Gå til innhold
Hundesonen.no

Si "nei" når valpen gjør fra seg inne


julnil

Recommended Posts

Leser mange tråder angående dette å få valpen stueren, siden vi nå har en 12 uker gammel ccpp i hus <3

Noen plasser står det at man burde si "nei" når valpen gjør fra seg inne, for så å bære ut, og rose når valpen gjør fra seg ute.

Andre igjen anbefaler å ikke si noe som helst, bare bære valpen ut slik at den kan fortsette ute, så rose.

Hva er det mest riktige å gjøre?

Hvorfor er det ene mer riktig enn det andre?

Hva gjør/gjorde dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sagt nei og bært valpen ut. Jeg har aldri brukt streng stemme, bare sier rolig nei og bærer valpen ut. Det blir et slags "feilsignal" og jeg innbiller meg hvertfall at det gjør det enklere for hunden å bli bevisst på hva det var som gjorde at jeg bærte den ut. Men helt ærlig tror jeg det har veldig lite å si, men jeg ville aldri ha hevet stemmen eller vært streng mot en valp som tisser inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også sier alltid nei (litt oppgitt - valpen skjønner at noe var feil, men blir ikke redd/underdaig). Det er vel først og fremst fordi jeg tenker høyt "Nei, fillærn nå fulgte jeg ikke godt nok med". Men jeg tror samtidig at det gjør valpen bevisst på at det var akkurat i det øyeblikket den tisset at det kom en litt negativ reaksjon fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt nei før valpen er over 6 mnd gammel og fortsatt tisser inne, men da mer spontant og oppgitt heller enn for å feile valpen. :P

Jeg gidder heller ikke bære hunden ut når den først har tissa, for da er den jo ferdig. Er heller flinkere til å være ute hyppigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har aldri sagt nei før valpen er over 6 mnd gammel og fortsatt tisser inne, men da mer spontant og oppgitt heller enn for å feile valpen. :P

Jeg gidder heller ikke bære hunden ut når den først har tissa, for da er den jo ferdig. Er heller flinkere til å være ute hyppigere.

Gjør/Har gjort akkurat det samme som deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om dagen da valpen tisset inne, klappet min mann i hendene og sa nei. Valpen stoppet da, men vi er ikke helt sikre på om dette var den beste måten.

Han mener vi bør si nei (kanskje litt strengt), mens jeg ikke er sikker på om det er korrekt.

Vi hadde valp for flere år siden, og da gjorde vi det: sa "nei" litt strengt og bærte han ut. Han ble raskt stueren, men hadde kanskje blitt det likevel. Jeg er usikker på om vi burde si "nei" denne gangen også..

Vi er ofte ute, dvs etter soving, leking, spising og sånn ellers også. Mye gjør han ifra seg ute, men både bimmelim og bommelom kan komme inne også uten at det anfekter han.

Noen ganger kan han tisse/bæsje inne rett etter at han har vært ute i lang tid, og vi tror det er trygt å gå inn :ahappy:

Vi har nå hatt han i 17 deg, og han er bare 12 uker, så han er jo bare en liten babis enda :wub:

Tenkte å få litt meninger her inne, før vi bestemmer om vi skal si nei eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre valpen er veeldig myk så tar de færreste skade av at man er litt streng. Det eneste jeg merker når hundene mine er 5-6 mnd (og jeg begynner å bli litt mer oppgitt og irritert når de tisser) er at de gjemmer seg litt mer unna når de går på do. De går f.eks inn i et annet rom.

Grunnen til at jeg ikke vil si NEI med streng stemme til valpen er at den har veldig lite blærekontroll i starten, og er veldig lite bevisst på hva den egentlig driver med, og den har ikke fått noe sjanse til å gjøre ting riktig (tisse ute) før man begynner å bli streng. Det syns jeg er litt urettferdig. Har derimot valpen fått litt mer forståelse for at å tisse ute er best og den har fått litt bedre blærekontroll, så er det kanskje mer greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre valpen er veeldig myk så tar de færreste skade av at man er litt streng. Det eneste jeg merker når hundene mine er 5-6 mnd (og jeg begynner å bli litt mer oppgitt og irritert når de tisser) er at de gjemmer seg litt mer unna når de går på do. De går f.eks inn i et annet rom.

Og det er jo gjerne det at de begynner å tisse (har aldri opplevd at noen av mine har bæsja inne) på "lure" steder man vil unngå, og da er det nok ikke helt optimalt å være streng.

Grunnen til at jeg ikke vil si NEI med streng stemme til valpen er at den har veldig lite blærekontroll i starten, og er veldig lite bevisst på hva den egentlig driver med, og den har ikke fått noe sjanse til å gjøre ting riktig (tisse ute) før man begynner å bli streng. Det syns jeg er litt urettferdig. Har derimot valpen fått litt mer forståelse for at å tisse ute er best og den har fått litt bedre blærekontroll, så er det kanskje mer greit.

Nemlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er noe så forferdelig galt i å si "nei" hvis man fersker valpen i å tisse inne. Det er mer generellt lurt å spare på "nei" til det er virkelig viktg at hunden hører umiddelbart. Eller egentlig er det lurt å finne et annet stopp- eller sluttord, fordi "nei" og "hei" er så like at valpen kan lure på hva den har gjort galt når kosedamene kommer bort og sier "hei, lille venn".

Grekern her som var ca 10 måneder da han kom i hus, innledet bofellesskapet med å markere på skinnpuffen min. Da sa jeg skarpt "nei" (jada, jeg sier det selv, skikkelig teit :icon_redface:) og det var den eneste gangen han tissa inne. Den andre gangen han fikk "nei" var da han smakte på gåsebæsj og det ble også med et forsøk. Jeg tror at ved å svært skjelden bruke sinnastrengstemmen, blir det svært effektivt når jeg først gjør det. Dessuten er det lite trivelig med et hjem som stadig kjefter og neier (sier ikke at det er sånn hos dere, da :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det er noe galt i å si nei litt forsiktig. Men det man i verste fall kan risikere hvis man er veldig streng og valpen veldig myk, er at valpen forbinder det å gå på do med noe ubehagelig, og som andre sier gjemmer seg bort/ikke vil gå på do når dere er tilstede.

Når Aïda var valp tok jeg henne ofte ut, og roste masse hver gang hun gjorde fra seg ute, og ga godbiter i starten. Hun tisset vel inne 1-2 ganger, da bare tok jeg halen hennes mellom bena så hun stoppet å tisse og løftet henne ut så hun fikk gjort seg ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I starten sa jeg ingenting, bare tørket opp etter valpen. Men da gikk renslighetstreningen tregt.

Men så begynte jeg og si et ganske bestemt og litt morskt "ikke her" og løftet valpen kjapt ut. Ingen kjefting, men en ganske kontant og KORT beskjed i form av to ord ("ikke her"), som skulle bety at "dette skal ikke gjøres her". Så ble hun løftet ut, satt på gresset, og så, i lyse, vennlige ordlag sa jeg "her kan du tisse, flink jente!"

Det virket som det gikk et lys opp for henne da, for plutselig kunne det gå en uke eller mer mellom uhellene, og nå har hun bare hatt to tisseuhell på de siste 3 ukene. Nå går hun aktivt inn for å komme seg ut og tisse. Hun har begynt å vekke gubben om morgenen ved å gå til sengen hans og pipe for å si fra at hun vil ut. Så fort han åpner øya, logrer hun gledesstrålende og løper og setter seg på dørmatta for å vente på å å bli sluppet ut :-) Legg merke til at det er han som vekkes, ikke jeg, siden hun vet at det alltid er han som går ut med henne på morgenen. Det er han som er A mennesket her i huset..derfor :-) Det var morsomt å se at hun visste hvilken person som skulle vekkes for å komme ut om morgenen :D

Så for oss fungerte det veldig bra å begynne og "si noe" når uhellene skjedde, det ga renslighetstreningen et solid dytt i riktig retning.

Ordet nei bruker jeg nesten aldri til hunden,fordi det etter min mening er altfor likt "hei" :) Og hei er noe vi automatisk sier i mange sammenhenger, positive, og det sies hele tiden når vi ser henne f.eks."hei vennen min!". Jeg har derfor valgt ordet "ikke" istedet.

PS!

Det jeg skriver ovenfor gjelder selvsagt KUN i de tilfellene man tar valpen på fersk gjerning, i det det skjer! Finner man uhellene i etterkant, sier man ingenting, og bare vasker det bort :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mine hunder som aldri noensinne har brydd seg om at folk sier "hei", selv om de godt vet hva "nei" betyr? Hunder - valper også sådan - er smarte og forstår de ikke forskjellen er det kanskje noe galt med måten man bruker "nei" på. Her er det hvertfall toneleie og hvordan man sier ordet som får hunden til å slutte med det den gjør. Akkurat som at hunden min heter Ikke, men hun reagerer ikke når folk bruker "ikke" i en setning av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha sagt nei med en streng tone, ikke for strengt, men nok til at den forstår. Jeg kan se for meg at dersom man sier nei i en passiv tone OG valpen ikke vet hva nei betyr, så vil den jo selvsagt ikke forstå noen ting... Det blir akkurat som om jeg legger på en kommando på "øvelsen" den akkurat gjør der og da, istedenfor å korrigere. Og belønner med at hei nå var du flink, nå skal du få gå ut.

Ellers så tror jeg det fleste hundene tar kjapt hintet at tiss og bæsj ikke har noe inne å gjøre. Jeg kan komme ned og oppdage både det ene og det andre mens jeg ikke reagerer i det hele tatt annet enn et sukk, allikevel kan jeg ser klart at blikket til hunden går overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mine hunder som aldri noensinne har brydd seg om at folk sier "hei", selv om de godt vet hva "nei" betyr? Hunder - valper også sådan - er smarte og forstår de ikke forskjellen er det kanskje noe galt med måten man bruker "nei" på. Her er det hvertfall toneleie og hvordan man sier ordet som får hunden til å slutte med det den gjør. Akkurat som at hunden min heter Ikke, men hun reagerer ikke når folk bruker "ikke" i en setning av den grunn.

Haha! Mine bryr seg heller ikke! Det skulle tatt seg ut! Bruker jo ordet nei i dagligtalen også, og det er ikke slik at hundene krymper seg under bordet av den grunn :lol: ! Jeg sier faktisk "Hei, hei!" til hundene oftere enn "nei" når jeg kjefter! Litt sånn "hei hei, jeg ser deg!".

Heldigvis har jeg sånne stemmebånd som kan si ord og lyder i forskjellig toneleie. I tillegg har jeg et sånt ansikt som kan beveges å lage mimikk! :banana:(Er ikke spydig altså, prøver bare å være morsom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe jeg skulle til å spørre om det samme labbis. Reagerer virkelig hundene deres på hei når de vet hva nei betyr?? Min kan da forskjell på sitt og stå også, det er også forholdsvis like ord som til og med sies i et positivt toneleie begge to. For å skikkelig banne i kirka kan jeg fortelle at jeg like gjerne sier HEI! i et strengt toneleie i samme betydning som nei også jeg. Som i type "hei du, hva i ******* driver du med?? slutt med det!" Han reagerer allikevel ikke på noen måte på at folk sier hei til han i vanlige positive betydningen av hei. Så dumme er de da ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel kommet spontant oppgitt "neeei!" når valper har tisset inne, sånn typisk når man tror den har tissa ute. Og lukisen får høre det om han tisser inne nå. Men stort sett kjefter jeg ikke på valper.

Bruker også "hey!" som kjeft mer enn nei, det er mer naturlig for meg å brøle HEY enn NEI. :lol: Selv om jeg ikke brøler så ofte som jeg sikkert burde. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser mange tråder angående dette å få valpen stueren, siden vi nå har en 12 uker gammel ccpp i hus <3

Noen plasser står det at man burde si "nei" når valpen gjør fra seg inne, for så å bære ut, og rose når valpen gjør fra seg ute.

Andre igjen anbefaler å ikke si noe som helst, bare bære valpen ut slik at den kan fortsette ute, så rose.

Hva er det mest riktige å gjøre?

Hvorfor er det ene mer riktig enn det andre?

Hva gjør/gjorde dere?

Ville egentlig oversett den om den allerede var i gang med sine fornødende inne. Det er mest sannsynlig for sent å "ta" valpen på det, uansett. Har man gode rutiner på lufting (etter soving/spising/leking), så minimerer man dette veldig effektivt. Alt kan man selvsagt ikke fange opp, men "uhellene" minimeres. Går man også til et fast sted ute, lærer valpen fort at den bør komme seg dit for å gjøre fra seg.

Er vel ikke noe som er mest riktig, tror det først og fremst handler om å finne gode rutiner som passer for en. Med struktur lærer valpen fort. Gutten vår lærte kanskje litt for godt, siden han helst skulle gjøre fra seg i hagen - uansett. Det tok et par måneder før han begynte å gjøre fra seg på tur, han holdt seg til han var hjemme i hagen igjen. Men på den positive siden hadde vi svært få "uhell" inne.

Jeg har vel forøvrig sagt både nei og **** og ******* (ble sensurert der, ja), om uhellet først har vært ute. Noen ganger kanskje litt strengt også. Men generelt mener jeg "nei" og lignende tegn bør brukes til å forhindre/stoppe noe før det skjer; á la holde snuten unna vaflene på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine nei ble "huff ...", så bære valpen ut. Men altså, jeg ser ikke noe fasitsvar på hva man skal si til valpen, jeg. Nei er jo forsåvidt "vanlig", men ingenting jeg tenker over når jeg "fersker" valpen i noe. Min hund blåser i hva jeg sier egentlig, så lenge jeg har riktig tonefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare løftet valpen og tatt den ut :) Så rose når den fortsetter ute!

Av to grunner

1. Har dere lært valpen hva NEI betyr?

2. Noen valper kan finne på å gjemme seg for å gjøre fra seg fordi de ikke klarer å forbinde nei med tissing inne, men forbinder det med tissing generellt!

Så min erfaring er at man tar ut valpen ofte :) Roser når den gjør sitt ute! Om den har uhell inne så bare bær valpen ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det vel blit mer " å neei", mer til meg selv enn valpen egentlig.

På mine valper har det virket som om det er blærekontrollen som ikke har vært på plass enda, men enn bevisste handlinger. Jeg har derfor valgt å ikke "ta" dem for det. Når blærekontrolen ble mer og mer utviklet ble de selv flinkere og flinkere, så behovet har egentlig ikke vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...