Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare litt billedspam av Mattis (Skog Habben f. 09 - e. Heirums Blåtind u. Brumolilja). Han er så god, atte. Nå er han 2,5 år gammel. Får satse på å ta noen "ordentlige" bilder snart, men det er noe med at iPhonen er så veldig lett tilgjengelig, da...

6149474465_627522a6de.jpg

6150023570_b1be8f141c.jpg

6150023916_221e957264.jpg

6149472803_1daaab1eba.jpg

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Var det inntrykket av navnet jeg også har Blir nok hest(er) når jeg har fått skaffet meg drømme huset/småbruk!

Det er bare å komme og låne når gampen er ridbar!

Han ser litt ut som en sånn hest fra prinsesse bøker for små barn. Helt nydelig hest, altså.

Skrevet

Nydelig kar :-) Og guri sånn som fargen har forandret seg. Kom over dette bildet av han

(måtte google navnet for å se om han hadde to blå øyne). Hester er flotte dyr, men pysa meg er redd dem :huh:07_1747442809.jpg

Skrevet

gud så herlig en herremann :wub:

Kjenner jeg savner hestene jeg hadde.. Jeg hadde også blå døl :aww:

Hadde du? Så gøy! Etter hvem da?

Nydelig :) Har du tenkt deg til Stav med han til neste år?

Nei, for å være ærlig er jeg helt utenfor hestemiljøene (fordi jeg ikke kjenner så mange hestefolk, først og fremst). Dessuten vil han aldri kunne kåres pga glassøynene. Planlegger å kastrere nå i høst, men det har ikke vært noe hast i og med at han er snill som et lam.

Vakker! Dølahesten er bare en helt fantastisk rase!

Takk!

Blå og med glassøye også. Oj, det var en fin kar! :heart:

TO glassøyne! Heldigvis med svart pigment rundt, så han kommer til å se veldig spesiell ut til slutt, når han blir helt hvit som fattern.

Fining!

Skal du bruke han til noe spesielt? :)

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Skrevet

Nydelig kar :-) Og guri sånn som fargen har forandret seg. Kom over dette bildet av han

(måtte google navnet for å se om han hadde to blå øyne). Hester er flotte dyr, men pysa meg er redd dem :huh:07_1747442809.jpg

Hihi! Det var bildet i salgsannonsen. Ser litt ut som en forskremt ku, men jeg så for meg hvordan han kom til å bli og klarte ikke glemme annonsen. En måned etter at jeg så den, ringte jeg for å se på ham og da ble plutselig både jeg og han solgt! Han har utviklet seg kjempefint og har kjempefine forbein og en godt ansatt hals. Bak er han litt trang, men det har kommet seg masse.

Skrevet

Nei, for å være ærlig er jeg helt utenfor hestemiljøene (fordi jeg ikke kjenner så mange hestefolk, først og fremst). Dessuten vil han aldri kunne kåres pga glassøynene. Planlegger å kastrere nå i høst, men det har ikke vært noe hast i og med at han er snill som et lam.

Nei, bare kompis og hobbyhest. Snuser på akademisk - men først får jeg vel lære meg å ri igjen - har ikke ridd siden jeg var tenåring. For å være ærlig var det temmelig teit å kjøpe åringshingst når jeg ikke hadde drevet med hest på 10-15 år, men jeg klarte ikke motstå fristelsen. Hadde tenkt å kjøpe hest, men da en godt voksen vallak. Flaks for meg at han er så snill. Kommer til å trenge hjelp med innkjøring og bakkearbeid, for der er jeg helt blank.

Tenkte ikke over at han hadde glassøyne i stad, ble litt blenda ;)

Dølahester er helt unike, jeg trur man ikke finner snillere hester. Jeg har ei svart dølahoppe på 4 år nå, har hatt henne siden hun var 1 år. Har holdt på med hest i mange år, men aldri trent og jobbet med en hest helt selv fra starten av. Hun har vært helt fantastisk, og tar ting som den største selvfølge. Jeg rir henne litt etter akademiske prinsipper :) Morfaren hennes er Hallingblåen, så hun har litt å slekte på med tanke på akademisk ridekunst der :P

Skrevet
Tenkte ikke over at han hadde glassøyne i stad, ble litt blenda ;) Dølahester er helt unike, jeg trur man ikke finner snillere hester. Jeg har ei svart dølahoppe på 4 år nå, har hatt henne siden hun var 1 år. Har holdt på med hest i mange år, men aldri trent og jobbet med en hest helt selv fra starten av. Hun har vært helt fantastisk, og tar ting som den største selvfølge. Jeg rir henne litt etter akademiske prinsipper :) Morfaren hennes er Hallingblåen, så hun har litt å slekte på med tanke på akademisk ridekunst der :P

Hallingblåen :wub: Det er en staselig kar, det. Har sett bildene av ham fra Sverige og det er jo sånn man håper på å kunne ri en gang.

IMG_9832.JPG

:wub: se på kjekken a

Jeg gjør det så ofte jeg kan! :whistle:

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig. :wub:

Å, hun var sikkert vakker!

Skrevet

Så fin! Jeg er ingen hestefan, men denne var pen! Så prikkene på kroppen ramler av etterhvert som han blir eldre, også blir han helhvit? Jaggu! Og hva er glassøye? Fargen, eller? Jeg er som sagt ikke spesielt mye innom hesteverden, nemlig! :lol: Eller blir han blå, siden det står blå?

Også den hvite med så fagert, lyst hår, da! Tenk om jeg noengang hadde fått sånt hår ... :wub:

Skrevet

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Skrevet

Gaaad! Jeg var på fesjå med ei av avlshoppene jeg trente i Ål i Hallingdal en gang, og der stilte de dølahester også. Der var det en sånn vannvittig nydelig blå dølahingst som tok fullstendig pusten fra meg. De er uvirkelig vakre! Heldig du! Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle ha en blå dølahest fsf, men dette er eeeh...12 år siden eller noe (kanskje mer) og jeg er lengre unna enn noensinne...*sukk*

Vakreste :wub:

Det kan ha vært Hallingblåen det :) Han kommer fra Nesbyen, og ble født i 96 trur jeg det var.

Skrevet (endret)

Hadde du? Så gøy! Etter hvem da?

Jeg vet ikke foreldrene på den jeg hadde jeg :whistle: Men han var blå, eller borkete da, og hadde ett glassøye.. Verdens snilleste hest :) Men tiden strakk ikke til, så da fortjente han et sted der han ble brukt litt mer.. Men det var en fining ja..

Han het Haavemoens Frøy på stamtavle, hvis jeg ikke husker heeelt feil :P

Hadde også en blå døl, som jeg antok var lettdøl ell no, men han er vel registrert som kaldblods.. Aner egentlig ikke jeg :whistle: Men han var veldig snill da :P haha

Edit: Legger ved bilder av god gutene jeg =)

IMG_1092.jpg

Haavemoens Frøy :sleep:

IMG_1102.jpg

Kaldblodsdølen jeg hadde :whistle:

Endret av Krutsi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...