Gå til innhold
Hundesonen.no

Halter etter lek


elinebj93

Recommended Posts

Hver gang når jeg lar border collien på 6 mnd leke med en 3 år gammel skjefer, så ender det med at border collien blir liggende til slutt, og begynner å halte for fullt.

Er dette normalt, når det blir brå lek, eller kan det være noe med beina hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke la disse leke sammen når det ender slik, og jeg ville nok sett ann beinet hans ja. Tyngre, større hunder kan ofte være for mye mindre lettere valper, særlig når leken blir brå og vilter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være ganske dirty match å la to hunder med så stor vektforskjell leke med hverandre - hvor røff er leken, hvordan leker de, hva gjør de, er det en rettferdig lek?

Jeg er opptatt av å varme opp mine hunder før de får herje - enten det er å løpe idiot i skogen alene eller å boltre seg med andre hunder. God oppvarming reduserer sjansen for skader og strekk.

Det er umulig å svare på hva som feiler din hund - det kan være en strekk, men virker mindre sannsynlig siden det er gjentagende. Det kan være vekstsmerter som gjør ekstra vondt etter mye belastning. Det kan være bruskløsning/OCD, det kan være alvorlig AA som gjør vondt når kroppen har fått en smell. Det kan være såre tredeputer. Det kan være en brukket klo.

Om min hund haltet ofte etter lek, ville jeg for det første kuttet ut den type lek, også ville jeg vurdert veterinærbesøk.

Hvor lenge varer haltingen? Er det det samme beinet hver gang? Jeg tolker det som at det er halting framme?

Kan du se tegn til hevelser, varme, ømhet, skader under pote, også videre?

Har hunden oppført seg tilsvarende hos forrige eier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alle bein. Ut ifra hvem som får ett smel.

Det er ikke noe hevelse, ømhet eller noe, og det er kun når han er sammen med shæferen.

Leken går for seg sånn at shææferen spriger i full fart mot han, og skal ta han på lek.. Når da han ikke bryr seg og hun snur ryggen til, så kommer han etter.. de går etter beina på hverandre, men dette har kun gått ut over min.

Shææferen går også etter nakken på min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt de leke sammen :)

Jeg har en corgi som tåler litt røff lek men jeg stopper og avbryter det om jeg synes det blir for tøft. De fleste hun får leke med er snille og gjør ikke så hun evt får slag i ryggen ol.

Jeg ville heller latt valpen lekt med noen på sin egen størrelse og som er litt roligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hendte at Tesh haltet etter lek, men hun hadde enostose. Hun er riktignok større enn alle hun har lekt med. Men hun har ikke lov å herje, bare løpe. "Lekeslossing" burde de ikke få lov når det er urettferdig match, egentlig syns jeg lite om det uansett. Blir lett skader av slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening - men jeg er litt mer enn gjennomsnittlig streng på dette - ville jeg roet ned hundens lekeaktivitet og herjing NÅ, og ikke vente til det eventuelt er konstatert sykdom og skade. NÅ kan du gjøre at skaden er mindre, og forebygge skader. Om du venter til hunden har fått diagnose, har det gått for lang tid.

Slik herjing har ikke noe for seg, etter min mening, og det er urettferdig at din valp skal knøvles av en voksen, diger hannhund. La hunden din leke med rolige hunder som har et godt språk, og unngå frislipp på stor plen mens eierne står og skravler. Gå heller en tur med andre hunder, da blir leken mye roligere og mildere, fordi en er i konstant bevegelse framover, framfor å bli stående på et lite areal og møljeleke der.

Når det gjelder trapper, kan du enten begrense hundens mulighet til å gå i trapp (er det innendørs?), og/eller lære ham hvordan en går i trapper.

Her bærer jeg valpene i trapper de ikke behersker, og etter hvert når de får gå selv, må de gå BAK meg. Dermed forhindrer jeg at de buser opp/ned i forveien, i høyt tempo og med større risiko for snubling og tryning. Jeg kan bruke en godbit i hånden som jeg holder bak meg for å motivere valpen til å gå bak meg, og blokkerer fysisk muligheten til å gå forbi meg med kroppen min. Samtidig legger jeg på kommandoen gå bak, slik at de forstår at å gå bak er å gå bak. Dette var også nyttig for min voksne hund da vi flyttet til lavblokk med hunderedde naboer - da ba jeg henne gå bak meg, så jeg gikk først og kunne se om det kom redde barn rundt svingen, og jeg hadde kontroll på situasjonen. Det gjorde da hunden uten godbit, for det var en lært atferd.

Får en belønnet mange nok ganger at hunden går rolig bak deg (ikke trenger, men går rolig), vil de etter min erfaring få inn et moderat tempo av seg selv - kombinert med at en mer moden og voksen hund også roer tempoet av seg selv, livet går ikke like fort unna lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, men får jeg skjekket han for noen slags sykdommer som hd når han er 5 mnd?

Hvis han halter på frambeina, er det lite sannsynlig at hunden har HD.

Ja, en kan røntgenfotografere hunden nå, og om det er meget alvorlig HD vil en kunne se det nå. Men på så unge hunder er den gjerne krøpling og preget av smerter oftere, ikke bare etter urettferdig grøftelek av diger hund.

Jeg skjønner om du er bekymret for å få en syk hund, etter den forrige hunden du hadde. Men det må slettes ikke være noe alvorlig. For å roe ned din bekymring, drar du til veterinær og forteller dette - når den halter, på hvilke bein, hvor lenge, etter hva slags aktivitet, snubling i trapper, også videre. Veterinær kan mer enn oss, og vil foreta undersøkelser som passer.

Kanskje har hunden bare fått seg en smell, og da vil veterinær neppe finne noe om hunden er haltfri når du drar dit. Men om du er redd det er noe mer alvorlig, må en veterinær sjekke hunden.

Ellers gjentar jeg gjerne at jeg ville unngått aktivitet som framprovoserer halthet hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg om det er vanlig på mindre hunder. Og jeg kan lite om det annet enn det vetriæren fortalte meg. Tesh begynte å vise symptomer på halting i 4-5 mnds aldern, og fikk da vite at det var da diverse sykdommer kunne begynne å vise seg.

Hun haltet mye foran, etter vi hadde vært på rønkten begynte hun å halte bak, hun hadde dog ikke noe mønster i haltingen, det kunne komme etter å ha sovet, eller bare gått en rolig tur, eller skikkelig lek. Hun ble diagnostisert med enostose, eller voksesmerter som mange kaller det og det gikk over det altså.

Om du er beskymret, dra til dyrlegen, det kan være noe og det trenger ikke være noe i det hele tatt enn for røff lek.

Men kanskje roe ned herjinga og gå rolig i trapper å ser om det gir seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...