Gå til innhold
Hundesonen.no

Pondus drept av hund


Justisia

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Dritteiere vil jeg si... nok en gang.

Dritteier og drittweiler. Bikkja er jo tydligvis ikke helt riktig når den gjør sånt. Jeg blir sikkert litt ekstra sinna siden det er en papillon som er blitt drept - TENK om det hadde vært Frøken liksom.. Hadde ikke vist hva jeg hadde gjort da :icon_cry: Håper virkelig hunden blir avlivet, ikke som "hevn", men tenk om det skjer igjen? Veldig sansynelig det, med slike eiere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dritteier og drittweiler. Bikkja er jo tydligvis ikke helt riktig når den gjør sånt. Jeg blir sikkert litt ekstra sinna siden det er en papillon som er blitt drept - TENK om det hadde vært Frøken liksom.. Hadde ikke vist hva jeg hadde gjort da :icon_cry: Håper virkelig hunden blir avlivet, ikke som "hevn", men tenk om det skjer igjen? Veldig sansynelig det, med slike eiere!

Jeg synes ikke uten videre at hunden burde avlives. Det jeg for lite om omstendighetene til. Jeg har selv en hundeaggressiv hund, som fort kan ende i bråk, og i verste fall skade en annen hund (det skal sies at han bare bråker, og har aldri fysisk angrepet en annen hund med bitt, men det hender jo de ikke finner seg i det og svarer, og da kan det blir slosskamp...). Det ville ikke falle meg inn å ha ham løs hvis jeg trodde at jeg ikke kunne kontrollere ham dersom det kom en annen hund, enten det er på tur eller trening. Denne hunden kan muligens ha et utmerket hundeliv i bånd hos en eier som kan ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig tragisk. :(

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Akkurat det kan jeg faktisk forstå - det er ofte når eier kommer INNTIL sin hund at det smeller (hunden får backup, blir "tøff" nok til å handle...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Kommer det en fremmed hund bort til meg når jeg er ute og går med Fyda så håper jeg at jeg har is nok i magen til å bare slippe båndet og gå noen meter vekk. Som Siri sier kan det faktisk trigge konflikter om man står midt oppi hunder som hilser, selv vennlige hunder.

Utrolig trist hendelse. Det er frustrerende at hunden gikk løs, men jeg er enig med Simira at denne hunden kan muligens leve et langt liv sammen en ansvarlig eier. Det spørs veldig på omstendighetene rett og slett. Jeg synes også en kraftig bot er på sin plass, men jeg blir temmelig oppgitt og frustrert over det evige og lite gjennomtenkte "neste gang er det et barn" spielet...

(For øvrig artig at en 26 åring blir definert som ungdom. :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempetrist sak! Den hunden bør ikke gå løs, båndtvang eller ei...

(For øvrig artig at en 26 åring blir definert som ungdom. :ahappy: )

Blir hun? Ser bare at det blir skrevet at det var ungdommer som gikk tur med rottweileren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det kan jeg faktisk forstå - det er ofte når eier kommer INNTIL sin hund at det smeller (hunden får backup, blir "tøff" nok til å handle...).

Joda, men hvis man har en hund som potensielt kan bli skarp, så bør den ikke få hilse løs, og spessielt ikke på så små hunder. Jeg mener ikke at man skal begynne å stresse hundene midt i hilsinga, for all del, men ta kontroll over situasjonen før den oppstår. Med andre ord, rottiseierne burde satt hunden i bånd. Og har de ikke trent den godt nok til å stoppe, nei da burde den ikke få gå løs.

Og forsåvidt nettopp dette med at man kan utløse angrep hvis man stresser hunder i møte, burde jo være noe de med rottisen bør ha i bakhodet. Hadde jeg hatt ett knøtt, og en diger ukjent hund hadde kommet bort uten samtykke, ja da hadde nok jeg blitt redd også og kunne potensielt trigga bikkjene.

Jeg vil heller stå midt i smørøyet og kunne handle raskt om noe skulle skje, enn å stå på avstand for å ikke utløse noe.

For en stund siden var vi ute å gikk tur, og det kom to løse hunder løpende bjeffende mot oss, og jeg greide heldigvis å slippe ut på båndet og puste med magen. Jeg kunne absolutt skapt en uønsket reaksjon fra Grim som kunne endt med slosskamp om jeg hadde stressa da, så jeg er ikke uenig. Men så har ikke jeg en hund som er forsvarsløs heller.

Uansett en veldig trist sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_cry: huff og huff og nei.

..men samtidig som jeg er enig med de som påpeker her at hunder kan fyres opp om eier kommer å avbryter hilsningen, kan ikke motpartens eier også utløse dette? Sitat: "Hundene begynte å snuse på hverandre. Rottweileren viklet seg inn i hundebåndet, så jeg fikk ikke dratt Pondus unna"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren viklet seg inn i hundebåndet, så jeg fikk ikke dratt Pondus unna"

Noe sånt hadde uten tvil blitt bråk av hvis det hadde skjedd med Emma.

(men hun går ikke løs da og er veeldig obs på hoftene sine)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men hvis man har en hund som potensielt kan bli skarp, så bør den ikke få hilse løs, og spessielt ikke på så små hunder. Jeg mener ikke at man skal begynne å stresse hundene midt i hilsinga, for all del, men ta kontroll over situasjonen før den oppstår. Med andre ord, rottiseierne burde satt hunden i bånd. Og har de ikke trent den godt nok til å stoppe, nei da burde den ikke få gå løs.

At en slik hund ikke BØR få hilse, er vel hevet over enhver tvil, men om uhellet tross alt er ute, så er det alltid bedre å fjerne seg fra hunden, enn å gå inntil for å ta den vekk. Uhell kan skje (nei, jeg tror ikke ovenfornevnte situasjon var noe "uhell", jeg tror det var sløve eiere som ikke eide ansvarsfølelse eller kjennskap til sin hund), og da er det greit å vite både hvordan hunden vil reagere og hvordan du som eier bør reagere for å unngå en ekkel situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså - det står at rottweileren viklet seg inn i båndet. Om eier av papillonen var som andre papillon eiere så hadde hun garantert flexiline - og om rottisen var surra inn i det så er det vel for søren ikke rart det blir konflikt eller?

Trist at papillonen døde, men jeg tror ikke nødvendigvis det betyr at rottisen er klin gal og dysfunksjonell på noen måte. Den behøver ikke å være agressiv heller, flexibånd surra rundt ett bein kan gjøre dritvondt faktisk og det kan trigge reaksjoner hos hvem som helst. Ser bare hos meg, jeg går tur med begge hundene i flexiline - av og til klarer Hermine å surre seg inn i beina til Noah og det gjør tydeligvis vondt og da blir han sur på henne og da kakker han etter henne i forbannelsen liksom. Og Noah er ingen agressiv hund.

Selvsagt burde man ikke ha hunden sin løs på populære turstier - i alle fall om man har en hund som bryr seg om andre hunder - men dette kan like gjerne ha vært ett hendig uhell som noe annet. Det ER rått parti med rottis v.s. papillon - men det behøver ikke å bety at rottisen er en blodtørstig djevelhund som fortjener å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig trist at den papillonen døde, men som mange sier her, så vet vi altfor lite om hendelsen til å dømme så mye.

Og uten å spørre rottweileren hvorfor han angrep, så er det lite å si. Selvfølgelig, nå er det jo båndtvang, og den skulle etter loven vært i bånd, men det har jo med vilt å gjøre, ikke papilloner på tur.

Jeg håper virkelig at det finnes en løsning der rottweileren kan fortsette livet sitt, på et ansvarlig vis uten slike hendelser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en slik hund ikke BØR få hilse, er vel hevet over enhver tvil, men om uhellet tross alt er ute, så er det alltid bedre å fjerne seg fra hunden, enn å gå inntil for å ta den vekk.

Det der er en myte. Rygger du unna overlater du alt til hunden som angriper. Den lille hunden kan ikke bli mer død fordi du forsøker å gripe inn. Tvert om har du da hvertfall mulighet til å få avbrutt angrepet før skadene er for store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er en myte. Rygger du unna overlater du alt til hunden som angriper. Den lille hunden kan ikke bli mer død fordi du forsøker å gripe inn. Tvert om har du da hvertfall mulighet til å få avbrutt angrepet før skadene er for store.

Myte? Min erfaring sier at det svært ofte trigger en hund til å angripe om eieren blander seg inn, og at man oftest unngår angrep om man fjerner seg fra situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte? Min erfaring sier at det svært ofte trigger en hund til å angripe om eieren blander seg inn, og at man oftest unngår angrep om man fjerner seg fra situasjonen.

Så en episode med Cesar Millan igår, eieren slet endel med usikkerhet og slikt, hunden var av en underdanig type. Den kombinasjonen resulterte i fryktaggresjon når eier gikk med den, og den utagerte mot andre hunder. Når Cesar som er calm&submissive tok hunden, gikk alt greit.

Poenget mitt er at vi mennesker absolutt påvirker, både positivt og negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig HELT utrolig! Her forsvares rottweileren! Hvor mange av dere hadde seriøst sluppet båndet og gått vekk dersom en rottis tygde på deres papillon? Det mer enn antydes at eier av papillonen er delansvarlig for at det gikk så ille, dum som hun er som bruker flexibånd og i tillegg er der og "forstyrrer" oppgjøret.

Jeg er virkelig sjokkert over at man trenger mer informasjon om saken for å kunne "dømme". En hund har angrepet en annen hund, som døde av skadene. Hvorvidt fettern til onkelen til eieren til hundens nabo en gang måka til rottisen så den har blitt traumatisert er av absolutt NULL interesse for saken. Det er nulltoleranse mot slik oppførsel, og hadde jeg vært eier av den drepte papillonen så hadde jeg gjort alt i min makt for å få denne hunden avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig HELT utrolig! Her forsvares rottweileren! Hvor mange av dere hadde seriøst sluppet båndet og gått vekk dersom en rottis tygde på deres papillon? Det mer enn antydes at eier av papillonen er delansvarlig for at det gikk så ille, dum som hun er som bruker flexibånd og i tillegg er der og "forstyrrer" oppgjøret.

Jeg er virkelig sjokkert over at man trenger mer informasjon om saken for å kunne "dømme". En hund har angrepet en annen hund, som døde av skadene. Hvorvidt fettern til onkelen til eieren til hundens nabo en gang måka til rottisen så den har blitt traumatisert er av absolutt NULL interesse for saken. Det er nulltoleranse mot slik oppførsel, og hadde jeg vært eier av den drepte papillonen så hadde jeg gjort alt i min makt for å få denne hunden avlivd.

Tror ikke noen anklager datteren til eierene av papillonen, og det er jo allerede sagt at man mener/tror at eierene var uansvarlige osv. og det er jo uansett båndtvang der det skjedde, og om det skjedde nylig så er det jo båndtvang overalt i landet, samt at man uansett skal ha kontroll utenom båndtvangen.

Diskusjonen bare utviklet seg i den retning at eiere/personer rundt kan også påvirke negativt, ved at hunden føler støtte osv.

På den annen side så er det faktisk ikke sikkert at rottweileren mente å drepe, kanskje den rett og slett ble redd fordi den følte seg fanget i båndet, og rett og slett bare handlet i panikk. Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke situasjonen, men det betyr at det faktisk er mulig at rottweileren kan få et godt liv med riktige og ansvarlige eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt hun hadde flexibånd og ikke forlot "åstedet" er faktisk helt irrelevant, og å i det hele tatt snakke om det antyder at hun har en viss skyld for at hunden døde. Dersom en hund dreper en annen hund som følge av at den fastnet i et bånd, så er den ikke til å stole på et halvt sekund en gang. KAN få et godt liv? Hvorfor ta sjansen? Skal den omplasseres da fordi eieren ikke er flink nok? Har ikke jobbet nok med at den ikke skal bli sint fordi den får et bånd rundt beina? Nei, ærlig talt. Slikt gemytt har ingenting i samfunnet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...