Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Håper så inderlig de ikke etterkommer hans ønsker om å snakke om dette for åpen rettssal. Mannen er stormannsgal og ønsker seg en plass i historiebøkene. Det har han fått, men vi trenger ikke å tilfredsstille hans behov mer nå...

Som 2ne sier, han trenger en god advokat nå, en fordømt god, en som ikke lar tilfeldighetene styre.

2ne og Lotta har sagt mye som jeg har tenkt, men ikke klarer å få fra hodet ned til fingrene eller ut av munnen. Så jeg vil bare si "godt skrevet :)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Fra artikkel i VG:

"32-åringen har jobbet politisk, men sier at forandring ikke har skjedd og at voldelig revolusjon er grusomt men nødvendig.

- Det var et anslag mot Arbeiderpartiet. Han mener han har gjort et oppdrag, sier forsvarsadvokaten.

- Hvorfor har han brukt en metode som tidligere har blitt forbundet med islamister?

- Han sier han har opplevd at det ikke har vært noen vei utenom å bruke vold. Han har prøvd alle andre veier. Han har skrevet leserinnlegg i ulike aviser om sine tanker, men har ikke fått brevene på trykk, sier advokaten."

Link

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du satt ord på det! :hug:

WOW!

Her renner tårene både hos meg og sambo! :hug:

Takk for gode ord om bildene.Føler noen av de fanger litt av den stemningen vi følte i Oslo i går. Sindre ble oppmerksom på stemningen selv, og han som alltid er hoppende og sprudlende ble litt trist og ettertenksom til tider.

Et til:

Resten kan sees på albumet jeg linket til over.

185448_10150240026377693_543512692_7847882_2423092_n.jpg

Ellers er det mange kloke tanker her. Jeg har sett litt på videoen, men orket ikke å se hele. Det er jeg ikke klar for enda. Selvom jeg ikke kjenner noen personlig går dette virkelig inn på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord om bildene.Føler noen av de fanger litt av den stemningen vi følte i Oslo i går. Sindre ble oppmerksom på stemningen selv, og han som alltid er hoppende og sprudlende ble litt trist og ettertenksom til tider.

Et til:

Resten kan sees på albumet jeg linket til over.

185448_10150240026377693_543512692_7847882_2423092_n.jpg

Ellers er det mange kloke tanker her. Jeg har sett litt på videoen, men orket ikke å se hele. Det er jeg ikke klar for enda. Selvom jeg ikke kjenner noen personlig går dette virkelig inn på meg.

Nydelige bilder som fanger stemningen :wub: Å gå på grønland en lørdags formiddag og oppleve at alle - absolutt ALLE - snakker lavmælt, var helt uvirkelig. Soldater i gatene, folk gikk bare rolig rundt og hvisket nesten... Jeg ble stum selv jeg, det var umulig å ikke bli påvirket. Stakkars lille Oslo by...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

R.I.P. er da det samme som det vakre uttrykket 'Hvil i fred'. Synd å ikke bruke sitt eget språk når man vil uttrykke noe så alvorlig.

Men det er såklart alt for lett å bruke sms-språket - men jeg tror det er en aldersgreie, da.

Susanne

Sms språk og en motegreie for noen, men R.I.P står for "Requiescat in pace" og bærer mye mening for verdens katolikker. Det står og på gravstenen til min mor og far, så for meg og store deler av verden er det så verdig som det kan få blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Herregud...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne og Lotta: Takk for nydelige og kloke ord som er viktige å huske.

Vakre ord <3 Og jeg er også stolt av statsministeren. Jeg har sjelden vært så stolt over å være Norsk som når han sa "vi skal møte terroreren med mer åpenhet og demokrati". Det var åpenheten og demokraitiet disse purunge menneskene trodde på og det han angrep, det må vi beskytte - spesielt fra oss selv - i tider som dette.

Enig. Jeg er veldig stolt over både statsministeren, Jonas Gahr Støre og de andre ledende politikerne som har uttalt seg, og også kongen og kongefamilien. Jeg synes de har taklet denne tragedien på en fantastisk måte, og at de "dytter" folk i viktig retning i form av at vi ikke skal møte dette med hat, men med de verdiene ungdommene på Utøya selv trodde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser gudstjenesten på TV... og synes den virker fryktelig upersonlig og veldig "bibelsk" om jeg kan si det sånn. Med tanke på den spesielle situasjonen som er årsak til at denne gudstjenesten sendes på tv, synes jeg kanskje de kunne fokusert mer på medmenneskelighet, samhold, kjærlighet mm, og gjort den mer medmenneskelig og varm, og ikke fokusert så mye på bibelens ord... og jeg synes kanskje de kunne droppet den obligatoriske "la oss bekjenne våre synder".

Får håpe fortsettelsen blir varmere, og det ser det kanskje ut til å bli nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en australier idag som synes at landet vårt viser en rørende omsorg mot hverandre, istedenfor å fokusere på hat. Om hvordan man kan møte på statsministeren på fjelltur, eller møte kongefamilien på tur med hunden, hvordan det ikke skjer andre steder i verden. Han leste en av talene til Jens, om hvor mye varme det var i talen hans istedenfor hat. Om hvordan han snakket om å holde sammen. G.W. Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down." Stoltenberg, 22/7: "We will retaliate with more democracy" Dette går visst rundt i hele verden nå, og mange synes nok det er rart.

Jeg håper at det hadde vært det samme uansett hvem som gjorde dette, om at det så var en muslim mann eller en norsk mann hadde vært det samme- Men det tror jeg ikke. Jeg tror hatet hadde vært mye større om det hadde vært en mann av utenlandsk bakgrunn som gjorde det. Vi har jo hørt uttalelser som at det hadde vært enklere å hate og legge skyld og takle om det var en utenlending som gjorde det, og det gjør meg trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da de første tonene til "Til ungdommen" kom ut av TV'n, begynte tårene å trille.

Dette er en sang jeg husker godt fra min veldig aktive tid som fagforeningstillitsvalgt, men aldri har ordene betydd mer...

Sto på stua og sang med inni meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kanskje flere enn meg som hadde problemer med å få med teksten til Nordahl Griegs "Til ungdommen"

Dette er sterkt, fryktelig sterkt:

TIL UNGDOMMEN

Kringsatt av fiender, gå

inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

Hva skal jeg kjempe med,

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,

her er ditt sverd:

troen på livet vårt,

menneskets verd.

For all vår fremtids skyld

søk det og dyrk det,

dø om du må - men:

øk det og styrk det!

Stilt går granatenes

glidende bånd.

Stans deres drift mot død,

stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.

Fred er å skape.

Kast dine krefter inn:

Døden skal tape!

Elsk - og berik med drøm -

alt stort som var!

Gå mot det ukjente,

fravrist det svar.

Utbygde kraftverker,

ukjente stjerner -

skap dem, med skånet livs

driftige hjerner!

Edelt er mennesket,

jorden er rik!

Finnes her nød og sult,

skyldes det svik.

Knus det! I livets navn

skal urett falle.

Solskinn og brød og ånd

eies av alle.

Da synker våpnene maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd,

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

Vi bil bli gode mot

menneskene på jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen -

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

(1936)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt å tenke på at dette ikke hadde skjedd hvis han hadde klart å tjene inn nok penger...

2002-2006

I am required to build a capital base in order to fund the creation of the compendium. I don’t know if I will ever proceed with a martyrdom operation at this point as it simply seems too radical.

My plan A is to attempt to acquire 3 million Euro, in which case I plan to establish a pan-European organizational platform that will attempt to grow organically as a support organization which will distribute a “legal version” of the compendium.

If I fail to generate the specified amount I will move forward with the operation, in order to market the compendium that way.

As of 2005 I have managed to generate 500 000 Euro, but I am still 2,5 million Euro short. I will attempt to generate the remaining amount through continued stock/options speculation. I can afford to lose up to 250 000 Euro without it compromising the completion of the compendium and the subsequent effectuation of the operation.

Stock/option speculation did not work out. I will need to cut my losses and proceed to plan B.

After cutting my losses, I now have a minimum of funds to complete my two tasks (in excess of 250 000 Euro).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt å tenke på at dette ikke hadde skjedd hvis han hadde klart å tjene inn nok penger...

Øhh? Unnskyld?

(Og sånn for the record, jeg synes at jo mindre at denne personens "tanker" som blir spredd i ulike medier, dess bedre. - Ved å spre dritten gjør man nøyaktig det denne massemorderen ønsker.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er kvalmt. Skikkeleg kvalmt!

Lotta: Eg trur ikkje det vil skade noko særleg å spreie all den bodskap han ønskjer. Han vil nemlig ha samfunnsendring, og meiningane hans er så sprø, i tillegg til at dei no alltid vil koplast til det som har skjedd, at han aldri vil få det han vil. Eg trur at han trur at berre han får ut bodskapen sin, så vil alle tenkje "jammen, han har jo heilt rett", og så vips, så skjer alt som han hadde tenkt. Det verste som kan skje han, er at alle får vite kva han tenkjer, for så å snu ryggen til alt han står for, og halde fram akkurat som før. Det trur eg er eit scenario han ikkje eingong har sett for seg at kan skje. Sjuk mann.

Når det er sagt, så håpar eg òg at han ønskje om direktesendt fengslingshøyring ikkje blir møtt. Og det kan eg vel aldri tenkje meg at skjer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en australier idag som synes at landet vårt viser en rørende omsorg mot hverandre, istedenfor å fokusere på hat. Om hvordan man kan møte på statsministeren på fjelltur, eller møte kongefamilien på tur med hunden, hvordan det ikke skjer andre steder i verden. Han leste en av talene til Jens, om hvor mye varme det var i talen hans istedenfor hat. Om hvordan han snakket om å holde sammen. G.W. Bush, 9/11: "We're gonna hunt you down." Stoltenberg, 22/7: "We will retaliate with more democracy" Dette går visst rundt i hele verden nå, og mange synes nok det er rart.

Jeg håper at det hadde vært det samme uansett hvem som gjorde dette, om at det så var en muslim mann eller en norsk mann hadde vært det samme- Men det tror jeg ikke. Jeg tror hatet hadde vært mye større om det hadde vært en mann av utenlandsk bakgrunn som gjorde det. Vi har jo hørt uttalelser som at det hadde vært enklere å hate og legge skyld og takle om det var en utenlending som gjorde det, og det gjør meg trist.

Jens gikk jo ut og sa dette før man visste at mannen var Norsk, men ja, tror tonen i det Norske land hadde vært litt anderledes om han var muslim dessverre.

Jeg får meg liksom ikke videre, må ta meg sammen for å leke med Ask faktisk. Pleier aldri å reagere så sterkt, men dette ble så utrolig nære. Midt i Oslo by hvor jeg har tilbragt uendelige timer, også på Utøya hvor jeg har noen av mine beste ungdomsminner fra. Jeg klarer ikke å la være å tenke på at vi bare var en haug med barn (selv om vi følte oss voksne) på en liten øy, og å tenke på at noen har jaktet på barna der i 1,5 time som de var fangede dyr som skulle slaktes, er bare for sterkt. Gleder meg til fakkeltog i morgen, da får jeg liksom "gjort noe"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Og sånn for the record, jeg synes at jo mindre at denne personens "tanker" som blir spredd i ulike medier, dess bedre. - Ved å spre dritten gjør man nøyaktig det denne massemorderen ønsker.)

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

signerer av hele mitt hjerte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Utrolig bra skrevet. Jeg signerer hvert ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Utrolig bra skrevet - du setter ord på de følelsene jeg sitter med selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde nok tenkt meg om to ganger før jeg postet det i et forum, tar på meg den. Men jeg ble mildt sagt sjokkert.

Forøvrig har jeg lest gjennom en del av "manifestet" hans, og meningene hans er såpass sprø at jeg ikke tror han vil få det som han vil uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Ufattelig bra skrevet! Signerer hvert eneste ord!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...