Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som eier små hunder, er dere bekymret for dem?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg er selv veldig nøye med hvem Nitro får leke med. De må tåle litt. Han er veldig grei med hunder, men han er stor og klønete og veldig ivrig. Vips så kommer det en stor labb deisende, og da er det ikke akkurat en chi som bør stå der..

Han kan snuse på små hunder i bånd, men løs er det kun medium og opp. Der er Chanti mer anvendelig, for hun tilpasser seg fint størrelsene på hundene. Hun bodde sammen med flere Dverg Pinchere og kom veldig godt overens med dem. Men hun hilser ikke i bånd, men kun løs.

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ot,men Hege (Alveseters) hadde jo Ami (papillon) og 5-6 portiser og 2 hjortehunder sammen og det gikk helt fint det Edit: Hvis hun vokter mat og leker så må du aldri la mat og leker stå fremme! Gi

Nå har ikke jeg så små hunder som papilloner og sånt, men min erfaring er at med mindre den store hunden er helt idiot (tenåring eller fullstendig uten "sosiale antenner") går det overraskende bra å l

Akkurat det samme opplevde jeg! (Noen husker kanskje min bekymringstråd "Når ei trollbolle blir storesøster" ). Aiko er et elskelig vesen med sin lillesøster, og er nok veldig ansvarlig for at lille

Skrevet

Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... :whistle:

Veldig sant det :aww: Hun er for det meste veldig snill og god, men hun kan jammen bli sur den dama der også :lol:

Har hørt rykter om det der, ja :rolleyes2:

Men jeg tror hun har glemt det. I dag har vi underholdt oss selv med å daske Fibi på snuten i en ti-minutters tid, og den altetende hunden sier ingenting til den tispeetende hunden. Jaja, like barn leker best :lol:

Skrevet

Jeg er mer redd for den store enn den lille. :P Hvis den store havner i bråk blir det rimelig voldsomt, og lett farlig for både ham, motstander og omgivelser. Men det kanskje muligens både med alder og hvor mye jeg kjenner/stoler på hunden å gjøre. Har aldri vært redd for at Odin skulle bli angrepet sånn sett, med unntak av forhåndsreglene vi har tatt ifbm. fryktaggresjonen.

Skrevet

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Når man møter hunder man ser eier sliter med å holde, da har man vel et forvarsel? Hunder som ryker bånd ol på trening gir da plenty signaler de også, stress, stive blikk, følger med på andre hunder istedenfor å ha kontakt med fører? osv osv. Jeg utviklet radar sammen i årene med Gubben, ikke bare i forhold til hunder i seg selv, men lyder rundt, foran og bak meg, for TENK om det var en hund der.. Nå går det automatisk, selv om jeg nå har verdens greieste hund, og folk som går sammen med meg blir like forbausa hver gang jeg kommenterer "usynlige" folk, dyr eller hunder på lang avstand. *ler*

Skrevet

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Det er akkurat det Aiko prøver å få de hylende valpene/mindre hundene til å forstå også. :icon_redface: "Hold kjeft, så går jeg av deg!"

Skrevet

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Når man møter hunder man ser eier sliter med å holde, da har man vel et forvarsel? Hunder som ryker bånd ol på trening gir da plenty signaler de også, stress, stive blikk, følger med på andre hunder istedenfor å ha kontakt med fører? osv osv. Jeg utviklet radar sammen i årene med Gubben, ikke bare i forhold til hunder i seg selv, men lyder rundt, foran og bak meg, for TENK om det var en hund der.. Nå går det automatisk, selv om jeg nå har verdens greieste hund, og folk som går sammen med meg blir like forbausa hver gang jeg kommenterer "usynlige" folk, dyr eller hunder på lang avstand. *ler*

Min forrige hund la seg ned uten en lyd, hele livet! Og avbrøt på den måten mye bråk, men jeg så på han som en perfekt "leder"hund. Han kunne avbryte andre hunders krangling på et øyeblikk.. Så jeg så på han som svært selvsikker og "cool", og som visste hva han skulle gjøre for å roe ned andre hunder. Tolket jeg egentlig han riktig?

Samtidig, den radaren har jeg også utviklet! Ser hunder som ingen andre (utenom samboer, som har samme radar) ser :lol:

Det jeg som regel gjør når jeg ser det er noen som sliter med en utagerende hund, er rett og slett å ta en annen vei.. Ikke nødvendigvis for min del, men for den imøtekommende eiers del. Jeg har sett ei som måtte stille seg bak et tre og klamre seg fast med båndet snurpa rundt hånden (en berner sennen, så mye styrke der) og jeg tror hun hadde rimelig vondt etterpå! Så etter det har jeg faktisk begynt å tenke litt på menneskene bak hunden, jeg synes jo det er slitsomt med to på henholdsvis 5 og 6 kg som utagerer av ulike grunner, så hvordan det må være for noen med 30,40,50 kg, det kan jeg bare ikke forestille meg!

Forøvrig er Shensi en sånn hund som legger seg ned og hyyyyyler, det kobler jeg til at hun virkelig ikke takler settingen, og dermed slipper hun frislipp med andre hunder (med mindre jeg kjenner dem og vet de er greie) og jeg tillater aldri andre hunder å knuffe med henne! Hun er søt lell da, når hun brøler mot en hund, så brøler den tilbake og da kan man nesten se hun tenker "lalalala, jeg eksisterer ikke, ikke se meg, lalalalala, mamma se såååå fin kontakt jeg har da!" :lol:

Skrevet

Å underkaste seg demper alle hunder som er friske i nøtta, ergo gidder de ikke bråke. En kul og selvsikker hund legger seg ikke ned, som regel er et blikk nok til å få de andre til å kutte ut. Men, det er mulig han brukte underkastelse fordi det var lettest for andre å forstå? Så lenge det fungerte, er ikke årsaken så viktig :D

Skrevet

Mange missforstår greia med "dominante flokkledere". En god dominant hund har ikke behov for å bråke, for den er så sikker på seg selv at det holder med et blikk eller en kroppsholdning. Agressjon og dominans er ikke nødvendigvis det samme.

Skrevet

Å underkaste seg demper alle hunder som er friske i nøtta, ergo gidder de ikke bråke. En kul og selvsikker hund legger seg ikke ned, som regel er et blikk nok til å få de andre til å kutte ut. Men, det er mulig han brukte underkastelse fordi det var lettest for andre å forstå? Så lenge det fungerte, er ikke årsaken så viktig :D

True that! :lol: Det funket fjell for han hvertfall! Kanskje han egentlig var en skikkelig pyse, men som virket selvsikker og kul, fordi alle ga seg! Forøvrig kunne han bare gi et blikk når to hunder bråket, eller begynne å fjolle rundt, så var det fred igjen! søting altså :wub: Han var litt peace and love rett og slett!

Skrevet

Nei, jeg går ikke rundt å er redd for den minste hunden. Det ville vært et veldig stressende og bekymringsfullt hundehold synes jeg. Hun er en hund på lik linje med to andre større hundene jeg har, og behandles sånn også. Noe veldig mange jeg treffer på mener er slemt gjort. Hun vet å passe seg og er ikke interessert i å leke med store hunder med vilter lek annet enn de to hun bor med.

Skrevet

Jeg er enig,men Zara ble bitt av en staffe da hun var 12uker gammel,og knakk kinnbeinet. Hunden som beit var bare 1år,og det er ikke normalt å ta en liten valp på 3måneder så hardt,uten å vise noe tegn til agressjon på forrhånd.(Hun viste dempende signaler da hun kom i mot,hilste pent og så bare bet hun tak i tryne til Zara) Og jeg har truffet mange bråkete og ustabile staffer,så da tenker man det liksom litt automatisk.

Når det gjelder alle andre hunder vi møter så ser jeg an individene. Ofte er de største hundene de som er roligst og behagelige.

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Skrevet

Når jeg hadde miniatyr så var jeg ikke redd for det.. jeg ville dødd for å beskytte hundene mine så at en fremmed aggressiv hund skulle komme så nærme Wilma at den fikk tatt henne var var ikke i tankene mine engang. jeg var mer redd for at hu skulle skade seg i lek osv.. og det skjedde selvfølgelig .. 3 brudd i samme fot

Skrevet

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Har man hatt en ubehagelig opplevelse med en rase, så har det veldig lett for å sitte i, det er helt naturlig det. Både hos mennesker og dyr. Jeg har også møtt mange staffer jeg ikke liker oppførselen til, men jeg er enda mer skeptisk til individer jeg ikke kjenner av den rasen jeg har hatt i 12 år (JRT). Jeg vet at ikke alle er sånn, min er ikke sånn, men mange nok er sånn til at jeg holder hundene mine unna til jeg vet mer. Det er ikke min fordom, det er min erfaring.

Det samme med min andre rase (Groenendael). Jeg har full forståelse for at mange er skeptisk til den rasen, selv om min siste Groenendael var en Ferdinand, så var min første direkte ustabil og aggressiv mot andre hunder. Noen raser fyrer lettere, enkelt og greit, og har man valgt en sånn rase så kan man faktisk ikke vente at alle folk skal skjønne helt automatisk at din hund er snill.

Forøvrig har jeg en hunderase jeg har fordommer mot, og det er mot Pappilons. De biter.

Jeg vet at de fleste ikke gjør det, men jeg møte 4 stk i barndommen som alle beit meg, så den rasen er jeg faktisk redd. Fornuften sier meg at de ikke får skadet meg og at sannsynligheten for å bli bitt av feks Blondie er svinnende liten, men jeg har ikke tatt på en Pappilon siden jeg var 8 år.

Phalene er greit.

Jeg har faktisk klappet en Phalene som hadde Pappilonslektningen sin med på tur (tror de var søsken faktisk, husker ikke helt), men hver gang Pappilonen nærmet seg dro jeg til meg fingrene mine. Det er irrasjonelt og en fordom. Å være skeptisk til å slippe hunden din bort til fremmede individer av en rase den har blitt angrepet av og man i tillegg har hatt flere ubehagelige opplevelser med, er ikke fordom - det er sunn fornuft mener jeg.

Skrevet

Litt OT:En hund som legger seg ned og hyler underkaster seg ikke, den smisker/protesterer osv. En som underkaster seg ligger som død, uten lyd. Det ser man ofte på valper, de kaster seg ned, men lager masse lyd, og den eldre hunden gir seg ikke før valpen faktisk er stille.

Er ikke det litt situasjonsbetinget? Jeg har to eksempler, en gang Nitro skulle hilse på en malamute hann (første og siste gang for å si det sånn) Da la han seg ned og underdannet seg for han da han kom bort til han, ikke noe lyd. Da fløy malamuten på han og la seg over han, og da begynte Nitro og hyle og tisse seg ut. Jeg opplevde dette som sterk frykt. Han ble også redd denne hunden i ettertid.

Et annet eksempel var en leonberger som slet båndet og fløy da rett på Nitro som stod et stykke unna. Nitro var bundet i et tre og han prøvde å flykte unna og løp rundt treet til båndet ble så kort at han hengte seg fast og kom seg ingen vei. Leonbergeren satte tenna i baken på han, og Nitro hylte og skrek. Også dette oppfattet jeg som redsel, også muligens smerte.

Ellers når han møte hunder som han underkaset seg for, legger han seg ned, viser tenner/smiler, slikker og er veldig ivrig og pågående, Ja nesten virker mer smiskete på den måten.

Og når folk sier: en dominant hun har ikke behov for å bråke/vise seg. Hva når denne hunden møter en likesinnet? Vil de da stå å stirre hverandre i senk? Tror ikke det, Jeg tror mange må vise seg litt ekstra for å oppdrettholde"makten" hvis den blir truet. En hund som er dominant, vil jo ønske å fortsette å være det, og da sliter den når den møter en som tenker på akkurat samme måten. Eller vil begge to være like dominant, hver for seg, også sammen?

Skrevet

Redsel og underkastelse er IKKE det samme! En som underkaster seg gir seg helt over, selv om den er redd vil den ta det som kommer uten protester. Smisking er heller ikke underkastelse, da viser hunden at den er svakere, men sier samtidig vær så snill å ikke vær slem" ergo har den fortsatt egenvilje, om man kan si det sånn. Når en hund viser tydelig redsel kan det trigge den andre hunden ennå mer, da angriperen "vet" den har overtaket. En usikker hund vil få mer "mot" :hey, den andre er jo reddere enn meg, nå skal jeg jammen ta den godt ja.

To ekte dominante hunder driter i hverandre, så sant det ikke er ressurser å sloss om. De kan nok vise litt hale og høyt hode, men å skulle ta den andre er de ikke int i til vanlig, nei. Hvorfor det, de har jo hverken rang, mat eller tisper å sloss om?

Skrevet

Så det at hun blei bitt av en ustabil staffe - vil si at de fleste staffer i dine øyne er ustabil og "farlig"? Jeg skjønner at du har hatt en dårlig episode med èn staff eller to. Men vær så grei, ikke la det gå ut over inntrykket ditt for rasen.

Min hund har blitt bitt av ustabil dachs, og DSG - men jeg stigmatiserer ikke alle dachshunder og DSG som ustabil. Hvert enkelt individ er forskjellig... Uansett rase - liten eller stor, muskuløs eller ikke, korthåret eller langhåret.... De er like forskjellige som oss mennesker.

Med fare for å gjøre dette til enda en rasediskusjon: De fleste staffer er i mine øyne glade, rare og fantastiske familiehunder, og det til tross for ekstremt mange kjipe episoder ikke bare med mine hunder i møtet med staffer, men også andre, observerte situasjoner. Men jeg synes det blir for dumt når absolutt ALLE staff-eiere skal dra den der individ-regla, for det må da være mulig å innse at den rasen er lettanntennelig, har utstrakt grad av samkjønnsaggresjon og i grunn og bunn leker best med sine egne, da de ikke gir noen "normale" tegn i forkant før de plutselig sitter i skinnet på en annen?

Jeg sier ikke engang at det er noe feil i det, jeg har også en rase som oppfører seg noget spesielt til tider, hehe, men det tar jeg i det minste ansvar for, og innser og innrømmer at det ikke passer så supert for alle shibaer å løpe løse med alle andre raser eller med hunder av samme kjønn. (Eller som er mindre enn dem, som løper fortere og vekker jaktinstinktet, som stirrer på dem, som ikke legger seg ned, som hyler osv osv :whistle: ).

Skrevet

Jeg er faktisk redd for at min hund skal skade de små. Jeg er enda mer redd de sterke små... Sorry Charliotte, men jeg er veldig skeptisk til staffer, spesielt hannhunder. Det går noen i parken og de er slettes ikke trivelige. Det er en som jeg tør å la Asti gå bort til den er bare søt og god. Greia mi er at jeg VET at jeg har en større hund og jeg VET han kan skade den "lille" muskelbunten om det skulle bli bråk. Nå er A en veldig trivelig hund som går vekk fra trøbbel når det kommer til store hunder, men jeg har sett tendensene til at han kan finne på å egle til bråk med de små sterke typene. Så de sterke små, som jrt, dansksvensk, +++ de får han IKKE gå bort til. De er for sterke i hodet og for små i kroppen til å havne i bråk med en sch.

A ble forøvrig jagd av jorde i går av en chi *ler* Stakkars store hunden min.

Som Loke har jeg blitt tygd på gjentatte ganger av cavalier, og jeg er den dag i dag, veldig skeptisk til den rasen.

Skrevet

Vet ikke helt om min bøllegjeng faller i kategorien små, men siden gj.snittsvekta dems er 9 kg, så er de vel ganske små :P Jeg går ikke rundt og er redd for at de skal bli angrepet av store hunder nei. Nå har ikke vi så mange hunder i nærheten her jeg bor, men er jo støtt og stadig nedover hos foreldrene mine og går mye tur på skauen (krokskogen), uten å tenke på det. Den eneste angrepssituasjonen jeg har opplevd var når Birk var 6-7 mnd og ble angrepet av en løs dvergpuddel. Har møtt på en del hara (jase som det heter her)- og fuglebikkjer på skauen, men med en gang Birk sier "BØ", snur de og går en annen vei. Birk kan til tider være relativ ypp, men dette er jeg jo svært klar over, så jeg ber han om å oppføre seg når vi møter løse bikkjer på tur, og det har gått fint til nå :)

Skrevet

Jeg skjønner ikke hvorfor man skal gå rundt å være redd for slike ting. Skal ikke min hund få være hund for at den er liten?

Jeg lar ikke valpene leke med valper av store raser, utover det begrenser jeg ingenting. Å grunnen til at mine valper ikke får leke med valper som er større, er at valper ofte har problemer med å styre seg, å dermed kan det fort ende i skade. De voksne klarer seg selv.

Edit: Jeg orker ikke gå å være redd for noe som KAN skje. Jeg ser selvfølgelig ann situasjonen.

Enig!

Jeg begrenser ikke valpens lek med voksne hunder, en ser det jo hvis den andre blir for voldsom, hvis en ikke trekker seg da, så kan jeg bryte inn, men har ikke behøvd å gjøre det ennå! Aro er også ganske flink til å si i fra hvis det blir for mye, han trekker seg, eller "tjaser" (snapper/bjeffer/knurrer) når det blir for mye.

Hvis en hund som er løs kommer løpende, tror jeg at jeg hadde skjermet hunden min så mye som mulig uansett str på egen hund..

Skrevet

Nope, kan jeg aldri husket at jeg har vært.. kanskje litt da han var helt "fresh" pup (første måneden), men virker som om han gjør seg godt forstått og er flink å bruke språket om det blir "for voldsomt" i lek etc, og jeg er ganske sikker på at han tror han er 20kg større en hva som egentlig er realiteten.. han leker best med - og "liker" best større hunder. Og om det blir "bøllete" klarer han som regel å smette seg bort - han kan være sinnsykt rask når det gjelder. Hadde en incident med en liten kraftig staffehann (rase kun nevnt for å få frem str forskjellen - synes staffer er knallkjekke hunder:) ) en gang - som røyk på han idet han var i hilsesituasjon med en irsk ulvehund - da klarte han fin-fint å ordne opp selv uten å være ufin -selv om han kun var max 5kg den gang... Jeg er mer skeptisk med småhunder faktisk.. Og har fått et litt dømmende syn på småhunder som kommer i flexibånd... DA kan jeg bli litt bekymret og fjerner oss ganske kjapt ...Kun av dårlige erfaringer..

Edit; legger til : om det kommer en løs hund løpende om min er i bånd - har jeg bare sluppert båndet og "forbredt" han litt på at "Se hvem som kommer der" (om han ikke har fått med seg at det kommer noe) - og trukket meg fint vekk...

Skrevet

Redsel og underkastelse er IKKE det samme! En som underkaster seg gir seg helt over, selv om den er redd vil den ta det som kommer uten protester. Smisking er heller ikke underkastelse, da viser hunden at den er svakere, men sier samtidig vær så snill å ikke vær slem" ergo har den fortsatt egenvilje, om man kan si det sånn. Når en hund viser tydelig redsel kan det trigge den andre hunden ennå mer, da angriperen "vet" den har overtaket. En usikker hund vil få mer "mot" :hey, den andre er jo reddere enn meg, nå skal jeg jammen ta den godt ja.

Ja det høres litt typisk Nitro ut. Smisking og vær snill med meg, men etterhvert blir han mer og mer "seg selv".

At hunder tar redde hunder hardere høres helt høl i hodet ut. (altså sier ikke at det er en feil påstand) Mine hunder har ALLTID vist mye mer forsiktighet rundt hunder som har vært tydelig redde. (type :HYYYL hvis de kommer for nært) Og prøver å dempe dem. Hadde min hund ikke vist noe hensyn til en livredd hund, og banket den opp, ja da vet jeg ikke om jeg ville hatt den mer.. Hvor vanlig er egentlig dette? At hunder banker opp redde hunder? Gjelder dette kun hunder som selv har lav selvtillit?

Skrevet

At hunder tar redde hunder hardere høres helt høl i hodet ut. (altså sier ikke at det er en feil påstand) Mine hunder har ALLTID vist mye mer forsiktighet rundt hunder som har vært tydelig redde. (type :HYYYL hvis de kommer for nært) Og prøver å dempe dem. Hadde min hund ikke vist noe hensyn til en livredd hund, og banket den opp, ja da vet jeg ikke om jeg ville hatt den mer.. Hvor vanlig er egentlig dette? At hunder banker opp redde hunder? Gjelder dette kun hunder som selv har lav selvtillit?

Aiko er en dominant, men rettferdig tispe. Hun vil ikke ha noe tull. Dersom hun får en ivrig hund (vanligvis ynge tisper) oppi trynet som ikke tar hennes signaler om å ikke ta kontakt med henne (type snur hodet vekk, lager en lyd, lager en lyd med leppa, snapper etter), vil hun prøve å roe ned hunden ved å stå over den. Hun lager en dyp romlelyd fra magen, ser ut i lufta mens hun står over hunden og slipper opp idet hunden slapper av og er stille. Driver den og smisker og åmer seg på bakken mens den lager lyd, venter hun, og eskalerer gjerne lyden for å overdøve den andre. Dersom hunden derimot hyler og bærer seg, trigges også jakta, og hun blir enda mer opptatt av å få den til å vær rolig og stille.

Dette vil jeg ikke si er å banke opp hunder, da hun selvsagt ikke biter, men prøver å roe ned. Jeg tviler på at hun hadde gjort dette om hun hadde dårlig sjøltillit, og dette er selvsagt uansett ikke noe hun får lov til å gjøre med hunder over en lav sko. Hun gjør det med Imouto, har gjort det med Villa til Marianne (Carolines Villa) og et par andre hunder. Alle sammen går kjempefint sammen.

Det blir dermed for enkelt å si at en hund som "herser" med andre er usympatisk og umulig å ha i hus. (Aiko har en del andre ting som gjør at hun er litt usympatisk til tider, hehe, men det at hun vil ha ro og orden i flokken, har jeg full forståelse for). Vi går feks ofte turer med usikre og dårlig miljøtrente hunder, nettopp fordi Aiko er en oase av ro og orden, og overhodet ikke bryr seg om andre hunder så lenge de ikke maser oppi trynet hennes. (Dette er selvsagt sett bort i fra jaktinstinktet, men hun er heller aldri løs sammen med små, sprintete hunder). Broren hennes er av "føre var"-typen, og vil heller jage alle unna enn å finne ut om de kanskje er ålreite. Han får en sjøltillitsboost av redde hunder, og er av typen som ville banka opp de som blir engstelige om han hadde fått sjansen. Når vi er ute på tur, utgjør de røde farer frontlinja og er velkomstkommite for møtende hunder, mens Mio går i stor sirkel rundt. Det hadde vi selvsagt aldri kunnet gjøre dersom Aiko blei ansett for å være en farlig og aggressiv hund fordi hun innimellom disiplinerer overivrige tisper.

Skrevet

Hunder som går etter svakere individer har jo mentale brister, feks fryktaggressjon. Normale, friske hunder demper redde hunder, eller holder seg unna.

Normale hunder har heller ikke behov for å banke andre, nå snakker vi om voksne individer. Unghunder kan godt være mentalt stødige, men de har testperioder og kan derfor være frekke, slemme, bøllete osv. Da er det opp til eier å korrigere og vise hva som er rett, sammen med andre stødige voksne hunder.

Skrevet

Jeg tenker ikke så mye over det. Jeg ser an hundene vi møter, og jeg ser an lille basenjien. Basenjien blåser egentlig i andre hunder sånn sett, for han ser ikke ut til å ha et så stort behov for å hilse på andre hunder. Og OM det skulle skje noe, så er det bare å plukke ham opp hvis jeg rekker å reagere, og heller ta støyten selv, og heller slippe han avgårde, selv om jeg tviler på at lille basenjien faktisk vil løpe sin vei.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...