Gå til innhold
Hundesonen.no

7 dyr med rare allergier


LilleZara

Recommended Posts

Engelsk tekst,men oversetter den via google translate og setter den under for dem som foretrekker det. Teksten kan bli litt rar,men tror de fleste vil forstå :)

Dog-allergic.jpg

Poor little Jax is allergic to grass, which is a huge problem for a dog. Fortunately, his vet suggested he get new doggie boots, which not only leave him looking utterly adorable, but also protect him from his allergies so he can now run free and wild outside.

Stakkars lille Jax er allergisk mot gress, som er et stort problem for en hund. Heldigvis foreslo hans dyrlege han får nye doggie støvler, som ikke bare lar ham ser helt bedårende, men også beskytte ham fra hans allergier slik at han nå kan løpe fritt og vilt utenfor.

article-0-018CB2F800000578-471_468x319.jpg

When pig farmers Debbie and Andrew Keeble discovered a newborn member of their herd was allergic to mud, they were left scratching their heads over what to do. But, after thinking on the hoof, they soon realised a pair of wellies worn by a Paddington Bear toy fitted the young porker's tiny trotters like a glove. And after buying a second bear to provide enough boots for all her feet, Cinders - named after the fairytale character Cinderella who snugly fit glass slippers - had her problem solved.

Når grisen bønder Debbie og Andrew Keeble oppdaget en nyfødt medlem av flokken deres ble allergisk mot gjørme, ble de forlatt klør seg i hodet over hva de skal gjøre. Men, etter å ha tenkt på hoven, de innså snart et par gummistøvler bæres av en Bjørnen Paddington leketøy montert den unge porker lille travere som en hanske. Og etter å kjøpe en andre orker å gi nok støvler for alle hennes føtter, Slagg - oppkalt etter eventyret karakter Cinderella som perfekt passer glass tøfler - hadde hennes problem løst.

article-1300795831709-0B456FE000000578-431418_636x494.jpg

Guiness can't run through fields or play in the park like most dogs because he is allergic to grass and suffers a violent reaction if he comes into contact with a single blade. The Staffordshire Bull Terrier suffers from an allergic condition so rare there is no name for it. Experts believe that the he has a virulent form of hayfever. If that wasn't enough for the poor pooch, he is also on a vegetarian diet due to an allergy to wheat, lamb and beef. Guiness was abandoned by his owners in 2008 because they could no longer cope with him. He is currently being looked after by staff at the Blue Cross animal centre in Worchester.

Guinness kan ikke kjøre gjennom felt eller leke i parken som de fleste hunder fordi han er allergisk mot gress og lider en voldsom reaksjon hvis han kommer i kontakt med et enkelt blad. The Staffordshire Bull Terrier lider av en allergisk tilstand så sjelden det er ingen navn for det. Eksperter mener at han har en ondartet form for høysnue. Hvis ikke det var nok for de fattige pooch, er han også på et vegetarisk kosthold på grunn av allergi mot hvete, lam og storfekjøtt. Guinness ble forlatt av sine eiere i 2008 fordi de ikke lenger kunne takle ham. Han er for tiden blir passet på av personalet på Blå Kors dyret senter i Worchester.

Allergic+horse.jpg

Shrouded in what looks like an ill-fitting Christmas jumper and leg warmers, she cuts a comical figure. But the plight of Pandora the mare is no laughing matter. The five-year-old thoroughbred has to be kept covered up because she is allergic to grass. Even a single blade touching her coat is enough to leave her gasping for breath and covered in large, painful boils.

Her owner, Emily Pearce, has no option but to cover her up with a protective layer of high-tech polyester-based breathable fabric to avoid having to lock her away for her own safety. She also wears a mask to protect her eyes. She is fed a special mixture of sugarbeet chaff and soya oil, along with 15 anti-histamine tablets a day.

Innhyllet i det som ser ut som en dårlig tilpasset julen genser og leggvarmere, skjærer hun et komisk figur. Men situasjonen for Pandora hoppen er ingen ler saken. Den fem år gamle fullblods må holdes dekket opp fordi hun er allergisk mot gress. Selv en enkelt blad rørende kåpa er nok til å forlate henne gisper etter pusten og dekket i store, smertefulle byller.

Hennes eier, Emily Pearce, har ingen annen mulighet enn å dekke henne opp med et beskyttende lag av high-tech polyester-basert pustende stoff for å unngå å måtte låse henne bort for hennes egen sikkerhet. Hun bærer også en maske for å beskytte øynene. Hun er matet en spesiell blanding av sugarbeet chaff og soya olje, sammen med 15 anti-histaminer tabletter daglig.

whale_beach_1409281c.jpg

A 45-foot juvenile male whale was found on Herring Cove Beach, Provincetown, last week. Beach goers were amazed by the size of the mammal's swollen tongue, which looked like a giant balloon sticking out of its mouth. A spokesman for the International Fund for Animal Welfare said the tongue was swollen by gas created in the decomposition process. The whale weighs about 10 tons. Researchers examined the carcass for signs of trauma but could not discover any.

En 45-fots juvenile mannlige hval ble funnet på Herring Cove Beach, Provincetown, forrige uke. Beach goers var forbløffet over størrelsen på pattedyr er hoven tunge, noe som så ut som en gigantisk ballong stikker ut av munnen sin. En talsmann for Det internasjonale fondet for dyrevelferd sier at tunga var hoven av gass opprettet i nedbryting prosessen. Hvalen veier ca 10 tonn. Forskere undersøkte kadaveret etter tegn på traume, men kunne ikke oppdage noen.

(vet ikke hvorfor den er med,har jo ikke noe med allergi å gjøre :icon_confused: ?)

SNN1025GX1-280_983597a.jpg

For most dogs the idea of chasing the neighbourhood cat followed by a relaxing hour or three chewing on a bone is heaven. But not for Joey, a five-year-old Alsatian-Collie who is allergic to almost everything - including cats. Joey's allergies are so bad he can't even go bounding around in a grassy field or enjoy a dip in a river. And there's no Pedigree Chum for poor Joey either - he's allergic to meat. That means he has to survive on a diet of potatoes and porridge provided by his loving owners Lisa McCormack, 25, and Scott Muirhead, 36, from Hamilton, Lanarkshire.

For de fleste hunder ideen om å jage nabolaget katt etterfulgt av en avslappende time eller tre tygger på et bein er himmelen. Men ikke for Joey, en fem år gammel Alsace-collie som er allergisk mot nesten alt - inkludert katter. Joey har allergier er så ille at han kan ikke engang gå hoppende rundt i en gresskledd felt eller nyte en dukkert i en elv. Og det er ingen Pedigree Chum for fattige Joey heller - han er allergisk mot kjøtt. Det betyr at han må overleve på en diett av poteter og grøt gitt av hans kjærlige eiere Lisa McCormack, 25, og Scott Muirhead, 36, fra Hamilton, Lanarkshire.

8E5AC028-AEAE-CD67-A779767023C6D478.jpg

A family has offered a cash reward for the return of a pet rabbit that - unfortunately, given that it's a rabbit - is allergic to lettuce and carrots. They fear three-year-old Gizmo could become seriously ill if someone tries to feed it traditional bunny grub. The brown and white floppy-eared rabbit was doted on by its 10-year-old owner Kerry Anderton, an autistic schoolgirl, who was given the pet as a present on Easter Sunday. It was given to the youngster as a real 'Easter bunny' - but the family were warned it would become sick after munching on carrots and lettuce.

En familie har tilbudt en kontant belønning for retur av et kjæledyr kanin som - dessverre, gitt at det er en kanin - er allergisk mot salat og gulrøtter. De frykter tre år gamle Gizmo kan bli alvorlig syk hvis noen prøver å mate den tradisjonelle Bunny grub. Den brune og hvite floppy-eared kanin ble forherliges av sin 10 år gamle eieren Kerry Anderton, en autistisk skolejente, som fikk kjæledyret som en gave på påskedag. Den ble gitt til unggutten som en ekte "påskeharen" - men familien ble advart det skulle bli syke etter munching på gulrøtter og salat.

Link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes faktisk de burde vært avlivet jeg.. spesielt hesten for eksempel...

Jeg er faktisk enig.. Ville ikke hat en slik selv, eller latt den leve så forferdelig begrenset og i konstant fare for å bli syk.. Det er ikke verdt å leve et slikt liv vel...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, stakkar :( All credit til de som virkelig prøver å gjøre det som er best for dyret, men jeg er kanskje litt enig i at det beste hadde vært å avlivet de.

Og fy så varmt det må være til den hesten på sommeren på de varmeste dagene =/

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men, 7 dyr med rare allergier, nesten alle hadde jo gressallergi? :P Det er jo ikke sååå rart? Har vært borti iallefall 2 hunder her i Norge med allergi mot gress/gresspollen + flere med fôrallergi. Bl.a. en dachs med gresspollenallergi, støvallergi og fôrallergi som må ha sprøyte annenhver uke, kortison hver dag, og antibiotika hver lørdag og søndag. :P Men hunder som ikke tåler kjøtt, det begynner å bli litt weird. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...