Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke metoder bruker dere mot bjeffing inne?


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men altså - hva er verst for hunden ? At dere går konstant og er irriterte på henne fordi hun bjeffer, og tar henne rundt snuten, eller å sette inn et tiltak som får henne til å slutte med det hele, s

Går og lukker opp døra. Eneste gangen hunden boffer, er av og til når det banker på. Så da går jeg og lukker opp døra bare.

Hvorfor bjeffer en hund når det sier ding dong i en ringeklokke på TV, når den samme hunden aldri i sitt liv har bodd i et hus med ringeklokke?

Jeg er lat, så selvom Jaily er en h*****es varsler når det kommer noen gjør jeg ikke noe spesielt. Som oftest er hun i hundegården hvis jeg vet det kommer noen på besøk og da gidder hun ikke å bråke etter de har gått inn. Er hun inne når noen kommer på døra er det sjeldent de faktisk skal inn i huset (er da som regel avisselger, bøssebærer e.l.) og da stenger jeg bare døra til gangen. Gidder ikke gjøre mer ut av det. Rett og slett fordi jeg er lat. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle.

Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. :P *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine*

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Same her. Skjønt, vi har vel kanskje vore meir heldige med individet, det finst då endeleg bernerar som bjeffar. Men Laffen bjeffar ALDRI. Ganske praktisk, ja :ahappy: .

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Varselbjeffing er greit, selv om Angus ikke akkurat varsler så forbanna mye. Kan komme med et boff her og der når han tror han ser eller hører noe spesielt, men det er så lite at vi blir like forbausa hver gang :lol:

Når det gjelder "LEK MED MEG DA PAPPA" bjeffing eller "SE TIL ******* Å GI MEG MATEN MIN" stressbjeffing så har jeg ulike metoder egentlig. Har jeg god tålmodighet tid tar jeg han opp i fanget og lar han roe seg ned, men som regel har jeg ikke det så da blir det kun til at jeg sier "ØØØØØY" først. Om han ikke hører eller sambis ikke hører for den sakens skyld så roper jeg som regel "HOLD KJEFT FOR **** KLOKKA ER OVER ELLEVE OG JEG HAR VONDT I HODET". Da blir det som regel stille :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

*dra opp*

Sånn helt seriøst, Shensi driver oss til vanvidd snart :| Hun bjeffer altså på ALLE lyder. Vi har just flyttet, så det er klart når hun er en varsler, så blir det jo litt mer når det er nye lyder. Men djeezez. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier hun bjeffer alt fra 2-50 ganger om dagen altså :hmm: Ingenting funker. Jeg er ganske sikker på at vi har prøvd det meste... Vi stopper henne tvert, sant. Men om vi sover så rekker hun å gi fra seg en fin serie med hyl før vi får lukket kjeften på henne. Hun bjeffer ikke uten grunn da. Men det er ofte helt dustegrunner også. Som at en av oss går på badet og kommer tilbake to min etterpå, hører hun da badedøra så bjeffer hun...

Hadde vi bodd i enebolig, der det ikke gikk utover naboer så hadde jeg ikke brydd meg nevneverdig. Men da hadde hun jo heller ikke hatt like mye å bjeffe for -.- Hun kan finne på å bjeffe om en av oss lager en litt uvant lyd fra kjøkkenet liksom :S Så terskelen hennes for å bjeffe er ekstremt lav. Naboene sier de hører henne av og til, men at vi ikke skal tenke på det, at det ikke er noe stress. Men om tre år tenker de vel ikke det samme liksom. Så vi må snart finne en løsning altså. Jeg vet det vil roe seg såpass at det kun blir på lyder fra yttergangen etterhvert. Men det er jo 3 leil til i huset, der alle har hund, så det blir litt lyder i løpet av en dag... Hun vet jo at bjeffing ikke er mye kult. Hun vet hva Ti still betyr, men lell...

Noen tips... Hva som helst.

Er det egentlig håp i det hele tatt for at hun slutter med bjeffinga. Eller er hun en lost case... Hun er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjeffehalsbånd? :lol:

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg er det eneste vi ikke har prøvd altså. Men den ligger langt inne, selv om det kun er en sprut i haka/halsen, så er det tungt å skulle ta det steget. Siste utvei, helt klart. Men hun kan ikke fortsette sånn, lille bjeffemonsteret :lol:

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun høres helt grusom ut å ha i hus, beklager å si det. Hadde jeg hatt en hund som hadde vært så ekstremt meddelsom med bjeffinga si, så hadde jeg faktisk tydd til det sjøl når alt annet har blitt prøvd. Kjenner ei annen som har brukt bjeffehalsbånd på sin ekstremt bjeffete unghund når han er aleine hjemme, og det har fungert gull.

Ingenting å beklage. Hun er grusom nå om dagen. Der vi bodde før (flyttet hit i desember) var hun mye mildere med bjeffinga, men fremdeles bjeffet hun MYE. Her er det helt hinsides all fornuft. Hun har ikke bjeffet enda i dag da, bank i bordet, men ja. Du skjønner jo tegninga om åssen hun er i hverdagen. Så ja, mulig vi bare må ty til det. men åååh det liker jeg dårlig altså. Samtidig så er vi nødt å tenke på naboene også da. Nå er vi ekstremt flinke til å få henne til å ti still etter første bjeff. Hun ligger som regel rett i nærheten, men allikevel. Det er slitsomt å hele tiden måtte få henne stille også... Så jah..

Jeg gir henne et par uker til da tenker jeg. Vi har det jo "under kontroll", med tanke på at hun rekker stort sett bare komme med ett bjeff, så er hånda mi rundt snuten hennes for å dempe. Og så har vi en veldig god dialog med naboene. Og jeg har sagt at de må ikke finne på å være redde for å si ifra, men at vi jobber med det og skal finne en løsning på det. verdens søteste naboer da. Og så sier de at de har jo hunder selv, så de tåler litt bjeffing. Jadda, deres hunder bjeffer kanskje en gang i uka :lol:

Og kanskje kommer noen med en vidunderkur her inne, annet enn bjeffehalsbånd... kan jo håpe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Ulf er det kun avledning som gjelder, men nå er han er nervøs sjel som bjeffer veldig lett og som det ikke hjelper å kjefte på. Han må man bare ta bort fra situasjonen og gir han en kommando (sitt eller dekk) så han konsentrerer seg om noe annet. Når han har roet seg får han en godbit eller lignende. Vi har han på soverommet for å kunne snakke til han på natta. Han er også der når han er alene hjemme. Mindre dører å lytte ved.

Jeg tør ikke prøve halsbånd da jeg husker Turbo (den eldste hunden min) bare bjeffa enda verre når han fikk den spruten og brydde seg ikke om lukten. Han fant vel ut at det ble tomt til slutt;)

Men spruteflaske har vært veldig kjekt å bruke på begge to ;)

Avledning er prøvd uten hell. Om vi får henne i sitt så fortsetter hun bare bjeffinga. Det skal litt til for å nå gjennom til henne. En skarp lyd kan få henne til å bli stille et lite øyeblikk så vi får oppmerksomheten da, men hva gjør vi så. Gir vi godbit, så tørr jeg vedde på at hun fortsetter når godbiten er spist.

Shensi er også med oss om natten. Og hun bjeffer altså ikke noe særlig om natten. Men nå for tiden må jeg sove på stua og der høres alt så meget bedre...

Men hm... så du har dårlig erfaring med bjeffehalsbånd ja.. Er skeptisk til det altså.

Har prøvd spruteflaske, men det synes jeg var ekstremt ubehagelig å gjøre mot henne...

Forøvrig opplever jeg henne ikke som en nervøs hund, men selvfølgelig synes hun det er ubehagelig med kjeft. Nå nytter jo ikke kjeft heller da. Jeg aner egentlig ikke hvorfor hun har så sykt trang på å bjeffe. Hun vet at det er en av oss som er på feks kjøkkenet. Døra står jo åpen liksom...

Ååh, det er så vanskelig å finne utav åssen man skal løse dette altså. Men jeg tror jeg skal gi avledning en siste sjanse. Må bare finne utav noe veldig bra avledning. Noe som gjør at hun fatter at det er bedre å klappe igjen. Men hva...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast en slippers :D

Funker ikke :sleep: Selv når jeg prøvde tresko, fortsatte faenskapet her! Han er en iherdig vokter og varsler han så varsler han. Nesten så vi har gitt opp, men han trapper bare opp om noen faktisk kommer inn. Da går han helt opp i dem og si BØ!!! Jeg har vurdert å ty til drastiske metoder, men det sitter langt inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sommeren skal jeg ta tak i bjeffing på folk som går forbi tomten vår. Vi bor øde til, og det har kanskje gått forbi en person annen hver uke før, så har aldri giddet å gjort noe med det, men nå har visst alle rundt her begynt å trene seg selv, gå turer med hunden(e) eller ri forbi, så nå blir det litt for mye for meg, for jeg hater bjeffing og 5 stk som løper ved gjerde titt og ofte gjør meg gal.

Meeeen med stoooor tomt og mye gjerde kan det bli riktig så gøy tror jeg ;)

(og grunnen til å vente til våren er store mengder snø som jeg ikke har planer om å vase rundt i)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er eneste måten (som jeg har giddi og forsket på enda) å be han holde kjeft i høyt volum, sier jeg nei, ey, hysj eller andre korte ord så bjeffer han jo bare videre og tror jeg er med han, litt lengre ord som holdt nå kjeft da for ****, og drit i fo***** terrordyr så gir han seg, setter seg ned og ser på meg med hodet på skakke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg spytte i grøten å si at jeg på kua har vibrasjonshalsbånd? Det er ikke vondt, og det handler om å bryte det hun driver med. Jeg er ikke rask nok til å reagere. Det har fungert gull det og hun bjeffer nesten ikke lenger <3 Hun får ros så fort hun slutter å bjeffe, nå ser jeg hun tenker seg om før hun bjeffer og kommer heller til meg for å få godtbit.


Presiserer at vi har prøvd alt annet uten hell, hun var en ihuga gneldrebikkje da hun kom..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cæsar (rottweileren) bjeffe så og si aldri, så jeg har aldri trengt å si noe. Chablina (dogo canarioen) bjeffe hver gang hun hører en litt skummel lyd, så da går det som regel i: NEI!!!, hysj, eller hvis jeg er veldig trøtt: hold kjeft! Det har funket så langt, det blir helt stille, og hun går og legger seg igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv.. Takk for svar alle^^ Keep em comming :)
Mamma og pappa har to ekstremt bjeffete chihuahuaer, og de prøvde absolutt alt, avledning, hysje på dem, godbit når de var stille.... Løsningen for dem ble en sprayflaske med vann, sprayet dem i ansiktet hver gang de bjeffet. Nå trenger pappa bare å holde opp flasken, så blir de stille :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Hmm, ja vi får se litt på det altså, kanskje det eneste som vil funke er bjeffehalsbånd. Men det er ikke lett at de blir skeptisk til halsbånd da? Nå bruker vi uansett sele, så det er jo uvesentlig egentlig. Men åh, er jo så fælt... Nei vi får gå seriøst i tenkeboksen tror jeg. Jeg klarer ikke komme opp med flere løsninger selv..

Takk for svar alle^^ Keep em comming :)

Har ike brukt bjeffehalsband men har strømmet i forhold til sau. Og skal du gå til skrittet å bruke bjeffehalsband vilel jeg satt det på avslått i kanskje fjorte dager så hunden blir vandt til at det er noe der hele tiden så slått det på for bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg "bjeffer" tilbake. Funker fint, men så er det ikke noe stort problem her også er det kos at de også snakker litt å hilser på. Dessuten er de ubrukelig til vokting, de er ikke engang verdt en annonse på finn. Senest i går tok jeg de på fersken på sofaen, da hadde jeg gått opp til huset på brodder og de våkna ikke før jeg sto i gangen. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...