Gå til innhold
Hundesonen.no

Går du i skogen i mørket?


Kaja

Recommended Posts

Jeg har egentlig et lite dilemma. Jeg har alltdi vært, så lenge jeg kan huske, LIVREDD for å gå i mørke skoger.

Det er ikke mørket jeg er redd tror jeg, for jeg har ingen problem med å gå på vei uten gatelys osv.

Akkurat kommet hjem fra tur med Cosmo i mørket og det var skummelt i skogen altså! Lenge siden jeg har gått der i mørket.

Nå flytter vi snart til skogen, eneste turmuligheter hele året er i skogen og jeg kan se for meg at det kan bli ett problem. Langturene blir selvsakt på dagtid så langt det er mulig, men det er ikke alltid det pga jobb på korte vinterdager. :P

Hvordan takler dere det?

Jeg syns dog det er mindre skummelt å gå med Tesh da hun i hvertfall sier ifra om det kommer folk :P Cosmo bryr seg katta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke hvordan jeg takler det, men jeg har aldri vært særlig redd for skogen i mørket. Har nok med at jeg har gått i mørke skoger med hund alene siden jeg var ganske liten. Det beste tipset jeg kan gi deg er å kjøpe hodelykt som har rødt lys. Det gjør at du ikke mister nattsynet, og gir deg ikke de samme 'blindsonene' som vanlig lys gir på hodelykt. Jeg har ihvertfall erfaring med at det er det som skremmer med hodelykt.

Veit ikke om dette hjelper no jeg, men verdt å prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sliti mye med at jeg er redd for mørket i skogen. Jeg har kommet meg VELDIG ved å starte å gå tur mens det fortsatt er lyst ute. Men såpass seint på kvelden at det blir mørkt mens jeg går. Har alltid med meg hodelykt og ekstra batterier og skrur på lykta når det begynner å bli ordentlig mørkt. :ahappy:

Jeg er litt sånn at jeg gidder ikke å være avhengig av ting, som sollys eller andre mennesker. Jeg skal klare meg selv i alle settinger, så da må man bare ut og utfordre frykten :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser ikke MEG i skogsmørket i regnfulle, svarte November-kvelder, nei! :brr: Skummelt!(mørket altså, ikke meg, hehe)

Der det ikke er gatelys eller sånne lyktestolper som f.eks. ved lysløyper i skogen, der går jeg ikke alene etter mørkets frembrudd.

Jeg er oppvokst på Oslo østkant og vant til å tenke på å passe på meg selv som jente. Da går man ikke og soser på mørke veier alene. Det sitter i, selv om jeg ikke bor i Oslo lenger. Du kan flytte jenta ut av byen, men ikke byen ut av jenta ;)

Bikkja mi er for liten til å være noe særlig beskyttelse i, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javisst. Fordelen med store hunder er at de ikke trenger å være farlige for at evt voldsforbrytere skal tenke seg om en gang eller to, de trenger bare å se sånn passe skumle ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er langt skumlere å gå i byen om kvelden/natta, enn i tjukke skauen :).

Statistikken sier vel rimelig klart at det er langt flere voldshandlinger i en by enn i tjukke skauen (om det er DET man er redd for).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe problem med å gå i skogen når det er mørkt, men har med lommelykt. Er litt nervøs for å treffe på elg, så er litt høylytt når jeg går. Prøver å ikke la fantasien løpe løpsk, og tenker sånn at ting er jo egentlig ikke så mye annerledes om natten i skogen som om dagen, vi bare ser ikke :P

Nå er det en stund siden vi har hatt det mørkt her hos oss, så når det begynner å bli mørkt til høsten, blir man litt småskeptisk i begynnelsen til man har blitt vant, og så er det så og si "konstant" mørke hele vinter igjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er nok ikke redd for å gå i skogen om natta. Tusle rundt med hodelykt er jo bare kos! Schæferene stoler jeg ikke på i kampen mot all styggdommen som er i skogen :P Vi får løpe fort hjem sammen

Det er likevel noe med mørket og skogen de aller fleste av oss kjenner en liten frykt for en eller annen gang i livet. Vi har jo blitt lest eventyr for, og i skogene der er det troll, huldre, draugen, og spøkelser og øksemordere og andre mordere som gjemmer seg i skogen (de fleste av oss har vel vært på leir hvor vi skremte livet av hverandre med skogen?), som sitter i ryggraden og selv om vi vet bevist at dette er jo vas og tull og hodelykt gjør susen med mørket, så går man kanskje litt mer på tå hev og skvetter til for den minste lille lyd. Skogen og mørket har på en måte blitt implantert i oss som noe farlig i mørket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hodelykt har jeg ikke noe problem med det.

Det eneste jeg kan møte i skogen hos oss i hvertfall er ville dyr. De har ingen interesse av å gjøre meg noe som helst. Jeg synes det er mer ubehagelig å gå i byen. Folk finner på mer rart enn dyr, ja jeg kan se dem, men det hjelper jo ikke stort.

Det er en egen sjarm med å gå helt alene i en mørk og stille skog synes jeg. Har lært meg å nyte det.

Er man litt skeptisk er det kanskje lurt å avtale med andre at man kan gå sammen, ting blir straks litt greiere med selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det er skummelt og gå i skogen i mørket alene, men samtidig er det utrolig spennende. Alene uten hund vet jeg ikke helt om jeg hadde gjort, men med hund er det ingen tvil.

Hodelykt er jo kjekt å ha, men man får jo ganske godt syn etter en halvtimes tid i mørket, og om man går ut i skumringen, så blir jo den overgangen lite merkbar.

Samt at det som regel er om vinteren det er mye mørkt, men da lyser snøen opp mye bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke bruker hodelykt (har ikke prøvd sånn med rødt lys enda), så venner man seg jo til mørket og ser ganske greit? Spesielt om vinteren, når det er snø. Nei, man ser kanskje ikke hver liten krok, men mer enn nok til å orientere seg og se om det kommer noen skumlinger :P Det kjiper er at visst du skriver en sms etc, så ser du ikke hånden for deg et minutts tid etterpå pga lyset fra mobilen hehe..Synes skogen er nesten vakrere i mørket jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går i skogen i mørket, men jeg må gå inn for å holde fantasien i sjakk. Jeg går med hodelykt, og i perioder som det har vært observert ulv, teller jeg lysende hunde-øyer, og jeg får bestandig det til å bli et par for mange :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går i skogen i mørket, men jeg må gå inn for å holde fantasien i sjakk. Jeg går med hodelykt, og i perioder som det har vært observert ulv, teller jeg lysende hunde-øyer, og jeg får bestandig det til å bli et par for mange :|

:lol: :lol: :lol: Minner meg om en kveld jeg gikk med Lokeliten løs i skogen når det var mørkt og tåke. Det var nylig observert ulv i området. Jeg gikk helt i min egne tanker i mens Loke loket rundt som han pleide, og plutselig krysset en mørk grå ulv stien litt lengre oppe. Jeg ropte på Loke (ulver tar jo hunder) og da kom "ulven" løpende mot meg i full fart :lol: :lol: Trodde han var bak meg jeg :icon_redface:

Jeg rakk ikke å bli redd før jeg skjønte tegninga, men var skjelven inni meg i ti minutter etterpå.Og fniste godt for meg selv hehe

" Ulven" sin det :lol: :lol:

post-321-0-43985300-1311152061_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker skogen om natta. :ahappy: Hodelykt er praktisk, spesielt om man går på stier som ikke er helt gjevne. Kan gjerne gå med musikk på øret og lufte hunder midt på svarteste novembernatta jeg - deilig! Bråker litt for elgen sin del da, plystrer på hunder og rasler med gobitposer eller synger litt. Og om alt annet slår feil, så vær en busk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg synes det er shitskummelt selv, men det kommer jo også an på når på døgnet jeg går og det er mørkt. Er klokka åtte og det er mørkt ute, så er det ikke ille. Men er den elleve-tolv og det er shitmørkt, så er det plutselig ikke så gøy lenger, nei :P Og spesielt ikke når man fantaserer om "Lurer på om det finnes hekser i denne skogen som sender innvollene mine i pakke til sambisen" eller "Lurer på om det er en gal tysk mann her som kler seg i dameklær og dreper folk" eller "Lurer på om det finnes nazizombier her" eller "Erre noen voldtektsmenn i nærheten, mon tro?". Du kan jo si at jeg gleder meg til Angus blir voksen da det, for de fleste folk, ikke er fristende å gå bort til noen som har en stor, schwart, hårete hund :lol:

Også er jeg redd for elg da. Spesielt om den har kalv med seg :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke være redd for mørket, det er bare satt i et dårlig lys :aww:

Neida, jeg er ikke redd i skogen, hverken i mørket eller i dagslys. Men bikkja derimot :rolleyes2: Om man er mørkeredd bør man ikke ha med Ganzie :lol: hun ser spøkelser, tusser og troll overalt, hun :lol: Boffing og murring og vil gjerne løpe hjem, så har man for god fantasi *hostkennethhost* så kan man gjerne tro det er både bjørn og andre skumle ting der ute :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker skogen om natta. :ahappy: Hodelykt er praktisk, spesielt om man går på stier som ikke er helt gjevne. Kan gjerne gå med musikk på øret og lufte hunder midt på svarteste novembernatta jeg - deilig! Bråker litt for elgen sin del da, plystrer på hunder og rasler med gobitposer eller synger litt. Og om alt annet slår feil, så vær en busk!

Definitivt det beste forslaget og jeg har faktisk prøvd det. Det funka! Ikke midt i svarte natta dog, men jeg vil tro at busktrikset er enda bedre om natta :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg går ikke i skogen når det er mørkt som eneste menneske :lol: Ikke går jeg på utedass aleine heller hvis det er mørkt.

Men jeg har blitt bedre med årene, før så kunne jeg nesten ikke bevege meg alene utendørs når det var mørkt. Jeg har litt for livlig fantasi :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor også i "skogen", eneste turmuligheter året rundt er altså rundt omkring i skogen med mindre jeg følger grusveien ned til bygda. Men den blir jo veldig kjedelig å hele vinteren, og den er jo like mørk den som stiene i skogen :aww:

Hodelykt er en trofast følger, da jeg snubler masse hvis ikke, og jeg har rotet meg bort mange ganger da jeg ikke hadde det :lol: Hunden har ikke fått vært med på en vinter ennå, men vi håper selvfølgelig at hun reagerer like lite som oss selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...