Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


ralfdog
 Share

Recommended Posts

Siden jeg ikke har vært på forumet her, så skal jeg jammen meg begi meg ut på en rasevalg tråd!

Krav - Sosial i alle settinger, leken også etter 3 års alderen, atletisk og normalt bra fysisk standar, brukbar eller god helsestatestikk, lite eller normalt med pelsstell, lite behov for å dempe bjeffing, kunne fungere med begge kjønn (ingen must), glad i vann, god nese til spor eller søk, grei til trening av innkalling, førervennelig og normalt allright på lydighet, lett å belønne med lek, lett å gire opp, grei å trene AV-knappen inne, brukbar til kløv og evt. snørekjøring.

Selvfølgelig er det inviduelle forskjeller og viktighet i hva man gjør med individet som liten. Hvilke rase® synes dere kan stå greit til mine "krav"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du og de pinscherne dine! :lol:

Pinschere er ganske bra dyr de. ;) En av de etterhvert ganske allround hunderasene for litt over snittet hundeinteresserte. Og så kjenner jeg litt til TS fra Canis.

Men ser at jeg bomma litt på "glad i vann"-delen. Jeg kjenner pinschere som nekter å gå ut når det regner, og jeg kjenner pinschere som må holdes i bånd nær vann... Flest av førstnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet enn med pelsstell-delen høres portugisisk vannhund passende ut. Jeg sier ikke det bare fordi jeg har rasen selv. Ellers synes jeg også at labrador eller en av de andre retriever-rasene høres ut som at kunne passe dine krav :)

Fikk i alle fall lyst til å bare si hva jeg tenker om vannhunden ift. det du skriver at du vil ha:

Sosial i alle settinger: Vel, det er store individforskjeller her. Noen er sånn, men de fleste er ikke oversosiale, men heller noe selektive.

Leken også etter 3 års alderen: Definitivt!

Atletisk og normalt bra fysisk standard: Ja, jeg vil påstå at en god vannhund er atletisk bygget og har god fysikk.

Brukbar eller god helsestatestikk: Hvis man leter på de riktige stedene!

Lite eller normalt med pelsstell: Fail... Med mindre du klipper ned

Llite behov for å dempe bjeffing: Vet ikke helt om jeg skjønner denne?

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must): Jeg opplever vannhunden særdeles ukomplisert her, jevnt over.

Glad i vann: De skal jo like vann, men det er jo ikke alle som gjør det. Min er dust etter vann, nesten til det plagsomme :P

God nese til spor eller søk: Ja!

Grei til trening av innkalling: Opplever tispene enklere enn hannhundene her. Rasen kan være ganske egenrådig, men at jeg kan ha min hund løs i 99% av tilfeller utendørs sier i hvertfall noe om min erfaring.

Førervennelig og normalt allright på lydighet: Definitivt førervennlig! Og lydighet kan du komme langt i med en god portis.

Lett å belønne med lek: Ja!

Lett å gire opp: Ja!

Grei å trene AV-knappen inne: Ja, men dilting og noe stress i forbindelse med dette synes jeg man må ta tak i tidlig for at hunden skal lære seg å slappe av inne.

Brukbar til kløv og evt. snørekjøring: Min oppdretter driver f.eks. med kickbike med noen av sine hunder. Og saccovogn. Det er i alle fall veldig poppis. Men det er ikke alle som digger å trekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Lilli22

Annet enn med pelsstell-delen høres portugisisk vannhund passende ut. Jeg sier ikke det bare fordi jeg har rasen selv. Ellers synes jeg også at labrador eller en av de andre retriever-rasene høres ut som at kunne passe dine krav :)

Fikk i alle fall lyst til å bare si hva jeg tenker om vannhunden ift. det du skriver at du vil ha:

Sosial i alle settinger: Vel, det er store individforskjeller her. Noen er sånn, men de fleste er ikke oversosiale, men heller noe selektive.

Leken også etter 3 års alderen: Definitivt!

Atletisk og normalt bra fysisk standard: Ja, jeg vil påstå at en god vannhund er atletisk bygget og har god fysikk.

Brukbar eller god helsestatestikk: Hvis man leter på de riktige stedene!

Lite eller normalt med pelsstell: Fail... Med mindre du klipper ned

Llite behov for å dempe bjeffing: Vet ikke helt om jeg skjønner denne?

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must): Jeg opplever vannhunden særdeles ukomplisert her, jevnt over.

Glad i vann: De skal jo like vann, men det er jo ikke alle som gjør det. Min er dust etter vann, nesten til det plagsomme :P

God nese til spor eller søk: Ja!

Grei til trening av innkalling: Opplever tispene enklere enn hannhundene her. Rasen kan være ganske egenrådig, men at jeg kan ha min hund løs i 99% av tilfeller utendørs sier i hvertfall noe om min erfaring.

Førervennelig og normalt allright på lydighet: Definitivt førervennlig! Og lydighet kan du komme langt i med en god portis.

Lett å belønne med lek: Ja!

Lett å gire opp: Ja!

Grei å trene AV-knappen inne: Ja, men dilting og noe stress i forbindelse med dette synes jeg man må ta tak i tidlig for at hunden skal lære seg å slappe av inne.

Brukbar til kløv og evt. snørekjøring: Min oppdretter driver f.eks. med kickbike med noen av sine hunder. Og saccovogn. Det er i alle fall veldig poppis. Men det er ikke alle som digger å trekke.

Signerer denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke hørt noe om egentlig. Jeg tror i utgangspunktet ikke det, og har aldri opplevd noe slikt selv. Det er sikkert forskjellig, men rasen har veldig lite aggressive trekk så vidt jeg har forstått.

Du kødder nå?

Min erfaring med Boxer er at det er en god del samkjønnsaggresjon.. Omtrent som innen rasen jeg har selv etter min begrensede erfaring med Boxer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sier trådstarter:

Brukbar eller god helsestatestikk

Kunne fungere med begge kjønn (ingen must)

Boxeren har brukbar helsestatistikk. TS sier det ikke er et must at den må gå godt sammen med andre. Så forstår ikke hvorfor det var feil å anbefale boxer.

Til Naage. Du har nok kanskje for kort erfaring med rasen siden du sier du ikke har hørt det før. Oppdrettere burde være flinkere til å si fra om at rasen kan ha problemer med fremmede hunder. Mest samkjønnsaggresjon, men også (kanskje særlig tisper) generell aggresjon og knøvling av fremmede hunder. Jeg skal ikke si det er normalen på rasen at det er slik, men det er slett ikke uvanlig. Og boxer har mye mer av denne tendensen enn veldig mange andre raser.

Jeg vil anbefale at man er forsiktig med å la boxeren herje hardhendt under oppveksten. Tenker da på veldig fysisk herjing med mye lyd. De kan gjerne ta med seg denne måten å leke på inn i puberteten. Så smeller det og nærmest vips, så har de lært noe de faktisk liker og så fortsetter de slik.

En god del boxere liker å knøvle/plassere skapet når de treffer fremmede hunder. God og riktig sosialisering kan hjelpe, men de kan likevel ende opp med å bli slik uansett hvor god man har vært under oppveksten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador hørtes lur ut. Ellers så er jo kanskje dalmatiner et alternativ og?

Krav - Sosial i alle settinger - ja

,leken også etter 3 års alderen - hele livet

atletisk og normalt bra fysisk standar - ja! Veldig utholdende, og veldig sterke.

brukbar eller god helsestatestikk - ja, ligger ganske greit an.

lite eller normalt med pelsstell - ikke noe pelstell, men mye røyting (i likhet med labrador)

lite behov for å dempe bjeffing - ikke en bjefferase. Varierende grad av vaktinnstinkt.

kunne fungere med begge kjønn (ingen must) - stort sett går det greit, men kan ikke regne med at hannhunder vil gå greit med alle når de blir voksne.

glad i vann - varierer, men stort sett alle jeg vet om er glad i vann. Dog er nok labradoren ett par hakk mer vannglad.

god nese til spor eller søk - ypperlig sporhund

grei til trening av innkalling - ja, men veldig glad i folk og hunder, særlig de første årene, så det må trenes mye på. førervennelig og normalt allright på lydighet - ja vil si det er en ganske førervennlig rase. Her scorer nok labradoren hakket høyere og, men du får iallefall en entusiastisk og engasjert hund med rett trening og belønning. De elsker å få brukt seg.

lett å belønne med lek, lett å gire opp - veldig leken rase, så det er stort sett ikke noe problem.

grei å trene AV-knappen inne - jepp. En "riktig" dalmatiner er rolig inne, full fart ute.

brukbar til kløv og evt. snørekjøring - mer en brukbar, egner seg ypperlig.

Nå har jeg generalisert her, etter hvordan jeg oppfatter hvordan rasen skal være, og hvordan jeg kjenner den. Selvsagt har man individer som avviker fra ditt og datt, men i det store og hele synes jeg du beskriver dalmatineren ganske greit. Men ut i fra det du skriver passer sikkert labrador og boxer bra og. Dalmatineren har iallefall mye humor og glimt i øyet (for å tillegge menneskelige egenskaper) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Her var det jo "kjentfolk" :) Jeg endte forøvrig opp på med en golden, flat`n måtte settes på vent litt til. Jeg var inne på portugisisk en liten periode, men har jeg forstått rett så er dem litt "røffere" enn retrieverne? Boxer er jo absolutt en favoritt, men kona vil ikke ha en spretthund. Samme med dalmantiner.

Helt over tråd: Jeg skjønner ikke en dritt av dette forumet. Hvordan finner jeg egentlig tilbake til egene tråder uten å scrolle meg i gjennom hele forumsiden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...