Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase liker du best? :)


KayKs

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Er jo veldig glad i berner sennen, og blir berre meir og meir nøgd etterkvart som vår veks til :). Store, koselege hundar, rolige og bedagelege, utan sterke instinktar på verken det eine eller andre.

Så finst det absolutt andre raser som fasinerer meg, og som eg med tida ønskjer å bli betre kjend med. Kaukasisk Ovtcharka står høgt på lista. St. bernard har eg alltid likt. Generelt finn eg store, langhåra bamsehundar veldig tiltalande :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ahr da altis svermet for jakthunder så kommer spisshunder også .... det er mangt å ta av men jeg elsker min strihårete vorsteh og sikter på å ha en til i hus etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best de polare trekkhundene. Alaskan malamute er min favoritt med sin nydelige kropp, vennelige og balanserte lynne, og selvfølgelig sine egenskaper som tur- og trekkhund. Siberian husky ligger rett under, men syns ofte de blir litt små.

Har generelt en forkjærlighet for store og litt tunge raser, gjerne med mye pels. Golden retriever er også en rase som ligger mitt hjerte nært. Dem er bare rett og slett veldig herlige! Brune eller hvite, alt for enhver smak! :)

Av en eller annen grunn liker jeg også myndene, selv om de ikke oppfyller mine krav (veldig synd). Greyhound er favoritten, men ulvehunden ligger tett opptil. En gang blir det nok en mynde på meg, maskott til trekkdyra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, det blir jo automatisk at en liker den man selv har da, så jeg må jo si Dvergpinscher :innocent: Men jeg er også veldig betatt av dalmatineren og standard pinscheren. Blir garantert en av disse som hund nr 2 !

edit: har også blitt betatt av kelpien :wub: Men det blir vel med drømmen, kan fort bli for mye hund for meg det! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jammen ikke sikker jeg ... Det er så mange raser jeg liker på forskjellige måter, vrient å plukke ut bare en. Men jeg er veldig glad i schäfer og belger, veldig fascinert av RR og synes greyhound er noe av det lekreste som finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikansk Bulldog er den hunderasen jeg mener det meste klaffer på når det gjelder kombinasjon av drifter, utseende og sjarm. Pitbull har også det meste, men blir litt liten. Alano er en hunderase som jeg ikke har erfaring med, men som "på papiret" ser ut til å være ideell. Der er også veldig pen i utseende og i bevegelser.

Jeg liker generelt korthåra kraftige hunder av middels størrelse og forholdsvis kort snute, men må tilstå at jeg også har sansen for malinois og gode "Bruksschæfere" selv om utseende ikke helt tiltaler meg. Det er rett og slett en sann glede å jobbe med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste bulldogger, sankt bernhardshund (korthåret), bordeaux dogge og bull mastiff. Og selvfølgelig schäferhund. Enkelt og greit fordi de førstnevnte rasene som oftest har et gemytt som tiltaler meg, mot (foruten sankt bernharden), selvstendighet og sinnsro, men samtidig et sterkt bånd til flokken sin. Når det gjelder schäfer så er det fordi den er vanvittig flott, og så har rasen krøpet seg inn hjertet mitt med sin trofasthet og allsidighet.

Edit: alle de nevnte molossene er scorer selvfølgelig også høyt hos meg, fordi liker godt massive, store hunder med kort og lettstelt pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selv de rasene jeg mener er de beste av alle. Dobermann fordi det er det vakreste hunderasen i mine øyne. Nydelig hode med vakker, slank kropp, og med den glinsende sorte pelsen som viser alle musklene. Folk respekterer rasen og det føles trygt å ha en dobermann sammen med seg.

Greyhound elsker jeg pga gemyttet og væremåten. For noen herlige skapninger. Myke, følsomme, snille, gode, elskverdige. Kroppen skiller seg ut ifra alle andre,stor,slank og meget muskuløs. Silkemyk pels og verdens skjønneste øyne.

Utenom disse liker jeg noen av de andre myndene også, så lenge det ikke er de tynneste variantene. Er ikke så glad i at de ser for tynne og beinete ut.

Ulvelignende hunder er jo også kjempefine utseende messig. :)

Grand danois er også fine, så lenge de er faste i ansiktet og ikke har for store lepper og hengete øyne.

Korthårete, slanke hunder er det som tiltaler meg mest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man komme med begrunnelse også?

La meg se...*tenke*

De belgiske fårehundene fordi de er akkurat passe fjollete..Og så er det noe med måten de beveger hodet på. Det er noe udefinerbart som gjør at det er "min" rase. Jeg vet om penere raser, for all del, men det er noe med de som klaffer til min personlighet. Også liker jeg den naturlige måten de er bygd på og at de er friske.

Grunnen til at svartingene er favorittvarianten er fordi jeg foretrekker hannhunder og en flott Groenendael hannhund er breathtaking. (det kan forsåvidt en Tervueren hannhund også være, men de ser litt mer sånn pertentlige ut, og svartingene er mer djevelsk vakre på en måte). Laekenoisen? Vel, den ser bare så himla kul ut. Alle disse krøllene og den strie busta også er det en belger inni der liksom :blink: . Også er de helt fantastisk hengivne. Laekenoisen altså. Det finnes ikke mer hengivne hunder ovenfor familien sin. Ikke fullt så hengivne ovenfor fremmede :P

Tervueren er jo også vakre og trivelige hunder - de er jo rødbrune Groenendaeler - ,og når det kommer til tisper så synes jeg fargen gjør at de ikke ser fullt så ordinære ut som svarte tisper har lett for å gjøre. Mentalt er Groenendaelen og Tervueren like, så der skifter jeg lett favoritt etter kjønn.

Malinoisen er den vakreste belgervarianten. En veltrent Malinois - som ser ut som en belger - er sannsynligvis noe av det vakreste i hundeverdenen etter mitt skjønn. Men så lenge de langhårede oppfyller hva jeg trenger til mitt bruk så holder jeg meg til å beundre de korthårede. Jeg har aldri ønsket meg en selv, og det er den ene belgervarianten jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å ha. (nå har jeg allerede eid både Laekenois og Groenendael og passet ei tervtispe et år, så jeg kan liksom ikke si det om de andre :P )

Det finnes mange andre fine raser, som jeg synes er penere eller som tiltaler meg på andre måter, men : en gang belger - alltid belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker papillon jeg, pga væremåten, ansiktsutrykkene, koselydene og papillonheten :wub: Hehehe, litt innhabil der kanskje. Eller kanskje jeg bare liker MIN papillon :whistle: Mange papilloner som er vakre, mens andre ser dvergaktige ut med sånn dvergpreget fjes, det er ikke noe pent..

Border collien liker jeg også (eller, igjen - kanskje bare de to jeg har hatt, man liker jo best sine egne :aww: ), pga væremåten og arbeidslysten :) Jeg liker hunder som med hele seg viser at de har personlighet! Sånn som Grumpy som kaster seg over deg med tenna på tørk for å få en godbit :wub: Ikke bare sitter der og ser på deg med tomme øyne. Pyreneisk gjeterhund er en rase jeg synes virker kul, også pga utseendet og etter det jeg har lest virker det som om de har mye personlighet også :) Sheltiene er vakre!

Er det noen hunder som ikke tiltaler meg er det svære drog som sikler :whistle: Men, to unntak; Pyreneer og tibetansk mastiff synes jeg er pene :) (men aldri om jeg ville hatt et sånt drog) Synes ikke myndene virker å ha en personlighet som passer til meg, de virker så kjedelige og så lite gærne,(beklager myndeeiere..) men de er jo pene da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe...må jo si meg enig med Djervekvinnen jeg da :thumbs:

Jeg har NOEN av de rasene som jeg syns er best. Var egentlig Greyhound jeg var på utkikk etter, men det ble :heart: Spansk Galgo som min første mynde, og har ikke angret en dag :ahappy: Sitter nå med 2 stk, og jeg ser sikkert ut som en tosk når jeg ser dem løpe så elegant og vakkert... :drool: Liker alt med dem :D Myke og deilige, og ikke minst så utrolig herlige vesen :wub:

Men jeg liker andre raser innen mynde også, og har fått meg Sloughi, skal bli spennende å se hvordan jeg vil trives med den rasen. Hun kom til meg for bare 3 mnd siden, og blir 1 år nå i august.

Jeg er også fasinert av Azawakh og ikke minst Irsk Ulvehund! Og Irsk Ulvehund SKAl jeg ha! Guuud, de er så fine :wub: Men det må vente noen år, og Azawakh vet jeg for lite om ennå.

Men det skal alltid være Spansk Galgo her i huset, det ER rasen min det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen i mitt hjarta er Rottweiler, dei er flotte, smarte og lojale. Men neste hund blir noko noko anna, er så mykje rar rottweiler avl for tida.

Ellers er det lite som er så flott som ein veltrent Malle :wub:

Langhårs collie er høgt på lista

og mange andre :whistle:

Kunne nok hatt mange raser eg, men felles er at dei må vera veltrente, og ikkje dvaske potetsekker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp* Men malle og kelpie tror jeg står på delt førsteplass :)

Jeg har egentlig ikke så veldig mange raser jeg har lyst på/liker veldig godt, så ikke så vanskelig å si at det er delt førsteplass mellom malle og kelpie. Liker for så vidt også korthåret vorsteher, men den ligger et stykke under de to på førsteplass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke så veldig mange raser jeg har lyst på/liker veldig godt, så ikke så vanskelig å si at det er delt førsteplass mellom malle og kelpie. Liker for så vidt også korthåret vorsteher, men den ligger et stykke under de to på førsteplass.

Samme her :lol: (bortsett fra at det er en god del raser jeg liker godt da. Sammen med KV kommer basenji og siberian husky)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Mange fine hunderaser :D Morsomt og lærerikt å høre på folk som faktisk eier hunderasene og har erfaring med de, eller noen som har hatt en spesiell opplevelse med den hunderasen de liker så godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...