Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe galt med Shensi?


Sanne

Recommended Posts

Skrevet

Den ene av pappas lundehunder hadde litt sånn "krampeaktige" anfall når hun hadde IL, som om det gjorde kjempevondt i magen plutselig.. Mens den andre hadde helt annerledes symptomer.

Det hørtes jo egentlig ikke ut som om Shensi har IL, men siden det er en lundehund ville jeg i alle fall utelukket det, om du skjønner :) Krysser uansett fingrene for at det er ufarlig og lett å fikse! Og ikke minst at de finner utav det, ingenting er så kjipt som å ikke vite hva det er.

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Den ene av pappas lundehunder hadde litt sånn "krampeaktige" anfall når hun hadde IL, som om det gjorde kjempevondt i magen plutselig.. Mens den andre hadde helt annerledes symptomer.

Det hørtes jo egentlig ikke ut som om Shensi har IL, men siden det er en lundehund ville jeg i alle fall utelukket det, om du skjønner :) Krysser uansett fingrene for at det er ufarlig og lett å fikse! Og ikke minst at de finner utav det, ingenting er så kjipt som å ikke vite hva det er.

Hmh, naive meg trodde faktisk at det bare var de symptomene jeg har sett, som oppstår ved IL. Men hallo, selvfølgelig kan hunder reagere ulikt, både med tanke på hvor langt i sykdommen den er, hvor sterk hunden er på smerte osv *insert giant facepalm* :lol:

Vel takk for at du sa nettopp dette! Jeg skal ringe dyrlegen etterpå uansett for å få de til å fikse direkteoppgjør med forsikringen, og da skal jeg samtidig høre om de sjekker IL.

Det er virkelig grusomt å ikke vite ja... Blir tullete av dette jeg altså, ikke får jeg sove heller :frantics:

Skrevet

Krysser fingre for at du får svar! Hva er prognosen ved IL? Kan de leve med det?

Tusen takk! :flowers:

Joda, i dag er det mange hunder som overlever IL, men det er absolutt en dødelig sykdom om det ikke oppdages tidsnok. Nå er ofte symptomene såpass ille at man gjerne løper til vet lenge før det er krisesituasjon. Hunden må på diett og litt sånn forskjellig. Og hvis de har fått det en gang så kommer det ofte tilbake igjen :hmm: Men som jeg ser det så overlever langt over flesteparten i dag. :) Mora til Shensi har hatt det, og kom seg veldig fint! Gamle lundisen vår hadde det også og kom seg fint, mora og tanta hans igjen døde dog av det...

Jeg snakka med vet'en i stad og Shensi var visst kjempeflink! Ikke en lyd på henne. Snuppa mi det :wub: De hadde ikke rukket å undersøkt henne enda, men skulle etter tlfsamtalen, så nå er de vel igang tenker jeg :frantics:

Skrevet

Kan jeg spørre hva IL er?

og lykke til med shanshi, krysser fingrer :)

Jepp selvfølgelig kan du det :ahappy: Jeg sakser kort fra lundeklubbens side, da det ikke lønner seg at jeg går ut med en egen sammensatt forklaring. Det kan bli forvirrende :whistle:

"Begrepet intestinal lymfangiektasi angir en tilstand der det foreligger en unormal utvidelse og tilstopping av lymfekar (lymfeårer) i tarmen (intestinal = angår tarmen, lymfangiektasi = utvidelse av lymfekar)"

Og dette er vanlige symptomer:

"Diaré forekommer ofte hos hunder med lidelsen, men ikke alle hunder får diarè. Diarèen kan enten være av varig karakter eller den opptrer periodevis. Oppkast, slapphet, avmagring og dårlig pels er andre symptomer som kan forekomme. Dersom proteintapet er stort, vil det bli væskeopphopning spesielt under huden (ødemer) på bakbena, i bukhulen (ascites) eller i brysthulen (hydrothorax. Enkelte hunder blir bleke og uttørrede."

HER er link hvis du vil lese mer utdypende :ahappy:

Og tusen takk for det! :flowers:

Skrevet

Jah... Du fikk "rett" minstemann :( IL it is... Dog et tidlig stadie, så dyrlegen ga oss absolutt ikke dårlige prognoser! Men da er det vel høyst sannsynlig medfødt, så da er det vel noe hun vil ha liggende latent hele tiden. Lille Shensisnupp hadde forhøyede leververdier, så nå skal hun over på leverfor, og så skal hun inn igjen om en mnd for ny kontroll!

Jaja, på en måte er jeg lettet! For det var ikke epilepsi (danse lykkelig rundt!) og det var ikke noe med ledd! :D IL er mulig å behandle, så nå er det om å gjør å se positivt på alt!

Skrevet

Jah... Du fikk "rett" minstemann :( IL it is... Dog et tidlig stadie, så dyrlegen ga oss absolutt ikke dårlige prognoser! Men da er det vel høyst sannsynlig medfødt, så da er det vel noe hun vil ha liggende latent hele tiden. Lille Shensisnupp hadde forhøyede leververdier, så nå skal hun over på leverfor, og så skal hun inn igjen om en mnd for ny kontroll!

Jaja, på en måte er jeg lettet! For det var ikke epilepsi (danse lykkelig rundt!) og det var ikke noe med ledd! :D IL er mulig å behandle, så nå er det om å gjør å se positivt på alt!

Det er jo deilig å få en diagnose vil jeg tro! Istedet for å lure på om det er deg eller bikkja det er noe med (been there, man begynner å lure på om man er hysterisk). Utrolig godt det kan behandles, og at du var så på hugget at det ble oppdaget tidlig! Mange hadde nok latt det gå lengre. God bedring til lille Shensi :console:

Skrevet

Godt at dere fikk en diagnose,da håper vi på en virksom og grei behandling.Lykke til!

Absolutt, veldig glad for at vi har fått et svar nå! Tusen takk :ahappy:

Det er jo deilig å få en diagnose vil jeg tro! Istedet for å lure på om det er deg eller bikkja det er noe med (been there, man begynner å lure på om man er hysterisk). Utrolig godt det kan behandles, og at du var så på hugget at det ble oppdaget tidlig! Mange hadde nok latt det gå lengre. God bedring til lille Shensi :console:

Mhm, jeg begynte faktsik å tenke om vi bare var ekstremt hønemødre osv :whistle: Men det var vi altså ikke. Her renner vi til dyrlegen så snart det er avvik i naturlig oppførsel på dyrene... Og i 98 prosent av tilfellene så er det noe galt, så jeg har lært at magefølelsen er ikke så dum å følge! Veldig godt med en diagnose! Takker for det :ahappy:

Nå er jeg utslitt etter å ha vært våken i 28 timer... så da tror jeg det blir en siesta på sofaen. Shensi er hvertfall utslått, og ligger i senga si med 3 av kattungene^^ hun måtte få beroligende hos dyrlegen.. Ble visst litt hysterisk når de skulle ta blodprøve :whistle::lol:

EDIT minstemann: Jepp :( Men heldigvis er det ikke alvorlig eller ille enda, så forhåpentligvis avverger vi krisen ved "fødselen"!

Skrevet

God bedring til Shensi, så bra at dere oppdaget dette tidlig! Og tross alt bra at en fant noe som kan kureres, selv om det er vondt å oppdage at hunden er syk. Men snart er hun fit for fight igjen, og en vil ikke vite at hun er syk, bare sitt vanlige gode jeg :ahappy:

Skrevet

God bedring til Shensi, så bra at dere oppdaget dette tidlig! Og tross alt bra at en fant noe som kan kureres, selv om det er vondt å oppdage at hunden er syk. Men snart er hun fit for fight igjen, og en vil ikke vite at hun er syk, bare sitt vanlige gode jeg :ahappy:

Tusen takk! Og herlig med så fine ord, og så positiv holdning :wub: Du har faktisk helt rett, Shensi er snart frisk og rask!

Så bra at dere har fått en diagnose! Selv om det selvfølgelig er trist at hun er syk.. Men bedre å vite hva det er enn å undres. God bedring til Shensi :console:

Ja veldig godt å ha noe og gå etter! Tusen takk :ahappy:

God bedring Shensi

Tusen takk :ahappy:

Skrevet

Så bra dere fikk en diagnose, og oppdaget det såppass tidlig! Lykke til, til alle sammen! :flowers: Og ikke minst god bedring til Shensi :hug:

Skrevet

Masse god bedring! Ble glad for å lese at hun har gode prognoser!

Tas det ikke ILprøver regelmessig av lundehunder? Hvordan virker slikt? :icon_redface:

Skrevet

Så bra dere fikk en diagnose, og oppdaget det såppass tidlig! Lykke til, til alle sammen! :flowers: Og ikke minst god bedring til Shensi :hug:

Ja jeg er utrolig glad for å ha fått en diagnose, for nå vet vi hvertfall hva vi må gjøre og sånt! Tusen takk :ahappy:

Uff, ikke moro når våre kjære dyr blir syke! :( God bedring!

Nei det er ikke det altså :hmm: Tusen takk :ahappy:

God bedring til lille Shensi :hug:

Tusen takk :ahappy:

Masse god bedring! Ble glad for å lese at hun har gode prognoser!

Tas det ikke ILprøver regelmessig av lundehunder? Hvordan virker slikt? :icon_redface:

Tusen takk :ahappy: Ja jeg også, og jeg er så lykkelig for at jeg og samboer er såpass på hugget hvis vi ser endringer på dyrene våre. Bruker heller en tusenlapp unødvendig, enn å ikke sjekke de hvis vi føler at noe er galt!

Nei jeg tror ikke det gjøres altså. De blir vel ikke sjekket før det er symptomer til stede tror jeg.. Kunne kanskje vært en ide å sjekket IL regelmessig ja!

Hadde en lang prat med oppdretter til Shensi i går! Er så utrolig glad for at hun er tilgjengelig når vi trenger råd og hjelp :ahappy: Beste oppdretteren ever :wub: Så da har vi fått oppskrift på diett og litt generelle råd å sånt!

Skrevet

Uff, god bedring til lille Shensi! :flowers:

Tusen takk! :ahappy:

Forvørig er Shensi så til de grader seg selv i dag! :wub: Det er så utrolig godt å se henne hyper og tilstede. Dagen i dag startet med leking i senga, så da visste jeg at dette blir en normal Shensidag :ahappy:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering!

Shensi har egentlig ikke vist så mye tegn på at hun er syk de siste dagene hun :ahappy: Litt sånn hanglete og mer bjeffete enkelte dager, men stort sett er hun akkurat som vanlig. Så spørs om leverforet hjalp veldig da :blink: Herlig i såfall, og råflaks!

Skal nå uansett inn med henne i slutten av mnd, for en kontroll :)

Skrevet

Oppdatering!

Shensi har egentlig ikke vist så mye tegn på at hun er syk de siste dagene hun :ahappy: Litt sånn hanglete og mer bjeffete enkelte dager, men stort sett er hun akkurat som vanlig. Så spørs om leverforet hjalp veldig da :blink: Herlig i såfall, og råflaks!

Skal nå uansett inn med henne i slutten av mnd, for en kontroll :)

Så godt å høre! :D God bedring videre!

Skrevet

Så kjedelig at Shensi har IL, men fint at dere fikk en diagnose! :) Håper alt går bra fremover! Såvidt jeg forstår så ligger vel IL latent på alle lundehunder? De er jo såpass nært beslektet?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...