Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har to stk :) Malamute er verdens beste hunder, tøffe, kosete og akkurat passe krevende..

Vet det er mange forskjellige meninger rundt malamuten, men min erfaring, med mine egne og andre jeg kjenner med malamute, så er det at malamuter som vokser opp som familiehunder, som får være med på det som skjer og får masse sosialisering med andre hunder, ikke ligner så mye på det bilde jeg hadde av en malamute før jeg anskaffet meg en..

Når det er sagt så er det ingen golden retriever.. Den har sterke jaktinnstinkter, og den er tøff i trynet.. Blir det først bråk så er ikke malamuten den type hund som stikker av med halen mellom beina(uten at det betyr at den vil drepe/skade den andre hunden, bare så det er sagt).. Sliter med fryktagresjon på min hanhund, etter uttalige angrep, men det blir bedre og bedre :)

De er passe bedagelige hunder, altså, de liker og gå på tur, men de er ikke hyperaktiv som er BC eller en setter. De må ikke ha hjernetrim for og bli fornøyde, men de kan være suverene og jobbe med om man har den rette motivasjonen(som regel mat) :) Flotte kløv og trekkhunder, selv om farten ikke kan sammenlignes med en husky.

Det er store variasjoner både på lynne, utseende og helse i malamute avl, så vær nøye med hvilken oppdretter og hvilke linjer du velger..

Hva oppdretter gjelder så tar jeg heller den diskusjonen på PM :) Bare send om du lurer på noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to i nær omgangskrets,veldig trivelige hunder begge to.En mer omgjengelig enn den andre,men det gjaldt hunder.Mot folk var de bare fine :)

De ble brukt til trekk/kløvturer og litt lp for moro skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

i denne sammenheng sammenligner jeg bare med andre trekkhundraser og trekkhundblandinger, noe annet er ikke så relevant når man snakker om trekkhund. og jeg har bare møtt ET spann med utagerende alaska husky (da var det EN hund), ellers har alle passeringer gått utmerket. Untatt de jeg nevnte. Har også fått fortalt om innbyrdes slosskamp i spannet få meter etter start på raseløp. Så jo, jeg tror en del malamutter er "annerledes" enn mange andre trekkhunder. men det er både genetikk og miljø inne i bildet ja! det finnes mange flotte mutter også! ed: legger til: nå møter jeg mange flere ah spann enn malamute spann, kan hende man har vært "uheldig" og at utvalget ikke har vært representativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Har du noen seriøse oppdrettere å anbefale? :) For å være helt ærlig har jeg aldri kjøpt hund fra oppdrettere, har fått og kjøpt hunder fra hundekjørere så dette er litt nytt for meg på en måte? :icon_redface: Vet jo selvfølgelig litt om hvordan det fungerer, men er fortsatt litt usikker :icon_confused: Noen som kan veilede meg? :D

Hadde vært veldig morsomt å dra til Gudbrandsdalen for å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...