Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hensyn bør man ta når man har en aggresiv hund?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Dette dreier seg om en hund i klubben som er med på agilitytreningene. Burde sikkert være forsiktig med hva jeg sier, lett å bli gjenkjent, men, her kommer det:

En stor hund i klubben er usikker og aggresiv. Hvis hunden kommer for nærme andre mennesker så hopper den opp i ansiktet på folk og bjeffer usikkert. Her om dagen trente vi på konkurransetrening, vi stod inne på banen alle sammen på slutten, hundene gikk etter tur mens alle andre ventet og skravlet eller hjalp den som gikk banen. Så kommer bikkja jeg snakker om, og jeg antar faktisk at eier har kontroll nok til å si ifra at vi bør gå ut om hunden ikke takler det. Det første bikkja gjør er å hoppe opp i ansiktet på ei jente og boffe fælt, tydelig usikker på situasjonen. Så begynte de å gå banen og en eller annen gang bjeffer min hund. Da SPRINGER bikkja det den er god for rett på min hund, som er mye, mye mindre og begynner rett og slett å sloss. Selv må jeg innrømme at jeg turte ikke å ta tak i den andre bikkja og rive den vekk, siden den har virket veldig usikker og ustabil på andre mennesker (selv om hele kroppen verket etter å få beistet vekk). Heldigvis var jeg jo ikke alene og en av mannfolka der tok tak i bikkja og lempet den vekk. Min kom unna med et par sår og endel avrevet pels - hun beit godt fra seg selv også.

En gang tidligere "klikket" det for hunden og hun spurtet mot gjerdet når det gikk en dame med hette over hodet forbi. Hva om porten hadde stått åpen?

Så var det konkurranse i helgen, der hun deltar og slipper en sånn bikkje LØS blant så store menneskemengder? Blant så mange bikkjer? De diska fordi bikkja fløy rett i en annen liten hund i stede for å gå banen..

Jeg innser jo at jeg selv burde hatt vett til å flytte meg i den episoden med min hund, siden jeg vet hvordan hunden er. Men jeg stolte på at eier hadde kontroll. Det er ok å ta på seg en problemhund, men da må man for søren ha kontroll også, synes jeg.

Er det virkelig ok å slippe en sånn hund blant store menneskemengder på konkurranse? For ikke å snakke om at det er stressende for en sånn hund å gå agility? Og møte så svære menneskemengder når den synes ett og to mennesker er ubehagelig? Og med så mange bikkjer?

Personlig så tenker jeg: NEI. Men det ser jo ikke ut til at eier har noe problem med det. Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 'sånn' hund. Altså ikke usikker, men som helst skal gå løs på andre hunder.

Hun er aldri løs sammen med andre hunder. Om vi trener agility så må alle andre hunder stå i bilen eller utenfor hallen/gjerdet. Man slipper ikke en sånn hund løs! Jeg konkurrerer av den grunn heller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som var mye mindre enn det og jeg sluttet å trene jevnt AG og droppet alt av konkuranser fordi hun kan fly av banen.

Enda hun var faktisk ganske god, hun elsker det, så får hun ikke lov fordi hun fant på ved flere anledninger og brøle og løpe rett av banen for å bite en terv i poten, skrike i andre hunders ansikt etc. Får ikke lov, basta bom ba.

Den hunden du beskriver er langt over hva jeg ville akseptert å ha sammen med meg på trening og hadde det vært min hadde jeg aldri livet sluppet den løs på konkuranse eller trening.

Foxi får trene Ag i avstengt hager og lignende. Og steder hvor de andre hundene holdes i bil ol så bare 1 og 1 er ute. Sånt er ikke lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på kurs med en hund med mye bagasje, et sterkt overdrevent gjeterinstinkt og generell usikkerhet. Når vi trente var alle andre hunder satt vekk, og det sto også hundefangere langsmed banen for å evt stoppe bikkja idet den kanskje fløy av banen. Det blei altså lagt til rette for at også denne kunne trene, og etter hva jeg fikk med meg, så har eier også starta konkurranser med hunden. Den fløy visst av banen da, og jeg ville ikke vært spesielt fornøyd med at feks Imouto hadde blitt utsatt for denne "overdrevne gjetinga" (som visstnok går ut på at hun brøler og biter og herjer på). Imouto jakter noe helt vanvittig, så jeg ser ikke for meg å noengang skulle kunne starte konkurranse med henne i agility, da hun fint kan finne på å stikke av banen for å jakte ned en bitteliten, bjeffende hund som distraherer ved siden av.

I situasjonen TS beskriver synes jeg definitivt at eier av hunden burde lagt til rette for trening i samme grad som eieren av hunden jeg møtte, slik at ingen kunne komme til skade. Og TS, dersom en hund flyr på bikkja di, så kan du sparke, uten å stikke hendene inn i det... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot lenge være å slippe Loke på trening fordi han kunne finne på å løpe bort og invitere til lek liksom... Og senere brukte jeg alltid langline for å være helt sikker. Det er ikke kult å ødelegge treningen til andre hunder. Greit at uhell kan skje, men har du en hund du vet muligens kan finne på noe sånt så tar du forholdsregler. Når hunden i tillegg er aggressiv så synes jeg det er på sin plass å ta en prat med vedkommende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en sånn hund...jeg hadde han aldri løs, og når vi var på kurs så informerte jeg om dette, og at de andre heller ikke måtte ha sine hunder løse slik at de kom løpende til min hund.

En hund som du beskriver her, som hopper opp i ansiktene på mennesker, burde ha mulekurv på seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en sånn hund...jeg hadde han aldri løs, og når vi var på kurs så informerte jeg om dette, og at de andre heller ikke måtte ha sine hunder løse slik at de kom løpende til min hund.

En hund som du beskriver her, som hopper opp i ansiktene på mennesker, burde ha mulekurv på seg...

Ja og om den absolutt må trene AG og konkurere ?!?!?! hvem konkurerer med en slik hund... burde iallefall tilrettelegge trening ol så alle andre hunder er borte, i bur, bil whatever. Jeg hadde aldri latt min hund holde på slik og jeg ville heller ikke utsatt hunden min for andres hunder var slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en 'sånn' hund. Altså ikke usikker, men som helst skal gå løs på andre hunder.

Hun er aldri løs sammen med andre hunder. Om vi trener agility så må alle andre hunder stå i bilen eller utenfor hallen/gjerdet. Man slipper ikke en sånn hund løs! Jeg konkurrerer av den grunn heller ikke.

Godt å høre at noen tar hensyn :-)

Hvor mye hensyn man bør ta? Så mye som overhodet mulig.

Jeg har all respekt for folk som velger å beholde og jobbe med "sånne" hunder, men man skal aldri la det gå ut over noen andre.Verken dyr eller mennesker.

Jada, hun må for all del gjerne jobbe med den. Men ikke på den måten hun holder på. Dessuten er bikkja i seg sjøl ganske rolig og hun skriker og hoier og herjer med hunden for å få den til å gå fortere på banen..

Den hunden du beskriver er langt over hva jeg ville akseptert å ha sammen med meg på trening og hadde det vært min hadde jeg aldri livet sluppet den løs på konkuranse eller trening.

Nei, vår hund skal aldri få være i nærheten av den bikkja der igjen. Nå blir det bare spennde å se hvordan hun reagerer når hun ser den igjen.

I situasjonen TS beskriver synes jeg definitivt at eier av hunden burde lagt til rette for trening i samme grad som eieren av hunden jeg møtte, slik at ingen kunne komme til skade. Og TS, dersom en hund flyr på bikkja di, så kan du sparke, uten å stikke hendene inn i det... :whistle:

Jepp, jeg burde nok sikkert gjort det... Eneste jeg klarte å tenke var at jeg måtte være fornuftig og slippe bikkja mi så hun får kjempet tilbake. Og ellers må jeg ærlig innrømme at jeg er for redd den svære, gærne bikkja til å så mye som ta på den. Men hadde hun fortsatt så hadde nok mammainstinktene slått inn ;-)

Jeg lot lenge være å slippe Loke på trening fordi han kunne finne på å løpe bort og invitere til lek liksom... Og senere brukte jeg alltid langline for å være helt sikker. Det er ikke kult å ødelegge treningen til andre hunder. Greit at uhell kan skje, men har du en hund du vet muligens kan finne på noe sånt så tar du forholdsregler. Når hunden i tillegg er aggressiv så synes jeg det er på sin plass å ta en prat med vedkommende.

Fint at noen tar forhåndsregler. Merket på Fanta at hun ikke ville inn igjen på banen så vi var nøye med å ta en runde med full fres og bare gøy så det var det hun husket. Fint om en så blid og glad hund som er glad i alle andre hunder skal bli redd fordi noen ikke tar hensyn. Ang prat så føler jeg ikke at jeg er i rett posisjon til det. Fanta har gjort unormalt store fremskritt, vi har vel trent i tre mnd og er allerede på konkurransetreningene. Dette var andre treningen min med disse folkene, så virker rart "si ifra" med en gang. Jeg er yngre, nyere, etc. Men jeg må innrømme at jeg liker ikke dama.. Aldri gjort. Hun er en negativ bedreviter. Når hun fikk høre at Fanta skal reise fikk jeg et "åja, du har gitt opp ja" i en sur tone. Dessverre var det litt for mange folk og medlemsmøte, så jeg kontrollerte meg til tross for at jeg hadde mest lyst til å gi henne en real omgang "juling" ;) Skikkelig møkkadame.. Hun VISSTE at hun tok over en problemhund, det gjorde ikke vi.. I tillegg fikk jeg ingen beklagelse etter at bikkja fløy på henne, ikke et ord etterpå.

Er det ikke regler som regulerer hva som er lov eller ikke på disse banene?

Som skrevet over er jeg ny på konkurransetreningene. De fleste kjenner hverandre godt og det kan nesten se ut som om det er "ok". Skal ta en prat med et par stk jeg har fått god kontakt med, spørre om hva de tenker.

Jeg har hatt en sånn hund...jeg hadde han aldri løs, og når vi var på kurs så informerte jeg om dette, og at de andre heller ikke måtte ha sine hunder løse slik at de kom løpende til min hund.

En hund som du beskriver her, som hopper opp i ansiktene på mennesker, burde ha mulekurv på seg...

Den har jo aldri bitt eller noe etter hva jeg har skjønt, men når den viser sånne "tendenser" så vil i alle fall ikke jeg ha ansiktet mitt i nærheten av bikkja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er ubehagelig for deg som såpass ny å ta det opp, men hva hvis du prater med eieren av den andre hunden som ble angrepet?

Det må være ugreit for deg å skulle ta med den nye valpen dit når du ikke stoler på de andres hunder. Hvordan er stemningen rundt dette generelt? Har noen andre nevnt noe? Jeg hadde syntes det var svært ubehagelig å trene hunden min et sted hvor jeg hele tiden hadde måtte ha øynene i nakken i tilfelle en gal hund kom bort.

Og damen høres ufyselig ut ja, hun virker jo overhodet ikke kapabel til å påta seg en problemhund...At ikke hun ser det som et problem at bikkja holder på sånn, betyr ikke at problemene er borte liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er ubehagelig for deg som såpass ny å ta det opp, men hva hvis du prater med eieren av den andre hunden som ble angrepet?

Det må være ugreit for deg å skulle ta med den nye valpen dit når du ikke stoler på de andres hunder. Hvordan er stemningen rundt dette generelt? Har noen andre nevnt noe? Jeg hadde syntes det var svært ubehagelig å trene hunden min et sted hvor jeg hele tiden hadde måtte ha øynene i nakken i tilfelle en gal hund kom bort.

Og damen høres ufyselig ut ja, hun virker jo overhodet ikke kapabel til å påta seg en problemhund...At ikke hun ser det som et problem at bikkja holder på sånn, betyr ikke at problemene er borte liksom..

Det var som sagt på konkurranse, aner ikke hvem de var. Eneste jeg har snakket med om det er ei annen ny på de treningene som er enig. Som sagt så er vi jo helt nye, to uker har vi vært med de, men har fått god kontakt med et par av de som er der, hun ene er naboen min, så tar meg nok en tur dit og spør om hva holdningene rundt dette egentlig er. At ingen forteller henne at hun ikke bør konkurrere med den hunden skjønner jeg ikke.

Den nye valpen skal IKKE hilse på ei sånn bikkje, nei. Heldigvis så er alle de andre hundene snille, blide og livsglade hunder. Men å hilse på den der? Ikke søren.

Det som er mest skremmende er kanskje at hun selv er så "tøff" og sier hun ikke er redd bikkja. Det er vel nettopp derfor hun ikke bryr seg kanskje, hun ser ikke problemet..

Og mens jeg skriver så snakker jeg med naboen, hun sier det har vært reaksjoner tidligere, da i forbindelse med miljøtrening. Da sluttet hun med å slippe den. Jaha, men å slippe den på agilitykonkurranse er ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flere i klubben som trener agility med "slike" hunder. Ingen av dem som går på mennesker, det jeg vet, men de "eier" banen og skal beskytte denne. Så lenge eier er klar over problemet og tar hensyn til det i treningen så er det selvfølgelig greit- ja faktisk helt supert! Så fort det ødelegger for andre er det ikke greit lengre...

Har ei i klubben som har jobbet veldig hardt med sin, og er nå i klasse 2, tror jeg. Men hun brukte mange år på å komme seg ut i konkurranse! Klubbens bane er inngjerdet, så det går veldig bra å tilrettelegge for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har flere i klubben som trener agility med "slike" hunder. Ingen av dem som går på mennesker, det jeg vet, men de "eier" banen og skal beskytte denne. Så lenge eier er klar over problemet og tar hensyn til det i treningen så er det selvfølgelig greit- ja faktisk helt supert! Så fort det ødelegger for andre er det ikke greit lengre...

Har ei i klubben som har jobbet veldig hardt med sin, og er nå i klasse 2, tror jeg. Men hun brukte mange år på å komme seg ut i konkurranse! Klubbens bane er inngjerdet, så det går veldig bra å tilrettelegge for alle.

Høres ut som om de tar helt andre hensyn enn hun her. Og for all del, man må gjerne trene til tross for at de ikke er helt "gode", vil tro det er superbra for de fleste å få bruke hue og kropp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei og atter nei. Man slipper ikke slike hunder, og det er så ufattelig irriterende at slike mennesker er så egoistiske at de hverken tenker på sin egen hund (som har det garanter ikke å trivelig når den er så usikker), eller på andres hunders ve og vel (og menneskers).

Personlig hadde jeg tatt for meg denne eieren og sagt at nå er nok nok. Den hunden skal aldri ha mulighet for å fly på en annen hund igjen, eller utagere helt opp i tryne på mennesker, og at dere tar det videre til styret dersom vedkommende ikke tar ansvar for egen hund. Dyrlegeregninger denne hunden måtte forårsake, hadde jeg også glatt krevd at eier skulle betale. Man skal ikke behøve å strippe banen for hunder og folk for at en hund skal trene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sa det Nirm...

Det er meg også rimelig uforstålig at noen i det hele tatt har lyst til å trene ag med en slik hund. Stress, mas og høyt tempo på topp av usikkerhet og utagering er for meg ikke en idiell oppskrift. Pluss at den må være løs. Nei. Jeg skjønner det ikke. Spor og lp måtte da vært mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener jeg ikke ag men bruks (unnskyld, RIK :P) og hos oss er det en uskreven regel om at ALLE hunder som ikke har 100 % innkalling, skal holdes i bånd! Vi har noen hunder som ikke liker andre hunder på trening, men disse er så lydig at det ikke er et problem - problemet ville være hvis andre løp bort til DEM...det er derfor "båndtvang" for alle som ikke har full innkalling (uavhengig om hunden har et problem eller ikke)...

En hund som eier ikke har kontroll over SKAL holdes i bånd mener jeg - uansett om det er i trening eller på tur!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå trener jeg ikke ag men bruks (unnskyld, RIK :P) og hos oss er det en uskreven regel om at ALLE hunder som ikke har 100 % innkalling, skal holdes i bånd! Vi har noen hunder som ikke liker andre hunder på trening, men disse er så lydig at det ikke er et problem - problemet ville være hvis andre løp bort til DEM...det er derfor "båndtvang" for alle som ikke har full innkalling (uavhengig om hunden har et problem eller ikke)...

En hund som eier ikke har kontroll over SKAL holdes i bånd mener jeg - uansett om det er i trening eller på tur!

Nå er det ikke så lett å trene ag med hunden i bånd da... :P

Men ja, jeg er enig med de fleste her. Selv om det har hindret meg i å trene aktivt både på ag og en stor del av lydighetsøvelsene. Jeg har selv en hund som kan tenkes å fly på andre hunder heller enn over hinderet, og det ville ikke falle meg inn å ta sjansen på at det skjer, aller minst på noen konkurranse. På kurs og treninger kan man tilrettelegge en del ved bruk av langline og/eller at andre skjermer eller holder nok avstand. Men til syvende og sist er det selvfølgelig hundeeiers ansvar og vurdering å ikke ta sjansen på at hunden skader eller skremmer noen.

Nå er hunden 5 år, og jeg vurderer å starte rallylydighet klasse 2 der hunden må være løs... (fordi han er langt mer kontrollerbar og bedre på innkalling, ikke fordi jeg er lei av å ta hensyn! :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke så lett å trene ag med hunden i bånd da... :P

Men ja, jeg er enig med de fleste her. Selv om det har hindret meg i å trene aktivt både på ag og en stor del av lydighetsøvelsene. Jeg har selv en hund som kan tenkes å fly på andre hunder heller enn over hinderet, og det ville ikke falle meg inn å ta sjansen på at det skjer, aller minst på noen konkurranse. På kurs og treninger kan man tilrettelegge en del ved bruk av langline og/eller at andre skjermer eller holder nok avstand. Men til syvende og sist er det selvfølgelig hundeeiers ansvar og vurdering å ikke ta sjansen på at hunden skader eller skremmer noen.

Nå er hunden 5 år, og jeg vurderer å starte rallylydighet klasse 2 der hunden må være løs... (fordi han er langt mer kontrollerbar og bedre på innkalling, ikke fordi jeg er lei av å ta hensyn! :P )

Jeg snakket vel egentlig generelt om trening...men om man har så elendig innkalling på hunden at den ikke kan/bør være løs, så burde man kanskje prioritert ren lydighetstrening før man bega seg inn på andre aktiviteter!?

Synes det er respektløst om man slipper løs en hund på treningsbanen uten at man har innkalling på den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del hadde det ikke vært noe stress og trene med en slik hund, men det forutsetter da selvsagt at hunden er i bånd og at eier i det minste har fysisk kontroll, slik at om den skulle gjøre et utfall, så får det ingen konsekvenser for de andré. Skal man slippe noe slikt løs så bør det være noe alle er enige om og klar over slik at man finner én løsning på det, feks at alle andre tar bort sine hunder. Man bør absolutt ikke slippe slike hunder i settinger som kan framprovosere angrep på hund eller menneske, hverken med eller uten munnkurv.

Så kan man jo diskutere hvorvidt det er bra for en slik hund og delta eller være tilstede på en konkurranse. Jeg tror ikke det, men jeg kjenner ikke hunden og i det store og det hele ser jeg ikke på det som min jobb og opplyse folk om deres hundehold, så lenge det ikke går utover meg selv, med mindre de spør da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere, kan oppdatere litt her. Snakket med lederen for agilityen her om dagen. Han ringte faktisk og lurte på hvordan det gikk i forhold til at vi har startet på konkurransetreninga og i forhold til schæferen. Så da sa jeg akkurat hva jeg mente og han skulle ta det videre. Han kunne ikke fordra dama selv heller. Kanskje ordner det seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...