser det totalt, det ender opp med at hunden er en "biter" innen kort tid. Ikke alle småhundeiere er sånn, det finnes unntak.

Jeg har sett det selv åssen hunden og eieren holder på, eieren reagerer ikke. Gjør en stor hund det samme, så blir eier møtt med stygge blikk.

Ja, det kan jeg godta.

Poenget er at jeg mener det ikke er noe galt i å bruke den teknikken denne hundetreneren bruker i dette spesifikke tilfellet. Nettopp fordi slikt atferd er uakseptabel, handler om generelt ressursforvar og viktigst av alt - metoden fungerer og vil være varig! Det KAN være pga smerte, men det er ikke helt unikt med slik oppførsel UTEN at det er noe fysisk, så jeg tviler...

Det er IKKE bra å bruke den teknikken. Å overse hundens advarsler kan få den til å slutte å gi advarsler og heller bite uten å gi noen som helst advarsler. Det gjør de om de blir oversett nok ganger. Dere kan tenke hva dere vil om det, jeg lar hvertfall ikke noen presse mine hunder opp i en sånn situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som oppfører seg sånn er ikke tjent med å bli puset med. Den er ikke redd og stakkarslig og kryper inn i et hjørne og synes synd på seg selv, den går til direkte angrep når noen kommer i nærheten av noe den mener den eier.

Det er rett og slett ikke greit, og det er man nødt til å kommunisere til bikkja. Man kunne kanskje lært den (gjennom mye tid og pusing og jobb) at den ikke trenger å oppføre seg sånn, men det er da helt unødvendig (og hva da, den dagen den får for seg at "i dag trenger jeg det likevel"). Oppførselen er uakseptabel og det må bikkja forstå, handlinger får konsekvenser.

Når min 60-kilos hund fikk for seg at han ikke skulle spise maten sin, han skulle bare stå over den og brumme, så fikk han beskjed om å pelle seg til helv... vekk fra matskåla og så fikk han ikke mat. I stedet fikk han sitte og se på at jeg grafset i den og så satte den ned på gulvet uten at han fikk røre (jeg eide den).

Han fant visst ut at han skulle sjekke om det gikk an, og fant fort ut at det var veldig lite lurt. Han har ikke gjort det siden (er vel et par år siden nå).

Nei, man trenger ikke grafse i maten og man trenger ihvertfall ikke å drive og ta fra bikkja matskåla for moro skyld. Men det skal gå an å bevege seg normalt selv om bikkja spiser. Og når bikkja da oppfører seg på den måten og har fått lov til det en stund, så er man nødt til å gå inn og markere og "være slem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er IKKE bra å bruke den teknikken. Å overse hundens advarsler kan få den til å slutte å gi advarsler og heller bite uten å gi noen som helst advarsler. Det gjør de om de blir oversett nok ganger. Dere kan tenke hva dere vil om det, jeg lar hvertfall ikke noen presse mine hunder opp i en sånn situasjon.

Interessant - hva ville du ha gjort i en slik situasjon da? (legesjekk er ok) Å ha maten i fred er ok, men f.eks at en annen skal legge seg i senga - Fortalt hunden at gulvet er dens plass? Gitt ekstra goddis i matskål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den prøver ikke å spise opp personene. Du ser jo språket til hunden mens den spiser, og dempingen dens etter de har "jaget" den vekk ifra maten.

Det er personene som overser alle advarsler til hunden og presser seg inn i, forså å tvinge den til å dempe etterpå. Det er ikke bra i det hele tatt.

Ett barn skal kunne gå forbi en hund som spiser uten at den biter.. de fleste barn skjønner ikke at en hund demper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant - hva ville du ha gjort i en slik situasjon da? (legesjekk er ok) Å ha maten i fred er ok, men f.eks at en annen skal legge seg i senga - Fortalt hunden at gulvet er dens plass? Gitt ekstra goddis i matskål?

Jeg kjenner ikke til historien til den hunden. Skal en psykolog sjekke den forteller eier om den og de vil finne ut hva som har forårsaket problemet, de vil nok få beskjed om å sjekke helsa hos dyrelegen før de setter igang..

Min hund har hatt det fordi noen fjernet maten gang på gang da den var mindre (Ikke meg). Så hunden lærte at å forsvare maten av det. Jeg har ikke presset hånda eller bena mine oppi maten eller snuten til hunden når den spiser for å fjerne det, da hadde jeg nok blitt bitt. Jeg har fått hunden til å sitte, noen ganger ligge for at den skal få mat, noen ganger har jeg stått lenge med maten i hånden og kommandert den til å sitte så sitter den der en stund og må være tålmodig så kommer maten tilslutt, jeg har holdt mat skåla i hånda også noen ganger og latt hunden spise av den. Jeg har gjort andre måter også som jeg ikke kommer på, litt forskjellig. Det beste er at hunden skal gjøre noe for maten og den vet den er fortjent så la den spise den ifra. Det var ikke meg som fremprovoserte aggresjonen i hunden min, noen andre gjorde det uten mitt samtykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett barn skal kunne gå forbi en hund som spiser uten at den biter.. de fleste barn skjønner ikke at en hund demper.

Ja, men skal den det så må jo hundeieren trene hunden til å ikke forsvare maten. Jeg har ikke sagt at hunden dempet da den spiste, den dempet etter den hadde blitt jaget vekk som jeg såg. Mens den spiste sendte den ut advarsler, og de advarslene ser barn veldig lett... men hunden må trenes på at den ikke skal forsvare uten å bryte seg inn i angrepssonen dens. Det er veldig mange måter det kunne gjort anderledes på. Jeg har brukt andre metoder på min.

0m noen trener hunden men presser den så langt at den biter, da har de gjort noe feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg opplevd at at vår nåværende hund har knurret en gang pga ressursforsvar - jeg tok benet han hadde når han ikke reagerte med en gang når vi skulle inn fra veranda(begynte å striregne). Jeg skvatt til litt, for det var overraskende for meg, men gjorde ingen sak av det og bare gikk inn med benet og overså knurring(kort knurr akkurat da jeg tok det) - kastet benet på plassen hans og det var det. Har ikke knurret i ettertid (til vanlig lar jeg han få ha tingene i fred, men når jeg en sjelden gang bryter inn og tar det han har(kun når det er nødvendig), så gjør jeg det rolig og sier 'takk' (eller 'slipp') og han får det tilbake rett etterpå eller vi bytter)

Syns det var et viktig punkt å tenke på det å respektere knurring og tegn, for hvilket valg har hunden når slikt ikke respekteres - kan man ikke risikere å fjerne språket til hunden ved å ikke respektere språket - da har den jo bare et 'våpen/språk' igjen nesten. Får den da mat som er supergod og ennå mer verdt å forsvare og den er blitt fratatt språket ... hva kan da skje?

Men så tenker jeg igjen på at man skal jo la maten være i fred, så da er ikke det så stort problem igjen(?) Må jo bare passe på at alle følger det. I andre situasjoner igjen så har vel hunden igjen språket, for hunder er jo ganske så selektiv på ting - som at sele med den fargen = dra, mens den andre fargen = ikke dra. Så matsituasjon trenger jo nødvendigvis ikke føre til det samme 'fravær' av språk i en helt annen situasjon?

Tenker bare høyt og litt rundt temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenkte jeg skulle quote og forklare osv..Men jeg gadd ikke. Kort og enkelt. Det er forskjell på en redd og nervøs hund og en hund som har blitt en ustabil drittbikkje fordi eierne ikke vet å sette grenser.

Jack Russel Terriere er en av Englands mest omplasserte hunder fordi de blir akkurat sånn som den hunden i videoen hvis de får lov og de får ofte lov for de er jo så små og søte må vite..

Å begynne å puse med en slik hund vil virke mot sin hensikt. Hun trengte ikke få beskjed om at hun var trygg slik som andre hunder kan trenge, hun trengte å få beskjed om at hun ikke var sjefen og ikke kunne være tyrann.

Den oppførte seg akkurat som Jonas (JRT) gjerne kunne likt å oppføre seg ovenfor Loke (Groenendael). Han anså Loke som langt under han på rangstigen, og det hadde han forsåvidt rett i. Det han ikke hadde rett til var å bestemme om Loke fikk komme inn på soverommet, nærme seg sofaen, kose med meg, komme inn på kjøkkenet når det var mat der osv. Slike ting som små JRT gjerne vil mene mye om og som Jonas selvfølgelig prøvde å mene masse om.

Jeg er utdannet klikkertrener og klikkertrener Loke, men jeg klikkertrente ikke Jonas når han begynte sånn.

Helt ærlig så tok jeg et grepa tak i pelsen på dyret og slengte han ned i fra sofaen i mens jeg brølte "nei"! Mye verre enn det han duden her gjør, men det var min bikkje (selv om han har bodd mest med xn de siste årene), jeg visste hva han prøvde på og jeg vet hva han tåler.

Denne hunden her oppfører seg ovenfor mennesker slik som Jonas gjerne ville oppført seg mot Loke..Det er ikke bra det. Hverken for hunden eller omgivelsene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til en del hunder som er omplassert og/eller avlivet pga ressursforsvar, så det er tydeligvis ikke noe man BARE trener på. Det er heller ikke et problem som begrenser seg til matskåla, hvilket man ville sett om man så hele videoen - den hunden ble overdrevent aggressiv når familiemedlemmer prøvde å gå inn på soverommet til den ene jenta i huset. Men for all del, den var vel så redd og usikker at den burde fått lov å ha rommet og jentungen i fred..

Oh yes, jeg er spydig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man være ekspert for å trene sin egen hund?

Hvorfor må man være ekspert på hundeadferd?

For meg er hundetrening og hundeoppdragelse i prinsippet det samme som å oppdra barna mine og jeg trenger da ingen ekspert til å vise meg hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kjenner min hund best og vet hva som trengs, selvsagt kan man be om råd osv av mer erfarne hundefolk, slik man gjerne ber mamman sin om råd osv når man er nybakt mamma. Så lenge man bruker sunn fornuft vil det meste gå bra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må man være ekspert for å trene sin egen hund?

Hvorfor må man være ekspert på hundeadferd?

For meg er hundetrening og hundeoppdragelse i prinsippet det samme som å oppdra barna mine og jeg trenger da ingen ekspert til å vise meg hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kjenner min hund best og vet hva som trengs, selvsagt kan man be om råd osv av mer erfarne hundefolk, slik man gjerne ber mamman sin om råd osv når man er nybakt mamma. Så lenge man bruker sunn fornuft vil det meste gå bra.

Skjønte ikke helt hva du mente med dette i denne tråden.

Her er det vel nettopp et eksempel på hvor eiere ikke vet best tydeligvis og derav har denne adferden fått utarte seg til at det ble en slik utfordring - så eierne kjenner tydeligvis ikke sin hund best bestandig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv jeg som er da klikkertrener, sitter ikke med bakoversveis av videoen. Ikke at jeg hadde valgt å gjøre det på denne måten med mine hunder heller. Jeg trur forøvrig ikke at klikkertrening kan løse alle verdens problemer, uten at jeg mener at strøm gjør det heller. Men noen hundetrenere kan løse flere problemer enn andre, selv om det er lite populært å påpeke at noen mennesker er flinkere enn andre.

Det jeg ikke liker med å presentere diverse treningsmetoder på TV, er at uansett hvor mye man skriver av "do not try this at home", så gjør folk det. Det er bare å se hvor mange kålhodet som etteraper Jackass, og ender på sykehus. Folk som kan nada om hund prøver ut metoder som de aldeles ikke skulle ha gjort, og ender med å gå for langt. Fordi de ikke veit når nok er nok.

I tillegg så aner vi ikke hva som skjer bak kulissene. Det er mye klipping, redigering, kameravinkling mm som kan gjøre at ting ser bedre ute enn det det er. Man kan kontrollere omgivelsene til å få fram akkurat den atferden man ønsker, eller å få vekk den atferden man ønsker. Nå sikter jeg ikke til dette klippet, men tenker litt generelt.

Ikke alt man ser på tv er sant, uansett hvor sant det skal framstå på tv. Tv er til for underholdning enkelt og greit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cesar Milan har ett TV program som heter Hundehviskeren og er noe av det samme som dette. I Programmet til Cesar har de ansatt en person som skal få hunden "hissig", personen får hunden til å få frem de uønskede atferdene på en veldig tydelig og underholdende måte. De gjør det for underholdningen, og det er ikke bra for hunden og bli terget opp til det. Jeg regner med de bruker en sånn i dette programmet også.

Det går ann å trene en hund uten at den må vise atferden den skal trenes vekk ifra.

0m du har en hund som prøver å drepe alle hunder trenger den ikke drepe en hund for at det skal trenes vekk.

En hund med mat-aggresjon trenger ikke klikke totalt rundt matskåla for å bli trygg rundt maten.

En hund som driter inne trenger ikke drite inne for at den skal slutte.

Hund som drar i båndet trenger ikke dra i båndet for at den skal slutte.

0m noen gjør det motsatte forsterker det bare atferden og får ett værre utfall, bruk godteri og belønn når den gjør noe riktig og overse det gale.

Alt handler bare om å være føre var, og være før hunden. Dette programmet er underholdning og er basert på tradisjons-oppdragelse. Folk som trener hund i dag trener den uten å få frem den uønskede atferden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var en JRT på sitt mest uoppdragne, jeg hadde nok gått enda mer brutalt til verks *kremt*

Det eneste han gjorde var å vise at han ikke ble redd og stå på krava uten bruk av fysisk straff?

Edit2: jeg vil faktisk gå så langt at jeg si at det er den klikkerske måten jeg ville løst det på.

Om jeg hadde hatt tålmodighet til å være så klikkersk med en uoppdragen terrier i 45 min er jeg heller usikker på. Hadde Jonas gjort sånn hadde han fått veldig klart svar på tiltale rimelig kjapt...

Men med han hadde jeg visst at det ikke var usikkerhet, det er dritterrier oppførsel.

Jeg bare spør ut av nysgjerrighet altså, pga folk hele tiden sier de hadde gått hardere til verks, da hadde bikkja fått høre det osv.

Hva gjør du når du går hardere til verks? Hvordan unngår du å bli blitt?

Tenker hvis man bruker hender for å gå inn å si at dette er ikke ok.

Når min 60-kilos hund fikk for seg at han ikke skulle spise maten sin, han skulle bare stå over den og brumme, så fikk han beskjed om å pelle seg til helv... vekk fra matskåla og så fikk han ikke mat. I stedet fikk han sitte og se på at jeg grafset i den og så satte den ned på gulvet uten at han fikk røre (jeg eide den).

Han fant visst ut at han skulle sjekke om det gikk an, og fant fort ut at det var veldig lite lurt. Han har ikke gjort det siden (er vel et par år siden nå).

Men hva hadde du gjort hvis bikkja svarte deg i den situasjonen?

Helt ærlig så tok jeg et grepa tak i pelsen på dyret og slengte han ned i fra sofaen i mens jeg brølte "nei"! Mye verre enn det han duden her gjør, men det var min bikkje (selv om han har bodd mest med xn de siste årene), jeg visste hva han prøvde på og jeg vet hva han tåler.

Er det sånn du ville gjort ved matforvar også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare spør ut av nysgjerrighet altså, pga folk hele tiden sier de hadde gått hardere til verks, da hadde bikkja fått høre det osv.

Hva gjør du når du går hardere til verks? Hvordan unngår du å bli blitt?

Tenker hvis man bruker hender for å gå inn å si at dette er ikke ok.

Er det sånn du ville gjort ved matforvar også?

Helt ærlig å har jeg aldri vært oppi den situasjonen når det kommer til mat, den ene hunden jeg har hatt som har hatt matforsvar har vært usikker og nervøs. Ikke en uoppdragen terrier. Jonas har aldri opprørt seg sånn ovenfor mennesker, tror ikke det har falt han inn siden han har hatt klare grenser fra han var valp. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt så irritert at jeg hadde stappet fingrene ned der med hansker skal jeg være ærlig... Jeg hadde i hvertfall brukt mye mer sinnalyd ganske tidlig.

Såpass kjenner jeg meg selv. Jeg er ikke den som korrigerer hundene noe særlig (faktisk går det år i mellom hver gang), men jeg tar det som en selvfølge at jeg er sjefen og hvis noen hund hadde begynt å tenke egne tanker om det så hadde jeg gjort det svært tydelig rent instinktivt. Men igjen: jeg kjenner hundene mine, mine jeg vet hva som er dominans og hva som er et tegn på noe annet.

Dette blir jo hypotetisk, som sagt: mine hunder oppfører seg ikke sånn. Men jeg tror ganske sikkert det er slik jeg ville reagert siden det var slik jeg reagerte når Jonas prøvde å bli tyrann hjemme. Han bestemmer ikke hva Loke får lov til, jeg bestemmer hva Loke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cesar Milan har ett TV program som heter Hundehviskeren og er noe av det samme som dette. I Programmet til Cesar har de ansatt en person som skal få hunden "hissig", personen får hunden til å få frem de uønskede atferdene på en veldig tydelig og underholdende måte.

Hvor i alle dager har du dette fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig å har jeg aldri vært oppi den situasjonen når det kommer til mat, den ene hunden jeg har hatt som har hatt matforsvar har vært usikker og nervøs. Ikke en uoppdragen terrier. Jonas har aldri opprørt seg sånn ovenfor mennesker, tror ikke det har falt han inn siden han har hatt klare grenser fra han var valp. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt så irritert at jeg hadde stappet fingrene ned der med hansker skal jeg være ærlig... Jeg hadde i hvertfall brukt mye mer sinnalyd ganske tidlig.

Såpass kjenner jeg meg selv. Jeg er ikke den som korrigerer hundene noe særlig (faktisk går det år i mellom hver gang), men jeg tar det som en selvfølge at jeg er sjefen og hvis noen hund hadde begynt å tenke egne tanker om det så hadde jeg gjort det svært tydelig rent instinktivt. Men igjen: jeg kjenner hundene mine, mine jeg vet hva som er dominans og hva som er et tegn på noe annet.

Dette blir jo hypotetisk, som sagt: mine hunder oppfører seg ikke sånn. Men jeg tror ganske sikkert det er slik jeg ville reagert siden det var slik jeg reagerte når Jonas prøvde å bli tyrann hjemme. Han bestemmer ikke hva Loke får lov til, jeg bestemmer hva Loke får lov til.

Takk for svar. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei. Dette blir helt feil. Den hunden "trenes" ikke, den utsettes for psykisk voldtekt. Den passiviseres, og er akkurat like mye "rødsonehund" etterpå som den var før. Eneste forskjellen er at den er presset så hardt at den går over i passiv hjelpeløshet (såvidt jeg ser det, med forbehold om at klippinga ikke skjuler en annen virkelighet), en tilstand som potensielt kan være livsfarlig for både hund og eiere.

Det denne bikkja fikk bekrefta for seg selv derimot, var at mennesker er akkurat så gærne, aggressive og uforutsigbare som han har vært vant til - og har lært seg å håndtere på "sitt" vis.

Det denne bikkja hadde trengt å lære, er at det finnes ingen grunn til å forsvare ressurser slik. At mennesker ikke er ute etter å ta noe som helst fra den, at de ikke utgjør en trussel - at de er til å stole på.

Man ser ut til å glemme at ressursforsvar er noe som disse dyrene har i seg fra naturens side, i varierende grad selvfølgelig, og det er noe som må forebygges. Glemmer man det fullstendig eller takler det helt feil, kan man ende opp slik. Dette skulle vært håndtert for lenge siden, og de folkene fortjener ikke å ha hund om dette virkelig er som det fremstår. (Igjen, med forbehold. For guds skyld, vi snakker om et TV-program. For alt vi vet er bikkja trent opp til å oppføre seg slik for å lage god TV og får belønning etterpå. Søkt, men mulig.)

Jeg vet det ikke er like populært overalt, men jeg mener det burde finnes visse minstekrav til kunnskap hos hundeeiere. Ressursforsvar - hva det handler om, fallgruvene, og hvordan takle det - skulle stå langt opp på den lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei. Dette blir helt feil. Den hunden "trenes" ikke, den utsettes for psykisk voldtekt. Den passiviseres, og er akkurat like mye "rødsonehund" etterpå som den var før. Eneste forskjellen er at den er presset så hardt at den går over i passiv hjelpeløshet (såvidt jeg ser det, med forbehold om at klippinga ikke skjuler en annen virkelighet), en tilstand som potensielt kan være livsfarlig for både hund og eiere.

Det skal nok mye mer til før en hund går inn i en tilstand av "passiv hjelpeløshet". Her forteller man bare hunden at den aggressive adferden ikke fører til noe. Ressursene som forsvares er ikke hans ressurser å forsvare. Han kan slappe av og la menneskene ta den byrden for ham. At vedkommende i programmet tar seg tid til å gjøre dette uten å ty til aversiver er positivt, men ikke nødvendig for å komme i mål. Selv om det er fordeler for både hund og mennesker med et raskt resultat, er dette (var det 45 min?) så pass raskt at å unngå aversiv blir et poeng.

Hunden får noen grenser å forholde seg til, og har ikke lenger noen grunn til å utagere eller forsvare ressurser som ikke er hans. Han kan slappe av og "leve lykkelig alle sine dager"

Man ser ut til å glemme at ressursforsvar er noe som disse dyrene har i seg fra naturens side, i varierende grad selvfølgelig, og det er noe som må forebygges. Glemmer man det fullstendig eller takler det helt feil, kan man ende opp slik. Dette skulle vært håndtert for lenge siden, og de folkene fortjener ikke å ha hund om dette virkelig er som det fremstår.

Klart dette burde vært forbygget, det er vel ingen uenige i. Men nå var det altså ikke det, problemet har fått oppstå og fått fortsette. Dessverre skjer det innimellom, men det kan ikke da være slik at man bare gir opp hunden bare fordi at hundens menneske har feilet.

Jeg vet det ikke er like populært overalt, men jeg mener det burde finnes visse minstekrav til kunnskap hos hundeeiere. Ressursforsvar - hva det handler om, fallgruvene, og hvordan takle det - skulle stå langt opp på den lista.

En god tanke det. Men med så mange mer eller mindre kvalifiserte meninger om hvordan dette håndteres, er vel en fersk hundeeier like langt, eller kanskje enda mer forvirret og usikker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...