Gå til innhold
Hundesonen.no

Vill og ulydig valp.


Inger Johanne

Recommended Posts

Heisann, valpen vår er nå 8-9 månder og hun er en blandings hund, hun er mest elghund og har noen deler schæfer og bordercollie, vi har lært henne kommandoer som sitt, ligg, kom osv. Men hun er helt vill, bjeffer og hopper, å hun bjeffer helt utav det blå når vi går tur med henne og hun kan ikke gå i band.

Noen som har noe tips hva vi kan gjøre for å få mere kontroll på henne?

Eller er det bare et stadie i valpe tiden hvor hun tester grenser?

Vi har også hørt at hun vil roe seg ned etter første løpetid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, valpen vår er nå 8-9 månder og hun er en blandings hund, hun er mest elghund og har noen deler schæfer og bordercollie, vi har lært henne kommandoer som sitt, ligg, kom osv. Men hun er helt vill, bjeffer og hopper, å hun bjeffer helt utav det blå når vi går tur med henne og hun kan ikke gå i band.

Noen som har noe tips hva vi kan gjøre for å få mere kontroll på henne?

Eller er det bare et stadie i valpe tiden hvor hun tester grenser?

Vi har også hørt at hun vil roe seg ned etter første løpetid?

Har dere gått på valpekurs? Der vil dere få hjelp med alle spørsmål og utfordringer dere har.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun vil kanskje roe seg noe etter første løpetid. men problemer forsvinner sjeldent av seg selv.

Grensesetting er superviktig. Også er det viktig at hun får nok stimuli, men ikke for mye så hun blir overstimulert. Slit henne ut med lette søk etter godbiter feks. det er en rolig og fin øvelse hvor de virkelig får brukt hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun vil kanskje roe seg noe etter første løpetid. men problemer forsvinner sjeldent av seg selv.

Grensesetting er superviktig. Også er det viktig at hun får nok stimuli, men ikke for mye så hun blir overstimulert. Slit henne ut med lette søk etter godbiter feks. det er en rolig og fin øvelse hvor de virkelig får brukt hodet.

Hehe, nei det er sant at problemer ikke forsvinner av seg selv.

Setter stor pris på alt av tips å råd, skal hive meg med en gang å prøve det tipsene jeg får, man får bare ha tolmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

his hun er litt vill fordi hun er understimulert, så løser man jo iallefall noe av problemet med å slite henne litt mer ut mentalt. :)

Er også masse øvesler/triks du kan lære henne så hun får brukt hodet. Finnes mange inspirerende videoer om klikkertrening feks på youtube :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

his hun er litt vill fordi hun er understimulert, så løser man jo iallefall noe av problemet med å slite henne litt mer ut mentalt. :)

Er også masse øvesler/triks du kan lære henne så hun får brukt hodet. Finnes mange inspirerende videoer om klikkertrening feks på youtube :)

Jeg synes hun roet seg litt med engang når hun måtte begynne å lete etter godbiten og hun fant den :)

Skal sjekke opp hva som er å gjøre på youtube osgå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du hen da? Til og med hos foreldrene mine som bor langt ute på landet har de kurs. Finnes alltids et i nærheten :)

Vi holder til i Berlevåg i Finnmark, så er dårlig stelt med valpekurs, men skal vist være en type hundeklubb her, må vell kanskje ta hun med dit engang:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye du kan gjøre.

f.ex godbitsøk i plen, ta en tom dorullhylse og putt godbiter inni og press igjen kantene og la valpen bruke hodet på å få opp. Kan videresføres til å finne godbiter inne, vanskligere dorullhylser ol.

Jeg har flere hjernetrim spill jeg bruker på dager mine blir liggende mye. det er trespill som man gjemmer godis under og hundene må løse oppgavene, f.ex dytte på noe, skyve, løfte opp ol. dette kan jo også lage i hjemmelaget versjon. 3 pappkrus på gulvet en av de har godbit. etterhvert legge en pinne over så må flytte pinnen og så velte koppen ol.

Mye man kan gjøre for å aktivisere hjernen :)

Også ville jeg anbefalt å hørt med lokale hundeklubben om de har noe kurs ol, der får man som regel masse god hjelp på problemer og mange tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville jobbet forebyggende og ikke ventet til hun blir stressa. Da kan hun fort venne seg til at det skjer noe gøy når hun er urolig og det blir jo litt dumt. Mange lure ting man kan trene på.

o Det aller første er vel å etablere kontakt. Hunden får rett og slett en godbit for å se på deg. Del opp en røkt kjøttpølse, eller fiskekake i mange bittesmå biter og sett i gang.

o Så må den beholde øyenkontakten i noen sekunder før den får en godbit, så enda litt lenger.

o Så sitter den på din venstre side og får for kontakt. Så går dere et par meter mens bikkja skal holde kontakt og "braaa" og godbit.

o Så skal hunden sette seg når du stopper og fremdeles holde kontakt og så får den godbit. Tja, litt rotete kanskje, men her har du iallfall forslag til litt grunntrening.

o Når du er ferdig med en liten treningsøkt, hiver du resten av godbitene utover plenen, eller hvor dere nå er, og bikkja skal sitte, se på deg, så sier du værsågod og den kan fyke rundt og snuse seg fram til alt godteriet. Det er godbitsøk, det, tenker jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye du kan gjøre.

f.ex godbitsøk i plen, ta en tom dorullhylse og putt godbiter inni og press igjen kantene og la valpen bruke hodet på å få opp. Kan videresføres til å finne godbiter inne, vanskligere dorullhylser ol.

Jeg har flere hjernetrim spill jeg bruker på dager mine blir liggende mye. det er trespill som man gjemmer godis under og hundene må løse oppgavene, f.ex dytte på noe, skyve, løfte opp ol. dette kan jo også lage i hjemmelaget versjon. 3 pappkrus på gulvet en av de har godbit. etterhvert legge en pinne over så må flytte pinnen og så velte koppen ol.

Mye man kan gjøre for å aktivisere hjernen :)

Også ville jeg anbefalt å hørt med lokale hundeklubben om de har noe kurs ol, der får man som regel masse god hjelp på problemer og mange tips :)

Ja, her var det en del gode ting å prøve på, jeg får nok å styre med i sommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye aktivitet får hun? Det er jo en blanding av svært aktive raser du har.

Hun får løpe veldig langt i løpe av dagen, og aktiviseres godt, men hun er bare sliten i et øyeblikk så er det på'an igjen.

Det er vell også gjerne sånn med valper, de har mye energi å gå på tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville jobbet forebyggende og ikke ventet til hun blir stressa. Da kan hun fort venne seg til at det skjer noe gøy når hun er urolig og det blir jo litt dumt. Mange lure ting man kan trene på.

o Det aller første er vel å etablere kontakt. Hunden får rett og slett en godbit for å se på deg. Del opp en røkt kjøttpølse, eller fiskekake i mange bittesmå biter og sett i gang.

o Så må den beholde øyenkontakten i noen sekunder før den får en godbit, så enda litt lenger.

o Så sitter den på din venstre side og får for kontakt. Så går dere et par meter mens bikkja skal holde kontakt og "braaa" og godbit.

o Så skal hunden sette seg når du stopper og fremdeles holde kontakt og så får den godbit. Tja, litt rotete kanskje, men her har du iallfall forslag til litt grunntrening.

o Når du er ferdig med en liten treningsøkt, hiver du resten av godbitene utover plenen, eller hvor dere nå er, og bikkja skal sitte, se på deg, så sier du værsågod og den kan fyke rundt og snuse seg fram til alt godteriet. Det er godbitsøk, det, tenker jeg :D

Ja, det er vell det beste, men det er jo ikke bestandig tid til alt. Prøver å aktivisere henne når jeg ser på hun at hun begynner å bli rastløs :)

Jeg ser i allefall at det er nok å styre med i sommer for å få henne best mulig:)

Takk for alle gode tips å råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du leser mitt første innlegg, så er en av øvelsene der en litt mer strukturert fotøvelse, enn bare å ikke dra i båndet. Men hvis du konsekvent stopper, evt går noen skritt tilbake, hver gang båndet blir stramt, for så å gå videre når det er slakt, vil hun fort lære at det ikke lønner seg å stramme båndet. Ikke si noe, ikke nykk, kjeft eller ros. Det er bare slik at for at man skal komme seg videre, må båndet være slakt.

De øvelsene jeg brukte som eksempel i forrige innlegg, er fine å bruke som avledning ved passering av ting hun sannsynligvis kommer til å bjeffe på. Når hun har kontakt med deg, vil fokuset være der det skal og ikke på dumme ting. "Bra" og godbit i det øyeblikket dere er forbi :D

Så de grunnøvelsene jeg foreslo er altså grunnlaget for å kunne trene inn andre momenter/ i andre situasjoner/alternativ til bølling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste her er jo gjeldande for alle punkt: Ver i forkant av uønska adferd. Ikkje alltid like lett, nei, men det beste er om hunden aldri får kome til det stadiet der han blir rastlaus / dreg i bandet / bjeffar. Nei, min hund er heller ikkje slik, desverre :ahappy: , men om du lærer deg å sjå teikn på at ting er i anmarsj, eller merkar deg situasjonar der ting kan skje (t.d. ting du veit han vil bjeffe på, som søplespann), så avled merksemda hans før / medan du passerar spannet, t.d. med godbitar. Er du konsekvent og flink, vil hunden lære seg at eit søplespann betyr godbit, MED MINDRE han bjeffar på det ;).

Om du er for seint ute, og den uønska adferden først byrjar, er den metoden eg har brukt total og absolutt ignorering, gå vidare som om ingenting skjer, om du så slepar hunden etter deg i hundre meter, opptre som om hunden går perfekt fot. All reaksjon, sjølv om det er noko du ser på som aldri så mykje "straff", kan oppfattast som beløning eller stadfesting på at det faktisk er rett å ase seg opp frå hunden si side. Men det er sikkert noko du veit frå før, og som folk har vore inne på, det funkar sjølvsagt ikkje å ignorere t.d. rastlause som grunnar på understimulering :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...