Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommere som fotograferer


Djervekvinnen

Recommended Posts

Er det vanlig at dommere på utstilling står/sitter og tar bilder av hundene han/hun bedømmer?

I helga var dommere jeg hadde opptatt med å fotografere alle som var inne i ringen. Når hunden løp i ringen, satt han på huk med kameraet klistret i ansiktet. :P Får man egentlig noen god oversikt slik? Og hvorfor tar de bilder av alle? noen som vet? *nysgjerrigperen meg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er vel som enkelte av oss andre nerder, som ønsker bilder av flest mulig i sin rase for gøy. :lol:

Har ikke vært borti folk som tar bilde av alle hundene, men som tar bilde av enkelthunder som de synes er spesielt fine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri opplevd eller sett på utstilling.

Høres litt sært ut...haha...

At folk på utsiden av ringen tar bilder av alt som kan krype og gå innen sin rase er jo ikke uvanlig.

Selv om jeg i blandt lurer litt på hva de skal med alle bildene av vilt fremmede hunder de kanskje aldri ser igjen liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dommere tar gjerne bilder av sine vinnere for å se på senere/vise andre/ha til hjemmesider ovs..

Men aldri hørt om noen som sitter å ta bilder mens de løper - da ville i hvertfall jeg mista oversikten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også har ofte sett dommerne ta bilder - eller at jeg som ringsekretær har blitt bedt om å gjøre det. I de aller, aller fleste tilfelle er det for å vise på sin hjemmeside/facebook "se hva jeg satte opp til BIR", eller det er egen rase hvor de ønsker å ta bilder for å ta med hjem til sitt nasjonale rasemiljø. Noen ganger er det også individ med særtrekk de ønsker å ta bilde av for å bruke i for eksempel undervisning hjemme (en sjelden farge, en spesiell ørestilling, osv), og jeg har sett de ta bilder av hunder som er eksepsjonelt dårlige - det skal sikkert brukes i avlsundervisning det også, jeg tviler på at de tar bilder for å vise hjemme "hæhæhæh, så schtøgge hunder jeg fant i helga".

Men at en dommer tar bilde av samtlige hunder, det har jeg ikke vært borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun vært borti en dommer som ville ha tilsendt bilde av alle hundene som vant sin klasse, hun var president i den Russiske raseklubben og var litt over middels interresert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her skjønner jeg ikke hva du mener - kan du utdype, er du snill?

At han i ettertid har muligheten til å se på og vurdere hundene og premieringen? På samme måte som mange filmer og evaluerer etter lydighets- og agilitystevner f.eks.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...