Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har ikke hatt alaskan malamute, og eier ikke enda. Men henter en tispevalp om tre uker! :) Kan ikke komme med erfaringer enda, men er veldig glad i rasen. Gleder meg til å bli bedre kjent med denne flotte polarhunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fine hunder! Har ikke selv, men vurderte den når vi holdt på å bestemme oss for rase. For noen uker siden så jeg to malamuter på en campingplass, både hund og eier var utenlandske. Men hundene var gigantiske og mye bredere i ansiktet enn hva jeg har sett i Norge. Noen som vet om de vi har i Norge er generelt litt mindre?

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellige størrelser innen alaskan malamute. I følge rasestandarden skal tispene være på 58,5 cm, og hannene skal være på 63,5 cm. Men disse kravene skal ikke settes over andre ekstriøre egenskaper som gjør hunden til en god trekkhund. Dette er grunnen til at en ofte kan se hunder som er større enn det standarden sier.

I Norge har vi store og kraftige malamuter, men stort sett er det hunder som ikke er så langt ifra standarden. Mange oppdrettere bruker hundene som trekkhunder og turhunder hele året, og det flere oppdrettere sier er at store malamuter (60 kg ++) ofte blir for tunge, og er ikke optimale slede- og trekkhunder. F.eks. sliter de tunge og store hundene med mye snø, og klarer ikke å holde seg oppe på snøen.

Andre steder i verden bruker i malamuten på samme måte som oss. Selvfølgelig finner vi oppdrettere som driver aktivt med malamutene sine i land som Tyskland, Nederland, England, Frankrike osv, men her er det også mange oppdrettere som fokuserer mye på utstilling. Da kan det ofte bli store hunder. I USA finner vi også linjer med store hunder, noen kan ha individer som veier opp mot 80 kg + (standarden sier 34-39 kg).

Vi finner også hundekjørere som fortrekker store hunder, så dette med størrelse er veldig smak og behag. Det hadde vært interessant å sett de hundene du så, og fått vite hvor de kom fra :)

Takk for at du bekrefetet dette :) Jeg hadde det veldig travelt da jeg så disse store hundende, men måtte bare løpe bort å hilse på og finne ut hva dette var. Så de dessverre ikke siden :( På engelsken deres å dømme vil jeg tippe øst-europa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv også www.vov.no (forum for polarhundrasene)

kommentar til de store muttene:

øst-europeiske gigamalamutter ja.. fristet til å si: det forundrer meg ikke. Hva skal man vel med funksjonelle brukshunder når man kan lage ekstremvarianter i stedet? sukk.

en 80 kg malamute vil ikke kunne bevege seg lett i løs-snø for å si det sånn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bare dårlig erfaring med rasen desverre. Har møtt hunder (både hanner og tipser) som har vært veldig agressive mot andre hunder. Jeg vet at mitt bilde ikke nødvendigvis er så veldig riktig ut ifra det generelle.

Ut ifra det jeg har hørt fra folk så er dette hunder som kan være krevende og kan være ganske primitive, ja litt ulvelignende nærmest. Sterke innstinker, og har hørt at de kan være kjønnsaggressive. Ikke en rase jeg selv hadde følt meg kompetent til å eie.

Men de ser flott ut, det er ingen tvil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det der med samkjønnsaggresjon blant muttene varierer veldig. Noen kjører spann med 8 hunder uten noe som helst slåssing, andre har tre bikkjer som må oppstalles alene (en og en) og gå i stivt drag- for ellers bare slåss dem... Så jeg tror det både er genetikk og miljø inne i bildet. Om man velger hund fra greie foreldre (altså dem som ikke er de værste slåsskjempene) så kommer man bedre ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som var halvt Alaskan Malamute og halvt Alaska Husky(Gumpe), samtidig hadde jeg også to Alaska Huskyer(Kajakk og Vargtass). Kajakk var i nær slekt med Siberian Husky og Vargtass tror jeg ikke er i nær slekt med Malamte fordi jeg fikk han fra en hundekjører som deltok i langdistanse løp(vil ikke ha for store hunder). Vargtass og Kajakk var de som var verst til å slåss, Gumpe tror jeg egentlig aldri har slåss med noen, men det kan jo hende at han har fått det fra moren sin som var Alaska Husky eller som Meg sier: at man kommer bedre ut hvis man velger hund fra greie foreldre. Nå vet ikke jeg helt hvordan faren til Gumpe var, siden han var i et bur for seg selv da vi hentet Gumpe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan husky er blandingshund og avles etter ulike egenskaper og de kommer i ulike fasonger og farger. Siberian er renraset.

Vi har et par i klubben som har 3 malmuter og de er adskilt til en hver tid. Når de kommer med hannene i bilen er det et sabla bråk og knurring mellom dem og de har ødelagt flere bur. Det høres ut som de er klar til å drepe hverandre nårtid som helst, så ille høres det ut. Hele bilen gynger til tider :o Blir litt sånn :blink: jeg da.

Men tror det er enkelere med bare 1 å forholde seg til, enn flere, siden det da lettere kan oppstå konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian husky er en hunderase, registrert i FCI.

Alaska husky er ikke en registrert hunderase, men mer en hundetype, avlet for trekkegenskaper. Alaska husky er en blandingsrase, i mixen kan en finne pointer, vorstehe, en dæsj greyhound og polarhund (hovedsaklig siberian, noe grønlandshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

djervekvinnen: jeg vet også om malamutefolk som til en hver tid må ha hundene alene- de kjører med stive drag også foran slede, for hundene kan ikke gå ved siden av hverandre, og de må ha hundene oppstallet slik at de ikke kan nå borti hverandre. andre kan ha tisper og hanner ved siden av hverandre. Jeg hadde ALDRI i verden orket å ha hunder på den måten. Takke seg til hunder som ikke slåss! og når det er sagt, så kjenner jeg også malamute folk som som sagt kjører spann og har flere hunder uten noe problem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det må være et slit.. :hmm: Jeg har spurt dem om det er mye styr for dem, men de svarer bare at de er vant til det. Jaja, hver sin lyst. Jeg hadde ikke orket det der.

Jeg har inntrykk at siberian og alaskan er mye enklere hunder enn malamute og grønlandhund, så tror jeg personlig ville satset på en av de første hvis jeg skulle hatt denne type hund. Hva mener du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en nabo som driver med hundespann litt lengre oppi bakkene her, 8 hunder. Sitter mye på om vinteren, er så koselig og de er så herlige :D De hundene går også i flokk, null slossing der ihvertfall :) Men nå kan jo jeg lite om rasen og vet ikke hva som er normalt og ikke, vet bare at de som er der er usedvanlig herlige :wub:

Og litt OT: Ser at det er både alaska husky og siberian husky, hva er forskjellen? :icon_confused:

edit: slurvefeil

Siberian husky

Alaskan malamute

Alaska husky

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva synes du om denne rasen? :)

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs- bare et spørsmål: hvem var sjef av de tre hannene, og hvor gamle var de? mulig du har svaret på slåssinga der, og ikke i raseforholdene.

Kajakk var 2 år, Gumpe var 1 år og Vargtass var 1 år :) Var egentlig usikker på hvem som var sjefen :icon_confused: Ville tro at det var Kajakk siden det var han vi hadde hatt lengst, pluss at han var eldst :hmm: Men det kan hende at det ble feil siden Vargtass og Gumpe var leder hunder og Kajakk var den som var ankerhund. Som regel er det jo leder hunden som er sjefen. Nå ble jeg veldig usikker :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns som de fleste andre at det er hunder som SER bra ut.

Men...jeg syns også at det ikke er en rase man kjøper fordi "de ser så kule ut". Men dessverre tror jeg det selges en del alaskan malamute (og alaskan husky) på helt feil grunnlag. Jeg er redd mange blir solgt til familier som bare skal ha "en tøff og kul familiehund", og som ikke skjønner at en tur rundt nabolaget en gang om dagen ikke er nok for disse hundene.

Forrige uke så jeg ei jente på ca 12 år og en på kanskje 9 år, gå og lufte to stk alene...jenta på 12 år holdt begge to alene. Som om den småjenta hadde hatt nubbesjans om de to digre polarhundene gjorde et utfall mot noe eller noen, eller så noe de ville løpe etter!

Jeg syns man ikke skal kjøpe en hund av den rasen med mindre man har tenkt å bruke dem til det de er avlet frem for. Trekking og utendørsliv, og sledekjøring.

Er enig med deg. Irriterer meg over folk som ikke kan nok om en hunderasen de skal ta, at det ender opp med at det er hunden sin feil og at de blir avlivet :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KayKs: om du mener lederhund i spannet, så er det ikke noen sammenheng med det å være kommandoleder og det å være sjefen i hundegården. Likevel må den ha guts nok til å dra med seg spannet etter kommando fra kjøreren.

Grunnen til at jeg spurte om alder på hundene og rangen dem i mellom, er at om man får slåssing, er det som regel mellom enten to sterke som begge vil bli sjef, eller de under sjefen som skal finne sin plass. om det er liten forskjell i alder, er det større sjanse for å få krangling.

Djervekvinnen: jeg har inntrykk av at siberian og alskan er lettere å ha med å gjøre når det kommer til omgjengelighet- de er sjelden kranglete. En del malamuter sliter med samkjønnsaggresjon- er mitt syn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det var dette som var grunnen til at KayKs startet denne tråden. Det hun faktisk spurte om var om noen hadde erfaringer med rasen, eventuelle oppdrettere og lignende, og ikke om hvem som var den dominante i flokken.

Altså; Har noen erfaringer med rasen Alaskan Malamute? Oppdrettere som anbefales? Hvor ligger prisen? Er det noen som virkelig ikke burde gå til anskaffelse av denne rasen? I så tilfelle, hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

charlotte: nå nevnte hun faktisk i tråden selv at de slåss :) www.namk.no er stedet å lete etter oppdrettere. Er man ute etter bruksdyr, er det lurt å se hvem som kjører løp- og gjerne sjekke ut lista over NTCH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...