Gå til innhold
Hundesonen.no

Pondus drept av hund


Justisia

Recommended Posts

Hvorvidt hun hadde flexibånd og ikke forlot "åstedet" er faktisk helt irrelevant, og å i det hele tatt snakke om det antyder at hun har en viss skyld for at hunden døde. Dersom en hund dreper en annen hund som følge av at den fastnet i et bånd, så er den ikke til å stole på et halvt sekund en gang. KAN få et godt liv? Hvorfor ta sjansen? Skal den omplasseres da fordi eieren ikke er flink nok? Har ikke jobbet nok med at den ikke skal bli sint fordi den får et bånd rundt beina? Nei, ærlig talt. Slikt gemytt har ingenting i samfunnet å gjøre.

Da burde jeg vært avlivet for leeeeengst.. for når jeg blir stukket av mygg blir jeg forbanne og smekker til den.. som regel dør de... :rolleyes2:

Jeg kan forsåvidt også ta livet av mus, samt at jeg bevisst går ut på jakt etter fugler. Og jeg tror at størrelsesforskjellen mellom meg og en tiur er ganske lik rottweiler-papillon.

Neida, nå drar jeg visst litt på bærtur her. Poenget mitt, er ihvertfall at man faktisk ikke kan dømme en situasjon utifra en avisartikkel, de er sjeldent komplette, og inneholder ikke alle sider av saken i dette tilfellet.

Det blir for dumt å sitte på et forum å bestemme hvorvidt hunden skal avlives eller ikke.

Men jeg tenker så at om hunden kan få et godt liv i bånd, så hvorfor ikke? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Jeg trenger ikke mer informasjon jeg. Hund bet så hardt at en annen hund døde. Det er ikke akseptabelt i min verden. Bånd eller ei, det gjør man bare ikke. Hunder kan også komme seg løs. Det er en unødvendig risiko i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt hun hadde flexibånd og ikke forlot "åstedet" er faktisk helt irrelevant, og å i det hele tatt snakke om det antyder at hun har en viss skyld for at hunden døde. Dersom en hund dreper en annen hund som følge av at den fastnet i et bånd, så er den ikke til å stole på et halvt sekund en gang. KAN få et godt liv? Hvorfor ta sjansen? Skal den omplasseres da fordi eieren ikke er flink nok? Har ikke jobbet nok med at den ikke skal bli sint fordi den får et bånd rundt beina? Nei, ærlig talt. Slikt gemytt har ingenting i samfunnet å gjøre.

Det er lurt å lese - og forstå hva man leser - før man øser seg for mye opp. Om du tenker på det jeg har skrevet, så har jeg ikke sagt noe som helst om skyld i denne episoden, men kun påpekt at ofte vil en eier trigge et angrep om eier nærmer seg en hund som er i en spent situasjon. Dette gjelder da ikke eieren av den andre hunden, den har som regel liten innvirkning på motpartens hunds adferd (ergo har jeg heller ikke ment at papilloneieren hadde noen skyld i dette).

Jeg tror forøvrig at en normalt utrusta hund har såpass kontroll på tennene sine at den ikke vil drepe en liten hund ved et "uhell"... Man kan spørre seg HVA som trigga denne rottisen til å bite, bruke tenner, angripe (jeg aner ikke hva den har gjort) såpass at den forårsaket den lille hundens død. Om det ikke skal mer til enn et innsurret bånd, vel - da har jeg mine tvil om hundens mentalitet i utgangspunktet skal jeg innrømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Insolita: Så hvis puddelen din biter schäfer en min i beinet, så det blir sår, såret blir betent og hunden min får blodforgiftning og dør, så bør jeg kreve hunden din avlivet, eller?! For det er ikke noe som kan karakteriseres som et tragisk uhell?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror forøvrig at en normalt utrusta hund har såpass kontroll på tennene sine at den ikke vil drepe en liten hund ved et "uhell"... Man kan spørre seg HVA som trigga denne rottisen til å bite, bruke tenner, angripe (jeg aner ikke hva den har gjort) såpass at den forårsaket den lille hundens død. Om det ikke skal mer til enn et innsurret bånd, vel - da har jeg mine tvil om hundens mentalitet i utgangspunktet skal jeg innrømme.

Ehhh.... har du fått flexiline surra rundt bein og kropp du, så det har strammet til?

Det gjør vondt det nemlig. Jeg har prøvd det selv, og jeg er veldig klar for å drepe sjøl da.

Forøvrig - så kan jeg vel bare tutle å avlive terven min, for han må jo være dritadårlig for han blir dritforbanna når bulldoggen svinebinder han i flexien - jeg har jo hele tiden trodd det har vært fordi det gjør vondt (det er nemlig min erfaring at flexibånd innsurinng gjør vondt) - men det er nok ikke det. Han er nok bare rævva mentalt og bør avlives tvert - han kan jo komme til å drepe bulldoggen stakkars...

...forøvrig så tror jeg ikke en hund som enten føler ubehag, får noja fordi den plutselig er surra fast osv. gidder å tenke at "oj, jeg må nok bite litt løst for den kan dø". Så mye iq tillegger jeg ikke hunder altså. Alvorlig talt.

Jeg sier ikke at mitt scenario er rett - men jeg tar høyde for at det kan være tilfelle - artikkelen sier nemlig ikke noe om at bikkja angrep ut av det blå - den beit ETTER at den var surra inn i flexilina - og den biten kan jeg faktisk forstå - eller inntil nå i alle fall, før jeg skjønte at det kanskje ikke er så forståelig at en hund reagerer heftig når den blir surra inn, det er bare min hund som er rævva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lurt å lese - og forstå hva man leser - før man øser seg for mye opp. Om du tenker på det jeg har skrevet, så har jeg ikke sagt noe som helst om skyld i denne episoden, men kun påpekt at ofte vil en eier trigge et angrep om eier nærmer seg en hund som er i en spent situasjon. Dette gjelder da ikke eieren av den andre hunden, den har som regel liten innvirkning på motpartens hunds adferd (ergo har jeg heller ikke ment at papilloneieren hadde noen skyld i dette).

Jeg tror forøvrig at en normalt utrusta hund har såpass kontroll på tennene sine at den ikke vil drepe en liten hund ved et "uhell"... Man kan spørre seg HVA som trigga denne rottisen til å bite, bruke tenner, angripe (jeg aner ikke hva den har gjort) såpass at den forårsaket den lille hundens død. Om det ikke skal mer til enn et innsurret bånd, vel - da har jeg mine tvil om hundens mentalitet i utgangspunktet skal jeg innrømme.

Da er vi enige om noe da i hvertfall. Jeg er ganske lei de som mener at fleksibåndet er roten til alt vondt. Den kan likegjerne ha gått i et langt kobbel eller langline for den del (er det noe jeg får krøll på så er det langline). Som tidligere dachseier har jeg mer enn en gang måttet heise hunden min opp etter båndet for å redde den fra sinte hunder (lite interessert i å gå face first mot et slikt dyr).

Insolita: Så hvis puddelen din biter schäfer en min i beinet, så det blir sår, såret blir betent og hunden min får blodforgiftning og dør, så bør jeg kreve hunden din avlivet, eller?! For det er ikke noe som kan karakteriseres som et tragisk uhell?

Vet du, faktisk har puddelen min glefset og snerret i ett tilfelle etter et menneske, og dette tok jeg så alvorlig at jeg tok det opp med hundeskolen min og har lagt ned forbud for alle å gjøre noe som kan trigge det. I mitt tilfelle er det svært spesifikt noe som utløser det, som man kan unngå hvis man er klar over det, og som etter all sannsynlighet også har en meget konkret årsak som det går an å jobbe med. Likevel, ha skal ikke trekke den strikken særlig mye lengre før han ikke har livets rett.

Nå snakker vi faktisk ikke om et uhell der det går infeksjon i såret. Vi snakker om en hund som har tygd i stykker en annen hund. Min tidligere hund, en dalmatiner, ble for mange år siden forsøkt banket opp av en rottis. Jeg sparket den bokstavelig talt vekk, hunden min endte opp med en flenge rett over øyet, men uten min inngripen hadde den ikke gitt seg. Min hund lå på rygg og hylte av smerte, men rottisen ga seg ikke. Jeg advarte han da også mot hundens gemytt og mente at den overrekasjonen hunden hadde ikke var særlig bra (rottisen så på en stein, dalmisen så på en stein, rottisen sier MIN sten, dalmis sier okay, rottis sier MIN STEIN og hopper på han). Når hunden siden blir avlivd fordi den hadde vært like eiesyk på en smokk til et barn, så var jeg ikke særlig overrasket. Den hadde et lite trivelig gemytt, noe jeg merket både før og etter hendelsen med dalmisen min, og hadde det vært min hund hadde den vært avlivd før den kom så langt at den tygde på et menneskebarn. Riktig gode hunder kommer ikke i slike situasjoner at de ved et uhell tar livet av et annet dyr ved å tygge litt for hardt. Jeg begriper ikke hva man skal med tredjesorteringsbikkjer hva angår gemytt. Dessverre er det et problem også for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexilinet rundt ankelen min ga heftig og dypt brannsår, jeg kan godt forstå en hund som for det samme kan bite pga den blir surret fast.

Men så var jo pappillon eieren dum som lot hunden gå på lang line bort til en annen løs hund også, mener nå jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.... har du fått flexiline surra rundt bein og kropp du, så det har strammet til?

Det gjør vondt det nemlig. Jeg har prøvd det selv, og jeg er veldig klar for å drepe sjøl da.

Forøvrig - så kan jeg vel bare tutle å avlive terven min, for han må jo være dritadårlig for han blir dritforbanna når bulldoggen svinebinder han i flexien - jeg har jo hele tiden trodd det har vært fordi det gjør vondt (det er nemlig min erfaring at flexibånd innsurinng gjør vondt) - men det er nok ikke det. Han er nok bare rævva mentalt og bør avlives tvert - han kan jo komme til å drepe bulldoggen stakkars...

...forøvrig så tror jeg ikke en hund som enten føler ubehag, får noja fordi den plutselig er surra fast osv. gidder å tenke at "oj, jeg må nok bite litt løst for den kan dø". Så mye iq tillegger jeg ikke hunder altså. Alvorlig talt.

Jeg sier ikke at mitt scenario er rett - men jeg tar høyde for at det kan være tilfelle - artikkelen sier nemlig ikke noe om at bikkja angrep ut av det blå - den beit ETTER at den var surra inn i flexilina - og den biten kan jeg faktisk forstå - eller inntil nå i alle fall, før jeg skjønte at det kanskje ikke er så forståelig at en hund reagerer heftig når den blir surra inn, det er bare min hund som er rævva.

Beklager, Merete, men dette blir for dumt. Det er forskjell på å reagere på smerte, og å reagere så heftig at man dreper pga det. Noe sier meg at den rottisen hadde veldig liten impulskontroll...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men så var jo pappillon eieren dum som lot hunden gå på lang line bort til en annen løs hund også, mener nå jeg :)

Hun gjorde ikke det da - hunden gikk i flexiline foran henne og rottisen kom bort til dem.

Jeg sier ikke at det er ok at en hund blir drept, men jeg sier at dette like gjerne kan være ett hendig uhell som noe annet. Det skal ikke mye til å knerte en papillon når du er rottweiler liksom. Og det er mye som kan ha skjedd som vi ikke aner. Jeg er bare ikke villig til å mene at rottisen må være hunden fra ******* i denne settingen. Da hadde den tygd med en gang og ikke ventet til at den var surra inn i lina liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gjorde ikke det da - hunden gikk i flexiline foran henne og rottisen kom bort til dem.

flexi line = lang line = gå langt ifra eier = kan ikke få tatt hunden fort nok inn = eieren hadde for lang line = feil bruk av flexi line

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå snakker vi faktisk ikke om et uhell der det går infeksjon i såret. Vi snakker om en hund som har tygd i stykker en annen hund.

Hva er forskjellen på uhell? Hvis hunden din biter min, så min dør ved et uhell av blodforgiftning og hunden min biter din ved et uhell så treffer den forkjært og hunden din dør? Hvorfor skal det ene berettige en avliving og ikke det andre? Drittbikkjer er det nok av, dem trenger man ikke samle på. Men hvem er vi til å avgjøre om dette er en drittbikkje basert på en avisartikkel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flexilinet rundt ankelen min ga heftig og dypt brannsår, jeg kan godt forstå en hund som for det samme kan bite pga den blir surret fast.

Men så var jo pappillon eieren dum som lot hunden gå på lang line bort til en annen løs hund også, mener nå jeg :)

Skjønner du nå hva jeg mener, Siri, med å bebreide hun som gikk tur med pappilonen?

Hun gjorde ikke det da - hunden gikk i flexiline foran henne og rottisen kom bort til dem.

Jeg sier ikke at det er ok at en hund blir drept, men jeg sier at dette like gjerne kan være ett hendig uhell som noe annet. Det skal ikke mye til å knerte en papillon når du er rottweiler liksom. Og det er mye som kan ha skjedd som vi ikke aner. Jeg er bare ikke villig til å mene at rottisen må være hunden fra ******* i denne settingen. Da hadde den tygd med en gang og ikke ventet til at den var surra inn i lina liksom.

Hvorvidt det var fleksibånd eller ei har jeg ikke sett dokumentasjon på, men det å surre seg inn i en fleksiline (eller annet langt tau), tar svært kort tid. Når den ene forsøker å hoppe vekk og den andre forsøker å hoppe etter blir det fort krøll. Dette har jeg da opplevd bare med et kort tau, og det går altfor fort til at jeg rekker å reagere. Den kan forøvrig fint tygge samtidig som de begge spretter rundt og surrer seg inn. Høres vel ikke akkurat ut som at dette har vært et langvarig møte.

Hva er forskjellen på uhell? Hvis hunden din biter min, så min dør ved et uhell av blodforgiftning og hunden min biter din ved et uhell så treffer den forkjært og hunden din dør? Hvorfor skal det ene berettige en avliving og ikke det andre? Drittbikkjer er det nok av, dem trenger man ikke samle på. Men hvem er vi til å avgjøre om dette er en drittbikkje basert på en avisartikkel?

Et uhell er når rottisen faller utfor en skrent og lander fem meter ned på en papillon som dør. Om to hunder leker og den ene faller forkjært og brekker et bein så er det ingens feil. Det er forskjell på å glefse etter i selvforsvar, lekesloss der man biter litt og det å angripe. Hvis min hund angriper en annen hund og tygger hull på den så er det helt krise for meg. Hvis den skambiter en annen hund uten at den selv har blitt overfalt (nødrett) så vil det være slutten for min hund. Jeg har svært vondt for å tro at papillonen var så aggressiv at rottisen følte at det var fare for hans eget liv og at han derfor måtte drepe den i nødverge. Min erfaring er at fornuftige dyr er mer forsiktige med valper og andre ting som er mindre enn de. Hesten min har for eksempel en helt annen tilnærming og korrigering av min hund kontra hans luftegårdsvenninne.

Jeg avgjør at en hund som dreper en annen hund momentant er av et slikt gemytt at JEG ikke ønsker de i samfunnet. Jeg kan ikke bestemme at den skal avlives, men hadde det vært min hund som ble angrepet så hadde jeg anmeldt saken og jobbet for å få en slik avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flexi line = lang line = gå langt ifra eier = kan ikke få tatt hunden fort nok inn = eieren hadde for lang line = feil bruk av flexi line

O.T., men vanlig line er kanskje 1.10 langt. Dersom jeg går tur med mine to i to sånne liner og de går i linas strekke når vi tutler i vei (og går i egne tanker) og plutselig kommer det en løs hund... Det kan fort bli rot det også. Har jeg brukt lina feil da? Eller er slik feilbruk forbeholdt de som bruker flexiline? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om bitt og aggresjon mot mennesker er noe helt annet, som jeg personlig har rimelig lav terskel for å avlive for, så har jeg da en sammenligning her. For en måned siden bet en übersnille ridgebacken min meg ganske kraftig i armen. Om jeg ikke hadde vært forberedt på det hadde jeg måttet på akutten rimelig kjapt, men fordi jeg var forberedt greide jeg å holde ham igjen og samtidig stappe armen (på tvers) langt nok inn i kjeften på ham til at det gikk bra.

Grunnen? Riktignok ikke flexi, men en krok på båndet som hadde satt seg fast i huden mellom tærne. Han hadde dritvondt. Og det kan skje igjen. Hadde det vært en papillon rett foran ham i stedet for meg hadde nok den vært død. Og jeg hadde ikke vurdert avliving whatsoever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra artikkelen:

"Plutselig bet den Pondus over ryggen og begynte å riste ham"

Jeg tolker dette mer som et jaktinstinkt. Dette er det hunder gjør for å drepe byttet (om de har måttet fange maten selv).

Det finnes bare ett individ i dette som har skylden; eier av rottweileren som hadde den løs.

Hundene har ingen feil, type line på papillonen er ikke å anklage. Dette hadde ikke skjedd om rottweileren hadde vært i bånd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg leser litt med feil briller her, men jeg synes nesten enkelte her synes at papillon eieren kan skylde seg selv litt... Noe flexi-line finner jeg ikke i artikkelen da. Så litt spesielt å hoppe på den konklusjonen.

Det er tross alt båndtvang nå. Og om man bryter den med viten og vilje og det ender med at noen dør i tillegg, så synes jeg at man skal straffes. Ulykker kan skje, men hunden skulle ha vært i bånd. Den delen er det egentlig ikke noe å diskutere. Kjører man for fort, så må man ta straffa dersom det skjer noe. Det samme med løs hund i båndtvangsperioden.

Og det er nok lettere å rygge unna dersom man har en stor hund, enn en liten en. Det er rått parti med en rottis mot en papillon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt hun hadde flexibånd og ikke forlot "åstedet" er faktisk helt irrelevant, og å i det hele tatt snakke om det antyder at hun har en viss skyld for at hunden døde. Dersom en hund dreper en annen hund som følge av at den fastnet i et bånd, så er den ikke til å stole på et halvt sekund en gang. KAN få et godt liv? Hvorfor ta sjansen? Skal den omplasseres da fordi eieren ikke er flink nok? Har ikke jobbet nok med at den ikke skal bli sint fordi den får et bånd rundt beina? Nei, ærlig talt. Slikt gemytt har ingenting i samfunnet å gjøre.

Signerer!

En liten dritt jrt kom løpende bakfra og beit seg fast i beinet til Loke engang (det gjorde vondt det!), det hadde da vel for pokker ikke vært greit om han drepte bikkja av den grunn? Loke reagerte helt riktig han, han hylte og ristet på beinet og jeg nappet vekk fillebikkja. Loke var IKKE en hund som holdt hodet kaldt i enhver situasjon, men tilmed han var samlet nok til å ikke kjekse etter fillekjøteren.

Jeg skjønner virkelig ikke hva det er å forsvare her, Pan hadde også veldig vondt, men var det greit at han fikk litt lyst til å tygge litt på en to åring av den grunn?? Nope, rett til dyrlegen og videre til hundehimmelen. Mange hunder går med skjulte smerter, hvis alle de skulle begynne å tygge litt rundt etter som det passet dem så hadde det blitt litt mer spennende å gå ut døra enn jeg setter pris på. Aua i Hden? Tygg i vei på den stakkars valpen som fikk forvillet seg bort.. Mulig jeg er streng her altså, men med mindre hunden har en reell grunn til å føle den må forsvare seg så er biting fy fy...I hvertfall SÅ hardt. Og med risting i etterkant så blir det hele bare helt umulig å i det hele tatt prøve å forsvare synes jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER fasinerende hvordan rottisen her taes i forsvar. Her skal man ikke dømme for vi vet for lite. Gå inn og les på tråden om denne hundehateren som drepte et annet menneske. Der er tonen en helt annen.

Noen ganger kan det virke som om en del her inne rangerer hunden over mennesket eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Loke.

Risting er jo drapsmåten etter jakt. En hund som får smerter hugger vel gjerne mer med kjeften og glefser, ikke holder fast og rister.

Men uansett, trist sak! Grusomt for de som mistet hunden sin! Opplevde det selv i hundeklubben vår, grusomt! Så hvor påvirket de som mistet hunden ble. Hører mye stygt om rottis for tiden, ikke bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en hund fillerister en annen hund, så snakker vi ikke lenger om å treffe uheldig? Da er intensjonen stort sett å skade eller drepe.

Det står ikke ETT sted at papillonen var i flexibånd, og jeg kan ikke helt se at det har noe som helst med saken å gjøre heller. Den må ikke ha flexibånd for å gå foran eieren? Jeg har skinnbånd som er 2.20 m lange, liksom, så jeg ser ikke helt at båndtype har noe som helst med saken å gjøre :icon_confused:

Rottisen gikk løs i en populær turløype som er skiltet med båndtvang. Rottisen skulle ikke gått løs, ikke engang om den var grei med andre bikkjer - noe den tydeligvis IKKE er, i og med at den fillerista papillonen til den døde, liksom.

Men jeg skjønner hvorfor småhundeiere løfter hundene sine på armen når de møter folk med store bikkjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har hund - og spesielt en stor hund som potensielt kan lage mye skade - så PLIKTER man å ha den under kontroll! Har man ikke kontroll, så må den holdes forsvarlig inngjerdet eller i bånd! Så enkelt (eller så vanskelig) er det!

Det spiller ingen rolle hvorfor det skjedde; faktum er at den drepte en annen hund, med overlegg...og slike hunder trenger man ikke samle på synes jeg.

Min første boxer, klasket labben over ryggen på en dachs under lek (fordi dachseieren insisterte på at de fint kunne leke sammen), og dachsen endte opp med 3 skiveprolapser i ryggen...et uhell, selv om jeg i ettertid burde sagt nei til den andre eieren om at hundene fikk leke sammen... Hadde den imidlertid angrepet og skadet hunden med vilje, hadde veien til nærmeste dyrlege vært kort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg skjønner hvorfor småhundeiere løfter hundene sine på armen når de møter folk med store bikkjer..

Det gjør jeg selv med min lille ccpp hver gang vi møter en løs hund.

Det er ikke så bra for hunden min, med tanke på at jeg ikke synes man bør "berge" småhunder på den måten, men samtidig så har han ikke en sjanse mot en stor løs hund om den vil angripe.

Til nå så har løshunder latt oss være i fred når jeg har tatt han opp på armen, og bedt dem forsvinne.

Med min store dalmis så har det jo aldri vært et alternativ å løfte han på armen når vi møtte løshunder da :lol: men han var stor nok til å forsvare seg (og var gjerne den som trigget en slåsskamp), selv om sjansen var der for at noe kunne gå galt med han der også.

Det jeg selv er litt obs på, er at småhunder ikke nødvendigvis er noe morro å få i fleisen heller, løse, selv om de ikke akkurat kan drepe en annen hund (så lett).

Når jeg og dalmisen møtte løse småhunder, som kom bort å hilste, så ble dalmisen min sint, og det stod der i et herlig kaos. J*vlig irriterende kan man si.

Så det man bør tenke på, er at selv om ens egen hund er snill og grei og alt det der, så kan den ikke gå løs. Den kan nemlig treffe på en hund som ikke er like snill og grei som en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det ER fasinerende hvordan rottisen her taes i forsvar. Her skal man ikke dømme for vi vet for lite. Gå inn og les på tråden om denne hundehateren som drepte et annet menneske. Der er tonen en helt annen.

Noen ganger kan det virke som om en del her inne rangerer hunden over mennesket eller noe.

Hvem er det som tar rottisen i forsvar her? Jeg skjønner ikke helt hvordan disse to sakene kan settes opp mot hverandre heller jeg? For meg er det vesensforskjell på drap på hunder og drap på mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...