Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har to stk :) Malamute er verdens beste hunder, tøffe, kosete og akkurat passe krevende..

Vet det er mange forskjellige meninger rundt malamuten, men min erfaring, med mine egne og andre jeg kjenner med malamute, så er det at malamuter som vokser opp som familiehunder, som får være med på det som skjer og får masse sosialisering med andre hunder, ikke ligner så mye på det bilde jeg hadde av en malamute før jeg anskaffet meg en..

Når det er sagt så er det ingen golden retriever.. Den har sterke jaktinnstinkter, og den er tøff i trynet.. Blir det først bråk så er ikke malamuten den type hund som stikker av med halen mellom beina(uten at det betyr at den vil drepe/skade den andre hunden, bare så det er sagt).. Sliter med fryktagresjon på min hanhund, etter uttalige angrep, men det blir bedre og bedre :)

De er passe bedagelige hunder, altså, de liker og gå på tur, men de er ikke hyperaktiv som er BC eller en setter. De må ikke ha hjernetrim for og bli fornøyde, men de kan være suverene og jobbe med om man har den rette motivasjonen(som regel mat) :) Flotte kløv og trekkhunder, selv om farten ikke kan sammenlignes med en husky.

Det er store variasjoner både på lynne, utseende og helse i malamute avl, så vær nøye med hvilken oppdretter og hvilke linjer du velger..

Hva oppdretter gjelder så tar jeg heller den diskusjonen på PM :) Bare send om du lurer på noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to i nær omgangskrets,veldig trivelige hunder begge to.En mer omgjengelig enn den andre,men det gjaldt hunder.Mot folk var de bare fine :)

De ble brukt til trekk/kløvturer og litt lp for moro skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

i denne sammenheng sammenligner jeg bare med andre trekkhundraser og trekkhundblandinger, noe annet er ikke så relevant når man snakker om trekkhund. og jeg har bare møtt ET spann med utagerende alaska husky (da var det EN hund), ellers har alle passeringer gått utmerket. Untatt de jeg nevnte. Har også fått fortalt om innbyrdes slosskamp i spannet få meter etter start på raseløp. Så jo, jeg tror en del malamutter er "annerledes" enn mange andre trekkhunder. men det er både genetikk og miljø inne i bildet ja! det finnes mange flotte mutter også! ed: legger til: nå møter jeg mange flere ah spann enn malamute spann, kan hende man har vært "uheldig" og at utvalget ikke har vært representativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Har du noen seriøse oppdrettere å anbefale? :) For å være helt ærlig har jeg aldri kjøpt hund fra oppdrettere, har fått og kjøpt hunder fra hundekjørere så dette er litt nytt for meg på en måte? :icon_redface: Vet jo selvfølgelig litt om hvordan det fungerer, men er fortsatt litt usikker :icon_confused: Noen som kan veilede meg? :D

Hadde vært veldig morsomt å dra til Gudbrandsdalen for å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...