Gå til innhold
Hundesonen.no

Si "nei" når valpen gjør fra seg inne


julnil

Recommended Posts

Leser mange tråder angående dette å få valpen stueren, siden vi nå har en 12 uker gammel ccpp i hus <3

Noen plasser står det at man burde si "nei" når valpen gjør fra seg inne, for så å bære ut, og rose når valpen gjør fra seg ute.

Andre igjen anbefaler å ikke si noe som helst, bare bære valpen ut slik at den kan fortsette ute, så rose.

Hva er det mest riktige å gjøre?

Hvorfor er det ene mer riktig enn det andre?

Hva gjør/gjorde dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sagt nei og bært valpen ut. Jeg har aldri brukt streng stemme, bare sier rolig nei og bærer valpen ut. Det blir et slags "feilsignal" og jeg innbiller meg hvertfall at det gjør det enklere for hunden å bli bevisst på hva det var som gjorde at jeg bærte den ut. Men helt ærlig tror jeg det har veldig lite å si, men jeg ville aldri ha hevet stemmen eller vært streng mot en valp som tisser inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også sier alltid nei (litt oppgitt - valpen skjønner at noe var feil, men blir ikke redd/underdaig). Det er vel først og fremst fordi jeg tenker høyt "Nei, fillærn nå fulgte jeg ikke godt nok med". Men jeg tror samtidig at det gjør valpen bevisst på at det var akkurat i det øyeblikket den tisset at det kom en litt negativ reaksjon fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt nei før valpen er over 6 mnd gammel og fortsatt tisser inne, men da mer spontant og oppgitt heller enn for å feile valpen. :P

Jeg gidder heller ikke bære hunden ut når den først har tissa, for da er den jo ferdig. Er heller flinkere til å være ute hyppigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg har aldri sagt nei før valpen er over 6 mnd gammel og fortsatt tisser inne, men da mer spontant og oppgitt heller enn for å feile valpen. :P

Jeg gidder heller ikke bære hunden ut når den først har tissa, for da er den jo ferdig. Er heller flinkere til å være ute hyppigere.

Gjør/Har gjort akkurat det samme som deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her om dagen da valpen tisset inne, klappet min mann i hendene og sa nei. Valpen stoppet da, men vi er ikke helt sikre på om dette var den beste måten.

Han mener vi bør si nei (kanskje litt strengt), mens jeg ikke er sikker på om det er korrekt.

Vi hadde valp for flere år siden, og da gjorde vi det: sa "nei" litt strengt og bærte han ut. Han ble raskt stueren, men hadde kanskje blitt det likevel. Jeg er usikker på om vi burde si "nei" denne gangen også..

Vi er ofte ute, dvs etter soving, leking, spising og sånn ellers også. Mye gjør han ifra seg ute, men både bimmelim og bommelom kan komme inne også uten at det anfekter han.

Noen ganger kan han tisse/bæsje inne rett etter at han har vært ute i lang tid, og vi tror det er trygt å gå inn :ahappy:

Vi har nå hatt han i 17 deg, og han er bare 12 uker, så han er jo bare en liten babis enda :wub:

Tenkte å få litt meninger her inne, før vi bestemmer om vi skal si nei eller ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre valpen er veeldig myk så tar de færreste skade av at man er litt streng. Det eneste jeg merker når hundene mine er 5-6 mnd (og jeg begynner å bli litt mer oppgitt og irritert når de tisser) er at de gjemmer seg litt mer unna når de går på do. De går f.eks inn i et annet rom.

Grunnen til at jeg ikke vil si NEI med streng stemme til valpen er at den har veldig lite blærekontroll i starten, og er veldig lite bevisst på hva den egentlig driver med, og den har ikke fått noe sjanse til å gjøre ting riktig (tisse ute) før man begynner å bli streng. Det syns jeg er litt urettferdig. Har derimot valpen fått litt mer forståelse for at å tisse ute er best og den har fått litt bedre blærekontroll, så er det kanskje mer greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre valpen er veeldig myk så tar de færreste skade av at man er litt streng. Det eneste jeg merker når hundene mine er 5-6 mnd (og jeg begynner å bli litt mer oppgitt og irritert når de tisser) er at de gjemmer seg litt mer unna når de går på do. De går f.eks inn i et annet rom.

Og det er jo gjerne det at de begynner å tisse (har aldri opplevd at noen av mine har bæsja inne) på "lure" steder man vil unngå, og da er det nok ikke helt optimalt å være streng.

Grunnen til at jeg ikke vil si NEI med streng stemme til valpen er at den har veldig lite blærekontroll i starten, og er veldig lite bevisst på hva den egentlig driver med, og den har ikke fått noe sjanse til å gjøre ting riktig (tisse ute) før man begynner å bli streng. Det syns jeg er litt urettferdig. Har derimot valpen fått litt mer forståelse for at å tisse ute er best og den har fått litt bedre blærekontroll, så er det kanskje mer greit.

Nemlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er noe så forferdelig galt i å si "nei" hvis man fersker valpen i å tisse inne. Det er mer generellt lurt å spare på "nei" til det er virkelig viktg at hunden hører umiddelbart. Eller egentlig er det lurt å finne et annet stopp- eller sluttord, fordi "nei" og "hei" er så like at valpen kan lure på hva den har gjort galt når kosedamene kommer bort og sier "hei, lille venn".

Grekern her som var ca 10 måneder da han kom i hus, innledet bofellesskapet med å markere på skinnpuffen min. Da sa jeg skarpt "nei" (jada, jeg sier det selv, skikkelig teit :icon_redface:) og det var den eneste gangen han tissa inne. Den andre gangen han fikk "nei" var da han smakte på gåsebæsj og det ble også med et forsøk. Jeg tror at ved å svært skjelden bruke sinnastrengstemmen, blir det svært effektivt når jeg først gjør det. Dessuten er det lite trivelig med et hjem som stadig kjefter og neier (sier ikke at det er sånn hos dere, da :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at det er noe galt i å si nei litt forsiktig. Men det man i verste fall kan risikere hvis man er veldig streng og valpen veldig myk, er at valpen forbinder det å gå på do med noe ubehagelig, og som andre sier gjemmer seg bort/ikke vil gå på do når dere er tilstede.

Når Aïda var valp tok jeg henne ofte ut, og roste masse hver gang hun gjorde fra seg ute, og ga godbiter i starten. Hun tisset vel inne 1-2 ganger, da bare tok jeg halen hennes mellom bena så hun stoppet å tisse og løftet henne ut så hun fikk gjort seg ferdig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I starten sa jeg ingenting, bare tørket opp etter valpen. Men da gikk renslighetstreningen tregt.

Men så begynte jeg og si et ganske bestemt og litt morskt "ikke her" og løftet valpen kjapt ut. Ingen kjefting, men en ganske kontant og KORT beskjed i form av to ord ("ikke her"), som skulle bety at "dette skal ikke gjøres her". Så ble hun løftet ut, satt på gresset, og så, i lyse, vennlige ordlag sa jeg "her kan du tisse, flink jente!"

Det virket som det gikk et lys opp for henne da, for plutselig kunne det gå en uke eller mer mellom uhellene, og nå har hun bare hatt to tisseuhell på de siste 3 ukene. Nå går hun aktivt inn for å komme seg ut og tisse. Hun har begynt å vekke gubben om morgenen ved å gå til sengen hans og pipe for å si fra at hun vil ut. Så fort han åpner øya, logrer hun gledesstrålende og løper og setter seg på dørmatta for å vente på å å bli sluppet ut :-) Legg merke til at det er han som vekkes, ikke jeg, siden hun vet at det alltid er han som går ut med henne på morgenen. Det er han som er A mennesket her i huset..derfor :-) Det var morsomt å se at hun visste hvilken person som skulle vekkes for å komme ut om morgenen :D

Så for oss fungerte det veldig bra å begynne og "si noe" når uhellene skjedde, det ga renslighetstreningen et solid dytt i riktig retning.

Ordet nei bruker jeg nesten aldri til hunden,fordi det etter min mening er altfor likt "hei" :) Og hei er noe vi automatisk sier i mange sammenhenger, positive, og det sies hele tiden når vi ser henne f.eks."hei vennen min!". Jeg har derfor valgt ordet "ikke" istedet.

PS!

Det jeg skriver ovenfor gjelder selvsagt KUN i de tilfellene man tar valpen på fersk gjerning, i det det skjer! Finner man uhellene i etterkant, sier man ingenting, og bare vasker det bort :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mine hunder som aldri noensinne har brydd seg om at folk sier "hei", selv om de godt vet hva "nei" betyr? Hunder - valper også sådan - er smarte og forstår de ikke forskjellen er det kanskje noe galt med måten man bruker "nei" på. Her er det hvertfall toneleie og hvordan man sier ordet som får hunden til å slutte med det den gjør. Akkurat som at hunden min heter Ikke, men hun reagerer ikke når folk bruker "ikke" i en setning av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha sagt nei med en streng tone, ikke for strengt, men nok til at den forstår. Jeg kan se for meg at dersom man sier nei i en passiv tone OG valpen ikke vet hva nei betyr, så vil den jo selvsagt ikke forstå noen ting... Det blir akkurat som om jeg legger på en kommando på "øvelsen" den akkurat gjør der og da, istedenfor å korrigere. Og belønner med at hei nå var du flink, nå skal du få gå ut.

Ellers så tror jeg det fleste hundene tar kjapt hintet at tiss og bæsj ikke har noe inne å gjøre. Jeg kan komme ned og oppdage både det ene og det andre mens jeg ikke reagerer i det hele tatt annet enn et sukk, allikevel kan jeg ser klart at blikket til hunden går overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare mine hunder som aldri noensinne har brydd seg om at folk sier "hei", selv om de godt vet hva "nei" betyr? Hunder - valper også sådan - er smarte og forstår de ikke forskjellen er det kanskje noe galt med måten man bruker "nei" på. Her er det hvertfall toneleie og hvordan man sier ordet som får hunden til å slutte med det den gjør. Akkurat som at hunden min heter Ikke, men hun reagerer ikke når folk bruker "ikke" i en setning av den grunn.

Haha! Mine bryr seg heller ikke! Det skulle tatt seg ut! Bruker jo ordet nei i dagligtalen også, og det er ikke slik at hundene krymper seg under bordet av den grunn :lol: ! Jeg sier faktisk "Hei, hei!" til hundene oftere enn "nei" når jeg kjefter! Litt sånn "hei hei, jeg ser deg!".

Heldigvis har jeg sånne stemmebånd som kan si ord og lyder i forskjellig toneleie. I tillegg har jeg et sånt ansikt som kan beveges å lage mimikk! :banana:(Er ikke spydig altså, prøver bare å være morsom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe jeg skulle til å spørre om det samme labbis. Reagerer virkelig hundene deres på hei når de vet hva nei betyr?? Min kan da forskjell på sitt og stå også, det er også forholdsvis like ord som til og med sies i et positivt toneleie begge to. For å skikkelig banne i kirka kan jeg fortelle at jeg like gjerne sier HEI! i et strengt toneleie i samme betydning som nei også jeg. Som i type "hei du, hva i ******* driver du med?? slutt med det!" Han reagerer allikevel ikke på noen måte på at folk sier hei til han i vanlige positive betydningen av hei. Så dumme er de da ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel kommet spontant oppgitt "neeei!" når valper har tisset inne, sånn typisk når man tror den har tissa ute. Og lukisen får høre det om han tisser inne nå. Men stort sett kjefter jeg ikke på valper.

Bruker også "hey!" som kjeft mer enn nei, det er mer naturlig for meg å brøle HEY enn NEI. :lol: Selv om jeg ikke brøler så ofte som jeg sikkert burde. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser mange tråder angående dette å få valpen stueren, siden vi nå har en 12 uker gammel ccpp i hus <3

Noen plasser står det at man burde si "nei" når valpen gjør fra seg inne, for så å bære ut, og rose når valpen gjør fra seg ute.

Andre igjen anbefaler å ikke si noe som helst, bare bære valpen ut slik at den kan fortsette ute, så rose.

Hva er det mest riktige å gjøre?

Hvorfor er det ene mer riktig enn det andre?

Hva gjør/gjorde dere?

Ville egentlig oversett den om den allerede var i gang med sine fornødende inne. Det er mest sannsynlig for sent å "ta" valpen på det, uansett. Har man gode rutiner på lufting (etter soving/spising/leking), så minimerer man dette veldig effektivt. Alt kan man selvsagt ikke fange opp, men "uhellene" minimeres. Går man også til et fast sted ute, lærer valpen fort at den bør komme seg dit for å gjøre fra seg.

Er vel ikke noe som er mest riktig, tror det først og fremst handler om å finne gode rutiner som passer for en. Med struktur lærer valpen fort. Gutten vår lærte kanskje litt for godt, siden han helst skulle gjøre fra seg i hagen - uansett. Det tok et par måneder før han begynte å gjøre fra seg på tur, han holdt seg til han var hjemme i hagen igjen. Men på den positive siden hadde vi svært få "uhell" inne.

Jeg har vel forøvrig sagt både nei og **** og ******* (ble sensurert der, ja), om uhellet først har vært ute. Noen ganger kanskje litt strengt også. Men generelt mener jeg "nei" og lignende tegn bør brukes til å forhindre/stoppe noe før det skjer; á la holde snuten unna vaflene på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine nei ble "huff ...", så bære valpen ut. Men altså, jeg ser ikke noe fasitsvar på hva man skal si til valpen, jeg. Nei er jo forsåvidt "vanlig", men ingenting jeg tenker over når jeg "fersker" valpen i noe. Min hund blåser i hva jeg sier egentlig, så lenge jeg har riktig tonefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare løftet valpen og tatt den ut :) Så rose når den fortsetter ute!

Av to grunner

1. Har dere lært valpen hva NEI betyr?

2. Noen valper kan finne på å gjemme seg for å gjøre fra seg fordi de ikke klarer å forbinde nei med tissing inne, men forbinder det med tissing generellt!

Så min erfaring er at man tar ut valpen ofte :) Roser når den gjør sitt ute! Om den har uhell inne så bare bær valpen ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har det vel blit mer " å neei", mer til meg selv enn valpen egentlig.

På mine valper har det virket som om det er blærekontrollen som ikke har vært på plass enda, men enn bevisste handlinger. Jeg har derfor valgt å ikke "ta" dem for det. Når blærekontrolen ble mer og mer utviklet ble de selv flinkere og flinkere, så behovet har egentlig ikke vært der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...