Gå til innhold
Hundesonen.no

Bading/dusjing av hund


Bellare
 Share

Recommended Posts

I grunn eit litt meiningslaust spørsmål rett ut av det blå; kor ofte badar/dusjar du hunden din? :)

Her kan det gå månader, og gjerne år før voffsane får seg ein dusj. Lisjefrøkna får seg gjerne eit bad litt oftare med tanke på utstilling. Er 4 - 5 mnd. sidan ho fekk seg ein dusj sist, og på dei månadane har ho vert svart av gjørme og fortsatt null bading, frøkna var like kvit igjen ein dag eller to seinare :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunn eit litt meiningslaust spørsmål rett ut av det blå; kor ofte badar/dusjar du hunden din? :)

Her kan det gå månader, og gjerne år før voffsane får seg ein dusj. Lisjefrøkna får seg gjerne eit bad litt oftare med tanke på utstilling. Er 4 - 5 mnd. sidan ho fekk seg ein dusj sist, og på dei månadane har ho vert svart av gjørme og fortsatt null bading, frøkna var like kvit igjen ein dag eller to seinare :ahappy:

er vel ikke meningsløst - hunden blir skitten - hunden trenger faktisk å dusje og ikke bare dyppe seg i bekker.

Jeg reagerte veldig allergisk på venninnen min sin berner som aldr var vasket og var 1,5 år. Vasket henne og hun ble mye finere i pelsen, luftig og ikke fet og ekkel samt hey, jeg slutta å reagere bare jeg kom i samme rom.

Mine blir vasket før utstillinger, og vasket om de dumper i masse søle ol så de lukter.

Om du aldri vasker hunden din må den da til slutt være rimelig ekkel i pelsen, lukte vondt og ikke være noe god å ta på :x

greit mine har selvrensende pels, når de ruller seg i drit lukter det og jeg orker ikke ha det i sofaen iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nansen vaskes stort sett et par ganger i året, bare sånn fordi jeg føler at jeg bør vaske ham i blant - men jeg tror det hadde gått helt fint å la være. Han liker gjørme og myr, så det kan diskuteres hvor voksen han egentlig er. Min allergiske kjæreste reagerer ikke på ham i det hele tatt, og bikkja lukter ikke hund, men litt mildt sau når han er våt. Hadde han hatt høyere fettproduksjon eller en mindre selvrensende pels, hadde han nok blitt hivd på vask oftere, men jeg liker ikke nyvaska hunder, jeg; de er overfløffi og lukter duftviskelær :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x

greit mine har selvrensende pels, når de ruller seg i drit lukter det og jeg orker ikke ha det i sofaen iallefall.

Det er ikke alle hunder som ruller seg ute vet du? Bare to av mine hunder har gjort det, de 4 andre har bare blitt møkkete på magen og på labbene etter tur..

Så til spørsmålet: jeg har alltid vasket hundene minst mulig, hundene jeg har hatt har fått best pelskvalitet av det. De var ikke seige i pelsen, helt ærlig var de tørrere enn de fleste andre hunder.

Når poden ble allergisk så vasket jeg de to ganger i uka, dessverre hjalp ikke det på allergien hans.

Neste hund blir en annen rase (Bedlington) og den kommer nok til å bli vasket minst hver 2 uke.

Edit: hunder har labber, ikke føtter... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine vaskes et par ganger i året tenker jeg. De er mye ute om vinteren, og vil ikke ødelegge det naturlige fettlaget i pelsen som isolerer litt (uten at jeg vet om jeg gjør det hvis jeg bader dem, men innbiller meg det ihvertfall). Syns det er greit å bade dem når de røyter, men ellers er de veldig renslige og ruller seg aldri i møkk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine vaskes et par ganger i året tenker jeg. De er mye ute om vinteren, og vil ikke ødelegge det naturlige fettlaget i pelsen som isolerer litt (uten at jeg vet om jeg gjør det hvis jeg bader dem, men innbiller meg det ihvertfall). Syns det er greit å bade dem når de røyter, men ellers er de veldig renslige og ruller seg aldri i møkk :)

Du ødelegger ikke fettlaget om du bruker riktig shampo. ;) Jeg vasker egentlig aldri hundene fordi de er møkkete (sjølrensende pels får virkelig en ny betydning når du ser shibagærninger kose seg på tur med plumping i gjørmehøl, rulling i døde dyr osv, hvorpå de er hvite og lukter seg sjøl igjen når vi kommer hjem), men for å få av gammel pels og ikke minst holde håndteringstreninga ved like. Og idet de røyter, er det bare å slenge dem i dusjen for å få fortgang i prosessen. Imouto veit det ikke enda, men hun skal få dusje en gang i uka framover nå, for å bli ferdig med røytinga så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieveren blir ekstremt møkkete, og det går ikke av av seg selv! i tillegg til grus og sand under magen og på beina legger hun seg ned i alle gjørmehullene hun finner, og ruller seg i alt mulig tull. Hun må spyles i vannslangen daglig på denne tiden av året, og jeg må ta hu i dusjen omtrent ukentlig. Hun får størkna gjørme i pelsen, og ser ikke bra ut..

Malamuten er ikke sånn. Hun legger seg ikke ned møkkete plasser (enda!), blir bare møkkete på magen og beina. Hun blir rein igjen etter bare noen minutter :P Valpis har aldri måtte dusje, men jeg har gjort det to ganger bare for at hun skal få erfaringa.

Det er utrolig forskjell på disse to pelstypene! Kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på at jeg skal ut i skogen med Elwira nå. Blir alltid så mye styr med pelsen når vi kommer hjem igjen.. Men det er jo helt klart verdt det da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri mer enn to-tre uker mellom hver gang de blir badet. Enten er det utstilling eller fordi jeg ikke takler møkkete hunder. Jeg har nok litt større krav til hva en ren hund er i forhold til andre også. Itillegg så kravler rundt på gulvet med Sophia(baby 7 mnd) og jeg synes det er veldig greit når hun driver og spiser på pelsen dems at jeg vet de er sånn ca rene ihvertfall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pick my battles liksom :aww: Å holde henne og hundene fra hverandre er umulig, da hadde det blitt depresjon i heimen, så da er det bare å prøve å holde de litt rene når hun finner det godt for å smake litt på dem eller dytte ansiktet inn i pelsen og gnu på dem :lol:

Jeg synes du er veldig lur. :) Dessuten har du jo faktisk en pelsrase, så det skulle bare mangle om de ikke blei vaska litt oftere enn de av oss som har praktisk pels-raser. ;)

Og så ler jeg litt av at Hundeheidi brått synes pelsen til Elwira er ENDA verre nå som hun har lille mutte-pelsen å sammenligne med. Polarhund for the win, altså! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ødelegger ikke fettlaget om du bruker riktig shampo. ;) Jeg vasker egentlig aldri hundene fordi de er møkkete (sjølrensende pels får virkelig en ny betydning når du ser shibagærninger kose seg på tur med plumping i gjørmehøl, rulling i døde dyr osv, hvorpå de er hvite og lukter seg sjøl igjen når vi kommer hjem), men for å få av gammel pels og ikke minst holde håndteringstreninga ved like. Og idet de røyter, er det bare å slenge dem i dusjen for å få fortgang i prosessen. Imouto veit det ikke enda, men hun skal få dusje en gang i uka framover nå, for å bli ferdig med røytinga så fort som mulig.

Takk for info :) Hvilken shampoo bruker du?

Syns det er veldig kjekt å bade dem når de røyter, alt blir mye greiere da :) Ellers så elsker alle shibaene mine å bade (vel, Pippi er vel ikke helt begeistra, men står bomstille når jeg vasker henne), så akkurat det er ikke noe problem. Veldig lettvindt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for info :) Hvilken shampoo bruker du?

Syns det er veldig kjekt å bade dem når de røyter, alt blir mye greiere da :) Ellers så elsker alle shibaene mine å bade (vel, Pippi er vel ikke helt begeistra, men står bomstille når jeg vasker henne), så akkurat det er ikke noe problem. Veldig lettvindt :)

Jeg bruker Chris Christensen Spectrum One for stri pels. De blir sååå fine da, og ikke minst får den fram de strie dekkhåra bedre (mange shibaer har jo for mjuk pels). Bruker shampoen og balsamen til vanlig, og shampo, substance builder og lilla shampo fra Plush Puppy på urajiroen før utstilling. Seriøst, du kan SE forskjellen, de blir så hvite og fine!

Aiko står bom stille og er ganske lydløs uner dusjing, og ELSKER stellet etterpå. Kamikaze, derimot, kommer i kontakt med sin indre tasmanske djevel og bærer seg verre, og hater det virkelig. Ikkenoe hyggelig, og til tider blir hun så desperat at jeg nesten er redd hun skal bite meg. Så jeg jobber med å gjør det raskt og effektivt, og lite traumatisk. Hun må ikke like det, men hun må utstå det. Gudskjelov er hun like blid igjen med en gang etterpå, og elsker å bli tørka, og egger til lek med en gang. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker Chris Christensen Spectrum One for stri pels. De blir sååå fine da, og ikke minst får den fram de strie dekkhåra bedre (mange shibaer har jo for mjuk pels). Bruker shampoen og balsamen til vanlig, og shampo, substance builder og lilla shampo fra Plush Puppy på urajiroen før utstilling. Seriøst, du kan SE forskjellen, de blir så hvite og fine!

Aiko står bom stille og er ganske lydløs uner dusjing, og ELSKER stellet etterpå. Kamikaze, derimot, kommer i kontakt med sin indre tasmanske djevel og bærer seg verre, og hater det virkelig. Ikkenoe hyggelig, og til tider blir hun så desperat at jeg nesten er redd hun skal bite meg. Så jeg jobber med å gjør det raskt og effektivt, og lite traumatisk. Hun må ikke like det, men hun må utstå det. Gudskjelov er hun like blid igjen med en gang etterpå, og elsker å bli tørka, og egger til lek med en gang. :wub:

Haha, da har hun ihvertfall ikke arvet badegenet til far sin. Han kan finne på å hoppe ut i fra båten midt på Tyrifjorden han for å ta et bad :lol:

Kremt, ser for meg at gubben kommer til å bli litt oppgitt når jeg nå skal gå til innkjøp av pelsprodukter og klær til de firbeinte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunn eit litt meiningslaust spørsmål rett ut av det blå; kor ofte badar/dusjar du hunden din?

Ca en gang i måneden. Det går litt på behov også. Hun spyles med rent vann på bein og mage ofte, for hun blir ganske møkkete på tur om dagen. Men da vasker jeg ikke med shampoo, og hun blir ikke våt annet enn på buken og nedover beina.

...og på dei månadane har ho vert svart av gjørme og fortsatt null bading, frøkna var like kvit igjen ein dag eller to seinare :ahappy:

All den tørkede gjørmen er nå spredd pent rundt i huset ditt og sengen og sofaen din... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man gidder...

Men i forbindelse med utstilling blir det stort sett alltids et bad på det hvite (snute, nakke, ben) + litt "oppunder" på gutta'.

Shampo sånn "allover" og full bading over hele kroppen gjør jeg i hvertfall ikke oftere enn et par ganger i året... Og nei, de er ikke sånne seige og møkkete i pelsen fordet.

DET gjelder beardisene.

Bostonen blir i hverfall ikke pen i pelsen når hun er nybadet (matt, flassete og ikke så "sunnt" utseede som hun har ellers) - så hun bades kanskje (av og til) noen dager før utstillingen.. Ellers ikke.

Jeg synes de er penere i pelsen noen dager etter bading enn akkurat helt fluffa' og nystrigla. Men det har jo såklart med rasen(e) og pelskvalitet å gjøre. Å ha de i senga er såklart aller best når de lukter timotei og sommereng!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her dusjes det etter behov, og det blir veldig sjeldent. Før utstilling stort sett. Hender jeg spyler de i hageslangen om de har badet i saltvann eller om de er skikkelig møkkette og jeg må ha de inn med en gang etter tur. Fet og ekkel blir de ikke og skiten bare detter av når de tørker:) toppen 2 ganger i året me shampo/såpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han min dusjes gjennomsnittelig en gang i måneden med sjampo. Utenom det må han også ofte spyles etter turer fordi han har med så mye mudd og drit at jeg har valget mellom å dusje hunden eller storvask av leiligheten. Det valget pleier å være enkelt.

Bruker en mild hundesjampo som vannes ut.

Ser bare fordeler med rutinene vi har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma har en veldig selvrensende pels. Jeg dusjer bena og under magen når vi kommer inn etter å ha vært ute i regnvær (er ikke så begeistra for skitne potemerker på teppet), og også hvis vi har forskjellige meninger om hva som er god lukt å rulle seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...