Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor - vekker det uønskede instinkter i hunden?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Det ble jo en passe bra dramatisk overskrift. Nei, jeg er ikke redd for at hundene mine skal bli blodtørstige drapsmaskiner! :D

Men det er ei jeg kjenner, og da hun ytret sine bekymringer, så lovte jeg å spørre mer erfarne folk om tankene deres. Hun har to hunder, en border collie (som hun ikke er bekymret over, og som jeg holder på å lære hund og eier om blodspor med), og en blandingsvalp. Grunnen til at jeg foreslo blodspor som aktivisering for hundene hennes (spesielt valpen) er at den er fryktelig aktiv, både ute og inne, og må dessverre "lide" noen ganger for det, ved å puttes i bur (jeg gidder ikke en burdiskusjon, så ta og pust nå).

Jeg vil ikke, og eieren vil ikke, starte med blodspor før vi vet om det er hensiktsmessig. Valpen er som en hvilken som helst valp, glad og fornøyd, elsker å leke, lærer fort, og kommer på innkalling. Det er her usikkerheten rundt blodspor kommer. Valpen er blanding av: BC, samojed og husky (såvidt jeg vet. IHVERTFALL de to siste). Det eieren er redd for, er at hunden skal vokse opp og "lære" seg at blod er gøy og jaktinstinktet er intakt og at det ikke er såååå himla morro å være med eieren sin når man kan være i skogen og jakte for seg selv.

Er dette en realitet? Bør man la være å gå blodspor med en hund som muligens (mest sannsynlig?) innehar mye selvstendighet og jaktegenskaper?

Sånn JEG tenkte, var at hunden nødvendigvis ikke kobler (mat)blodet med at hvis den løper avgårde og fanger et dyr, så kan den knerte det og spise det og leve livets glade dager på den måten, siden de aller fleste dyr beholder blodet sitt pent pakket INNI kroppen sin. Kanskje man eventuelt kan sløyfe å ha skank i sporslutt, og heller ha en leke/pølser/annet rått kjøtt som ikke er så vilt. Men jeg vet ikke? Jeg trenger hjelp! Tanker og erfaringer, please?

Sporet vil jo uansett kun være for aktiviseringens skyld, at fluene skal få slippe å surre så veldig inni hodet på den lille greia. Alternativet er vel kanskje menneskespor, men jeg tror ikke jeg klarer å få eieren like gira på det.

Sorry om det ble rotete og uoversiktelig, jeg håper dere skjønner hva jeg spør om allikevel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandra går jo blodspor med sine shibaer med jaktinnstinkt, og mange andre går jo blodspor ol. Jeg ser ikke hvordna det skal fremme et sterkere jaktinstinkt. Men jeg ser hva dere tenker :P Blir spennende å se hva de andre sier.

Hvorfor får du ikke eieren giret på menneskespor? det krever mindre planlegging, ikke innkjøp av noe. Jeg går begge deler jeg med mine :) fluene forsvinner på begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk det motsatte problemet hos oss.

Vi har jo elghunder som skal jobbe selvstendig og søke i skogen, og som har jaktinstinkt. Hera var meget selvstendig før vi begynte å gå blodspor med henne, vi begynte å jobbe med blodspor da hun var rundt året. Ikke helt heldig. Hun ble mye mer førerorientert (i alle andre situasjoner er jo det en fin ting), og vi har måtte jobbet veldig med å få henne til å jobbe selvstendig igjen. Så nei, jeg tror ikke det vekker uønska (i deres tilfelle :P ) instinkter. Det er ihvertfall det vi har erfart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, så blir jeg litt oppgitt av at alle trur at polarhunder/spisshunder med litt drifter ikke kan være løse, går rundt som potente drapsmaskiner og ikke har annet mellom øra enn jakt, jakt, jakt. :P

Jeg har to drapsmaskiner om du vil. Ekstrem jaktlyst, og meeeget gode sporhunder. Jeg sporer både blod og bruks med dem, og opplever at jeg heller setter i system de instinktene de allerede har og som jeg ikke slipper unna, heller enn at jeg vekker noe ullent til live jeg helst skulle vært foruten. Jeg trur at det er motsatt av hva du skisserer: Om jeg IKKE hadde trent spor med dem, så ville de nok vært mer opptatt av å jakte. Men nå setter jeg jo pris på intensiteten deres, og bruker nettopp den "forsvinne fra verden med nesa i bakken"-maniskheten til å gå gode, lange og sikre spor.

Jeg bruker mer tid på å trene motorikk og rå muskelstyrke med dem enn å gå spor. Da løper de løse i skauen, og de har ganske stor radius. De går gjerne løse 3-8 timer av gangen mens vi er på tur, og ikke EN gang har noen av dem stikki av. De forsvinner ute av syne, finner lure løsninger for å forsere fjellskrenter og buskas, følger spor og koser seg, men er fortsatt på tur med MEG. :) Men joda, jeg er ydmyk nok til å innse at jeg sikkert har et mer avslappa forhold til stor radius på jentene enn en som er vant med en hund "klistra til sida" jevnt over. Men tren blodspor, dere. :)

EDIT: Mtp det du skriver om at lillehunden har et høyt aktivitetsnivå: Med Imouto går det virkelig i 8. gir hele tida. (Jeg putter henne riktignok ikke i bur for å få henne unna. :P ) Det å trene spor eller å la henne løpe rundt og finne ut av ting og bygge sjøltillit, selvstendighet og muskler i skogen, er nærmest det eneste som virkelig får henne både fysisk og mentalt sliten. Denne lillehunden du snakker om har høyst sannsynlig en del fluer i skallen også på bakgrunn av litt motstridende instinkter, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å gi småttiser en følelse av å være flinke og til å løse oppgaver. Blodspor/spor (for meg og mine går det ut på det samme, de sporer ikke blod mer lystig enn vanlig menneskespor, liksom, bare fordi de har mye jaktinstinkt) må vel være den ultimate aktiviten for en sånn krabat, hvor han får brukt både jakt, hode og fysikk. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke allverdens av erfaring med blodspor, men jeg veit at flere med huskyer og andre polarer raser bruker hundene sine på blodspor nettopp grunnet deres viltinteresse. Hundene elsker det, og gjør det veldig bra. Det er en god aktivitet for hund og eier. De flerse jeg har pratet med har bare gode erfaringer med dette. Hundene får mer system i det å bruke jaktdriften, og dem er på jobb .

Om noen år kan jeg kanskje svare bedre på dette, for jeg skal bruke min malamute på blodspor, og begynner å trene om ikke så altfor lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt ærlig at instinktene er der uansett om man trener blodspor eller ikke...

Jeg er enig med Sandra jeg, om noe vil det være med på å kontrollere og få utløp for det.

Det jeg er uenig i (selv om hun kanskje ikke mente det slik jeg tolket det?) er at eier av slike hunder ikke skal være forberedt på at de til enhver tid må være i bånd. Ja, noen kan gå løs... Veldig mange ikke. Jeg ville ikke slått meg til ro med at bikkja kommer tilbake etterhvert, jeg foretrekker å vite hva hunden min gjør i skogen. Jeg holdt en belger (ikke Loke) i kort bånd i skogen hver vår fordi den syntes fuglunger var snacks...Dere aner ikke hvor mange fuglunger som oppholder seg ved stier! Hunden stakk ikke av, men jeg syntes ikke selvplukkede fuglunger skulle være en del av kostholdet hans :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke merket noen stor blodtørst hos mine ihvertfall :lol: Ikke har dem blitt så utrolig mye mer selvstendig i skogen heller, jeg har mista en hund en gang, men det var på ferskspor, og det var etter at vi hadde begynt å trene på ferskspor :D Han kom da tilbake etter en stund, merka sikkert at vi ikke fulgte etter han :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror helt ærlig at instinktene er der uansett om man trener blodspor eller ikke...

Jeg er enig med Sandra jeg, om noe vil det være med på å kontrollere og få utløp for det.

Det jeg er uenig i (selv om hun kanskje ikke mente det slik jeg tolket det?) er at eier av slike hunder ikke skal være forberedt på at de til enhver tid må være i bånd. Ja, noen kan gå løs... Veldig mange ikke. Jeg ville ikke slått meg til ro med at bikkja kommer tilbake etterhvert, jeg foretrekker å vite hva hunden min gjør i skogen. Jeg holdt en belger (ikke Loke) i kort bånd i skogen hver vår fordi den syntes fuglunger var snacks...Dere aner ikke hvor mange fuglunger som oppholder seg ved stier! Hunden stakk ikke av, men jeg syntes ikke selvplukkede fuglunger skulle være en del av kostholdet hans :P

Jeg føler for å presisere at jeg vel er den jeg kjenner av folk som har normale hunder (dvs ikke av typen som er aggressive og derfor alltid holdes i bånd) som overholder båndtvangen strengest... :P Jeg vil også gjerne vite hva de driver med i skogen, men jeg hører jo at det braker i buskas og de spurter forbi her og der. :icon_confused::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler for å presisere at jeg vel er den jeg kjenner av folk som har normale hunder (dvs ikke av typen som er aggressive og derfor alltid holdes i bånd) som overholder båndtvangen strengest... :P Jeg vil også gjerne vite hva de driver med i skogen, men jeg hører jo at det braker i buskas og de spurter forbi her og der. :icon_confused::lol:

De går ikke lengre unna nei *ler* Som Loke det, han forsvant gjerne ut av syne noen sekunder, men jeg hørte han godt *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig i det Sandra skriver.

Jeg har husky og har jo planer om å starte med spor osv. Vi har såvidt begynt..

Jeg har også faktisk tenkt på at jeg lar henne "få smaken" på det å spore og "jakte" når vi trener spor (blodspor har vi ikke kommet til enda da..). Og da tenker jeg at når hun en dag får ferten av noe ute så kommer hun til å spore og lete opp hva enn det er, og ikke gi opp før hun finner "belønningen" sin.. Men nå har jeg istedet begynt å tenke på at vi bare ivaretar og roer ned jaktinnstinkt osv ved å nettopp la de bruke dette, få utslipp for det, slik at de ikke blir helt hysteriske når de først skulle finne noe i skogen f.eks.. Min tanke om saken. Jeg tror heller på det enn at hunder som går spor blir helt ville når de får ferten av noe..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De går ikke lengre unna nei *ler* Som Loke det, han forsvant gjerne ut av syne noen sekunder, men jeg hørte han godt *flir*

Imouto er på tokt, mens Aiko veldig samvittighetsfullt stopper opp og venter dersom jeg er for treig. Glad i mamsen sin, henne! :wub: Men Imouto er aldri lengre unna enn at hun kommer "i nærheten" av meg når jeg roper. Hun kan forsvinne fullstendig i 5 minutter, og da kjenner jeg at pulsen går litt høyere, men da roper og klapper jeg i hendene, og så hører jeg brakene eller den raske pusten hennes idet hun forsvinner forbi meg. Jeg har lyst til å kjøpe peiler til dem, men det er så dyrt. På sikt vil jeg gjerne bruke henne på jakt, og derfor prøver jeg å ikke dempe selvstendigheten hennes. Jeg er jo mennesket hennes, og det er jo pga meg at hun får disse opplevelsene, så jeg liker å tru at hun er klar over det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til - man lærer jo faktisk hunden å gå rolig i slike spor. Hadde Birk snøftet og stresset når vi var på ettersøk etter vilt hadde vi nok ikke funnet halvparten engang av dyrene vi har vært etter :P

Og der tror jeg en del av problemet med Hera oppsto, hun fikk ikke lov til å bli gira (hun sto i starten og losa på sporet). Så da koblet hun at hun måtte være i ro og ikke stikke fra "far". Hadde vi gjort dette senere, etter hun hadde vært på jakt i skogen, tror jeg resultatet hadde vært annerledes. Men vi kommer til å score høyt på momentet innkalling på jaktprøver da (ja, man skal faktisk kunne kalle inn ei elgbikkje fra losen ;) ) :P Litt OT på slutten her, beklager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å trene blodspor trigger ikke drapslysten hos noen hunder :) Det sporinga derimot gjør med hunden er å få den til å konsentrere seg, holde fokus på en arbeidsoppgave over tid, (helst) gå stille og rolig i lina og "snakke" med føreren via lina. Det er en mentalt utfordring for hunden samtidig som det gjør at hunden utvikler evnen til å tenke sjølv (det er jo den som skal løse oppgaven so to speak).

At noen dråper blod skal få fram drapslysta eller aggressivitet har jeg absolutt ingen tro på så det er bare å trene i vei med god samvittighet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de aller fleste andre her; ingen av våre (aussie, rhodesian ridgeback og a.husky) har blitt noe (mer) trigget av blodet i forhold til jaktlyst og "drapsinteresse". Aussiene har ikke jaktlyst, på den måten vi tenker på jaktlyst, ridgebacken jager, men dreper ikke. Huskyen har bestandig hatt et enormt jaktinstinkt og tok sin første hare når hun var knappe ett år, lenge før hun gikk sitt første blodspor som 7åring. Det virker nesten som at hun har mindre utfartstrang nå i forhold til jakt og å stikke av, men om det er pga alderen eller pga blodsporet er jo umulig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også du kan gå blodspor uten problemer.

Det eneste jeg har merket etter jeg begynte å trene blodspor med rådyrklov er at hun er tydlig mer opptatt ferskspor enn før.

Jeg har en vennine som vil gå spor, og bruker rapsolje istede for blod- ho takler ikke blod. Funker kjempebra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste hundene lærer ved blodspor er jo at de får belønning hvis de følger det menneskesporet med oskeblod dråper litt rundt omkring.. De bruker jo bare nesa.. De lærer jo ikke noe dreping eller jakt eller noe..

Det som ligger i hunden, ligger i hunden.. Det vekkes ikke mye for at man går noe blodspor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...