Gå til innhold
Hundesonen.no

Pondus drept av hund


Justisia

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Dritteiere vil jeg si... nok en gang.

Dritteier og drittweiler. Bikkja er jo tydligvis ikke helt riktig når den gjør sånt. Jeg blir sikkert litt ekstra sinna siden det er en papillon som er blitt drept - TENK om det hadde vært Frøken liksom.. Hadde ikke vist hva jeg hadde gjort da :icon_cry: Håper virkelig hunden blir avlivet, ikke som "hevn", men tenk om det skjer igjen? Veldig sansynelig det, med slike eiere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dritteier og drittweiler. Bikkja er jo tydligvis ikke helt riktig når den gjør sånt. Jeg blir sikkert litt ekstra sinna siden det er en papillon som er blitt drept - TENK om det hadde vært Frøken liksom.. Hadde ikke vist hva jeg hadde gjort da :icon_cry: Håper virkelig hunden blir avlivet, ikke som "hevn", men tenk om det skjer igjen? Veldig sansynelig det, med slike eiere!

Jeg synes ikke uten videre at hunden burde avlives. Det jeg for lite om omstendighetene til. Jeg har selv en hundeaggressiv hund, som fort kan ende i bråk, og i verste fall skade en annen hund (det skal sies at han bare bråker, og har aldri fysisk angrepet en annen hund med bitt, men det hender jo de ikke finner seg i det og svarer, og da kan det blir slosskamp...). Det ville ikke falle meg inn å ha ham løs hvis jeg trodde at jeg ikke kunne kontrollere ham dersom det kom en annen hund, enten det er på tur eller trening. Denne hunden kan muligens ha et utmerket hundeliv i bånd hos en eier som kan ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig tragisk. :(

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Akkurat det kan jeg faktisk forstå - det er ofte når eier kommer INNTIL sin hund at det smeller (hunden får backup, blir "tøff" nok til å handle...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk står på avstand og lar hunden hilse på fremmede hunder? Skulle det skje noe, alvorlig eller ei, så har man alt for lang reaksjonstid + forflytning. Og spessielt med en sånn størrelsesforskjell. Hadde jeg aldri tatt kjangsen på, uansett hvor snill hunden hadde vært.

Kommer det en fremmed hund bort til meg når jeg er ute og går med Fyda så håper jeg at jeg har is nok i magen til å bare slippe båndet og gå noen meter vekk. Som Siri sier kan det faktisk trigge konflikter om man står midt oppi hunder som hilser, selv vennlige hunder.

Utrolig trist hendelse. Det er frustrerende at hunden gikk løs, men jeg er enig med Simira at denne hunden kan muligens leve et langt liv sammen en ansvarlig eier. Det spørs veldig på omstendighetene rett og slett. Jeg synes også en kraftig bot er på sin plass, men jeg blir temmelig oppgitt og frustrert over det evige og lite gjennomtenkte "neste gang er det et barn" spielet...

(For øvrig artig at en 26 åring blir definert som ungdom. :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempetrist sak! Den hunden bør ikke gå løs, båndtvang eller ei...

(For øvrig artig at en 26 åring blir definert som ungdom. :ahappy: )

Blir hun? Ser bare at det blir skrevet at det var ungdommer som gikk tur med rottweileren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det kan jeg faktisk forstå - det er ofte når eier kommer INNTIL sin hund at det smeller (hunden får backup, blir "tøff" nok til å handle...).

Joda, men hvis man har en hund som potensielt kan bli skarp, så bør den ikke få hilse løs, og spessielt ikke på så små hunder. Jeg mener ikke at man skal begynne å stresse hundene midt i hilsinga, for all del, men ta kontroll over situasjonen før den oppstår. Med andre ord, rottiseierne burde satt hunden i bånd. Og har de ikke trent den godt nok til å stoppe, nei da burde den ikke få gå løs.

Og forsåvidt nettopp dette med at man kan utløse angrep hvis man stresser hunder i møte, burde jo være noe de med rottisen bør ha i bakhodet. Hadde jeg hatt ett knøtt, og en diger ukjent hund hadde kommet bort uten samtykke, ja da hadde nok jeg blitt redd også og kunne potensielt trigga bikkjene.

Jeg vil heller stå midt i smørøyet og kunne handle raskt om noe skulle skje, enn å stå på avstand for å ikke utløse noe.

For en stund siden var vi ute å gikk tur, og det kom to løse hunder løpende bjeffende mot oss, og jeg greide heldigvis å slippe ut på båndet og puste med magen. Jeg kunne absolutt skapt en uønsket reaksjon fra Grim som kunne endt med slosskamp om jeg hadde stressa da, så jeg er ikke uenig. Men så har ikke jeg en hund som er forsvarsløs heller.

Uansett en veldig trist sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_cry: huff og huff og nei.

..men samtidig som jeg er enig med de som påpeker her at hunder kan fyres opp om eier kommer å avbryter hilsningen, kan ikke motpartens eier også utløse dette? Sitat: "Hundene begynte å snuse på hverandre. Rottweileren viklet seg inn i hundebåndet, så jeg fikk ikke dratt Pondus unna"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren viklet seg inn i hundebåndet, så jeg fikk ikke dratt Pondus unna"

Noe sånt hadde uten tvil blitt bråk av hvis det hadde skjedd med Emma.

(men hun går ikke løs da og er veeldig obs på hoftene sine)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men hvis man har en hund som potensielt kan bli skarp, så bør den ikke få hilse løs, og spessielt ikke på så små hunder. Jeg mener ikke at man skal begynne å stresse hundene midt i hilsinga, for all del, men ta kontroll over situasjonen før den oppstår. Med andre ord, rottiseierne burde satt hunden i bånd. Og har de ikke trent den godt nok til å stoppe, nei da burde den ikke få gå løs.

At en slik hund ikke BØR få hilse, er vel hevet over enhver tvil, men om uhellet tross alt er ute, så er det alltid bedre å fjerne seg fra hunden, enn å gå inntil for å ta den vekk. Uhell kan skje (nei, jeg tror ikke ovenfornevnte situasjon var noe "uhell", jeg tror det var sløve eiere som ikke eide ansvarsfølelse eller kjennskap til sin hund), og da er det greit å vite både hvordan hunden vil reagere og hvordan du som eier bør reagere for å unngå en ekkel situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men altså - det står at rottweileren viklet seg inn i båndet. Om eier av papillonen var som andre papillon eiere så hadde hun garantert flexiline - og om rottisen var surra inn i det så er det vel for søren ikke rart det blir konflikt eller?

Trist at papillonen døde, men jeg tror ikke nødvendigvis det betyr at rottisen er klin gal og dysfunksjonell på noen måte. Den behøver ikke å være agressiv heller, flexibånd surra rundt ett bein kan gjøre dritvondt faktisk og det kan trigge reaksjoner hos hvem som helst. Ser bare hos meg, jeg går tur med begge hundene i flexiline - av og til klarer Hermine å surre seg inn i beina til Noah og det gjør tydeligvis vondt og da blir han sur på henne og da kakker han etter henne i forbannelsen liksom. Og Noah er ingen agressiv hund.

Selvsagt burde man ikke ha hunden sin løs på populære turstier - i alle fall om man har en hund som bryr seg om andre hunder - men dette kan like gjerne ha vært ett hendig uhell som noe annet. Det ER rått parti med rottis v.s. papillon - men det behøver ikke å bety at rottisen er en blodtørstig djevelhund som fortjener å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig trist at den papillonen døde, men som mange sier her, så vet vi altfor lite om hendelsen til å dømme så mye.

Og uten å spørre rottweileren hvorfor han angrep, så er det lite å si. Selvfølgelig, nå er det jo båndtvang, og den skulle etter loven vært i bånd, men det har jo med vilt å gjøre, ikke papilloner på tur.

Jeg håper virkelig at det finnes en løsning der rottweileren kan fortsette livet sitt, på et ansvarlig vis uten slike hendelser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en slik hund ikke BØR få hilse, er vel hevet over enhver tvil, men om uhellet tross alt er ute, så er det alltid bedre å fjerne seg fra hunden, enn å gå inntil for å ta den vekk.

Det der er en myte. Rygger du unna overlater du alt til hunden som angriper. Den lille hunden kan ikke bli mer død fordi du forsøker å gripe inn. Tvert om har du da hvertfall mulighet til å få avbrutt angrepet før skadene er for store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er en myte. Rygger du unna overlater du alt til hunden som angriper. Den lille hunden kan ikke bli mer død fordi du forsøker å gripe inn. Tvert om har du da hvertfall mulighet til å få avbrutt angrepet før skadene er for store.

Myte? Min erfaring sier at det svært ofte trigger en hund til å angripe om eieren blander seg inn, og at man oftest unngår angrep om man fjerner seg fra situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myte? Min erfaring sier at det svært ofte trigger en hund til å angripe om eieren blander seg inn, og at man oftest unngår angrep om man fjerner seg fra situasjonen.

Så en episode med Cesar Millan igår, eieren slet endel med usikkerhet og slikt, hunden var av en underdanig type. Den kombinasjonen resulterte i fryktaggresjon når eier gikk med den, og den utagerte mot andre hunder. Når Cesar som er calm&submissive tok hunden, gikk alt greit.

Poenget mitt er at vi mennesker absolutt påvirker, både positivt og negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig HELT utrolig! Her forsvares rottweileren! Hvor mange av dere hadde seriøst sluppet båndet og gått vekk dersom en rottis tygde på deres papillon? Det mer enn antydes at eier av papillonen er delansvarlig for at det gikk så ille, dum som hun er som bruker flexibånd og i tillegg er der og "forstyrrer" oppgjøret.

Jeg er virkelig sjokkert over at man trenger mer informasjon om saken for å kunne "dømme". En hund har angrepet en annen hund, som døde av skadene. Hvorvidt fettern til onkelen til eieren til hundens nabo en gang måka til rottisen så den har blitt traumatisert er av absolutt NULL interesse for saken. Det er nulltoleranse mot slik oppførsel, og hadde jeg vært eier av den drepte papillonen så hadde jeg gjort alt i min makt for å få denne hunden avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig HELT utrolig! Her forsvares rottweileren! Hvor mange av dere hadde seriøst sluppet båndet og gått vekk dersom en rottis tygde på deres papillon? Det mer enn antydes at eier av papillonen er delansvarlig for at det gikk så ille, dum som hun er som bruker flexibånd og i tillegg er der og "forstyrrer" oppgjøret.

Jeg er virkelig sjokkert over at man trenger mer informasjon om saken for å kunne "dømme". En hund har angrepet en annen hund, som døde av skadene. Hvorvidt fettern til onkelen til eieren til hundens nabo en gang måka til rottisen så den har blitt traumatisert er av absolutt NULL interesse for saken. Det er nulltoleranse mot slik oppførsel, og hadde jeg vært eier av den drepte papillonen så hadde jeg gjort alt i min makt for å få denne hunden avlivd.

Tror ikke noen anklager datteren til eierene av papillonen, og det er jo allerede sagt at man mener/tror at eierene var uansvarlige osv. og det er jo uansett båndtvang der det skjedde, og om det skjedde nylig så er det jo båndtvang overalt i landet, samt at man uansett skal ha kontroll utenom båndtvangen.

Diskusjonen bare utviklet seg i den retning at eiere/personer rundt kan også påvirke negativt, ved at hunden føler støtte osv.

På den annen side så er det faktisk ikke sikkert at rottweileren mente å drepe, kanskje den rett og slett ble redd fordi den følte seg fanget i båndet, og rett og slett bare handlet i panikk. Det rettferdiggjør selvfølgelig ikke situasjonen, men det betyr at det faktisk er mulig at rottweileren kan få et godt liv med riktige og ansvarlige eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt hun hadde flexibånd og ikke forlot "åstedet" er faktisk helt irrelevant, og å i det hele tatt snakke om det antyder at hun har en viss skyld for at hunden døde. Dersom en hund dreper en annen hund som følge av at den fastnet i et bånd, så er den ikke til å stole på et halvt sekund en gang. KAN få et godt liv? Hvorfor ta sjansen? Skal den omplasseres da fordi eieren ikke er flink nok? Har ikke jobbet nok med at den ikke skal bli sint fordi den får et bånd rundt beina? Nei, ærlig talt. Slikt gemytt har ingenting i samfunnet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...