Gå til innhold
Hundesonen.no

Nora problem


Ane
 Share

Recommended Posts

Først og fremmst. Slutt å tro at oppdretter ikke vil ha henne tilbake.

Ta kontakt med de og få det heller bekreftet eller avkreftet. :)

Jeg tror det fordi han selv selger ut 1-2åringer, fordi han har for mange hunder. Han beholdt selv en valp fra kullet. Og han vil neppe trene noe med det i det hele tatt. Han vil sikkert bare sitte henne vekk i en hundegård. Dit vil jeg ikke at hun skal. Etter jeg fikk henne har jeg bare fått negative tanker om dem.. Fått vite mye i ettertid som aldri ble fortalt før jeg kjøpte henne.

Han fortalte at moren var hundeaggressiv blandt annet. dette fikk jeg vite lenge etter jeg kjøpte henne, når jeg nevnte noen av problemene våres. Har nevnt det tidligere, men en god del sider siden.

Med unntak av Tulip (som allerede har sagt det dere svarer nå) syntes jeg svarene har blitt litt annerledes etter dette siste innlegget, og jeg prøver å sette fingeren på hva det er.

Er det det at hun gikk i en eldre hund?

Eller er det det at problemene eskalerer og det er liten bedring?

Eller er det noe annet?

Jeg tenker at det er viktig for Ane å vite hvorfor dere er mer negative til at hun kan lykkes med Nora nå enn det det virket som for noen sider siden. At det kan ha noe å si for hvilken avgjørelse hun bør ta?

Jeg har vært positiv til at hun skal prøve å jobbe med problemene, men det er fordi det har hjulpet med min hund. Samtidig virker Nora en god del verre enn Ellie noengang har vært.

Ane jeg tror du må stille deg spørsmålet om du tror det blir mest gleder eller sorger ved hundeholdet fremover... :hug:

Og har Nora det noe bra når hun er slik?

Jeg har det bra med hundeholdet når slike ting ikke skjer. Jeg må holde henne unna ukjente hunder, og mennesker, men det får gå. Dvs. jeg liker det ikke.

Nora har det nok ikke godt når hun gjør slike ting, men ellers er hun SÅ glad og fornøyd når hun er med meg, så det er så trist å da avlive henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 307
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Jeg ville tatt en tur til veterinæren, og tittet over henne, og det skal du jo i morgen. Hør gjerne hva de foreslår også.

Det jeg synes er vanskelig, er at hun er veldig ung, og hun er vel din første, egne hund. Du ville jo liksom mer enn å måtte passe på til enhver tid på hvilke folk som kan komme bort til dere, hvilke hunder som får være i nærheten, at det ikke kommer barn bort (der ville jeg faktisk utelukket henne _totalt_ og vekk). Det ER ikke sånn et hundeliv skal være. De skal ikke gå rundt og være redd hele tiden, og føle at de må forsvare seg selv for den minste ting, og biter ved første forsøk.

Du gjorde kanskje en brøler da du skaffet henne, uten å sjekke skikkelig opp i ting. Men det er ikke bare du, men også Nora som må lide for det, for du vet ikke hva du kan gjøre for å forbedre hundeholdet. Og da står dere der, da, og står rett mot veggen uten å komme noen vei, annet enn skritt tilbake (sånn som jeg har forstått og lest om henne). Det er ikke rettferdig for noen av dere.

Barn er hun faktisk veldig veldig glad i! Dvs. jeg lar henne aldri aldri treffe noen uten at jeg er der. Hun logrer mye, sitter seg ned og vil bare ha kos.. Det er barn hun er flinkest med.

Jeg snakket mye med oppdretter før jeg hentet henne. Det dumme er at han har unnlatt å fortelle mye. I følge han var foreldrene kjempe sosiale og trygge med andre mennesker og folk. Men senere har jeg fått vite at moren er hunde aggressiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med unntak av Tulip (som allerede har sagt det dere svarer nå) syntes jeg svarene har blitt litt annerledes etter dette siste innlegget, og jeg prøver å sette fingeren på hva det er.

Er det det at hun gikk i en eldre hund?

Eller er det det at problemene eskalerer og det er liten bedring?

Eller er det noe annet?

Jeg tenker at det er viktig for Ane å vite hvorfor dere er mer negative til at hun kan lykkes med Nora nå enn det det virket som for noen sider siden. At det kan ha noe å si for hvilken avgjørelse hun bør ta?

Jeg har vært positiv til at hun skal prøve å jobbe med problemene, men det er fordi det har hjulpet med min hund. Samtidig virker Nora en god del verre enn Ellie noengang har vært.

Jeg har tenkt det i retningen lenge, med tanke på at Ane ønsker en hund hun kan trene og konkurrere litt med, og da går det gjerne i den egoistiske tankegangen - hva med Ane oppi alt dette også? Nora ER veldig ung, og det er ikke normalt at en så ung hund skal oppføre seg sånn, spesielt over lenger tid (det har jo vært sånn hele veien, og det blir jo bare verre og verre?). Jeg tenker også at det kan være greit å se på bølgedalene - hvor mange ganger er det positive dager, kontra hvor mange negative? Hvor tenker Ane at det hele går? Hva vil HUN med hundeholdet sitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men jeg fikk noen veldig gode ord i etterkant av å ha avlivet vår hund. "Det skal være hyggelig å ha hund, og det skal være hyggelig for en hund å leve". Vår hund hadde det ikke bra, vi hadde det ikke bra, og vi endte som sagt med å avlive. Likevel var tvilen stor, og jeg har hatt stikk av tvil også senere. Hver gang tenker jeg på disse ordene, og det både trøster meg og bekrefter at jeg valgte riktig. Har du det bra, og har hunden din det bra? Vår hund ville hatt det bra hvis han og jeg kunne levd alene langt inne i skogen, men det var ikke et valg jeg ville eller kunne ta. Tenker du det er sannsynlig at dere kommer til å få det bra? Alle hunder har øyeblikk hvor de har det bra, men er det mange nok øyeblikk? Dette er ting man bør vurdere tror jeg, det er en del av det ansvaret man påtar seg når man kjøper seg hund. De kan ikke velge selv, vi må være sterke nok til å velge for dem når tiden er inne. Uansett er det en veldig vanskelig avgjørelse å ta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være brutalt ærlig.

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt jeg. Du har henne fortsatt gående uten bånd inne, selv i situasjoner du burde kunne klart å tenke deg til at det kunne oppstå problemer.

Og når problemet først oppsto lot du det gå altfor lang tid før du tok tegninga. Du burde skilt de ved første anledning, og var du redd for Nora, så burde du heller fjernet den eldre hunden til du fikk kontroll på Nora. Istedet fikk Nora flere erfaringer i å fly på den andre hunden. Hadde du lyttet til rådene du får så hadde du ikke hatt problemer med å få tak i Nora i første omgang vel og merke, da hadde hun hatt bånd på seg.

Ja, jeg tror hun er for mye for deg, rett og slett for det du ikke helt innser alvoret tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Ane får mye ufortjent pes her jeg. Hun er førstegangseier om jeg har forstått det riktig? Og hun har en BC valp på knappe 6mnd som hele tiden har hatt mentale brister de fleste av oss synes er merkelige og nokså heftige for en så ung valp. Det er da ikke så enkelt å vite i en hver situasjon hvordan man best bør håndtere ting der og da, og man er ofte veldig etterpåklok med sånne hunder dersom man ikke har erfaring med det.

Også vil man så gjerne at ting som alltid har fungert skal fortsette å fungere, særlig når så mye annet går på tverke og da er det ikke så lett når det også begynner å skli ut (forholdet til den eldre hunden).

Jada, hun burde kanskje vært veldig på hugget og forutsett at dette kunne skje, men igjen så går det litt på erfarenhet. Jeg er enig med Jeanette og tror at hun har fått for mye hund eller en hund som rett og slett ikke er riktig skrudd sammen, kanskje begge deler. Det hun bør gjøre nå er å tenke ut hva hun vil gjøre fremover og om dette er et hundehold som vil fungere for henne, for det er heller usannsynlig at Nora noen gang vil bli en helt trygg og stødig hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjipt at det skal bli sånn, særlig med din første hund.. Men det finnes vell veldig mye rart innen bc? my gjeting, mye rar mentalitet mm. ?

Jeg tror du har vært veldig uheldig med og kjøpe valp fra helt feil linjer, og en slik valp krever vell noe du ikke helt kan tilby enda. Og en "dårlig" valp + deg kræsja vell litt? Jeg tror dere bryter ned hverandre litt er litt.. Du skulle hatt en slik "go all happy" labbis du! :D

Milla var jo en problemhund med atferdsproblemer, men hun var ingen problemhund for meg, hun var perfekt i mine øyne. Kanskje Nora er en problemhund for deg, men kanskje ikke for noen andre...?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også være helt ærlig og jeg synes det høres ut som om Nora har en mental brist... Det er jo ikke normalt å være sånn.. Det er trist for jeg synes dere høres så flotte ut sammen, men når hun ikke fungerer ellers så vet jeg ikke helt. Hadde jeg vært i din situasjon tror jeg ikke at jeg ville ha fortsatt, altså avlivet henne, fordi det hadde tatt så utrolig mye tid og krefter for å prøve å fikse det. Og det hadde ikke blitt et så hyggelig hundehold jeg egentlig ville ha hatt. Og det er ikke sikkert jeg hadde mislyktes i å få henne "normal"..

Skjønner godt at det er trist for deg og se henne slik, og ikke ane noe om du får fikset henne. Ja du har kanskje tabbet deg ut innimellom, men jeg synes det ligger mer bak hele situasjonen enn bare det.. Og det er jo slitsomt å ha en hund man aldri kan være avslappet rundt fordi man er redd for at et eller annet skal skje. Jeg synes ihvertfall at du skal tenke nøye igjennom hva som er best for deg og henne. Klarer du å fortsette med henne? Virkelig? Eller er det bare håpet som gjør at du fortsetter og ikke troen på at du faktisk får det til? Er det godt for henne å være så intens hele tiden, bortsett fra når hun er med deg? Det er jo ikke trivelig å ha en hund man må stenge inne på et rom i frykt..

Hvis du velger å fortsette må du ihvertfall være ekstremt tålmodig og ikke blingse en eneste gang noensinne, for å unngå at hun blir værre eller får tilbakefall.

Får du ikke til å filme noe av det hun gjør eller noe? Holdningen hennes ellers, både alene med deg og ellers i huset?

Uff, klem til deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker, uten å ha sett hunden, eier eller samspillet, men etter å ha fulgt med på tråden;

Jeg tror ikke Nora er en "enkel" BC, hun har helt klart sine brister (var blant annet usikker på folk og hunder fra hun var liten), men slik det har blitt nå tror jeg ikke det bare er Nora sin feil. Gjeterhunder er både og, begynner en å trampe rundt i salaten er det fort at en klarer å gjøre ting mye værre, selv om en handler i god tro. Nora har vel ikke helt fulgt opp til forventningene fra starten av, mye gjeterinstinkt, usikkerhet m.m., og Ane har prøvd fortvilet å følge alle råd på veien og kanskje tatt tak i "problemer" som for mange andre gjeterhundeiere ikke er problemer i det hele tatt, men mer naturlig atferd som en bare begrenser. Jeg tviler sterkt på at du, Ane, har gjort noe feil med vilje, eller ønsker dette, det virker på meg som at du handler etter det du føler blir rett og etter gode råd, det har bare blitt feil. Noe som har endt med at du er redd for din egen valp, og din valp er veldig usikker i hele verden. For meg virker det ikke som at Nora er det minste trygg i sitt hjem, og når du, Ane, i tillegg er usikker på valpen, så er det en utrolig vanskelig karusell å snu. Jeg tror ikke at du er noe dårlig hundeeier, jeg tror heller ikke Nora er en dritthund, jeg tror bare ikke dette forholdet mellom deg og Nora er noe å bygge videre på. Rett og slett, det er kjempevanskelig å bygge opp forhold som har gått så mye i veggen. Det er kun en som kan endre seg i det her forholdet, og det er du. Du må begynne å like Nora for det hun er, og se på alle hennes svakheter som søtt og sjarmerende. Så må du vurdere, om du klarer det, eller om det kanskje er bedre om dere "går til hver deres kant". Det er ikke sånn at du gir opp om du gir henne tilbake/bort, det er ikke et nederlag, det er bare sånn det er og da er det bedre at en er ærlig med seg selv snarest mulig enn å dra det ut så det blir værre for dere begge.

Jeg ville kontaktet oppdretter (eller andre rundt om som driver med gjeting) og hørt om de vil overta henne snarest. Jeg tror dere begge vil få det bedre sånn. Så får du vurdere om du kanskje heller skal finne deg en "happy-go-lucky" hund som du faktisk kan ha det morro med, en hund hvor dere kan kjøre karusellen andre vei slik at forholdet bare blir bedre og bedre for hver dag som går.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane; ja, vi skal være på Knappskog neste gang :)

Border Collie ER ingen enkel førstegangshund! Ja, de lærer fort, men de lærer uvaner minst like fort som gode vaner...

Jeg tror dette er et to-delt problem; du har gjort feil med henne, men samtidig; en hund med god mental helse ville ikke blitt så ille av at eieren gjorde noen småfeil...

Ene nabohunden her ble skuddredd etter at noen andre naboer sendte opp fyrverkeri midt på sommeren for 10.000 kroner uten å gi nabovarsel (og hunden sto 50 meter unna da det smalt, han var 5-6 mnd gammel). Eieren fikk panikk fordi hunden gjorde det, og han har siden måtte dopes hver nyttårsaften, om det er veiarbeid eller andre ting som lager mye lyder..

På nyttårsaften i fjor skulle jeg passe ham, og da de første rakettene begynte tidlig på kvelden, begynte han å trav rundt, pese og ville ikke spise... Jeg satt rolig i en stol, og sa med like rolig stemme "gå og legg deg", uten å se på ham... 5 minutter etterpå spiste han maten sin, og sovnet...og sov seg faktisk gjennom hele kvelden (ørlite urolig rundt klokken 12).

Det VIL oppstå problemer med en valp/unghund og hvordan episoden skal prege hunden i ettertid går mye på hvordan vi som eiere takler det. Om du f.eks. er nervøs for at hunden skal bite, da kan du være ganske sikker på at den gjør det...

Jeg tror at hunden din gjør deg usikker, og når du blir det, blir hun enda mer usikker...så veien for å jobbe Nora frem til å bli en sterkere hund enn det hun er i dag, er å jobbe med selvtilliten din! Når DU er trygg på hvordan du skal håndtere situasjoner, så blir hunden din også mye tryggere. Vær konsekvent, ha faste rutiner og lær deg til å virke selvsikker (selv når du ikke er det) - dette er ting som er viktige for Nora; hun må kunne forutsi dagene sine og hva som skjer i de forskjellige situasjonene...

Jeg har sagt det før; jeg tror du kan få henne til, men det vil kreve MYE av deg som eier, spesielt siden det ikke er ETT problem å jobbe med, men mange...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei jeg klandrer deg ikke i det hele tatt ihvertfall,for jeg mener dette er mye hund, eller mye BC med eventuelle brister og det er ikke bare bare.. Jeg tror godt at du kunne håndtert mange hunder som førstegangshund, og sier ikke at BC er feil for deg, men akkurat DENNE tror jeg er en mismatch. Det kan godt hende det hadde gått supert med en annen bc. Jeg tror det er Nora som er problemet, og ikke deg.. For jeg tror det ligger noe mentalt bak i følge alt du har delt her.

Jeg synes synd på deg og unner deg ikke å gå igjennom alt det arbeidet som ligger foran deg, og hadde ikke orket det selv. Men hvis du vil så er jo det kjempebra gjort av deg! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NÅ tipper jeg dere har vært brutalt ærlige nok mot Ane!

Og du frøken, slutter å være så hard mot deg selv. Du har en hund som er skrudd sammen litt feil, og det er ikke så mye du får gjort galt her. Det du kan gjøre er å vite hva slags hund du har, og ta forhåndsregler der. Ikke bruk deng og sleng med henne, hun slår meg som en vek liten sak og de trenger ikke å få deng for å få bekreftet at verden er skummel.

Har ikke så mye si egentlig, men jeg har hatt en hund som var nokså lik din og jeg vet hvordan du har det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Jeg tror ikke du har gjordt mye feil, men du fikk ikke den vanlig/"enkle" borderen, etter hva du beskriver har du fått en som krever litt ekstra, Nora virker det som har lastet ned masse dårlige apps. (ordspill, hva..?) Jeg ønsker meg ikke en border collie likevel om de har vært på listen over vill-ha nettopp pga av slike hendelser, der man kan risikere og havne i den uheldige situasjonen du er i nå. (særlig som førstegangseier) Ha heller en hund som er litt enklere, enn litt vanskeligere, enn du kan klare? Var det ikke sånn egentlig labrador du skulle ha? :)

Jeg har også en slik far som er på den gamle metoden. (han er jeger med jakthunden sin liksom..) Han og mente ting og tang Milla gjorde var min feil siden jeg helle tiden skulle være "så snill med henne" (altså trene positivt). Milla er veldig sart og hun mister totalt respekt for deg om du fysisk straffer eller roper høyt. Og nå er han med på det, og respekterer treningsmetoden min, for han ser det funker mye bedre på Milla. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke spark deg selv av den grunn Ane.

Du er ikke den første og ikke den siste som får seg en slik hund. Mitt første innlegg var ikke ment som ett sleiv spark for å få deg til å falle på tryne (selv om noen hang seg på). Det var mer ment som hvordan jeg oppfattet din presentasjon av situasjonen.

Det er kun du som kan avgjøre om du klarer håndtere det eller ikke. Men det er jo faktisk noe du må vurdere.

Edit:

Snakke med noen som faktisk kan BC, som kan se dere og gi råd der. Folk som faktisk KAN atferd på gjeterhunder. Kanskje de klarer å finne punktene og får ting til å fungere, evt kan hjelpe deg med omplassering om hun viser seg å være en genial gjeterhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alle hunder og eiere som passer sammen. Dessverre.

Og etter det jeg har lest av hva du har skrevet om deg og Nora, både i denne tråden og i AN tråden så virker dere å være et slikt par.

Enkelte eiere og hunder har litt startproblemer men vokser sammen, men dere virker å ha vokst fra hverandre og har kommet så langt at ingen av dere stoler på den andre. Du er redd Nora skal bite og Nora virker ikke å stole på at du vet hva du gjør i enkelte situasjoner og føler seg dermed presset.

Jeg tror at det skal enormt mye til for at dere skal klare å bygge opp noe som helst tillitsforhold imellom dere to.

Om Nora har noen mentale brister eller om du har driti på draget er ett fett. Forholdet mellom dere to fungerer ikke.

Flere her inne har anbefalt deg å ta kontakt med oppdretter og levere henne tilbake. Jeg anbefaler det samme.

Jeg ser at du har skrevet at du er redd for at hun da bli stående i en hundegård, men kanskje det er noe som passer Nora bedre.

Enkelte hunder trives faktisk bedre i hundegård enn i et hus med alle dets regler og krav.

Å ha hund skal være koselig, i alle fall mesteparten av tiden.

Jeg tror hverken du eller Nora har det så koselig det meste av tiden.

Så som tidligere nevnt: Ta en telefon til oppdretter og fortell ALT om hvordan du og Nora har det og hør om h*n kan hjelpe. Aller helst med å ta Nora tilbake. Og så kan du tenke på å starte på nytt med helt ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Har jeg virkelig gjort så mye feil med Nora, som det kommer frem her? Synes det er litt dumt at jeg får kommentarer som at en "alltid glad" labrador hadde vært noe for deg. Ikke at jeg har noe imot rasen, er en rase jeg liker veldig godt! Men det er en hund som "alle" klarer, og jeg tolker det som at det er "da noe du må klare, for alt annet er for vanskelig for deg".

Stemmer at jeg aldri har hatt en egen hund, men jeg har hatt veldig mye med hund å gjøre i og med at min far har fem, og jeg bodde sammen med dem mange år. Det er problematferd jeg ikke har erfaring med, dermed er jeg usikker på hva jeg skal gjøre ol.

Tar meg en pause fra tråden til imorgen! Kjenner dette tar på, har spydd noen ganger og er bare utslitt. Vi har vært en tur ute, og Nora fikk løpe løs. Da koste hun seg godt :)

(Bedre ble det forresten ikke av at pappa mente det var min feil at dette var blitt slik. Fordi jeg ikke trener henne på "fuglehundmåten" med riving i nakkeskinn, skriking osv. Og i følge han skulle jeg bare la dem gå sammen, siden Ani tok jo igjen... Takk for forståelsen.) :icon_cry:

Nei, jeg tror ikke at du har gjort MYE feil, men jeg tror Nora er en hund som tåler lite "feil" fra eieren - en hund med sterk mentalitet hadde taklet det mye bedre!

Jeg gjør feil med min egen hund hver dag, og jeg hatt hund i mer enn 30 år! Det er feilene vi lærer av!

Det som gjør tråden lite nyansert, er at det kommer side opp og side ned med problemer, mens de gode sidene hennes nærmest bare blir nevnt i en bisetning - for hun HAR gode sider!

Kjempefint at dere har kost dere på tur i dag - ta vare på sånne øyeblikk, og plukk frem roen du fikk i dag, når ting er vanskelige ;)

Sender deg en klem, jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for folk som ikke kjenner deg og hunden å si hva som har gått galt hvor. Men jeg tror ingen er i tvil om at den hunden hadde et dårlig utgangspunkt mentalt sett!

Nei, det er nok ikke lett. Vi får ta et Nora treff. Så får alle se oss i aksjon! :P

Uff nei jeg klandrer deg ikke i det hele tatt ihvertfall,for jeg mener dette er mye hund, eller mye BC med eventuelle brister og det er ikke bare bare.. Jeg tror godt at du kunne håndtert mange hunder som førstegangshund, og sier ikke at BC er feil for deg, men akkurat DENNE tror jeg er en mismatch. Det kan godt hende det hadde gått supert med en annen bc. Jeg tror det er Nora som er problemet, og ikke deg.. For jeg tror det ligger noe mentalt bak i følge alt du har delt her.

Jeg synes synd på deg og unner deg ikke å gå igjennom alt det arbeidet som ligger foran deg, og hadde ikke orket det selv. Men hvis du vil så er jo det kjempebra gjort av deg! :console:

Takk for støtte! :heart: Det er nå man kjenner man trenger det..

NÅ tipper jeg dere har vært brutalt ærlige nok mot Ane!

Og du frøken, slutter å være så hard mot deg selv. Du har en hund som er skrudd sammen litt feil, og det er ikke så mye du får gjort galt her. Det du kan gjøre er å vite hva slags hund du har, og ta forhåndsregler der. Ikke bruk deng og sleng med henne, hun slår meg som en vek liten sak og de trenger ikke å få deng for å få bekreftet at verden er skummel.

Har ikke så mye si egentlig, men jeg har hatt en hund som var nokså lik din og jeg vet hvordan du har det.

Nei, jeg driver ikke deng og sleng. Og det kunne jeg aldri gjort heller. Det er pappas veldig "kloke" ide om hva som hadde fikset "alt". Og det er faktisk derfor hun har blitt slik også.. I følge han. Fordi jeg ikke tidlig har lært henne at jeg er sjefen, og om du bøller med noen legger jeg deg i bakken..

Jeg tror ikke du har gjordt mye feil, men du fikk ikke den vanlig/"enkle" borderen, etter hva du beskriver har du fått en som krever litt ekstra, Nora virker det som har lastet ned masse dårlige apps. (ordspill, hva..?) Jeg ønsker meg ikke en border collie likevel om de har vært på listen over vill-ha nettopp pga av slike hendelser, der man kan risikere og havne i den uheldige situasjonen du er i nå. (særlig som førstegangseier) Ha heller en hund som er litt enklere, enn litt vanskeligere, enn du kan klare? Var det ikke sånn egentlig labrador du skulle ha? :)

Jeg har også en slik far som er på den gamle metoden. (han er jeger med jakthunden sin liksom..) Han og mente ting og tang Milla gjorde var min feil siden jeg helle tiden skulle være "så snill med henne" (altså trene positivt). Milla er veldig sart og hun mister totalt respekt for deg om du fysisk straffer eller roper høyt. Og nå er han med på det, og respekterer treningsmetoden min, for han ser det funker mye bedre på Milla. :)

Ja, akkurat! Men pappa skjønner ikke :P "Da får du bare forsette med ditt du da, så får du se hvor det ender"..

Ikke spark deg selv av den grunn Ane.

Du er ikke den første og ikke den siste som får seg en slik hund. Mitt første innlegg var ikke ment som ett sleiv spark for å få deg til å falle på tryne (selv om noen hang seg på). Det var mer ment som hvordan jeg oppfattet din presentasjon av situasjonen.

Det er kun du som kan avgjøre om du klarer håndtere det eller ikke. Men det er jo faktisk noe du må vurdere.

Edit:

Snakke med noen som faktisk kan BC, som kan se dere og gi råd der. Folk som faktisk KAN atferd på gjeterhunder. Kanskje de klarer å finne punktene og får ting til å fungere, evt kan hjelpe deg med omplassering om hun viser seg å være en genial gjeterhund :)

Om jeg klarer vet jeg ikke, men jeg vil prøve! Og jeg vet jeg trenger profesjonell hjelp. Så får jeg bare se hva jeg får fatt i!

Det er ikke alle hunder og eiere som passer sammen. Dessverre.

Og etter det jeg har lest av hva du har skrevet om deg og Nora, både i denne tråden og i AN tråden så virker dere å være et slikt par.

Enkelte eiere og hunder har litt startproblemer men vokser sammen, men dere virker å ha vokst fra hverandre og har kommet så langt at ingen av dere stoler på den andre. Du er redd Nora skal bite og Nora virker ikke å stole på at du vet hva du gjør i enkelte situasjoner og føler seg dermed presset.

Jeg tror at det skal enormt mye til for at dere skal klare å bygge opp noe som helst tillitsforhold imellom dere to.

Om Nora har noen mentale brister eller om du har driti på draget er ett fett. Forholdet mellom dere to fungerer ikke.

Flere her inne har anbefalt deg å ta kontakt med oppdretter og levere henne tilbake. Jeg anbefaler det samme.

Jeg ser at du har skrevet at du er redd for at hun da bli stående i en hundegård, men kanskje det er noe som passer Nora bedre.

Enkelte hunder trives faktisk bedre i hundegård enn i et hus med alle dets regler og krav.

Å ha hund skal være koselig, i alle fall mesteparten av tiden.

Jeg tror hverken du eller Nora har det så koselig det meste av tiden.

Så som tidligere nevnt: Ta en telefon til oppdretter og fortell ALT om hvordan du og Nora har det og hør om h*n kan hjelpe. Aller helst med å ta Nora tilbake. Og så kan du tenke på å starte på nytt med helt ny hund.

Passer sammen som i hvordan? At jeg ikke klarer henne? For ellers passer vi veldig godt sammen! Synes jeg da. Nå vet jeg ikke hvordan sammen du mente.

Jeg elsker henne som hund når vi trener, går turer sammen ol. Ting og steder vi driver uten at det er ørten andre hunder der. Mennesker er greie på avstand, og jeg får henne i sitt når vi passerer folk, og det går fint. Det er vist noen vil hilse på, hun kan knurre på mennesker. Og da er jeg der og kan enten fortelle at de ikke skal hilse, eller forklare dem hvordan de kan hilse, dvs. de sitter seg med siden til og Nora får gå bort om HUN vil. Vi koser oss faktisk ganske mye! Jeg koser meg mer med henne, enn jeg er sur eller skuffa. Selv om det ikke kommer frem i denne tråden. Tråden handler om problemene, og det er de jeg trenger hjelp med, ikke gledene :P

Der fikk gjerne alle noe positivt å lese! Vi koser oss faktisk ganske mye. Men når det først skjer noe, som her, som faktisk er ganske alvorlig, hvor Nora kom ut i fra det med to bittsår i fjeset, så blir det mye. Og det er problemene jeg skriver om her, ikke gledene. Gleder har vi hver dag, mange av. Kanskje jeg skulle laget Nora glede tråd også? :P

Nei, jeg tror ikke at du har gjort MYE feil, men jeg tror Nora er en hund som tåler lite "feil" fra eieren - en hund med sterk mentalitet hadde taklet det mye bedre!

Jeg gjør feil med min egen hund hver dag, og jeg hatt hund i mer enn 30 år! Det er feilene vi lærer av!

Det som gjør tråden lite nyansert, er at det kommer side opp og side ned med problemer, mens de gode sidene hennes nærmest bare blir nevnt i en bisetning - for hun HAR gode sider!

Kjempefint at dere har kost dere på tur i dag - ta vare på sånne øyeblikk, og plukk frem roen du fikk i dag, når ting er vanskelige ;)

Sender deg en klem, jeg :)

Ja, takk! Jeg tror også det første du sier der er riktig. Noen feil har jeg gjort, men jeg mente/trodde ikke jeg hadde gjort så tusenvis av feil at jeg hadde ødelagt en helt mentalt frisk hund. Ja, hun har veldig mange gode sider(står over), og vi koser oss veldig ofte! Derfor jeg synes det er så synd om jeg "må" avlive henne. Fordi vi koser oss sammen bare vi to, veldig ofte! Også elsker hun kjæresten min, som jeg blir samboer med til våren. Ser for meg at det blir litt enklere da, når jeg ikke bor hjemme, og har eget sted osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at du er noe dårlig hundeeier, jeg tror heller ikke Nora er en dritthund, jeg tror bare ikke dette forholdet mellom deg og Nora er noe å bygge videre på. Rett og slett, det er kjempevanskelig å bygge opp forhold som har gått så mye i veggen. Det er kun en som kan endre seg i det her forholdet, og det er du. Du må begynne å like Nora for det hun er, og se på alle hennes svakheter som søtt og sjarmerende. Så må du vurdere, om du klarer det, eller om det kanskje er bedre om dere "går til hver deres kant". Det er ikke sånn at du gir opp om du gir henne tilbake/bort, det er ikke et nederlag, det er bare sånn det er og da er det bedre at en er ærlig med seg selv snarest mulig enn å dra det ut så det blir værre for dere begge.

Må bare svar på dette innlegget! Hvem sier at jeg ikke liker Nora for det hun er? Jeg elsker henne, og har ikke lyst å avlive henne. Jeg synes hun er topp, men med problemer. At hun biter andre hunder synes ikke jeg(neppe du heller) at er søtt eller sjarmerende. For det endte faktisk opp med at hun fikk to bittsår i fjeset.. Forsatt ikke søtt eller sjarmerende. Vi koser oss faktisk kjempe mye sammen, og jeg er veldig glad for at hun er min, selv om hun/vi har mange problemer. Og jeg føler jeg skylder henne å jobbe med dette så mye jeg kan, med hjelp uten ifra, på stedene hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden, men har fått er ganske klart inntrykk. Og det jeg tenker er:

Uansett hvor mye "galt" man gjør med en valp, så skal det ikke være slik. JEG tror Nora er en "dritthund" (som det blir skrevet i noen innlegg over her). Hun virker kul i treningssammenheng (og da ser man at DU vet hvordan du kan trene henne!), men den hunden hadde jeg ikke giddet å legge så mye mer tid i, siden hun har så mye nerveproblemer. Du kan jo se om noen andre takler henne bedre... Men jeg tviler på at den hunden har noen lysende fremtid. Dønn ærlig.

Du fortjener et bedre utgangspunkt enn det du får i denne hunden. Det må være veldig tungt og trist, men om du får en stabil og god hund er det verdt den tunge avgjørelsen ved gi henne til noen andre/"kvitte" deg med henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått to navn av Maren. Skal kontakte dem imorgen. Om dem kan så bruker jeg mine fire dager neste uke(som egentlig var for besøk til HundeHeidi og sonenmesterskapet) til å møte dem/den som eventuelt kan, og får se om de har noe luddig(lurt) å komme med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane: om du er på østlandet neste uke så kan jeg se på Nora og deg. Da kan vi evt se om hun gjeter og om det er noe hun heller burde drive med. Jeg kan sikkert hjelpe deg, men jeg klikkertrener ikke og jeg forventer at du følger mitt opplegg ellers kaster vi begge bort masse tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane: om du er på østlandet neste uke så kan jeg se på Nora og deg. Da kan vi evt se om hun gjeter og om det er noe hun heller burde drive med. Jeg kan sikkert hjelpe deg, men jeg klikkertrener ikke og jeg forventer at du følger mitt opplegg ellers kaster vi begge bort masse tid.

Jeg kan sende deg en PM imorgen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...