Gå til innhold
Hundesonen.no

to hannhunder og lek


antonia

Recommended Posts

I dag når jeg og kaizer(boxer på 3 år) var ute, så møtte vi på en annen hannhund (valp på 8 mnd) som var på kaizers størrelse! Valpen trenger å sosialiseres med andre hannhunder, og kaizer trenger en lekekamerat på sin egen størrelse, så vi lot dyra hilse på hverandre først gjennom gjerdet, og så uten bånd innenfor gjerdet. Kaizer laget mye lyd(noe han ellers ikke gjør) og de hoppet på hverandre å ble stående å "klemme" på bakbena.

Kaizer har ikke oppført seg slik med tispene han har møtt, så jeg ble usikker på situasjonen, og vi valgte å skille de før vi mistet kontroll. (kan hende dette ikke var riktig, men jeg og kaizer lærer fortsatt hverandre å kjenne da jeg bare har hatt han i to uker)

Men det hadde jo vært supert om disse hundene kunne lære å leke sammen! Er dette overhodet mulig?:P Er det bare jeg som er for usikker i situasjonen? I følge de forrige eierne har han aldri vært i slosskamp, men han leker veldig voldsomt med hunder på sin egen størrelse. kan det bare ha vært det vi så?

Skulle gjerne ha filmet situasjonen, så dere fikk sett, for det kan jo vær dette bare var guttelek! eller at det var starten på en uheldig situasjon

takk for svar:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig og si når man ikke har sett situsjonen, men det burde absolutt være mulig siden aldersforskjellen er såpass stor. Dog har man selvfølgelig ingen garanti.. Om du er interessert i og gjøre et forsøk så ville jeg begynt med en tur før vær playdate slik at hundene får ut energi først og samtidig blir kjent med hverandre litt på avstand. Det er utrolig hva det kan gjøre med to hunder og gå en tur sammen. Jeg ville nok også prøvd og holde gjevnlig kontakt og så langt det er mulig unngå ting som kan trigger til slosskamp, feks tisper, mat og om leken blir for voldsom. Blir leken for voldsom ville jeg gått inn og korigert min hund og gitt den beskjed om og roe seg litt.

Andre ting er jo det og holde seg i bevegelse, slik at man kanskje slipper denne herjingen på et sted og forhåpentlig vis heller for to hunder som bare er tilstede sammen og leker litt innimellom, løper noen runder osv..

Tilegg: Den yngste hunden har jo fortsatt noen pubertetsrunder igjen enda, og når det står på som værst ville jeg ungått og hadt de løse sammen, men heller bare gå tur sammen gjevnlig i bånd også heller ta opp igjen playdatene når stresset roer seg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor en voksen hund skal leke med hunder som ikke tilhører egen flokk, jeg da. Som Malamute sa. Gå turer sammen, tren sammen, finn på aktiviteter sammen. Men slippeinnihagenforålekesammen er ikke noe mål man trenger å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok det var bra at du skilte de, ja. Det er bedre å heller være for tidlig ute. Som Malamuten sier, så ville jeg gått mer tur sammen med de. Da trenger de ikke leke eller noe på turen, bare gå ved siden av hverandre. Prøv å følge magefølelsen på dette. Hvis du føler at du har kontrollen, så går det nok bra. Jeg har selv min hannhund med en 2 år yngre hannhund uten noe problem. Det har vært flere episoder hvor de har testa hverandre og krangla litt. Men begge hører og stoler på at det er jeg som ordner opp. De gikk ikke noe særlig overens på de første møtene, men etter vi gikk mye tur sammen, så løste ting seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min siste hannhund hadde ingen store problemer med å leke med andre hannhunder, men han var nå heller ingen spesiell fyr som likte å leke. Heller dufte på blommorna. Hunden jeg har nå er 11 måneder, og bryr seg heller ikke stort om andre hannhunder, og vil egentlig bare leke. Han pleier å leke i hagen med hundene til huseier, en fem år gammel kastrert boxer, og en snart 2 år gammel liten kastrert blandingshund. Eneste de misliker med ham, er at han kan bli intens i leken, og de synes egentlig han er en barnslig drittunge til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

drage003.jpg

Sånn klemming? Casper og den hunden der (som er mye eldre enn Casper) lekte slik sammen, ble ingen sammenstøt av den grunn. Mye bryting.

ja! det var slik det så ut! + en del lyd fra kaizer!

blir nok en del tur gåing før vi prøver lek igjen, takk for tips:)

Tenker å la de leke sammen ganske enkelt for at de skal kunne ha lekekamerater.. i vår flokk er det jo bare meg og kaizer, å han eeeeeelsket å leke med de gamle hundevennene sine, altså de han hadde før han ble omplassert hit, så jeg vil gjerne finne noen han kan leke med:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i det at hunden ikke trenger å leke med andre enn de som er i flokken. Tenk så kjipt for en hund som er alene i familien da? Jeg mener ikke at man skal leke med alle man møter, men jeg er helt for at hunden skal ha en omgangskrets. Å slippe hunder sammen for å leke er noe jeg mener de trenger iallefall, jeg kan ikke gi Casper den type aktivitet og stimulering han får når han leker med andre hunder.

Så synes det er bare bra at du vil finne kamerater og venninner til ham jeg. Går det ikke med de to, så går det ikke. Men synes nå det er kjempefint for hannhunder å ha guttevenner og jeg da.

Casper har noen faste han leker sammen med, og som han har super kjemi med. Noen ganger hender det vi møter hunder på tur, og vi blir enige om å slippe dem.

Jeg forstår ikke helt hvorfor en voksen hund skal leke med hunder som ikke tilhører egen flokk, jeg da. Som Malamute sa. Gå turer sammen, tren sammen, finn på aktiviteter sammen. Men slippeinnihagenforålekesammen er ikke noe mål man trenger å ha.

Hvorfor er ikke det et mål man trenger å ha? Synes du ikke hunder skal få leke og være med andre hunder uten å ha bånd på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, går det ikke med de to, så går det ikke! må jo ærlig si at det ikke er alle mennesker jeg går over ens med heller;)

Men lekekompiser skal vi nok finne, for det er umulig å ikke se hvor mye kaizer koser seg når han får leke med andre firbeinte:) Når han er i bånd får han ikke hilse, det får han heller ikke når vi trener eller når vi to leker. Mener derfor det er flott for han å få en økt med hundelek en gang i blant, der han får rase rundt og bare gjøre hundemorro:) Ene tispa han leker med er en flott medhjelper til å oppdra han, hun setter han på plass om han ikke oppfører seg, og inviterer til lek først når han har roet seg litt:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er ikke det et mål man trenger å ha? Synes du ikke hunder skal få leke og være med andre hunder uten å ha bånd på?

Nei, jeg syns ikke man trenger det. Det betyr jo ikke at man ikke kan ha det, for det. Bånd? Nei, det har jeg da ikke snakket om. Heller ikke at man ikke skal omgåes andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor en voksen hund skal leke med hunder som ikke tilhører egen flokk, jeg da. Som Malamute sa. Gå turer sammen, tren sammen, finn på aktiviteter sammen. Men slippeinnihagenforålekesammen er ikke noe mål man trenger å ha.

Det må vere det dummeste eg har høyrt på ganske lang tid!

Kvifor i alle dager skal ikkje voksne hunder få leike sammen med andre hunder? Sjølv om hunden er voksen er det viktig å opprettholde språket og sosiale speleregler.

Er jo det samme som å seie at du får kun snakke med mennesker i din eigen lille familie, men du får ikkje omgå andre i sosiale sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må vere det dummeste eg har høyrt på ganske lang tid!

Kvifor i alle dager skal ikkje voksne hunder få leike sammen med andre hunder? Sjølv om hunden er voksen er det viktig å opprettholde språket og sosiale speleregler.

Er jo det samme som å seie at du får kun snakke med mennesker i din eigen lille familie, men du får ikkje omgå andre i sosiale sammenhenger.

Det var da svært lite hyggelig sagt, men deg om det. Dere får da lese ha jeg skriver og ikke dikte i hop det dere tror jeg mener. Les en gang til. Hva i all verden er det som tilsier at hunder opprettholder språk og sosiale spilleregler kun i frilek? Her bader hundene med kompisene sine og går lange turer i skogen både med og uten bånd og vi kan ha pauser i skogen, selvfølgelig. Hundene leker, snuser, leker med egenfunnet pinne, andres pinne, sisten, egosnusing og fellessnusing, men å slippe dem løs i en hage, eller park for selv å drikke kaffe, eller stå og glo, nei det gjør vi ikke. Dessuten blir ikke mine hunder analfabeter sosialt om de ikke omgåes andre enn hverandre på noen uker. Hvor i all verden har du det fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor en voksen hund skal leke med hunder som ikke tilhører egen flokk, jeg da. Som Malamute sa. Gå turer sammen, tren sammen, finn på aktiviteter sammen. Men slippeinnihagenforålekesammen er ikke noe mål man trenger å ha.

Det var da svært lite hyggelig sagt, men deg om det. Dere får da lese ha jeg skriver og ikke dikte i hop det dere tror jeg mener. Les en gang til. Hva i all verden er det som tilsier at hunder opprettholder språk og sosiale spilleregler kun i frilek? Her bader hundene med kompisene sine og går lange turer i skogen både med og uten bånd og vi kan ha pauser i skogen, selvfølgelig. Hundene leker, snuser, leker med egenfunnet pinne, andres pinne, sisten, egosnusing og fellessnusing, men å slippe dem løs i en hage, eller park for selv å drikke kaffe, eller stå og glo, nei det gjør vi ikke. Dessuten blir ikke mine hunder analfabeter sosialt om de ikke omgåes andre enn hverandre på noen uker. Hvor i all verden har du det fra?

I første innlegg sier du at du ikke skjønner hvorfor hunder skal leke sammen med mindre de er i flokk/familie. I neste innlegg sier du at hundene dine leker med andre hunder. Ingen som har sakt noe om det er leking på tur, hage eller park, same shit. :)

Selv unner jeg hunden min og leke med andre hunder ja, men helst med "hundervenner"- men mindre vi snakker sammen først og kommer til enighet om og slippe hundene våre sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder leker med sine faste kompiser, sånn når det passer sånn og vi er på tur eller bader. Vi slipper dem aldri sammen, uten at det er i forbindelse med en aktivitet. I hundenes hode er de nok egentlig samme flokk, men sånn er nå det. Er vi på en plass og bader og det kommer fremmede hunder, bader de gjerne sammen og leker sisten etter den som fikk tak i ballen, pisser på samme flekk, graver i samme grop og hva nå annet de finner på. Møter vi trivelige folk i skauen, hender det da vi tar følge og bikkjene vimer rundt sammen eller hver for seg. Det er da ikke sånn at mine hunder ikke leker med andre, men jeg oppsøker det ikke, og har da ikke som mål at bikkjene skal leke med andre. En stor hanne på 3 og en unghann på 7 - 8 måneder som begynner å bli hormonell, ville jeg lært å omgåes på tur eller via annen aktivitet, ja. Fremdeles er jeg svært enig med meg selv i at hagefrislepp i denne sammenhengen er unødvendig å ha som mål, men de kan likevel finne på ting sammen.

Edit: Egentlig er vel ikke mitt hundehold så interessant her, men det er kanskje nødvendig å underbygge sine råd, når de går litt på tvers av den allmene oppfatning av hva som er viktig og riktig. Vi kan være enige om at målet skal være at disse hundene skal kunne omgåes -også når den yngste blir voksen- men jeg har kanskje en litt annet tilnærmingsmåte og i min hundeverden er ikke stillestående frislepp for voksne hunder noe å trakte etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var og det du skrev i ditt første innlegg som jeg "reagerte" på, ida. For du skrev faktisk at du ikke skjønte hvorfor hunder skulle leke med hunder som ikke tilhører egen flokk, men i et annet sier du at dine får være løs på tur med andre hunder og leke. Det er jo frilek det da, i mine øyne.

Og jeg ser ikke helt hva som er galt med å slippe to hunder sammen og sette seg ned med en kaffekopp og glo? Så lenge leken er fin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

drage003.jpg

Casper og den hunden der (som er mye eldre enn Casper) lekte slik sammen, ble ingen sammenstøt av den grunn. Mye bryting.

Min dober leker slik med en hund, og det er ei tispe som han elsker over alt på jord :D men jeg hadde skilt de om han hadde begynt å "danse" som dette med en fremmed hannhund, det skal så lite til for at leken går for langt og de begynner å bølle i stede.

Mine hunder leker med sine faste kompiser, sånn når det passer sånn og vi er på tur eller bader. Vi slipper dem aldri sammen, uten at det er i forbindelse med en aktivitet. I hundenes hode er de nok egentlig samme flokk, men sånn er nå det. Er vi på en plass og bader og det kommer fremmede hunder, bader de gjerne sammen og leker sisten etter den som fikk tak i ballen, pisser på samme flekk, graver i samme grop og hva nå annet de finner på. Møter vi trivelige folk i skauen, hender det da vi tar følge og bikkjene vimer rundt sammen eller hver for seg. Det er da ikke sånn at mine hunder ikke leker med andre, men jeg oppsøker det ikke, og har da ikke som mål at bikkjene skal leke med andre. En stor hanne på 3 og en unghann på 7 - 8 måneder som begynner å bli hormonell, ville jeg lært å omgåes på tur eller via annen aktivitet, ja. Fremdeles er jeg svært enig med meg selv i at hagefrislepp i denne sammenhengen er unødvendig å ha som mål, men de kan likevel finne på ting sammen.

*klipp Edit

Jeg er helt enig, jeg vil at mine hunder skal bli venner på tur, først og fremst, og skulle det vise seg at de kan overse hverandre like mye som de ønsker å leke så kan de få slippe løs å løpe i skogen eller på stranda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, man skal være obs når to hanner begynner slik. I dette tilfellet kjente de hverandre, og det var stor aldersforskjell så ingen tvil hvem som var sjefen (wheatenen). De lekte stort sett fint, men Casper ble og ridd på, så da måtte vi skille dem og ta en time out.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant, man skal være obs når to hanner begynner slik. I dette tilfellet kjente de hverandre, og det var stor aldersforskjell så ingen tvil hvem som var sjefen (wheatenen). De lekte stort sett fint, men Casper ble og ridd på, så da måtte vi skille dem og ta en time out.

Helt OT men, heldigvis har ikke dober'n skjønt det der med å klatre opp og ri (ennå, er 14mnd'r) men alle valper vi møter skal ri på han :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så vanskelig å se forskjellen på å slippe to hunder sammen på et friområde eller i en hage, for selv å bli stående, eller sittende i ro, og på å ha hundene løse på tur i skogen, på en badeplass eller for eksempel i mer eller mindre ustrukturert AG trening, altså der det foregår en menneskestyrt aktivitet. Jeg ser veldig godt forskjellen og jeg har aldri som mål at hundene skal leke med hverandre (annet enn når Fibi klenger for mye på meg, men da er det jo ikke for hennes skyld, men for min). Leker de med hverandre, så værsågod, men det er da ikke viktig. Nå tror jeg ikke jeg gidder å forklare hva jeg mener noe mer. Teskjeskuffa er tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden får leike fritt er noke dei setter pris på, kan ikkje med min beste vilje skjønne kvifor noken kan vere imot slikt.

Det er det nok ingen som har noe i mot sånn i utgangspunktet. Men for en voksen hannhund og en ung hannhund, som allerede har vist at leken kanskje ikke er så morsom, kan en jo velge en samværsform som det er større mulighet for å kunne gjennomføre uten tull. Det er jo disse to hundene TS beskriver og tråden dermed dreier seg om. Hunder som leker driver gjerne en form for kamptrening og/eller jakttrening og det kan fort gå veldig galt når den ene hunden er ung, uerfaren, men rundt omkring kjønnsmoden og den andre hunden har en fersk rival som "lekekompis". Selv om det som regel "går bra" har iallfall jeg sett så mye ufin oppførsel blant hundene og likeglad holdning blant eierne på disse frisleppstedene rundt i Oslos parker, at jeg aldri tar med mine hunder dit noe mer. Det er ikke noe naturlig eller festlig over det å skulle tilpasse seg og danne flokker med nye individer i et eneste kjør. Frislepp på tur i skogen har en helt annen dynamikk og er mye koseligere for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men poenget mitt er jo at det må jo være helt greit om to hunder som ikke tilhører samme flokk, slippes løs på et område kun for å leke? Jeg gjør det titt og ofte iallefall, og vi eiere står og skravler, tar bilder, kaster ball eller glor... men ok, samme det. Forskjellige meninger og det der. Tror nok jeg skled ut litt, og beklager det. Handlet vel ikke så mye om akkurat dette tilfellet lenger, her kan jo ts heller prøve å finne en lekekamerat med god kjemi fra første stund av.

Er enig i at frislipp på tur får en egen dynamikk, men jeg sier ja takk begge deler jeg. Når jeg er lat er det utrolig deilig å stå og se på at hunden har det moro og får brukt energi uten at du trenger å gjøre noe selv :innocent:

Finnes det ikke et boxerforum kanskje, eller en gruppe på facebook? Der kan du jo etterlys en venninne til hunden din, som kan bli fast lekekamerat? Var gjennom forum Casper fikk sin bestevenninne, og det blir en ekstra piff over ting når han leker med hunder av samme rase. Like raser leker best :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...