Avlivning - hos dyrlege eller "en tur i skogen" ?

[Mari]

Ikke bare overtramp, det er jo faktisk kriminelt. Rent juridisk antar jeg at det vil gå under tyveri. En hund er en eiendel etter kjøpsloven.

Ja, jeg kjenner jeg ble litt støtt bare av tanken.

[Arielle]

Er det ikke forbudt å avlive dyr selv da? Det er ikke slik at folk (bønder) kan slakte hjemme på gården lenger, dyra må sendes bort til slakteri.

Mulig en lisensiert jeger med avlagt jegerprøve har lov til å skyte hunder, men...

Jeg vet iallefall med 100% sikkerhet at når den dagen kommer og hunden må avlives (forhåpentligvis av elde og derav aldersplager) så går den tunge veien til veterinærens kontor. Kunne sikkert kontaktet en veterinær som foretar hjemmebesøk når det gjelder slikt, men jeg ønsker ikke se den døde hunden bæres ut av huset etterpå. Jeg vet ikke hvorfor, men sånn er det bare. For meg er det lettere å gå fra den døde hunden på et sterilt veterinærkontor :-(

Jeg har fulgt katten min til veterinærkontoret på et siste besøk, og det var jaggu en hjerteskjærende oppgave... jeg så bokstavelig talt at "lyset sluknet" i øynene. Uff, jeg orker ikke tenke på det engang.

"vi" har sauer og i løpet av et år blir det tatt noen sauer her hjemme på gårde av diverse årsaker. Dyrlegen sa direkte til min svigerfar at det ene lammet måtte han bare ta livet av, når han var på et besøk og skulle ta et keisersnitt på en sau. Det var det vi alle hadde regnet med skulle skje med det lammet og da dyrlegen reiste ble det tatt. Vi har tatt 1 sau under lemminga selv og en annen av skade. Et lam ble tatt etter et fall for bare noen uker siden. Hvordan dette har blitt gjort vet jeg ikke for det er noe jeg enda ikke har villet være med på. Vi har enda ikke hatt dyrlege for å ta livet av noen men han har sett på et par når han har vært oppe i andre ærender og vært enige med oss at vi bare må ta livet av den det gjelder, men han har aldri gjort det. Han hadde sikkert gjort det hvis vi hadde sakt i fra men tror det er vanlig at bøndene utfører dette selv.

Jeg kommer IKKE til å ta livet av sauene selv når vi overtar det er helt sikkert. Jeg er alt for glad i dem rett og slett. Lemminga er en helt fantastiske tiden men samtidig knall hard både fysisk og psykisk. Jeg feller mange tårer når livene til de små forsvinner i armene mine.

[SusanneL]

Tanken på å skulle foreta avlivningen i heimen er per i dag fremmed og feil, da jeg ønsker å kunne dra derfra uten å forholde meg til liket. Alle våre hunder er kremert, så vi skal ha de hjem igjen - men veterinær skal få ta jobben med å organisere det. Jeg vil huske avlivningen som at min gode venn døde, men ikke det organisatoriske ved å frakte den døde hunden hit og dit.

Veldig enig - jeg har også en fast klinikk for avliving og selv om jeg kan gå dit av andre grunner også, så blir det sjelden besøk der med noe annet enn veldig syke/gamle hunder..

Det er fullt mulig at vetten kommer ut og gir innsovningssprøyta i bilen så hunden får sovne der. Det er kanskje lettere for de hundene som blir stressa hos vetten, men ikke i bil.

Det har vi gjort en gang. Da var det en hund som hadde stooore smerter, og kunne ikke gå uten at det virkelig plaget han. Vet'en søvde han ned i bilen, og så bar vi han inn før den siste sprøyta ble satt.

Uff, denne tråden gjorde meg trist. Håper virkelig Zorro lever et friskt og lykkelig liv helt til hjertet hans stopper mens han gjør det han elsker mest...

Åh, ja - DET har jeg håper for alle mine hunder - at de bare skal sovne inn sånn helt ubemerket, eller falle om sånn helt "knall og fall". Men dessverre har ikke dèt skjedd ennå, da.

Og til sist - det ER fælt å avlive et dyr. Men man skal ikke høre på skrekkhistoriene som også har kommet i denne diskusjonen. Som regel går det helt udramatisk for seg. Man gir en sprøyte som søver hunden ned, på akkurat samme måte som ved operasjon, HDrøntgen, etc. Når hunden er helt "borte" får den en sprøyte som avliver.

Det er sjelden at det skjer noe som helst mer dramatisk enn dèt.

Emosjonelt er det en helt annen rollercoaster. Fra å være skråsikker på at avliving er eneste fornuftige, til å tenke at man KAN jo prøve litt til, til å fundere på om man skal ta hunden og løpe ut, og så riktig sorg idet vet'en sier "nå er det over".

Huff, ja.. Har en 9,5 åring hjemme, jeg. Så det nærmer seg jo dessverre her også..

Susanne

[Mud]

Emosjonelt er det en helt annen rollercoaster. Fra å være skråsikker på at avliving er eneste fornuftige, til å tenke at man KAN jo prøve litt til, til å fundere på om man skal ta hunden og løpe ut, og så riktig sorg idet vet'en sier "nå er det over".

Trodde det bare var meg som har vært svært nære å avbryte hele greia jeg... Uansett årsak egentlig. I det den første sprøyta virker får jeg lyst til å ta med meg hunden og løpe..

[Mari]

Trodde det bare var meg som har vært svært nære å avbryte hele greia jeg... Uansett årsak egentlig. I det den første sprøyta virker får jeg lyst til å ta med meg hunden og løpe..

Jeg har mareritt om det der enda. Drømmer at jeg sier ok til at den andre sprøyta settes på sjelehunden mn, og så angrer jeg og innser at jeg har gjort en gedigen feil. Mega ultra giga sucky.

[Tonje]

Dette var triste greier

Jeg kjenner ingen jegere, men om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke turt å fått livet til hundene mine avsluttet på den måten selv om den sikkert er den beste om det gjøres rett.

Da jeg tok farvel med Ike for snart to år siden likte jeg meg ikke i det hele tatt, selv om det ikke skjedde noe spesielt og han bare sovnet så følte jeg ikke at det var noe "fint" over det. Kan nok hende det var grunnen til at han ble avlivet som gjorde at det var ekstra vanskelig, men etter det gruer jeg meg noe vanvittig til å ta farvel med neste hund.

Sovner faktisk hundene av den første sprøyten, eller er de bare dopet, men at hjernen er aktiv og får med seg hva som skjer? Var med på en avlivning hvor hunden knurret seg inn i døden...Ikke min hund, men da gråt jeg lell for synes det var så fælt at den måtte forlate verden på den måten.

[Ia]

Jeg har mareritt om det der enda. Drømmer at jeg sier ok til at den andre sprøyta settes på sjelehunden mn, og så angrer jeg og innser at jeg har gjort en gedigen feil. Mega ultra giga sucky.

Akkurat det der har jeg faktisk drømt. Hatt mareritt om. Hadde helt glemt det, husker det nå. Creepy...

[AnnikenK]

Trodde det bare var meg som har vært svært nære å avbryte hele greia jeg... Uansett årsak egentlig. I det den første sprøyta virker får jeg lyst til å ta med meg hunden og løpe..

Sånn tenkte jeg med Stitch også. Kanskje jeg ville komme over en mirakelkur, som ville gjøre han helt frisk. Det føltes så veldig feil å ta livet av en hund som var såvidt over to og et haltv år Vi hadde så mye mer vi skulle gjøre sammen...

Jeg har avlivet tre hunder - alle hos vetrinær og alle veldig ukompliserte. Selv om begge belgeren var altfor unge til å forlate denne verden, så gikk det veldig greit. Første fikk den første sprøyta i bilen, p.g.a gemyttet hans.

Stitch fikk innsovningssprøyta inne hos vetten, fordi vi hadde en lang prat om det var noe håp for "gullet", før jeg tok den endelige avgjørelsen. Men Stitch var rolig hele tiden og sovnet egentlig overraskende fort, mens han lå i fanget mitt.

Terrier'n ble båret inn til vetten, i en alder av fjorten år. Gammel og skranten, med akutt nyresvikt. Tror knapt hun registrerte hvor hun var. Men like trist var det.

Tror aldri jeg hadde klart at noen skulle avlive hunden min med et skudd. Det høres så brutalt ut. Andre alternativet virker mer humant - men det er vel fordi jeg ikke vet bedre.

[Raksha]

Fyh for en vond tråd, må klemme litt ekstra på trioen min.

Rikke fikk sovne inn hjemme, i armene mine. Det var den første avlivningen jeg var med på, og var desidert den verste. Vet. tok med seg hunden etterpå og bare det å la henne ta med seg min kjære Rikke, som da ikke var mer, var bare helt ******.

De andre hundene har jeg tatt på klinikken, men den siste var ikke helt som den burde være syns jeg. Knøttis sovnet fint, men det var mye trafikk på klinikken og inn og ut av rommet jeg satt på, fra de ansatte. I tillgg så satte ikke vet. Kanyle og da siste sprøyten skulle settes så var blodsirkulasjonen så dårlig at det gikk ikke å sette den i beinet, og måtte etter mye prøving og feiling settes rett i brystet. Det var ikke slik det skulle være og jeg skulle fremdeles ønske at ting hadde blitt gjort anderledes..

Et skudd tror jeg er en fin måte for hunden å gå på, om ting blir gjort riktig, Desverre kjenner jeg ingne jegere jeg ville overlatt den jobben til, og selv klarer jeg det ikke.

[Gullulven]

Da jeg avlivet min forje hund fikk jeg veterinæren til å komme hjem til oss å gjøre det, og det kommer jeg til å fortsette med å gjøre i fremtiden. Jeg hadde en time tidligere latt han få springe løs og kose seg, så han sov naturlig når veterinæren satt innsovninga og jeg tror kke han merket noe. Det var helt utrolig å se han sovne inn på sin vante plass hjemme og slippe stresset med å være hos veterinæren, det hele føltes mer verdig.

[Argyr]

De andre hundene har jeg tatt på klinikken, men den siste var ikke helt som den burde være syns jeg. Knøttis sovnet fint, men det var mye trafikk på klinikken og inn og ut av rommet jeg satt på, fra de ansatte. I tillgg så satte ikke vet. Kanyle og da siste sprøyten skulle settes så var blodsirkulasjonen så dårlig at det gikk ikke å sette den i beinet, og måtte etter mye prøving og feiling settes rett i brystet. Det var ikke slik det skulle være og jeg skulle fremdeles ønske at ting hadde blitt gjort anderledes..

Jeg har vært med på sprøyte i brystet på ihvertfall en hund, og det var ikke noen reserveløsning. Det ble gjort for at det skulle gå fort med tanke på at hunden var gammel og kreftsyk og jeg antar tanken var å slippe å gå via blodbanen. Alt ble gjort i baksetet på bilen (med hodet i fanget mitt) siden hun var livredd veterinærer og vi skulle ha henne med hjem, så det kan jo være det var mer praktisk sånn, slippe å lete etter årer og diverse (og det høres jo ut som om det var problemet hos dere, knoting).

Det gikk ihvertfall fredfullt for seg og hunden registrerte ikke sprøyta i hjertet, den sov.

Det er forøvrig fem år siden nå og jeg kan fortsatt ikke høre på sangen som gikk på radioen akkurat da - bilen er blitt skrapmetall.

Nei, denne tråden er virkelig ikke noe hyggelig. Men det må jo kunne prates om, det også...

[Raksha]

Jeg har vært med på sprøyte i brystet på ihvertfall en hund, og det var ikke noen reserveløsning. Det ble gjort for at det skulle gå fort med tanke på at hunden var gammel og kreftsyk og jeg antar tanken var å slippe å gå via blodbanen. Alt ble gjort i baksetet på bilen (med hodet i fanget mitt) siden hun var livredd veterinærer og vi skulle ha henne med hjem, så det kan jo være det var mer praktisk sånn, slippe å lete etter årer og diverse (og det høres jo ut som om det var problemet hos dere, knoting).

Det gikk ihvertfall fredfullt for seg og hunden registrerte ikke sprøyta i hjertet, den sov.

Ja, vet det kan gjøres slik, er ikke noe galt med det i seg selv, var mer hele settingen med knoting og ikke få sitte i fred. Knøttis sov godt hun, så hun hadde ikke vondt av knoting og sånt, var bare meg det var vondt for. Heldigvis.

Håper det er mange mange år til nestegang jeg skal gjennom noe sånt. *klemme enda en gang på trioen*

[Gullulven]

Såvidt jeg vet, er det vel en overdose Kalium man tilfører hunden?? Dette gir da en massiv hjertekrampe/-infarkt og hjertet stopper...

Jeg har sett hunder bli avlivet av dette, uten å bli dopet på forhånd, og det virker hverken smertefritt eller pent...

Det finnes forskjellige preperater som gis som siste sprøyte, men INGEN av dem skal settes uten vanlig bedøvelse/innsovning først, om ikke de bruker en overdose av nakosemiddel. Noen av preperatene oppfører seg på den måten du beskriver, andre igjen svir vist noe forferdelig og skal IKKE brukes uten innsovning først. En veterinær som gjør dette tar ikke etikken sin høytidlig hverken overfor dyret eller eier.

Ja, det har skjedd at dyr har blitt levert inn for avlivning og ikke har blitt avlivet. Jeg kjenner til at det har skjedd der eier har levert inn dyret av bekvemmelighetshensyn (skal på ferie og mangler pass, skal ha barn, skal ha ny hund, etc) hvor dyret har vært friskt og trivelig. Det er ikke alltid eier har vært med på beslutningen om å omplassere..

Ikke bare overtramp, det er jo faktisk kriminelt. Rent juridisk antar jeg at det vil gå under tyveri. En hund er en eiendel etter kjøpsloven.

Korrekt, en klinikk har ikke lov å omplassere dyr uten eiers viten. Etisk sett så skal de heller ikke avlive et dyr om de er i tvil på eierskap, da skal den som kommer med dyret signere dødsattest, der de erkjenner/bekrefter at de er eieren.

De andre hundene har jeg tatt på klinikken, men den siste var ikke helt som den burde være syns jeg. Knøttis sovnet fint, men det var mye trafikk på klinikken og inn og ut av rommet jeg satt på, fra de ansatte. I tillgg så satte ikke vet. Kanyle og da siste sprøyten skulle settes så var blodsirkulasjonen så dårlig at det gikk ikke å sette den i beinet, og måtte etter mye prøving og feiling settes rett i brystet. Det var ikke slik det skulle være og jeg skulle fremdeles ønske at ting hadde blitt gjort anderledes..

Det skal jo helst bare være eier og veterinær inne på rommet, evn. en dyrepleier eller en veterinærstudent, men det bør aldri være trafikk inn og ut derfra... det er i mine øyne liten respekt for det livet som ebber ut.

At de setter hjertestikk er raskere og mye enklere på hunder med lavt blodtrykk pga narkosemiddelet eller hjertelidelser. Det sies også at det sjeldnere blir kramper og lyder på denne måten fordi hjertet stopper med det samme (stor dose på en gang, kontra liten dose gradvis via blodbanen) Det er mange veterinærer som foretrekker denne metoden, men de bør informere om dette og de bør også vite hvor hjerer er så de treffer på første stikk.

[Sissi]

En innen den nærmste familie tok visst og avlivet gamlehunden med et skudd.. men i dette tilfelle føler jeg kanskje en dyrlege hadde vært bedre. Både for hund og eier, det gikk visst meget hardt inn på eieren i ettertid dette... er noe med det sist bilde man bærer i minne om hunden også.Det og se sin kjære hund gjennom 13 år i en blodpøl ikke helt det minne man vil bære videre... selv om logikken sier det gikk fort,smertefritt osv. Så ble det hele en ganske traumatisk hendelse pshykisk sett..

Har selv valgt dyrlege på hun vi avlivte tidligere i år, og kunne ikke falt meg inn og gjøre det anneledes.. Jeg klarte ikke være med, det hele var alt for vondt. Jeg brukte dagen til og bare kose oss ,leke,gå tur... jeg ville ha et godt siste minne av henne, så tok mannen min henne med til dyrlegen. Mannen min sa det hele var veldig tungt og han holdt nesten på flere ganger og ombestemme seg og ta henne med hjem igjen... men det hele gikk rolig og fredelig for seg, hun sovnet inn med hodet i fanget hans...

[ElleBelle]

Hunden vi hadde da jeg var liten ble avlivet med skudd. Jeg personlig ville heller dratt til dyrelegen.

Hvis Bella en dag må avlives, skal det gjøres hos dyrelegen!

[Quintinus]

Kjenner jeg får helt vondt inni meg bare ved tanken på å avlive min aller beste venn - men en dag må det kanskje gjøres, og jeg hadde overhode ikke vurdert å skyte han engang... Jeg hadde definitivt valgt å avlive han med sprøyte fra en veterinær - helst her hjemme..

[Raksha]

Det finnes forskjellige preperater som gis som siste sprøyte, men INGEN av dem skal settes uten vanlig bedøvelse/innsovning først, om ikke de bruker en overdose av nakosemiddel. Noen av preperatene oppfører seg på den måten du beskriver, andre igjen svir vist noe forferdelig og skal IKKE brukes uten innsovning først. En veterinær som gjør dette tar ikke etikken sin høytidlig hverken overfor dyret eller eier.

Korrekt, en klinikk har ikke lov å omplassere dyr uten eiers viten. Etisk sett så skal de heller ikke avlive et dyr om de er i tvil på eierskap, da skal den som kommer med dyret signere dødsattest, der de erkjenner/bekrefter at de er eieren.

Det skal jo helst bare være eier og veterinær inne på rommet, evn. en dyrepleier eller en veterinærstudent, men det bør aldri være trafikk inn og ut derfra... det er i mine øyne liten respekt for det livet som ebber ut.

At de setter hjertestikk er raskere og mye enklere på hunder med lavt blodtrykk pga narkosemiddelet eller hjertelidelser. Det sies også at det sjeldnere blir kramper og lyder på denne måten fordi hjertet stopper med det samme (stor dose på en gang, kontra liten dose gradvis via blodbanen) Det er mange veterinærer som foretrekker denne metoden, men de bør informere om dette og de bør også vite hvor hjerer er så de treffer på første stikk.

Yep, jeg syntes det var innmari kjipt å ikke få ha rommet i fred.

Hun traff hjertet på første forsøk, men han som var med måtte gå ut for han ble dårlig av å se at hun stakk og stakk i beina på hunden. Men jeg har lært til "nestegang" at da skal jeg be om at det settes kanyle før sovesprøyta settes. Og forsikre meg om at vi får ha rommet helt i fred, eventuelt gjøre det ute eller hjemme.

[Mud]

Jeg har mareritt om det der enda. Drømmer at jeg sier ok til at den andre sprøyta settes på sjelehunden mn, og så angrer jeg og innser at jeg har gjort en gedigen feil. Mega ultra giga sucky.

Det drømmer jeg med Loke også. Det og at han har våknet etter jeg dro uten at noen har gitt meg beskjed...

[Pyrris]

Vi er så heldige at dyrlegen kan komme hjem til oss...så når en dag vi må gå til det skrittet, så blir det mitt valg. Uansett om det koster mer.

[MonicaT]

Jeg tenkte veldig mye på dette da gamlehunden skulle avlives.

Stod mellom at vetrinæren skulle komme hjem eller at vi dro dit. Fant ut at det ville være vondt å se dyrlegen ta med seg liket og reise.

Avtalte med dyrlegen at vi fikk siste time den dagen. Det var fint vær og Rusken fikk sove-sprøyta ute på gresset. Deretter ble han bært inn og fikk den siste sprøyta. Var vondt å gå derfra, men tror faktisk det hadde vært verre hjemme.

Han ble kremert og ligger nå på hytta.

Det jeg synes var verst var at han måtte ha to sprøyter før han sovnet og det var litt vondt. Jeg trodde han skulle sovne, men han hadde øynene oppe selv om han ikke var tilstede og det var i grunn grusomt.

Forøvrig tror jeg at han skjønte det, for dagen før var han unormalt sprek og hyper. Kan jo være noe jeg bare innbiller meg, men likevel. Han var et veldig klok hund.

Jeg gruer meg til den dagen Toya skal dra.

I utgangspunktet synes jeg tanken om å skyte henne på fjellet virker fin, men jeg tror ikke jeg er tøff nok til (hadde aldri kunne skytt henne selv altså), men bare det å frakte henne ned fra fjellet etterpå. Så det blir nok dyrlegen der, slik som med Rusken. Siden hun hater dyrlegen vil jeg at hun skal sovne ute eller i bilen. Men det håper jeg blir maaaaaange år til enda.

[Tonje]

Det drømmer jeg med Loke også. Det og at han har våknet etter jeg dro uten at noen har gitt meg beskjed...

Samme her Jeg satt leeenge med hånda over hjertet på Ike for å virkelig være sikker på at han var borte før jeg dro..

[Gigi]

Avlivet min første hund med et nakkeskudd fra en erfaren jeger og har ikke angret et sekund på det. Det var virkelig som å slå av bryteren!! Satte ned kyllingkjøtt som hun sto og koste seg med, og det var det siste minnesbildet hennes; få være med på favorittplassen hytta og så få kose seg meg masse kyllingkjøtt. Jeg var med henne til siste slutt, snudde meg kun da jegeren løftet våpenet. Kun en bloddråpe fra nesen var synlig.

[Aya]

Med en dyktig skytter tror jeg nesten det ville vært det beste for mine hunder. Ute i skogen, lykkelige - og så - slutt. Jeg kjenner flere jeg stoler på at ville kunne gjort den jobben godt også. Men, jeg hadde ikke klart å vært med på det, og derfor er det utelukket. Selvsagt følger jeg hundene mine den siste veien, slik de har fulgt meg hele tiden mens de levde. Derfor er veterinær eneste mulige måten for meg.

[KayKs]

Jeg ville ha tatt min hund til dyrlegen hvis h*n skulle avlives, har ikke noe imot folk som velger å skyte(så lenge de VET hva de driver med), men det blir liksom en litt feil måte for meg å ta farvel med min bestevenn.

Endret 31. August 2011 av KayKs