Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå mååå jeg få hunden til å slutte å hoppe på folk!


Vrengt-polvott

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en mellompuddeltispe på snart 15mnd, som hopper som en GALNING på alt og alle! Folk,andre dyr,stoler,kjøkkeninredning,åpner dører, opp på bord osv! Hun er klovnen min :whistle:

Jeg skal straks på ferie og blir borte i 1 uke, da skal min bror/mor passe pelsen. Og min bror er MEKTIG irritert over at hunden ikke kan roe seg å slutte å hoppe slik. Vi har holdt på i mnd'er med å snu oss å gå når hunden hopper, og alle som kommer på besøk gjør det også. Men den metoden ser ikke ut til å fungere i det hele tatt.. :icon_confused:

Så nå er jeg veldig oppgidd og hvet ikke helt hvordan jeg skal gripe ann problemet. Vi har ikke gått på dressurkurs, pga ingen kurs i nærheten her det siste året :icon_cry:

Så hunden kan ikke så mye, den kan sitt, gi labb og ligg.. Men ikke bli liggende/sittende osv. Og den går heltgreit i bånd...

Også driver vi endel med godbitsøk ute i høytgress osv :D:innocent:

Så nye tips til å begynne å trene hunden til å IKKE hoppe opp på folk værtfall???? Nå er jeg virkelig klar å ta opp den kampen, om noen kommer med noen metoder som kanskje kan fungere for oss!

Skrevet

Jeg har dessverre ikke noen gode tips å komme med, annet enn å si at du er ikke alene som puddeleieren om den problemstillingen. Puddelen er en hopper og det er nærmest umulig å få den til å slutte. Siden rasen er så lett i kroppen og gjerne tripper rundt på to ben er det svært vanskelig å venne den av med slik rasetypisk atferd - puddelen vil opp og se og hilse ;) .

Siden du har forsøkt å snu deg rundt en stund uten god effekt ville jeg kanskje gitt hunden din en kommando i møte med folk. Hjernevaske hunden på "sitt" og gi godbit og ros når den gjør det. Og ikke la den hilse før den sitter, det kan dempe hoppingen noe.. Det er hvertfall det jeg prøver på med mellompuddelen jeg låner i blant - som forøvrig høres prikk lik ut - hun er også en klovn som vil opp opp opp. :jump:

Skrevet

Alltid ha bånd på når hun skal hilse, og STÅ på det? Da kommer hun seg ikke opp hvor mye hun enn prøver, og kan belønnes med hilsing når hun roer seg og står stille/sitter? Det å snu seg hjelper ikke om man "bare" snur seg, man må stå stiv og virkelig avvise hunden, kryss gjerne armene på brystet og se opp, IKKE se på hunden.

Og det å le av at hun hopper gir positiv forsterkning for hunden, hun merker jo at du er glad/lykkelig når hun gjør det... Ref klovnehund.

Skrevet

Tja, vanskelig situasjon, men om ikke noe annet fungerer ville jeg rett og slett bittet henne fast når hun begynner slik(gjerne før hun begynner), enten det er pga gjester eller andre ting. bett henne slik at hun får være med dere, men slik at hun ikke kan hilse fysisk på de som kommer. Hun trenger ikke det. De som kommer bør overse henne og late som om hun ikke er i rommet. Når/om hun er rolig kan båndet fjernes, vis ikke får hun bare tåle det en periode til forventningene hennes ved besøk er borte. Går man tur gjelder det samme, ingen gir henne noe oppmerksomhet og du kan bruke båndet til og sørge for at hun ikke kan tvinge seg på de dere møter.. Ellers så er det som fungerte på min, når det kommer folk er at de bare går inn og later som at de ikke ser han, det og stå i gangen og snu ryggen til hadde nok aldrig hjulpet.

Skrevet

Utbredt puddelproblem altså. I should have known... Har det samme problemet med min mellompuddel, og foreløpig går jeg for ignorering og et NEI når han blir helt ekstrem. Jeg har vurdert å sette kommando på dansingen hans (når han hopper rundt på to bein) og jeg har også vurdert å sette kommando på hans 360 (når han hopper i lufta og snur helt rundt før han lander). Foreløpig har han skjønt at hvis han setter seg så får han oppmerksomheten han vil ha, men noen ganger er det sååååå vanskelig å holde kroppen i ro! Jeg har instruert alle som omgåes han om å ikke kose han når han hopper, og håper at det i hvertfall minsker.

Skrevet

Kommando! Enten "hilse pent" eller "sitt"... Jeg har 45 kg overhappy boxer, og han får konsekvent "sitt-kommando" når han hilser på folk som ikke har lyst til å bli lagt i bakken :D

Jeg har også lagt til en "lov å hoppe"-kommando, fordi han får lov å hoppe på folk som synes det er greit...

På samme måte har jeg kommando for lov/ikke lov å ligge i seng/sofa osv..

Edit for å si at jeg alltid oppfordrer folk til å bøye seg ned på hundens nivå, eller sette seg på huk når de hilser; da gjør man det lettere for hunden å kontrollere hoppe-lysten sin...

Skrevet

"Alle" pudler hopper da ikke når de hilser, eller? :whistle: Sjefen sin gjør ikke det, selv om hun sikkert hadde hatt lyst om hun hadde trodd at det var tillatt(hun er ekstremt ivrig på å slikke/bite på klær, men vet godt at det ikke er lov og hører på det). Ellers har vi vel bare en puddel av 5-6 som er på pensjonatet iblant, som er ille på å hoppe, hun er 1 år nå, så ikke så rart at hun driver med sånt. Men som Tulip sier, stå på båndet så hun ikke får hoppet, overse henne til hun er rolig, så hilse. Hvis hun er SÅ glad for å få hilse på folk, må jo det være den beste belønningen. :ahappy:

Guest Stella
Skrevet

Har selv dvergpuddel, som hoper masse, og har gitt opp å hindre henne i det. Ikke fordi hun ikke kunne lære å la være, hun lar fint være om jeg sier fra, men fordi alle andre synes hun er sååå søt når hun klatrer oppover beina deres... :rolleyes2: Men, jeg har da fått trent inn en mulighet til å stoppe henne når det skulle passe, og har følgende erfaring på området:

Hunden min er en myk hund, hun eskalerer ikke særlig høyt i intensitet og hun er forholdsvis lett å "snappe" ut av hva enn hun driver med. Jeg har inntrykket av at de fleste pudler er slik, spesielt småvariantene. Det jeg først gjorde var å trene inn en "stopp!"-kommando. Veldig nyttig i lek osv for å stoppe "puddeltilt" og andre høytflyvende puddelgreier :lol: samt når hun girer seg veldig opp ved hilsing el.l. Det jeg gjorde var altså å si "stopp" i en stram og konkret tone (ikke sint, og ikke bedende), samt bruke det naturlige kroppspråket vi mennesker får om vi ønsker å stoppe noe (opp med hendene foran brystet, frys i stillingen og se bestemt ut). Hunder flest responderer greit på det, belønn at den stopper og lurer på hva som skjedde. Etterhvert vil kommandoordet "stopp" fungere som en avskruing av det hunden gjør, uansett hva den gjør.

Dette er det jeg bruker om hun girer seg opp rundt mer ukjente personer, som folk som bare MÅÅ hilse på den søøøøte hunden på tur...Og det fungerer greit.

Hjemme, med venner og familie, har en annen metode fungert veldig bra. Overse hunden så lenge den er gira, hils først når den er rolig. Etter noen gjentagelser av dette roer hunden seg markant! Om hunden er pågående gi den "gå og legg deg"-beskjed eller annen beskjed som ikke er forenelig med å klatre på besøkende. Jeg hilser selv aldri på Stella mens hun er gira når jeg kommer hjem, og nå er hun utrolig avslappet når jeg kommer hjem. Hun kan ligge og sove, reise seg, strekke seg og komme luntene først etter jeg har tatt av meg skoene, selv etter 8 timer på jobb! Før spratt hun hylende rundt og kunne finne på å gledestisse før jeg hadde kommet inn døra. Nå får jeg et rolig kyss på kinnet, en blid og avslappet logrende hund som står og ser på meg og myser med øynene i stedenfor. Hun er mer fornøyd og jeg er mer fornøyd :)

Jeg ville altså gjort begge deler, for de fungerer sammen og i ulike settinger. Begge deler demper den spinnville puddelen og får den ned på jorda igjen, bokstavelig talt. Og helt uten at du trenger å "knøvle" den eller kjefte. Pudler flest er jo myke, og trenger ofte bare forklares hva som ønskes av dem, de VIL være på lag :)

Skrevet

Jeg har en flat coated retriever som ikke hopper når han hilser, tenk! Og flatten er jo ofte velkjent som sprettballer når de hilser.

Men jeg har vært veldig konsekvent fra han var bitteliten over at alle som vil hilse, skal sette seg ned på huk sammen med meg, også holder jeg båndet sånn at han ikke får noen mulighet til å hoppe på noen som helst, men bare snu rumpa til, så får han masse nok kos, sier'n. ;)

Skrevet

La bare hund være hund, og finn en annen hundevakt.

Gleden er at Mamma som ikke er noe særlig vant med hund, synes det bare er stas når pelsen hopper på henne. Hun mener pelsen er kjempeglad for å se henne! Og hun skal også passe henne sikkert mesteparten av tiden vi er borte. Så de timene/dagene hun er sammen med bror og hans samboer går nok bra. Samboer av bror har også en sprettballhund, så hun er nok vant til det! :banana:

Skrevet

La bare hund være hund, og finn en annen hundevakt.

:blink: så jeg skal f.eks la min grand danois hoppe på folk hun er glad i fordi hund skal være hund?

Skrevet

La bare hund være hund, og finn en annen hundevakt.

No offence, Pan, men dette må vel være det slappeste og mest giddalause "rådet" noen har gitt her? :)

Skrevet

:blink: så jeg skal f.eks la min grand danois hoppe på folk hun er glad i fordi hund skal være hund?

Selvfølgelig ikke mener jeg! Jeg prøver å avlære min sprettball å hoppe på folk! Men lettere sagt enn gjort! Og ikke noe som er gjort på 1 uke heller, siden min bror skal passe pelsen noen dager og han er typen som ikke overser hunden, bare IRRITERER seg veeeeldig over meg som ikke kan lære den å slutte å hoppe, og selvfølgelig bikkja da :whistle:

Skrevet

Selvfølgelig ikke mener jeg! Jeg prøver å avlære min sprettball å hoppe på folk! Men lettere sagt enn gjort! Og ikke noe som er gjort på 1 uke heller, siden min bror skal passe pelsen noen dager og han er typen som ikke overser hunden, bare IRRITERER seg veeeeldig over meg som ikke kan lære den å slutte å hoppe, og selvfølgelig bikkja da :whistle:

Grand Danoisen min (eller basenjien for den saks skyld) får selvsakt ikke lov å hoppe på folk, uansett hvor mye de vil. Jeg syns bare Pan sitt råd var idiotisk. "Greit" nok med små hunder, men jeg har allerede blitt hoppet overende av min alt for store unge hund og syns ikke det er greit :lol:

Skrevet

:blink: så jeg skal f.eks la min grand danois hoppe på folk hun er glad i fordi hund skal være hund?

Det er som du muligens forstår litt forskjell på en mellompuddel og en Grand danois på 70kg elns

No offence, Pan, men dette må vel være det slappeste og mest giddalause "rådet" noen har gitt her? :)

Vel, jeg gir råd tilsvarende hva jeg praktiserer. Mine hunder hopper på mennesker, og det har jeg ingen som helst planer om å gjøre noe med.

Grand Danoisen min (eller basenjien for den saks skyld) får selvsakt ikke lov å hoppe på folk, uansett hvor mye de vil. Jeg syns bare Pan sitt råd var idiotisk. "Greit" nok med små hunder, men jeg har allerede blitt hoppet overende av min alt for store unge hund og syns ikke det er greit :lol:

Se der ja, du forstod det egentlig, men ville vel bare være vanskelig..

Skrevet

JEG personlig, og mange andre jeg kjenner liker ikke å ha skittne poter på seg, uansett om det kommer av en chiuaua eller en gd. Det går ann å ta hensyn til andre enn seg selv også vet du.

Skrevet

Det er som du muligens forstår litt forskjell på en mellompuddel og en Grand danois på 70kg elns

Vel, jeg gir råd tilsvarende hva jeg praktiserer. Mine hunder hopper på mennesker, og det har jeg ingen som helst planer om å gjøre noe med.

Se der ja, du forstod det egentlig, men ville vel bare være vanskelig..

Da håper jeg du holder de unna mennesker de møter til du får forklart filosofien din. Hvis ikke er du hinsides frekk. Min lille hund får overhodet ikke hoppe noe mer enn de store. (og min er mindre enn din *ler*) Han er en hund og har å oppføre seg som hunder skal.

Skrevet

Da håper jeg du holder de unna mennesker de møter til du får forklart filosofien din. Hvis ikke er du hinsides frekk. Min lille hund får overhodet ikke hoppe noe mer enn de store. (og min er mindre enn din *ler*) Han er en hund og har å oppføre seg som hunder skal.

Mine hopper ikke med mindre folk søker kontakt med de.

Men når folk faktisk søker kontakt med de er det bare å regne med å bli ganske så møkkete.

Særlig med tanke på at Aradia fortsatt er valp, og at hun har et ganske så heftig energinivå :)

Skrevet

Mine hopper ikke med mindre folk søker kontakt med de.

Men når folk faktisk søker kontakt med de er det bare å regne med å bli ganske så møkkete.

Særlig med tanke på at Aradia fortsatt er valp, og at hun har et ganske så heftig energinivå :)

Nei. Jeg forventer at folk sier i fra hvis hunden deres hopper, slik jeg gjorde før jeg fikk luket mine av med det. De fleste hunder hopper ikke, for de fleste eiere skjønner at dette er utrolig irriterende. Nesten mer irriterende med småhunder som klorer opp leggen din enn store som ofte bare gjør et enkelt hopp og lander ned igjen. Det sagt så setter jeg meg alltid på huk i møte med valper og styrer de litt unna verste hoppingen med hånden i mens jeg klapper. Men andre - mindre erfarne - gjør ikke det, de blir bare irriterte, møkkete og oppklorte.

Skrevet

Nei. Jeg forventer at folk sier i fra hvis hunden deres hopper, slik jeg gjorde før jeg fikk luket mine av med det. De fleste hunder hopper ikke, for de fleste eiere skjønner at dette er utrolig irriterende. Nesten mer irriterende med småhunder som klorer opp leggen din enn store som ofte bare gjør et enkelt hopp og lander ned igjen. Det sagt så setter jeg meg alltid på huk i møte med valper og styrer de litt unna verste hoppingen med hånden i mens jeg klapper. Men andre - mindre erfarne - gjør ikke det, de blir bare irriterte, møkkete og oppklorte.

Det er da ingen grunn til at jeg skal si fra om det.

Når folk bevisst søker kontakt med en hund må de regne med at kontakten gjengjeldes.

Uansett, jeg tror kanskje folk kan lære litt og jeg, kanskje de er mindre keen på å søke kontakt med hunder UTEN å spørre eieren etter å ha fått noen sølelabber oppover sine fine hvite klær.

Skrevet

Det er da ingen grunn til at jeg skal si fra om det.

Når folk bevisst søker kontakt med en hund må de regne med at kontakten gjengjeldes.

Uansett, jeg tror kanskje folk kan lære litt og jeg, kanskje de er mindre keen på å søke kontakt med hunder UTEN å spørre eieren etter å ha fått noen sølelabber oppover sine fine hvite klær.

Når folk på gaten spør ååååh kan jeg klappe hunden og løper bort før du har rukket å sagt nei og hunden din hopper i ansiktet på en liten jente og skremmer livskiten av henne og foreldrene blir kjempesure, så er ditt argument at den er bare hund? som da ikke kan oppføre seg..... ?

Skrevet

Og din løsning på ditt scenario her er :)?

Amiga har lært at med alle barn sitter man, dette fordi jeg alltid har satt meg på huk og holder henne så hun ikke får hoppe. Jeg har 4 tantebarn og hun har fått god trening og hopper ikke på noen.

Issi holder jeg strammere og hun er i samme opplæringen nå, man hopper ikke.

Møter stadig på barn på turene våre og Amiga setter seg pent og venter når de skal klappe henne mens jeg holder issi stødig.

Hundene får hoppe fritt på oss og venner, og de vet godt hvem de ikke hopper på. F.ex svigermor hopper ingen på, de sitter og står ved siden av henne for hun sier nei og liker det ikke, mens mine venner lar de hoppe rett oppi fanget og kose. Mine tantebarn setter de seg ned for nå. Issi var veldig flink sist de var her og bare gikk rundt de ol, ingen hopping for å kysse på de.

Jeg synes det er en drittdårlig løsning å bare nei hunden er hund så jeg lærer den ikke å ikke hoppe på folk, skal jeg begynne å hoppe på folk jeg møter på gaten fordi jeg har lyst da liksom? :) Og fordi rasen er hoppette, kelpie er vel ikke noe bedre på dette punktet? :)

Dette var faktisk noe vi tok standpunkt til på valpekurset, vi ble spurt om det var greit at hunden hoppet på fremmede eller ei og alle rundt oss var konsekvente da med å snu seg vekk og ikke la hun hoppe.

Og sist, når jeg går tur og ser unger kommer gående på veien eller for den saks skyld alle mennesker korter jeg hundene mine litt inn, de behøver ikke ta hele verden av plass og jeg har mer kontroll.

edit:

jeg har gjort som de fleste andre sier, sette seg ned og holde hunden så den lærer å ikke hoppe. Og spør noen uten å hoppe på i full fart så sier jeg at de må sette seg på huk de også. Tatt litt tid men det har fungert helt fint :)

Skrevet

Jeg jobber alltid mye med at hundene skal sitte når man hilser. Under opplæring bør man absolutt ha de i bånd. Si sitt til hunden hver gang du hilser på den og gi den evt en godbit. Når hunden hilser på andre kan du også si "sitt" og holde igjen hunden med båndet til den sitter. DA kan de "fremmede" hilse på hunden mens den sitter. Hvis hunden prøver å hoppe sier jeg, og/eller de som bli hoppet på, "Nei!" og gjentar beskjeden om at hunden skal sitte rolig. Når hunden sitter kan de få ros, kos og kanskje en godbit.

Jeg kommanderer altså min egen hund til å sitte i TILLEGG til at de fremmede sier sitt. Det er nemlig ikke alle jeg måter som gidder å trene hundene mine :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...