Gå til innhold
Hundesonen.no

Jogging/sykling med valp?


LitaGo

Recommended Posts

Har ei skjønn lita frøken på 5 mnd. Hun er hyperaktiv, og i rasebeskrivelsen står det "Trenger daglig mosjon i store mengder". Joggesko og sykkel formelig roper på å bli tatt i bruk...men...så sier nabo'n: "Bikkja ødelegges hvis du jogger eller sykler med den".

Jeg bare lurer...når hun sprinter rundt i vill lek med nabon's hund i 45 min eller mer...tar hun ikke like mye skade av det som 30 min "lunting" ved siden av en ikke altfor strømlinjeformed eier??

Heldigvis liker frøkna å svømme, og 15-20 min i vann sliter henne godt ut...ingen nettsider har nevnt svømming som skadelig på linje med jogging/sykkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svømming og lek kan ikke sammenlignes med sykkel/joggemosjon. Det siste sliter på muskler og ledd på en helt annen måte, og bør vente til hunden er et år gammel. En annen ting er at en valp som får så mye trim som du nevner her, lett blir hyperaktiv - d.v.s. stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at en valp som får så mye trim som du nevner her, lett blir hyperaktiv - d.v.s. stresset.

Tja...opplever vesentlig mindre "stress" når frøkna har fått tatt ut litt energi, enn etter en bedagelig luntetur i skogen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...opplever vesentlig mindre "stress" når frøkna har fått tatt ut litt energi, enn etter en bedagelig luntetur i skogen...

Som Patricia sier her...

Jo mer du prøver og slite ut valpen med lange turer, utfoldelser. Jo mer kjem valpen til og kreve fremmover også for og roe seg ned. Du har kanskje merket at valpen gjerne våkner til igjen etter noen timer og raser rundt i huset som om du hadde montert raketter der bak?

Det er når valpen ikkje klarer og fordøye alle sanser og inntrykk gjennom dagen og må avreagere litt. Da er det lite vits og prøve og slite den ut enda mer så du skal slippe "billig" unna.

Hva med og satse på korte og koselige turer, lek og morro? Og gjerne bruke tid på mental trening isteden? Godbitsøk, sportrening, gjemsel osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvilken rase er det?

I utgangspunktet vil jeg si at en halvt år gammel hund, av sundt bygd rase som er middels stor og lett i kroppen, ikke tar noen skade av å få være med på kortere joggeturer innimellom. Men dropp helt klart syklen og jogg bare rolig i skogen helst med valpen løs om du har kontroll (nå er det ikke lenge til båndtvangen er over). Da får den bevega seg mye mer naturlig. Når det er sakt tror jeg valpen får mye mer igjen for å gå disse skogsturene og løpe og utforske i sitt eget tempo rundt deg enn å jogge i bånd. Ihvertfall et par mnd til fremover.

Pass uansett på å lære unghunden at den skal være rolig når den ikke har fått masse aktivitet også. Ikke gå i fella at du alltid må slite den ut for at den skal kunne roe seg og slappe av. Det kommer du til å angre på den uka du plutselig ligger utslått med feber.

Men alle valper er ikke poselensfigurer. Min var med på timeslange skiturer fra han var et halvt år. Løs og med korte pauser innimellom, og jeg tror ikke han tok noen skade av det. Han ble vel strengt tatt hverken roligere (annet enn med en gang vi kom inn selv følgelig) eller mer hyper av det. Han var ikke en stressa valp og har ikke blitt en stressa voksen hund heller. Om det har ført til at han krever mer mosjon som voksen vet jeg ikke, for han får det uansett, og siden han har lært å være rolig inne selv om han ikke har fått tur er ikke det noe problem heller. Menneskebarn ser man det da bare som positivt at er i aktivitet og man ser hvilken nytte de får som voksne av å ha vært aktive som barn. Men man presser ikke barn til å løpe maraton forde. Bruk sund fornuft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med forbehold om at jeg ikke vet hvilken rase det er snakk om, kan det være helt ok med både sykkel og joggeturer på en 5 mnd gammel valp. Jeg har gjort det med alle mine schæferhunder uten at de fikk noe problemer med det. De tyngre hunderasene jeg har hatt, har jeg ikke syklet med, men jogging bør vel de fleste klare fint.

Jeg ville vel heller kuttet på den 45 min ville leken med naboens hund jeg. Det kan jo være en skikkelig stress trigger. Særlig om det er snakk om ukontrollert lek.

Ellers er jo som allerede nevnt det med mental stimulering en fin måte å roe ned et stresset sinn på. I tillegg er det moro og kontaktskapende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jogging kan hun nok fint være med på i alderen der, men det trenger ikke være vær dag og det trenger ikke være på timesvis :) Hun trenger heller ikke og trekke deg rundt.. Sykkel gjelder for så vidt det samme, men jeg ville vært litt mer forsiktig med den enda.. Dette med at unghunder som blir brukt bare krever mer og mer er bare tull, så lenge de får variert mosjon fra dag til dag, og lærer og takle rolige dager også, og lærer og slappe av inne så er det ikke noe problem.. Cluet er bare at de ikke lærer seg og forvente 3 timer tur hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en eventyrlig blanding av Staffordshire Bull Terrier og Boxer. (De fleste har hittil gjettet på Ridgeback eller Boerboel) Hun får 40 min morgentur, en drøy halvannentimes middagstur, en lekestund med "kompisene", en kveldstur på rundt 20-30 min. Selvfølgelig blir det et par "tisseturer" ekstra etter behov, hun er jo bare ei lita frøken.

På alle turer legges det inn mentaltrening i form av lydighet, litt sporing og klatring i trær etter favoritt-leken. Innendørs utfordres hennes "intellekt" av diverse hjemmelagde leker...snusbokser med godbiter inni, brusflasker med godbiter inni o.s.v...

Hun er ikke stressa på noe vis, og legger seg helst på fanget for å sove/koses med når vi er innendørs (hvis hun ikke forsøker å skru av korken på "godbitflaska da...)

Hun "flipper" sjelden ut og valperaser, det skjer som regel kun i lek med andre hunder (som orker utholdenheten hennes i lekesituasjonene)

Mine tidligere hunder har alle hvert med på joggeturer, sykkelturer, skiturer o.s.v, gjerne med et bildekk på slep for å få jobbet skikkelig. Den nye eventyrblandinga burde såvidt jeg kan tolke nå, være en hund med energi i bøtter og spann, suveren kroppsbeherskelse, og en solid porsjon "jeg står på for å glede flokklederen min".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...