Eksteriørkrav for championat endres

[Guest 2ne]

Synes de skulle fjerne hele eksteriørkravet, utstilling og agility/lpchampionat har ingenting med hverandre å gjøre.

Samtidig kan de fjerne alle krav om bruksmeritter fra internasjonale championtitler, misse-show har ingenting med bruksegenskaper å gjøre.

[Siri]

Syns egentlig det er en smule teit at hunden faktisk skal ha noe utstillingsresultater for å satse f.eks innen agility. Ser ikke hvorfor den skal være pen å se på for å kunne gjøre det bra i agility..

men jeg får likevel aldri gul sløyfe når jeg har en hund med haleknekk, så kan aldri satse på agility, selvom hun er rasetypisk

Synes de skulle fjerne hele eksteriørkravet, utstilling og agility/lpchampionat har ingenting med hverandre å gjøre.

Problemet her er jo at det - akkurat som i utstillingsringen - blir attraktivt å avle på hunder med en championattittel - og når da fru Svendsen som endelig greide å få bikkja til å bli agilitychampion, finner ut at hun bare MÅ ha valper på den hunden fordi den jo er så bra i agility og sikkert vil produsere avkom som vil bli gode i agility, så vil hun avle på denne hunden selv om den har klare eksteriøre feil i forhold til rasestandarden. Etterhvert vil man få mer og mer spesialiserte hunder i de ulike greinene (designhunder), og man vil muligens etterhvert miste mer og mer av rasepreget dersom man ikke opprettholder et visst minimum av rasegjenkjennelse på hundene.

[Yodel]

Problemet her er jo at det - akkurat som i utstillingsringen - blir attraktivt å avle på hunder med en championattittel - og når da fru Svendsen som endelig greide å få bikkja til å bli agilitychampion, finner ut at hun bare MÅ ha valper på den hunden fordi den jo er så bra i agility og sikkert vil produsere avkom som vil bli gode i agility, så vil hun avle på denne hunden selv om den har klare eksteriøre feil i forhold til rasestandarden. Etterhvert vil man få mer og mer spesialiserte hunder i de ulike greinene (designhunder), og man vil muligens etterhvert miste mer og mer av rasepreget dersom man ikke opprettholder et visst minimum av rasegjenkjennelse på hundene.

Takk for at du satte ord på tankene mine. Flott forklart.

[Papillon]

Problemet her er jo at det - akkurat som i utstillingsringen - blir attraktivt å avle på hunder med en championattittel - og når da fru Svendsen som endelig greide å få bikkja til å bli agilitychampion, finner ut at hun bare MÅ ha valper på den hunden fordi den jo er så bra i agility og sikkert vil produsere avkom som vil bli gode i agility, så vil hun avle på denne hunden selv om den har klare eksteriøre feil i forhold til rasestandarden. Etterhvert vil man få mer og mer spesialiserte hunder i de ulike greinene (designhunder), og man vil muligens etterhvert miste mer og mer av rasepreget dersom man ikke opprettholder et visst minimum av rasegjenkjennelse på hundene.

Om hunden har en god fysikk, er bra mentalt og har bra helse, så ja, hvorfor ikke?

[Yodel]

Om hunden har en god fysikk, er bra mentalt og har bra helse, så ja, hvorfor ikke?

Da kan man vel like gjerne åpne for blandingsavl? Hva er da pointet med å ha rasestandarer?

[Siri]

Da kan man vel like gjerne åpne for blandingsavl? Hva er da pointet med å ha rasestandarer?

For da trenger man ikke å følge noen regler må vite . Nei, fram for designhunder, dere!!

Jeg sier som 2ne sa litt lenger opp her: Ja takk, begge deler. Jeg vil gjerne ha en hund som både SER ut som den rasen den er, men som også kan jobbe godt. Trenger det å være noen motsetning? Men jeg ser også at vi gjerne kunne stilt krav om visse arbeidsmeritter for å få et utstillingschampionat. Problemet med det er at det gjerne er mer opp til eier/fører å få til dette enn det som ligger naturgitt i hunden (det ER enklere å vise fram eksteriøret til en hund - det er liksom naturgitt, DET er det ikke nødvendigvis med bruksprøver/lp etc da det OGSÅ avhenger av førers evner og dyktighet når det gjelder å lære hunden det den skal).

[SandyEyeCandy]

For å ta denne diskusjonen ned på micronivå og bli litt personlig, dere (og det er vi jo ganske gode på her på sonen ):

Jeg kjøpte en gang en valp etter to utstillingschampions. Hun var søt, glad, ekstremt miljøsterk og innmari morsom, altså alt jeg hadde ønska meg. Etterhvert begynte denne skjønne skapningen å vise tegn på ustabilitet i bakparten under bevegelse. Hun var en veldig flott hund, men på alle valpeshow vi var på, kom dommer bort til meg og beklaga at de ikke kunne sette henne først pga bevegelsene. Ved røntging i ett års alder blei det påvist deformasjoner i skjelletet. Aiko og jeg lot oss ikke stoppe av litt vingling, og fortsatte å teste ut ulike aktiviteter. Da hun var 10 mnd viste det seg at hun var et formidabelt sportalent. Vi trente NBF-spor, og jeg reiv meg i håret over at vi aldri kunne klatre i klassene, fordi sjøl om hun kan veldig mange (og vanskelige) øvelser og går hele LP1-programmet meget bra, blir hun lett distrahert og uinteressert under konkurranse. Vi bestemte oss for å teste blodspor. Det var minst like kult, og også her viste Aiko seg som en fantastisk arbeider som stødig finner sporslutt. Vi har meldt oss på en del prøver i høst, og håper at vi med målretta trening skal klare å hanke med oss noen førstepremier.

I august blir Aiko to år. Hun har 3 flate røde fra utstilling som junior, til tross for bevegelsene. Etter at det nye systemet trådde i kraft etter nyttår, har jeg tenkt at viltsporchampionatet (som er en flott utmerkelse for en shiba, som naturlig sporer og lar seg føre av instinkter) henger altfor høyt for oss, da hun neppe vil få en VG som nå henger høyere enn hva blå gjorde før. Hun beveger seg verken bedre eller verre enn for et år siden, men det er altså denne medfødte feilen etter to friske og rasetypiske foreldre som gjør at hennes meritter i utstillingsringen naturlig nok (og helt riktig) blir begrensa.

Vi skal stille i åpen klasse på NKK Bjerke i år. Hun er en naturlig shower, og er nok den eneste shibaen som står på bord og susser dommeren på nesa. Jeg håper vi får en blå, men er overlykkelig for at en gul også er tilstrekkelig nå! Kanskje verdens beste trollbolle kan få sin tittel likevel, etter å ha lagt ned timersvis av arbeidstimer i skauen.

Sjøl om jeg er helt enig i at feilskjært avl ikke skal oppmuntres, finnes det innimellom enkeltskjebner som gjør at slike bestemmelser kan rettferdiggjøres, mener jeg.

[Siri]

Jeg kjøpte en gang en valp etter to utstillingschampions.

Og jeg kjenner til avkom etter høydriftige hunder som likevel ikke duger i brukssammenheng... Så jeg ser fortsatt ikke hvorfor det ene skal utelukke det andre? Det vil alltid være feil på hunder uansett om de er avkom etter championforeldre - og det vil være utfordinger i treningssammenheng uansett om foreldrene er supre brukshunder (innen sitt område). Sånn vil det alltid være, uansett om man krever ei gulsløyfe eller ei fra utstilling.

[SandyEyeCandy]

Og jeg kjenner til avkom etter høydriftige hunder som likevel ikke duger i brukssammenheng... Så jeg ser fortsatt ikke hvorfor det ene skal utelukke det andre? Det vil alltid være feil på hunder uansett om de er avkom etter championforeldre - og det vil være utfordinger i treningssammenheng uansett om foreldrene er supre brukshunder (innen sitt område). Sånn vil det alltid være, uansett om man krever ei gulsløyfe eller ei fra utstilling.

Nå var ikke poenget at foreldrene til Aiko er champions. Det visste jeg jo ikke da jeg kjøpte henne en gang. Poenget var at jeg er egoistisk nok til å glede meg over dette for min ene, spesifikke hund, fordi hun var "frisk" da jeg kjøpte henne (klassisk skjult feil).

[Papillon]

Og hvorfor skal en hund med haleknekk ikke kunne oppnå agilitychampionat (si at den aldri oppnår en gulsløyfe pga halen) når den har gjort en like stor bragd på agilitybanen som fks kullsøsteren? Bare et eksempel. Eller eiere som ikke har interesse av å stille ut hunden, jaktvarianter av raser, hunder med tegningsfeil, hunder med et øre opp og et øre ned osv?

Jeg synes det rett og slett er uretferdig. Synes derimot det er flott at noen bruksraser må ha brukspremiering for å få championat.

[MonicaT]

Jeg er enig med Siri og 2ne. Jeg vil ha en super god jakthund som ser ut som rasen den er ....

For oss med fuglehunder så er kravene ganske strenge

For å bli NUCH må du ha 1.premie på jakt i åpen klasse ( ca 30% av alle startende hunder får premie og enda færre får 1.premie). Mange hunder blir fullcertet men får aldri 1.AK på jakt og blir dermed aldri NUCH. Så en fugglis som er NUCH er en knakanes god hund

For å bli jaktchampion kan en nå ha good på utstilling ihht nytt regleverk.

[Siri]

Nå var ikke poenget at foreldrene til Aiko er champions. Det visste jeg jo ikke da jeg kjøpte henne en gang. Poenget var at jeg er egoistisk nok til å glede meg over dette for min ene, spesifikke hund, fordi hun var "frisk" da jeg kjøpte henne (klassisk skjult feil).

Men kan man ikke glede seg over sin fantastiske hund selv om den ikke kan oppnå en championattittel? Hunden er jo ikke noe dårligere av den grunn?

Og hvorfor skal en hund med haleknekk ikke kunne oppnå agilitychampionat (si at den aldri oppnår en gulsløyfe pga halen) når den har gjort en like stor bragd på agilitybanen som fks kullsøsteren? Bare et eksempel. Eller eiere som ikke har interesse av å stille ut hunden, jaktvarianter av raser, hunder med tegningsfeil, hunder med et øre opp og et øre ned osv?

Jeg synes det rett og slett er uretferdig. Synes derimot det er flott at noen bruksraser må ha brukspremiering for å få championat.

Og jeg sier det igjen: er hunden noe dårligere bare fordi den ikke kan få en championattittel? Som jeg skrev over - en tittel utløser veldig ofte ønske om å videreføre hundens "fantastiske" gener - da er det også greit at den kanskje ser ut som den skal, ikke har diskvalifiserende feil etc.

[Meg]

det festlige med utstilling er at en og samme hund kan jo få vilt forskjellig kritikk alt ut fra dommerens preferanser. Særlig for de rasene som har utviklet seg i to retninger, en bruks og en utstillingslinje- men uten å være delt. Sånn sett er ikke utstillingsresultater mye verdt.. det sier mest om hva akkurat den bestemte dommeren synes om akkurat den hunden ut fra hvordan denne dommeren tolker standarden. og hvor mange sitter ikke og nileser dommerlista for å finne ut om de skal stille? "den dommeren har jeg stilt for før, han likte ikke Fido. " "den dommeren liker fluffy pels, selv om standarden sier noe annet" osv osv.

synes dog det er bra at det stilles krav til eksteriør også for å bli brukshundchampion.

...bare en tanke fra sidelinjen

[Papillon]

Hvorfor vil folk stille hunder til championtittel på utstilling da? Hunden blir jo ikke noe bedre av å få den tittelen liksom...

[Stine]

Jeg stiller ikke for å få champion tittel, men selvfølgelig er det en bonus hvis dem får det. Jeg stiller dem for å få dem med på staffelista (nå er faktisk begge på topp 10 ) For å vise at jeg har to gode hunder, som gjør det jamt bra. Men jeg går for viltspor championat på den ene, muligens den andre og hvis han skjerper seg littegrann.

[SandyEyeCandy]

Men kan man ikke glede seg over sin fantastiske hund selv om den ikke kan oppnå en championattittel? Hunden er jo ikke noe dårligere av den grunn?

Guri, jeg håper da ikke noen i hele verden som har møtt meg og hundene mine sitter igjen med NOE annet inntrykk enn at jeg elsker dem begge betingelsesløst og er på lag med dem hver eneste dag?!? Aiko er en strålende sporhund og verden snåleste og skjønneste uansett tittel, men jeg vil gjerne ha muligheten til å jobbe mot dette championatet. Det er jo heller ikke gitt at hun blir NVCH dersom hun skulle slumpe til å kvalifisere eksteriørt. Disse tingene henger sammen, og der trur jeg vi er enige.

[Raksha]

Hvorfor vil folk stille hunder til championtittel på utstilling da? Hunden blir jo ikke noe bedre av å få den tittelen liksom...

Forskjellen er at i ag og lp kan en hund med haleknekk stille på lik linje med hunder uten, med untak av selve championtittelen. Hunden er jo like flink i agility selv om den ikke kan få akkurat championtittelen, den kan vinne over champions og konkurere med dem. Er kun tittelen den ikke kan få. (og landslagsdeltakelse?)

[SFX]

Halenknekk hunder kan fint få very good eller tilogmed exelent CK og plassere seg i BTK...

Om du leser noen rasestandarder, vil du også se at det varierer om haleknekk er aksetabelt, uønsket, en feil, en alvorlig feil, en diskvalifiserende feil, eller ikke en gang nevnt. Dermed vil også utstillingsresultatene kunne variere for en og samme feil.

Så er det også det faktum at ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, dermed kan resultatene variere for en og samme hund.

Et annet faktum er at dommere er mennesker som prioriterer forskjellig og slår ned på ulike preferanser.

Jeg veit ikke helt hva jeg synes om de nye reglene, det er jo dikkert fint og flott for de som har kjøpt en hund med diskvalifiserebde feil også funnet ut at de skal drive med en sport aktivt. For vi som prøver å kjøpe brains and beauty er det kanskje litt dårlig gjort? Nei, veit ikke jeg altså.

Nå er det vel ikke alle som blir champion av å konkurrere i agility og LP, heller, så det er vel egentlig et problem for de færreste?

Og hva med alle de som kjøper en middels helt grei ikke så veldig bra fra et kull for å ha som familiehund, men så blir de med på rasespesialen, synes det var gøy, og stiller tjue ganger i året for det sosiale - er det urettferdig at de ikke kan bli champions, fordi de etter at valpen ble kjøpt fant ut at de faktisk ville hatt en med utstillingspotensiale likevel?

Og hvorfor skal en hund med haleknekk ikke kunne oppnå agilitychampionat (si at den aldri oppnår en gulsløyfe pga halen) når den har gjort en like stor bragd på agilitybanen som fks kullsøsteren? Bare et eksempel. Eller eiere som ikke har interesse av å stille ut hunden, jaktvarianter av raser, hunder med tegningsfeil, hunder med et øre opp og et øre ned osv?

Jeg er kanskje naiv, men jeg tenker at om en er interessert i å ha hunder med gode jaktegenskaper og som gjør det godt på konkurranse - så er en vel også nok engasjert til å klare å stille de antageligvis få gangene som kreves for å få eksteriørmeritteringen? Konkurranseinstinkt og engasjementet for prestasjoner og titler burde være sterkt nok til at en orker å dra på en utstilling eller to.

Også må vi ikke glemme det faktum at disse titlene er gitt av NKK via FCI - og det er organisasjoner som også skal foredle og bistå raseavlen. Da må en nesten ha rasetypiske individ i fokus i alle grener - begge veier. Rasetypiske bruksegenskaper i eksteriørringen, og rasetypisk eksteriør i konkurranseløypa.

Hvis en har ambisjoner, velger en ikke valper med feil i valpekassa som vil stikke kjepper i hjulene for disse ambisjonene. Og om ambisjonene endrer seg etter at valpen er kjøpt - vel, det er en rekke omplasseringshistorier som kan bekrefte at hund og eier-forholdet ikke alltid blir optimalt. Da får en gjøre det beste ut av det, og vite at hunden er ens gode "lekekamerat", konkurransedyr, familiemedlem og idrettsutøver uansett, eller så får en skaffe seg en ny hund uten diskvalifiserende feil.

Jeg synes det rett og slett er uretferdig. Synes derimot det er flott at noen bruksraser må ha brukspremiering for å få championat.

Hvorfor er det viktig å bevare bruksegenskaper på utstillingsmeritterte hunder, men ikke sørge for at konkurransemeritterte hunder har premiering som tilsvarer at de ser ut som hunden de er registrert som?

I de flese tilfeller er brukskravet som trengs for eksteriørtittel strengere enn eksteriørkravet som kreves for å få konkurransetittel. Med fare for å si noe galt - men Willy til Siri her måtte ha opprykk til B for å få det svenske championatet. Det står for meg som en høyere prestasjon enn å få en good i utstillingsringen.

det festlige med utstilling er at en og samme hund kan jo få vilt forskjellig kritikk alt ut fra dommerens preferanser.

Jupp, og jeg har i lydighet klasse 1 med min hund gått for alt fra 83 til 156 poeng. Resultatene kan variere i alle ringer. Da vi tok sølvmerket, fikk jeg 5 på en øvelse som andre dommere har nullet for med tilsvarende utførelse, for å dra "dommerne er forskjellige"-kortet i denne grenen også.

Hunder har dagsformer, dommere har preferanser. Jeg har da hørt om folk som ikke vil stille for den LP-dommeren fordi den alltid gir så lange fri ved foter, eller at en ikke vil konkurrere med den AG-dommeren fordi banene har en felle som ens hund alltid går i, eller at en ikke går bruksstevner der fordi terrenget er for vanskelig, etc.

Det er ikke bare oss venstrespringere som selekterer

[Meg]

Om du leser noen rasestandarder, vil du også se at det varierer om haleknekk er aksetabelt, uønsket, en feil, en alvorlig feil, en diskvalifiserende feil, eller ikke en gang nevnt. Dermed vil også utstillingsresultatene kunne variere for en og samme feil.

Så er det også det faktum at ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, dermed kan resultatene variere for en og samme hund.

Et annet faktum er at dommere er mennesker som prioriterer forskjellig og slår ned på ulike preferanser.

Nå er det vel ikke alle som blir champion av å konkurrere i agility og LP, heller, så det er vel egentlig et problem for de færreste?

Og hva med alle de som kjøper en middels helt grei ikke så veldig bra fra et kull for å ha som familiehund, men så blir de med på rasespesialen, synes det var gøy, og stiller tjue ganger i året for det sosiale - er det urettferdig at de ikke kan bli champions, fordi de etter at valpen ble kjøpt fant ut at de faktisk ville hatt en med utstillingspotensiale likevel?

Jeg er kanskje naiv, men jeg tenker at om en er interessert i å ha hunder med gode jaktegenskaper og som gjør det godt på konkurranse - så er en vel også nok engasjert til å klare å stille de antageligvis få gangene som kreves for å få eksteriørmeritteringen? Konkurranseinstinkt og engasjementet for prestasjoner og titler burde være sterkt nok til at en orker å dra på en utstilling eller to.

Også må vi ikke glemme det faktum at disse titlene er gitt av NKK via FCI - og det er organisasjoner som også skal foredle og bistå raseavlen. Da må en nesten ha rasetypiske individ i fokus i alle grener - begge veier. Rasetypiske bruksegenskaper i eksteriørringen, og rasetypisk eksteriør i konkurranseløypa.

Hvis en har ambisjoner, velger en ikke valper med feil i valpekassa som vil stikke kjepper i hjulene for disse ambisjonene. Og om ambisjonene endrer seg etter at valpen er kjøpt - vel, det er en rekke omplasseringshistorier som kan bekrefte at hund og eier-forholdet ikke alltid blir optimalt. Da får en gjøre det beste ut av det, og vite at hunden er ens gode "lekekamerat", konkurransedyr, familiemedlem og idrettsutøver uansett, eller så får en skaffe seg en ny hund uten diskvalifiserende feil.

Hvorfor er det viktig å bevare bruksegenskaper på utstillingsmeritterte hunder, men ikke sørge for at konkurransemeritterte hunder har premiering som tilsvarer at de ser ut som hunden de er registrert som?

I de flese tilfeller er brukskravet som trengs for eksteriørtittel strengere enn eksteriørkravet som kreves for å få konkurransetittel. Med fare for å si noe galt - men Willy til Siri her måtte ha opprykk til B for å få det svenske championatet. Det står for meg som en høyere prestasjon enn å få en good i utstillingsringen.

Jupp, og jeg har i lydighet klasse 1 med min hund gått for alt fra 83 til 156 poeng. Resultatene kan variere i alle ringer. Da vi tok sølvmerket, fikk jeg 5 på en øvelse som andre dommere har nullet for med tilsvarende utførelse, for å dra "dommerne er forskjellige"-kortet i denne grenen også.

Hunder har dagsformer, dommere har preferanser. Jeg har da hørt om folk som ikke vil stille for den LP-dommeren fordi den alltid gir så lange fri ved foter, eller at en ikke vil konkurrere med den AG-dommeren fordi banene har en felle som ens hund alltid går i, eller at en ikke går bruksstevner der fordi terrenget er for vanskelig, etc.

Det er ikke bare oss venstrespringere som selekterer

det morsomste er når pelskvaliteten endres over natta (dårligere uten røyting), evt bedre uten endringer i pelsstell) eller fargen plutselig blir ulovlig (uten å være det), eller vinklene endres over natta og hunden går fra 3 ak dag 1 til cert og bir dag 2. UTEN at det var forskjeller i oppstilling, visning eller annet (video og bilder er fint). (ikke egne hunder det er snakk om her altså, jeg stiller lite ut).

[SFX]

det morsomste er når pelskvaliteten endres over natta (dårligere uten røyting), evt bedre uten endringer i pelsstell) eller fargen plutselig blir ulovlig (uten å være det), eller vinklene endres over natta og hunden går fra 3 ak dag 1 til cert og bir dag 2. UTEN at det var forskjeller i oppstilling, visning eller annet (video og bilder er fint). (ikke egne hunder det er snakk om her altså, jeg stiller lite ut).

Jeg har heller aldri påstått at ett enslig utstillingsresultat har noen stor verdi for meg heller, jeg - jeg liker best hunder med flere utstillingsresultat, så en kan se en bredde i hva de får til i ringen, med ulik konkurranse og for ulike dommere. Også fordi en vet at hunder har dagsformer, pelskondisjoner, og andre variabler.

Jeg har faktisk ganske stor sympati med at dommere kan dømme meget forskjellig, jeg, når en hund skal måles opp mot en fire sider lang rasebeskrivelse. Ingen følger fasiten, altså må dommerne nødvendigvis prioritere forskjellig, ha sine kjepphester, legge merke til ulike ting. Dommere er fra ulike land, hvor rasene kan ha ulike problem (og dermed ulikt fokus i utstillingsringen), det kan være ulike oversettelses av rasebeskrivelsene som gir utslag i variert bedømmelse, også videre.

Jeg synes synd på utstillingsdommere som får så mye pes som de gjør.

[Meg]

Jeg har heller aldri påstått at ett enslig utstillingsresultat har noen stor verdi for meg heller, jeg - jeg liker best hunder med flere utstillingsresultat, så en kan se en bredde i hva de får til i ringen, med ulik konkurranse og for ulike dommere. Også fordi en vet at hunder har dagsformer, pelskondisjoner, og andre variabler.

Jeg har faktisk ganske stor sympati med at dommere kan dømme meget forskjellig, jeg, når en hund skal måles opp mot en fire sider lang rasebeskrivelse. Ingen følger fasiten, altså må dommerne nødvendigvis prioritere forskjellig, ha sine kjepphester, legge merke til ulike ting. Dommere er fra ulike land, hvor rasene kan ha ulike problem (og dermed ulikt fokus i utstillingsringen), det kan være ulike oversettelses av rasebeskrivelsene som gir utslag i variert bedømmelse, også videre.

Jeg synes synd på utstillingsdommere som får så mye pes som de gjør.

jeg synes bare at man skal ta resultatet fra det det er- EN persons mening om hunden. Og jeg er enig med deg, stiller man ut for mange dommere, får man jo da "mange personers" mening om hunden. Men når man er dommer, bør man i det minste KUNNE standarden godt. og ikke trekke for ting som er tillatt. Ei heller se bort fra ting som er diskvalifiserende akkurat for den rasen.

[Siri]

Nå er det vel ikke alle som blir champion av å konkurrere i agility og LP, heller, så det er vel egentlig et problem for de færreste?

Ja, det er helt sant. De færresten oppnår et championat være seg i AG/LP eller bruks for den del.

Hvorfor er det viktig å bevare bruksegenskaper på utstillingsmeritterte hunder, men ikke sørge for at konkurransemeritterte hunder har premiering som tilsvarer at de ser ut som hunden de er registrert som?

*Bare nikker*

I de flese tilfeller er brukskravet som trengs for eksteriørtittel strengere enn eksteriørkravet som kreves for å få konkurransetittel. Med fare for å si noe galt - men Willy til Siri her måtte ha opprykk til B for å få det svenske championatet. Det står for meg som en høyere prestasjon enn å få en good i utstillingsringen.

Jepp - aller først måtte det en minimums premiering i bruks til for å i det hele tatt få delta i bruksklassen der certet ble delt ut. Dernest er kravet opprykk til klasse B i bruks for å få tittelen. Helt ok synes jeg, men det ligger rimelig mange timers trening bak det resultatet. Det ligger neppe spesielt mange timene med trening bak ei gulsløyfe fra utstillingsringen...

Hunder har dagsformer, dommere har preferanser. Jeg har da hørt om folk som ikke vil stille for den LP-dommeren fordi den alltid gir så lange fri ved foter, eller at en ikke vil konkurrere med den AG-dommeren fordi banene har en felle som ens hund alltid går i, eller at en ikke går bruksstevner der fordi terrenget er for vanskelig, etc.

Det er ikke bare oss venstrespringere som selekterer

Nei, jeg tror alle selekterer og prefererer både steder, underlag og dommere. NOen kan ikke starte i regnvær for det "liker" ikke bikkja... Det er noe til arbeidshund det, tenker jeg

det morsomste er når pelskvaliteten endres over natta (dårligere uten røyting), evt bedre uten endringer i pelsstell) eller fargen plutselig blir ulovlig (uten å være det), eller vinklene endres over natta og hunden går fra 3 ak dag 1 til cert og bir dag 2. UTEN at det var forskjeller i oppstilling, visning eller annet (video og bilder er fint). (ikke egne hunder det er snakk om her altså, jeg stiller lite ut).

Det er ikke kvaliteten på bikkja som endrer seg over natta, men dommerens subjektive mening som vurderer DEN hundens pelskvalitet til å være dårligere enn det dommeren fra dagen før gjorde. Er det så merkelig? Jeg opplever da også dommere i bruks som trekker for helt forskjellige ting på ellers rimelig likt utførte øvelser.

[Meg]

men det burde ikke være så mange subjektive meninger der ute.... en standard er en standard, og den burde tolkes likt! står det tett pels, så skal man ikke favorisere åpen, fluffy pels-struktur. for eksempel.

Men dessverre, rom for tolkning er det over alt, og dermed spriker bedømmelsene veldig. og det er dumt.

[SiriEveline]

men det burde ikke være så mange subjektive meninger der ute.... en standard er en standard, og den burde tolkes likt! står det tett pels, så skal man ikke favorisere åpen, fluffy pels-struktur. for eksempel.

Men dessverre, rom for tolkning er det over alt, og dermed spriker bedømmelsene veldig. og det er dumt.

Dessverre er vi alle mennesker, både hundeiere, dommere og utstillere, trenere osv. Jeg kan tolke en standard på min måte, og du på din, og det er det mest naturlige.

Iver, engelsk setteren til mine foreldre har i både mine øyne, og de fleste andres, lite hår på ørene. Dette er derimot faktisk ganske så korrekt i følge standarden til ES, men noen dommere vil da trekke en prikk lik hund bygningsmessig kanskje opp fordi den har mer hår på ørene.

Det er også ting som farge, noen foretrekker svart/hvit setter andre, rød/hvit, noen ser helt bortifra fargen så lenge den er korrekt.

For noen dommere er bevegelser aller viktigst, og det som skiller to hunder, mens andre ser på bygningen. Hva er korrekt?

Men på lik linje som alt annet, er det markedet som bestemmer hva slags krav som kreves. Jeg velger jo selv om jeg kjøper valp etter rene brukslinjer, rene utstillingslinjer, noe innimellom eller som jeg faktisk gjorde med Yaris, topp jaktforeldre med topp utstillingsresultater.

Jeg må ærlig innrømme at jeg sier ja takk til å få i pose og sekk. Selvfølgelig er det færre kull å velge mellom, men jeg fikk meg jo valp, og med den skal jeg gjøre mitt beste for å forsøke å fortsette trenden med pene münsterländere som er rå på jakt.

En annen ting som jeg sier til jaktfolk som vil stille hundene sine, og som da kun dukker opp på spesialen f.eks., er at man må dra på en god del utstillinger før man får en skikkelig oppfatning av hunden eksteriørt. Selv pleier jeg å si minst 10 forskjellige dommere.

Iver startet jo sin karriere med 1.JK og CK, deretter en blå (very good), på de neste to utstillingene fikk han CK og 4BHK og CK, 2BHK og RES.CACIB på neste. Dette er fordi Iver er en ganske ekstrem hund, han er veldig macho med mye lepper og dette har da vært litt for mye for en dommer, mens de andre har ment at han har akkurat bra med lepper.

Uff.. nå ble det veldig mye i innlegget mitt, men poenget mitt er at man faktisk må ha endel kritikker bak seg. Dermed kan man se hva som går igjen, hva som er den enkeltes dommers mening osv.

[Meg]

poenget er at en standard burde vel eeegentlig ikke gi rom for slike subjektive meninger. antar det er umulig.