Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke metoder bruker dere mot bjeffing inne?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, s

Går og lukker opp døra. Eneste gangen hunden boffer, er av og til når det banker på. Så da går jeg og lukker opp døra bare.

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Jeg er lat, så selvom Jaily er en h*****es varsler når det kommer noen gjør jeg ikke noe spesielt. Som oftest er hun i hundegården hvis jeg vet det kommer noen på besøk og da gidder hun ikke å bråke etter de har gått inn. Er hun inne når noen kommer på døra er det sjeldent de faktisk skal inn i huset (er da som regel avisselger, bøssebærer e.l.) og da stenger jeg bare døra til gangen. Gidder ikke gjøre mer ut av det. Rett og slett fordi jeg er lat. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle.

Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Varselbjeffing er greit, selv om Angus ikke akkurat varsler så forbanna mye. Kan komme med et boff her og der når han tror han ser eller hører noe spesielt, men det er så lite at vi blir like forbausa hver gang :lol:

Når det gjelder "LEK MED MEG DA PAPPA" bjeffing eller "SE TIL ******* Å GI MEG MATEN MIN" stressbjeffing så har jeg ulike metoder egentlig. Har jeg god tålmodighet tid tar jeg han opp i fanget og lar han roe seg ned, men som regel har jeg ikke det så da blir det kun til at jeg sier "ØØØØØY" først. Om han ikke hører eller sambis ikke hører for den sakens skyld så roper jeg som regel "HOLD KJEFT FOR **** KLOKKA ER OVER ELLEVE OG JEG HAR VONDT I HODET". Da blir det som regel stille :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

*dra opp*

Sånn helt seriøst, Shensi driver oss til vanvidd snart :| Hun bjeffer altså på ALLE lyder. Vi har just flyttet, så det er klart når hun er en varsler, så blir det jo litt mer når det er nye lyder. Men djeezez. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier hun bjeffer alt fra 2-50 ganger om dagen altså :hmm: Ingenting funker. Jeg er ganske sikker på at vi har prøvd det meste... Vi stopper henne tvert, sant. Men om vi sover så rekker hun å gi fra seg en fin serie med hyl før vi får lukket kjeften på henne. Hun bjeffer ikke uten grunn da. Men det er ofte helt dustegrunner også. Som at en av oss går på badet og kommer tilbake to min etterpå, hører hun da badedøra så bjeffer hun...

Hadde vi bodd i enebolig, der det ikke gikk utover naboer så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men da hadde hun jo heller ikke hatt like mye å bjeffe for -.- Hun kan finne på å bjeffe om en av oss lager en litt uvant lyd fra kjøkkenet liksom :S Så terskelen hennes for å bjeffe er ekstremt lav. Naboene sier de hører henne av og til, men at vi ikke skal tenke på det, at det ikke er noe stress. Men om tre år tenker de vel ikke det samme liksom. Så vi må snart finne en løsning altså. Jeg vet det vil roe seg såpass at det kun blir på lyder fra yttergangen etterhvert. Men det er jo 3 leil til i huset, der alle har hund, så det blir litt lyder i løpet av en dag... Hun vet jo at bjeffing ikke er mye kult. Hun vet hva Ti still betyr, men lell...

Noen tips... Hva som helst.

Er det egentlig håp i det hele tatt for at hun slutter med bjeffinga. Eller er hun en lost case... Hun er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd? :lol:

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Ingenting å beklage. Hun er grusom nå om dagen. Der vi bodde før (flyttet hit i desember) var hun mye mildere med bjeffinga, men fremdeles bjeffet hun MYE. Her er det helt hinsides all fornuft. Hun har ikke bjeffet enda i dag da, bank i bordet, men ja. Du skjønner jo tegninga om åssen hun er i hverdagen. Så ja, mulig vi bare må ty til det. men åååh det liker jeg dårlig altså. Samtidig så er vi nødt å tenke på naboene også da. Nå er vi ekstremt flinke til å få henne til å ti still etter første bjeff. Hun ligger som regel rett i nærheten, men allikevel. Det er slitsomt å hele tiden måtte få henne stille også... Så jah..

Jeg gir henne et par uker til da tenker jeg. Vi har det jo "under kontroll", med tanke på at hun rekker stort sett bare komme med ett bjeff, så er hånda mi rundt snuten hennes for å dempe. Og så har vi en veldig god dialog med naboene. Og jeg har sagt at de må ikke finne på å være redde for å si ifra, men at vi jobber med det og skal finne en løsning på det. verdens søteste naboer da. Og så sier de at de har jo hunder selv, så de tåler litt bjeffing. Jadda, deres hunder bjeffer kanskje en gang i uka :lol:

Og kanskje kommer noen med en vidunderkur her inne, annet enn bjeffehalsbånd... kan jo håpe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Avledning er prøvd uten hell. Om vi får henne i sitt så fortsetter hun bare bjeffinga. Det skal litt til for å nå gjennom til henne. En skarp lyd kan få henne til å bli stille et lite øyeblikk så vi får oppmerksomheten da, men hva gjør vi så. Gir vi godbit, så tørr jeg vedde på at hun fortsetter når godbiten er spist.

Shensi er også med oss om natten. Og hun bjeffer altså ikke noe særlig om natten. Men nå for tiden må jeg sove på stua og der høres alt så meget bedre...

Men hm... så du har dårlig erfaring med bjeffehalsbånd ja.. Er skeptisk til det altså.

Har prøvd spruteflaske, men det synes jeg var ekstremt ubehagelig å gjøre mot henne...

Forøvrig opplever jeg henne ikke som en nervøs hund, men selvfølgelig synes hun det er ubehagelig med kjeft. Nå nytter jo ikke kjeft heller da. Jeg aner egentlig ikke hvorfor hun har så sykt trang på å bjeffe. Hun vet at det er en av oss som er på feks kjøkkenet. Døra står jo åpen liksom...

Ååh, det er så vanskelig å finne utav åssen man skal løse dette altså. Men jeg tror jeg skal gi avledning en siste sjanse. Må bare finne utav noe veldig bra avledning. Noe som gjør at hun fatter at det er bedre å klappe igjen. Men hva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast en slippers :D

Funker ikke :sleep: Selv når jeg prøvde tresko, fortsatte faenskapet her! Han er en iherdig vokter og varsler han så varsler han. Nesten så vi har gitt opp, men han trapper bare opp om noen faktisk kommer inn. Da går han helt opp i dem og si BØ!!! Jeg har vurdert å ty til drastiske metoder, men det sitter langt inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sommeren skal jeg ta tak i bjeffing på folk som går forbi tomten vår. Vi bor øde til, og det har kanskje gått forbi en person annen hver uke før, så har aldri giddet å gjort noe med det, men nå har visst alle rundt her begynt å trene seg selv, gå turer med hunden(e) eller ri forbi, så nå blir det litt for mye for meg, for jeg hater bjeffing og 5 stk som løper ved gjerde titt og ofte gjør meg gal.

Meeeen med stoooor tomt og mye gjerde kan det bli riktig så gøy tror jeg ;)

(og grunnen til å vente til våren er store mengder snø som jeg ikke har planer om å vase rundt i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er eneste måten (som jeg har giddi og forsket på enda) å be han holde kjeft i høyt volum, sier jeg nei, ey, hysj eller andre korte ord så bjeffer han jo bare videre og tror jeg er med han, litt lengre ord som holdt nå kjeft da for ****, og drit i fo***** terrordyr så gir han seg, setter seg ned og ser på meg med hodet på skakke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg spytte i grøten å si at jeg på kua har vibrasjonshalsbånd? Det er ikke vondt, og det handler om å bryte det hun driver med. Jeg er ikke rask nok til å reagere. Det har fungert gull det og hun bjeffer nesten ikke lenger <3 Hun får ros så fort hun slutter å bjeffe, nå ser jeg hun tenker seg om før hun bjeffer og kommer heller til meg for å få godtbit.


Presiserer at vi har prøvd alt annet uten hell, hun var en ihuga gneldrebikkje da hun kom..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cæsar (rottweileren) bjeffe så og si aldri, så jeg har aldri trengt å si noe. Chablina (dogo canarioen) bjeffe hver gang hun hører en litt skummel lyd, så da går det som regel i: NEI!!!, hysj, eller hvis jeg er veldig trøtt: hold kjeft! Det har funket så langt, det blir helt stille, og hun går og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv.. Takk for svar alle^^ Keep em comming :)
Mamma og pappa har to ekstremt bjeffete chihuahuaer, og de prøvde absolutt alt, avledning, hysje på dem, godbit når de var stille.... Løsningen for dem ble en sprayflaske med vann, sprayet dem i ansiktet hver gang de bjeffet. Nå trenger pappa bare å holde opp flasken, så blir de stille :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Har ike brukt bjeffehalsband men har strømmet i forhold til sau. Og skal du gå til skrittet å bruke bjeffehalsband vilel jeg satt det på avslått i kanskje fjorte dager så hunden blir vandt til at det er noe der hele tiden så slått det på for bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg "bjeffer" tilbake. Funker fint, men så er det ikke noe stort problem her også er det kos at de også snakker litt å hilser på. Dessuten er de ubrukelig til vokting, de er ikke engang verdt en annonse på finn. Senest i går tok jeg de på fersken på sofaen, da hadde jeg gått opp til huset på brodder og de våkna ikke før jeg sto i gangen. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...