Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Dette temaet er noe jeg har tenkt masse på selv om jeg ikke har liten hund (ennå i hvertfall). Men i det jeg sitter og vurderer å gå til anskaffelse av miniatyrhund kommer alltid dette opp som et tema i hodet mitt.

Jeg har en tispe på ca. 20 kg som leker ganske tøft med mindre hunder. Selv om jeg synes å ane at hun begrenser de tøffeste klaskene på ordentlige småhunder er hun allikevel ganske voldsom. I tillegg kan hun være rimelig beskyttende i hjemmet. Hun vokter mat, leker osv ovenfor andre hunder som kommer på besøk, fordi hun så og si aldri har besøk av andre! Spesielt ille er det med tisper. Hvis hun ikke vokter så leker hun. Mye! Og skal jeg ha en miniatyrhund tispe kommer nettopp dette til å bli et viktig tema for meg! Jeg må vite at jeg kan stole på Chessea og at hun ikke knerter den lille fordi hun skal passe på eller fordi hun er for voldsom.

Det blir i alle fall vurdert nøøøye om jeg tør å ta risken før jeg eventuelt kjøper meg en hund til... Jeg vil nødig ha noe av at Chessea banker en liten hund på 3 kg.

Utover disse tankene har jeg ikke gjort meg opp tanker om hvordan jeg ville oppført meg om jeg faktisk eide en liten hund. Jeg ville hatt som mål å la den lille få være hund uansett, men man vet jo aldri hvordan det føles når man sitter i det. Å se sin lille miniatyr i vill lek med masse 20kgs hunder er antakelig vis mer nervepirrende enn man skulle tro.

Ot,men Hege (Alveseters) hadde jo Ami (papillon) og 5-6 portiser og 2 hjortehunder sammen og det gikk helt fint det :)

Edit: Hvis hun vokter mat og leker så må du aldri la mat og leker stå fremme! Gi de mat i hvert sitt rom. Og ikke la de leke inne hvis Chessea er voldsom, er jo ikke værre enn det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ot,men Hege (Alveseters) hadde jo Ami (papillon) og 5-6 portiser og 2 hjortehunder sammen og det gikk helt fint det Edit: Hvis hun vokter mat og leker så må du aldri la mat og leker stå fremme! Gi

Nå har ikke jeg så små hunder som papilloner og sånt, men min erfaring er at med mindre den store hunden er helt idiot (tenåring eller fullstendig uten "sosiale antenner") går det overraskende bra å l

Akkurat det samme opplevde jeg! (Noen husker kanskje min bekymringstråd "Når ei trollbolle blir storesøster" ). Aiko er et elskelig vesen med sin lillesøster, og er nok veldig ansvarlig for at lille

Nå har ikke jeg så små hunder som papilloner og sånt, men min erfaring er at med mindre den store hunden er helt idiot (tenåring eller fullstendig uten "sosiale antenner") går det overraskende bra å leke sammen til tross for ulik størrelse. De små liker jo vanligvis å løpe mye mer enn å bryte, og de store sliter ofte med å holde følge, så det ordner seg på et vis. :) Aiko er vokst opp med å leke med ridgebacker, boxere og bernere, og fungerer mye bedre med dem enn med små nøster hun kan jakte på. :icon_redface: Imouto fungerer bra med alle som er glade og vil leke. Begge liker å leke med Tesh til Kaja, Aiko ved å løpe og Imouto ved å fekte, merkelig nok.

Jeg trur ikke Chessea kommer til å banke den lille, høyst sannsynlig vil hun leke med den som valp og helt instinktivt skjønne at den er bebis, og deretter vil finfølelse for hva som går utvikle seg. Aiko ligger feks og ruller på rygg når hun leker med små valper, eller leker shiba kengu uten lyd og tenner (og det er MYE lyd og tenner ellers), og sånn er hun jo ikke med voksne hunder uansett størrelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette temaet er noe jeg har tenkt masse på selv om jeg ikke har liten hund (ennå i hvertfall). Men i det jeg sitter og vurderer å gå til anskaffelse av miniatyrhund kommer alltid dette opp som et tema i hodet mitt.

Jeg har en tispe på ca. 20 kg som leker ganske tøft med mindre hunder. Selv om jeg synes å ane at hun begrenser de tøffeste klaskene på ordentlige småhunder er hun allikevel ganske voldsom. I tillegg kan hun være rimelig beskyttende i hjemmet. Hun vokter mat, leker osv ovenfor andre hunder som kommer på besøk, fordi hun så og si aldri har besøk av andre! Spesielt ille er det med tisper. Hvis hun ikke vokter så leker hun. Mye! Og skal jeg ha en miniatyrhund tispe kommer nettopp dette til å bli et viktig tema for meg! Jeg må vite at jeg kan stole på Chessea og at hun ikke knerter den lille fordi hun skal passe på eller fordi hun er for voldsom.

Det blir i alle fall vurdert nøøøye om jeg tør å ta risken før jeg eventuelt kjøper meg en hund til... Jeg vil nødig ha noe av at Chessea banker en liten hund på 3 kg.

Jeg var også veldig bekymret før jeg fikk hund nr 2. Boris har hatt matforsvar og ressursforsvar ovenfor andre hunder. Han er mer enn dobbelt så stor som Kuma nå, og størrelseforskjellen var jo enda større med en gang Kuma kom i hus. Jeg var veldig bekymret! Ressursforsvaret har vi ikke sett noe til i det hele tatt. Han skjønte at det var en valp og har aldri hatt noe behov for å markere seg på den måten ovenfor hun. Matforsvaret er faktisk blitt mye bedre etter vi fikk Kuma i hus. De spiser i samme rom bare noen meter fra hverandre. Begge kan stjele godsakene fra hverandre når den andre går for å drikke, så det må jeg passe på. Ellers så er det ganske bekymringsløst. Boris har aldri vært noe flink med "valpelisens" tidligere, men når vi fikk et nytt flokkmedlem, så virker det som han vokste opp og tok på seg en annen rolle.

Edit: Og klasking holder min fortsatt på med, han er jo tross alt en bokser-blanding. :P Men etter noen måneder så lærte Kuma seg å takle "juling" i lek ganske bra. Hun blir slengt litt rundt omkring innimellom. Når hun leker med gs-kompisen, så pleier han å hoppe på hun og legge seg oppå, men det er ikke noe problem. Det er vel meg det går mest utover, for jeg klarer ikke helt å bare la de holde på heller. :P

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også veldig bekymret før jeg fikk hund nr 2. Boris har hatt matforsvar og ressursforsvar ovenfor andre hunder. Han er mer enn dobbelt så stor som Kuma nå, og størrelseforskjellen var jo enda større med en gang Kuma kom i hus. Jeg var veldig bekymret! Ressursforsvaret har vi ikke sett noe til i det hele tatt. Han skjønte at det var en valp og har aldri hatt noe behov for å markere seg på den måten ovenfor hun. Matforsvaret er faktisk blitt mye bedre etter vi fikk Kuma i hus. De spiser i samme rom bare noen meter fra hverandre. Begge kan stjele godsakene fra hverandre når den andre går for å drikke, så det må jeg passe på. Ellers så er det ganske bekymringsløst.

Akkurat det samme opplevde jeg! (Noen husker kanskje min bekymringstråd "Når ei trollbolle blir storesøster" :P ). Aiko er et elskelig vesen med sin lillesøster, og er nok veldig ansvarlig for at lille kamikaze trur at verden og alle ting i den er hennes lekeplass og tilhører henne. Her har det vært knertisen som passes på, så hun ikke tar seg altfor mange friheter overfor den snille og generøse storesøsteren sin! :D
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, tusen takk papillon, Sandy og dere andre som kommenterte mitt innlegg. Det er oppmuntrende å lese det dere skriver! For jeg har nok en tendens til å innbille meg at Chess er mye verre enn hun er. Hun har aldri slåss, aldri banket noen valp og er stort sett bare ukomplisert ift andre hunder. Så kanskje jeg skal slutte å være så pessimist. Er jo som dere sier forskjell på valp og voksen. Forhåpentlig vis ville Chess og vært en snill storesøster. *drømme*

De to hundene ville nok ikke bodd sammen hele tiden, og det kan bli en utfordring. Men det klarer vi når den tid kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

VELDIG ute av sammenheng, men har veldig lyst på en hund nr. 2 etterhvert (passer ikke økonomisk eller i bosituasjon akkurat nå med 2 hunder), men ønsker det med tiden.

Hunden min blir 9 år i januar, og kommer jo til å være enda eldre med tanken på en nykomling. Han er generelt veldig uinteressert i fremmede hunder, ikke at han noen gang er aggressiv (bare ignorerer de), men er noen mindre han bare automatisk "klaffer" med og synes godt om, men siden de aller fleste hunder ignorerer han fullstendig så er det jo litt problematisk med tanken på at han kanskje må dele boplass med en til.

Tenker at en liten valp egentlig er ganske utelukkende siden han ikke er spesielt leken av seg (gjerne leken med oss, men ikke andre hunder), men at en omplasseringshund på iallefall over ett år vil bli lettere for han å godta, spesielt om det hadde vært en tispe hadde det nok ikke vært et problem, men han liker gjerne små, voksne hannhunder også.

Har passet flere småhunder tidligere opptil 2 uker i hjemmet, og det har gått overraskende bra, heldigvis, og tilslutt har de funnet ut av at de gjerne kan sove ganske tett inntil hverandre i sofaen og slik, og han har ikke problemer med at han skal passe på sine ting - selvom jeg merker han blir ekstra obs på at han selv vil ha litt ekstra oppmerksomhet når det er en annen hund i hus med meg.

Er det noen som har erfaring med å få hund nr. 2 når den første hunden er over så mange år vant til å være alenehund og "bortskjemt"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med ressursforsvar kan jo endre seg også, da. Fibi har jo hatt en tendens til å mene at alle baller er hennes og da særlig hvis det ligger noen og slenger innendørs. Det samme med bamser og alt andre kunne tenke seg å interessere seg for. Nå kan Tinka ligge og daske henne rundt hue med den døde kaninen (sånn skinnfilledralekekanin) og hun himler bare med øya (ja, den hundske varianten, da) og kunne ikke brydd seg mindre. Tinka kunne også ligge i sofaen og snappe etter den hunden som våget å spaserer forbi henne langs sofakanten de første ukene. Nå snapper hun aldri etter noen i det hele tatt. Ingen snapper etter henne heller, selv om ingen av de to andre syns det er spesiellt festlig når hun hopper opp på dem, når de ligger i sofaen, for å bruke dem som trampoline på vei opp på sofaryggen. Gjerne med en halv meter kaninfille på slep :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...