Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp på vinteren når det ikke finnes ferie


soelvd
 Share

Recommended Posts

Tror det beste for valpen er å være med på helt vanlige hverdagsting, jeg. Plutselig har den kjørt bil og buss og båt, hilst på rare damer i skinnkåpe, sett en hest og snust på en sau og en unge i barnevogn og jammen fant den en annen valp å leke litt med en dag, også :thumbs:

DET stemmer nok :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*kremt* Jeg har alltid satt av 3 uker til hjemme-alene trening jeg, og så kjører jeg vanlig arbeidsdag. Jeg har aldri hatt seperasjonsangst hos noen av mine, men det kan like gjerne være tilfeldighe

3 veker heilt fri, for så å berre ha 3 - 4 timar åleine heime om dagane, må då vere heilt supert. Her i huset hadde vi to veker fri (hadde planlagt 3, men sånn kan det gå), så var det full jobb og 9 t

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og s

Nåja, øya er så stor at det blir kalt en by (selv om jeg som er oppvokst i Oslo ikke er helt enig.. :P). Stord :-)

Naboene er vi faktisk supersosiale med - og mange av de har hunder. Helt topp. En grusplass utenfor som vi trener lydighet på. Kjekt! Nyinnflyttet her, men har sett at det erveeeeldig mange under utenfor. Du kan jo tro de vil hilse når det kommer en liten en. De går visst dør til dør og spør om å få gå turer med hundene.. :P

Og ja, spennende! *Prøve å ikke tenke altfor mye på det, blir jo sprø* :)

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke er forøvrig ikke særlig godt sosialisert, han tilbragte tilmed store deler av de første året sitt stående på kennel, men han elsket alt og alle av natur, og tålte tilmed en unge som ramlet med sykkel over han når han sov.

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann! Hørtes jo helt nydelig ut..Ingen single kjekke menn der da? *host*

Jeg skal ha en enkel og grei hund om tidligst et år jeg, og jeg tenker for mye allerede *ler*

Bare en og han er min.. :D

Hehe, jeg er fæl til å mase, venter på svar fra oppdretteren, spurte om det var veldig mange på listen og om det i det hele tatt var reelt å håpe på en derfra. Får sikkert ikke noe spesielt svar, men akkurat nå føles ingenting ut som litt.

Hva slags hund blir det neste gang?

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

Soelvd, en hund som har en stødig sammensetning i hodet tåler mye før den blir ødelagt. Det må du også tørre å stole på, nettopp fordi du er litt skadet av din historie. Gjør du jobben din i forkant av hundekjøpet har du oddsene på din side. Men humper på veien blir det jo alltid, uansett hund, da gjelder det å ikke krisemaksimere for deg som kanskje har nervene litt på utsiden en stund framover i hunderiet.

Hrmf, dette blir rot. Men det jeg forsøker å si er at jeg vil anbefale deg å prøve å gjenkjenne hva som er dine greier og hva som er hundens greier om du skjønner? For gjennom å ha blitt gruset sånn med din historie så kan det forandre virkelighetsoppfatningen din slik at du ser ting som kanskje ikke er der, eller at du ser dem med litt feil briller. Det kan gi deg mange unødvendige bekymringer og stress tror jeg. Kanskje du unngår noen av dem om du er bevisst på det. Det funker for meg iallfall.

Jeg er også skadet på mitt vis (har mistet altfor mange hunder altfor tidlig) og har mine egne spøkelser jeg kjemper mot, så jeg skjønner hvor du kommer fra. Men vi gjør både hunden og oss selv en tjeneste om vi klarer å senke skuldrene litt, slappe av og innse at ting går som regel bra. De gjør jo det. Sånn sett er vinter eller vår bare blåbær sant, i det store bildet gjør det neppe en avgjørende forskjell. Du har vært uheldig fram til nå, men med nye sjanser kan du velge blanke ark og la det stå til. Tenk så mye mer moro man har det på veien da! :)

Jeg skjønner AKKURAT hva du mener :-) Men må igjen få presisere at dette med sosialisering har ingenting med skuldre som ikke er senket, jeg var veldig bevisst med Fanta og.

M

en ja, jeg skjønner veldig godt hva du mener. Vi kommer til å låne litt hund i mellomtiden for å komme litt tilbake til normalen. hadde besøk av en her for et par uker siden, han bjeffa og bråka litt på natten (var ikke vant til å være i førsteetasje der det går folk utenfor), og når han la seg igjen var det helt merkelig og litt skummelt å kunne KLAPPE han når han var flink og la seg. Uten å få en sint hund. Så ja, vi er nok ganske "ødelagt" i forhold til et normalt forhold med hunder. Så vi må jobbe med det. Kommer også til å samarbeide tett med trenerne vi har her og få god oppfølging så vi bare kan slappe av og stole på oss selv og hunden.

MEN er det noe som er rart så er det at vi lurer fremdeles på hvordan man skal oppføre seg rundt hundene og maten. Og hva man gjør om den knurrer. Siden de vi har samarbeidet med sier vi har gjort det meste rett. Men det føles merkelig å gjøre det samme igjen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyda sto på kennel de første seks årene av livet sitt. Hun var av eiendommen to ganger i løpet av de seks årene før hun ble kastet inn til oss midt i Oslo. Hun tåler barn, voksne, å få vondt, høye lyder, dele mat, se på at guttungen kaster ball foran snuta hennes gang på gang på gang (jenta liker ball hun), hun er lydig, let å kontrollere og det eneste hun har for seg er noen små og enkle diller med andre hunder. Alt i alt er hun en kanonhund som du aldri skulle tro hverken har blitt sosialt, miljøtrent eller i det hele tatt ivaretatt på tilfredstillende vis. Man kan trygt si at det er genetisk i hennes tilfelle, for hun burde jo vært skrot. :ahappy:

*klippe masse lurt*

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Soelvd: er han din så er han ikke single vel :P

Blir bedlington :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oisann, ser man det... Det skal mye til for å herpe ei god genpakke ja. Fyda er fiiin hun :wub:

Jepp! Bare synd at jeg kan ta så lite av kreditten selv. :D

Jo, et kvalitetsstempel til. Hun jager vannet i bekken. Hopper nedover som en liten kanin og er søtere enn sukkerspinn. Snakk om solide gener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, har en i klubben som har en sånn. Tror den kommer fra Stord og. En litt eldre mann. Hvis det blir for lite skal jeg skrike ut så du kan sette meg i kontakt :P

Japp, er ikke en gammel mann :lol: de har 2-3-4 cardigans og valper og slikt. Samt Amiga sin mor :wub: og jeg vet om flere andre med cardigan i området også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hun er fremdeles like alene i bilen som hjemme, noe denne tråden handler om.

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men folk som har med hund på jobb i bilen har kanskje mulighet til å lufte den i løpet av dagen, og dermed er den ikke alene hjemme i 8 timer i strekk, men noen timer, så blir den luftet, også må den være alene i noen timer til.

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen meninger om dette, bare lurer på en ting. Er det sant som de sier at hunden ikke merker forskjell på eksempelvis 4 og 8 timer? Annet enn at de må på do, selvsagt? Eller er det et omstridt tema?

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg hatt vintervalp, men jeg tror da ikke det skal være så mye vanskeligere enn en vår/sommer-valp. Det blir litt hva en gjør det til.

Med tanke på sosialiseringen så er det kanskje ikke like mange ute, men inviter deg selv på besøk etc, hvem vil ikke kosemose med en liten valp? :D Og sjekk om det er noe valpekurs i nærheten, det er jo også god sosialisering.

Og ellers, senk skuldrene så skal det nok gå bra :)

Krever nok litt mer arbeid, ja. Men det er vel ikke noe problem å få folk til å hilse på lille gullet, nei.. ;-)

Valpekurs skal vi så klart på, det er jo så gøy! ;-) Og ellers, i forhold til dette er skuldrene fremdeles senket.. :P

Det stemmer ikke hos meg ihvertfall. Vi gikk fort opp til 4 timer, men når det går mot 5-6 timer, så er hun lei. Og hun kan holde seg mye lenger, så jeg vet det ikke er det.

Jeg hater vintervalp, men hvis dette kullet er så bra, så ville jeg satset på det altså. For det viktigste er det genetiske. En bra hund tåler mye prøving og feiling.

Sikkert veldig individuelt også. Jeg kan ikke se for meg at Fanta merker forskjell, hun vil ikke en gang ut på do etter 8 timer alene hjemme og gidder knapt komme og hilse på. Er jeg hjemme på dagtid så sover hun et annet sted enn der jeg er hele dagen.

Takk for innspill, vi er skjønt enige her om at kullet er verdt det, så får vi se om det blir noe derfra :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. :wub:

Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet. :)

Det var snilt sagt og det hadde vi nok hatt veldig, veldig godt av ;-) Var på agilitytrening i går, der er det ei urolig fin tispe. Jeg satt og passet på henne mens de bygget bane, utrolig kosete og snill frøken. Og da slo jo tanken meg "tenk å ha en sånn hund og kunne kose, klemme og leke med den når man vil!" Noe som er en rar tanke for oss enda :-)

Og tusen takk, jeg forteller meg selv daglig at det vil gå av seg selv og være veldig ålreit neste gang. Jeg begynner å tro det selv og ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...