Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?

[SandyEyeCandy]

Nå har ikke jeg så små hunder som papilloner og sånt, men min erfaring er at med mindre den store hunden er helt idiot (tenåring eller fullstendig uten "sosiale antenner") går det overraskende bra å leke sammen til tross for ulik størrelse. De små liker jo vanligvis å løpe mye mer enn å bryte, og de store sliter ofte med å holde følge, så det ordner seg på et vis. Aiko er vokst opp med å leke med ridgebacker, boxere og bernere, og fungerer mye bedre med dem enn med små nøster hun kan jakte på. Imouto fungerer bra med alle som er glade og vil leke. Begge liker å leke med Tesh til Kaja, Aiko ved å løpe og Imouto ved å fekte, merkelig nok.

Jeg trur ikke Chessea kommer til å banke den lille, høyst sannsynlig vil hun leke med den som valp og helt instinktivt skjønne at den er bebis, og deretter vil finfølelse for hva som går utvikle seg. Aiko ligger feks og ruller på rygg når hun leker med små valper, eller leker shiba kengu uten lyd og tenner (og det er MYE lyd og tenner ellers), og sånn er hun jo ikke med voksne hunder uansett størrelse.

[:)Kine]

Dette temaet er noe jeg har tenkt masse på selv om jeg ikke har liten hund (ennå i hvertfall). Men i det jeg sitter og vurderer å gå til anskaffelse av miniatyrhund kommer alltid dette opp som et tema i hodet mitt.

Jeg har en tispe på ca. 20 kg som leker ganske tøft med mindre hunder. Selv om jeg synes å ane at hun begrenser de tøffeste klaskene på ordentlige småhunder er hun allikevel ganske voldsom. I tillegg kan hun være rimelig beskyttende i hjemmet. Hun vokter mat, leker osv ovenfor andre hunder som kommer på besøk, fordi hun så og si aldri har besøk av andre! Spesielt ille er det med tisper. Hvis hun ikke vokter så leker hun. Mye! Og skal jeg ha en miniatyrhund tispe kommer nettopp dette til å bli et viktig tema for meg! Jeg må vite at jeg kan stole på Chessea og at hun ikke knerter den lille fordi hun skal passe på eller fordi hun er for voldsom.

Det blir i alle fall vurdert nøøøye om jeg tør å ta risken før jeg eventuelt kjøper meg en hund til... Jeg vil nødig ha noe av at Chessea banker en liten hund på 3 kg.

Jeg var også veldig bekymret før jeg fikk hund nr 2. Boris har hatt matforsvar og ressursforsvar ovenfor andre hunder. Han er mer enn dobbelt så stor som Kuma nå, og størrelseforskjellen var jo enda større med en gang Kuma kom i hus. Jeg var veldig bekymret! Ressursforsvaret har vi ikke sett noe til i det hele tatt. Han skjønte at det var en valp og har aldri hatt noe behov for å markere seg på den måten ovenfor hun. Matforsvaret er faktisk blitt mye bedre etter vi fikk Kuma i hus. De spiser i samme rom bare noen meter fra hverandre. Begge kan stjele godsakene fra hverandre når den andre går for å drikke, så det må jeg passe på. Ellers så er det ganske bekymringsløst. Boris har aldri vært noe flink med "valpelisens" tidligere, men når vi fikk et nytt flokkmedlem, så virker det som han vokste opp og tok på seg en annen rolle.

Edit: Og klasking holder min fortsatt på med, han er jo tross alt en bokser-blanding. Men etter noen måneder så lærte Kuma seg å takle "juling" i lek ganske bra. Hun blir slengt litt rundt omkring innimellom. Når hun leker med gs-kompisen, så pleier han å hoppe på hun og legge seg oppå, men det er ikke noe problem. Det er vel meg det går mest utover, for jeg klarer ikke helt å bare la de holde på heller.

Endret 23. November 2011 av :)Kine

[SandyEyeCandy]

Jeg var også veldig bekymret før jeg fikk hund nr 2. Boris har hatt matforsvar og ressursforsvar ovenfor andre hunder. Han er mer enn dobbelt så stor som Kuma nå, og størrelseforskjellen var jo enda større med en gang Kuma kom i hus. Jeg var veldig bekymret! Ressursforsvaret har vi ikke sett noe til i det hele tatt. Han skjønte at det var en valp og har aldri hatt noe behov for å markere seg på den måten ovenfor hun. Matforsvaret er faktisk blitt mye bedre etter vi fikk Kuma i hus. De spiser i samme rom bare noen meter fra hverandre. Begge kan stjele godsakene fra hverandre når den andre går for å drikke, så det må jeg passe på. Ellers så er det ganske bekymringsløst.

Akkurat det samme opplevde jeg! (Noen husker kanskje min bekymringstråd "Når ei trollbolle blir storesøster" ). Aiko er et elskelig vesen med sin lillesøster, og er nok veldig ansvarlig for at lille kamikaze trur at verden og alle ting i den er hennes lekeplass og tilhører henne. Her har det vært knertisen som passes på, så hun ikke tar seg altfor mange friheter overfor den snille og generøse storesøsteren sin!

[Maria]

Åh, tusen takk papillon, Sandy og dere andre som kommenterte mitt innlegg. Det er oppmuntrende å lese det dere skriver! For jeg har nok en tendens til å innbille meg at Chess er mye verre enn hun er. Hun har aldri slåss, aldri banket noen valp og er stort sett bare ukomplisert ift andre hunder. Så kanskje jeg skal slutte å være så pessimist. Er jo som dere sier forskjell på valp og voksen. Forhåpentlig vis ville Chess og vært en snill storesøster. *drømme*

De to hundene ville nok ikke bodd sammen hele tiden, og det kan bli en utfordring. Men det klarer vi når den tid kommer

[Guest Yellow]

VELDIG ute av sammenheng, men har veldig lyst på en hund nr. 2 etterhvert (passer ikke økonomisk eller i bosituasjon akkurat nå med 2 hunder), men ønsker det med tiden.

Hunden min blir 9 år i januar, og kommer jo til å være enda eldre med tanken på en nykomling. Han er generelt veldig uinteressert i fremmede hunder, ikke at han noen gang er aggressiv (bare ignorerer de), men er noen mindre han bare automatisk "klaffer" med og synes godt om, men siden de aller fleste hunder ignorerer han fullstendig så er det jo litt problematisk med tanken på at han kanskje må dele boplass med en til.

Tenker at en liten valp egentlig er ganske utelukkende siden han ikke er spesielt leken av seg (gjerne leken med oss, men ikke andre hunder), men at en omplasseringshund på iallefall over ett år vil bli lettere for han å godta, spesielt om det hadde vært en tispe hadde det nok ikke vært et problem, men han liker gjerne små, voksne hannhunder også.

Har passet flere småhunder tidligere opptil 2 uker i hjemmet, og det har gått overraskende bra, heldigvis, og tilslutt har de funnet ut av at de gjerne kan sove ganske tett inntil hverandre i sofaen og slik, og han har ikke problemer med at han skal passe på sine ting - selvom jeg merker han blir ekstra obs på at han selv vil ha litt ekstra oppmerksomhet når det er en annen hund i hus med meg.

Er det noen som har erfaring med å få hund nr. 2 når den første hunden er over så mange år vant til å være alenehund og "bortskjemt"?

[ida]

Det med ressursforsvar kan jo endre seg også, da. Fibi har jo hatt en tendens til å mene at alle baller er hennes og da særlig hvis det ligger noen og slenger innendørs. Det samme med bamser og alt andre kunne tenke seg å interessere seg for. Nå kan Tinka ligge og daske henne rundt hue med den døde kaninen (sånn skinnfilledralekekanin) og hun himler bare med øya (ja, den hundske varianten, da) og kunne ikke brydd seg mindre. Tinka kunne også ligge i sofaen og snappe etter den hunden som våget å spaserer forbi henne langs sofakanten de første ukene. Nå snapper hun aldri etter noen i det hele tatt. Ingen snapper etter henne heller, selv om ingen av de to andre syns det er spesiellt festlig når hun hopper opp på dem, når de ligger i sofaen, for å bruke dem som trampoline på vei opp på sofaryggen. Gjerne med en halv meter kaninfille på slep