Forhør av og krav til utlevering fra valpekjøpere

[Naos]

Jeg har en kamerat som for meg fremstår som den perfekte hundeeier og som etter over et år med undersøkelser bestemte seg for rase sammen med sin samboer.

Men fordi kravet fra oppdretterne om utlevering av livet ditt er så høyt har de nå gitt opp rasen, og forsøker heller å finne seg en oppdretter uavhengig av rase som vil selge en hund uten å skulle vite alt om deg og livet ditt.

Han sier at han ikke har noe problemer med å fortelle om erfaring med hund, planer for hunden, osv - men han har et problem med å utbrodere veldig mye om livet de lever, hvor han jobber, hvor og hvor lenge han pleier å feriere, om han planlegger barn eller ikke, fleksibilitet på arbeidsplassen, osv, osv. Han har også en jobb som helst ikke skal snakkes så mye om, og så snart han nøler blir folk veldig mistenksomme. (det er ikke hans jobb som er saken, men kravet til grad av utlevering!).

Jeg husker jo også selv fra jeg kjøpte min hund at jeg ble kryssforhørt i alt mulig rart, og at oppdretter skulle vurdere livet mitt generelt opp mot sitt bilde av et godt hundehjem. Jeg opplevde ikke dette som så problematisk fordi jeg ofte liker å prate om meg selv, men jeg har faktisk forståelse for at dette kan føles ubehagelig for noen når det går for langt. Det er liksom ikke grenser for kartlegging og spørsmål som plutselig er legitime å avkreve et svar på, "ellers får du ikke kjøpe av meg".

Jeg skjønner og syns det er bra å bli litt kjent med kjøpere altså, men jeg ser poenget hans og har forståelse for at han ikke ønsker å stå med lua i hånda og svare på alt av personlige spørsmål som han ikke mener er relevant for om han er en god hundeeier eller ikke.

Hva er deres syn på dette?

Er dere her sånne som skal vite "alt" og syns at det er helt legitimt å grave dypt i andres personlige forhold, eller går dere mer generelt på holdninger og tanker rundt det å ha hund?

Må man rett og slett tåle å blottlegge seg totalt om man skal kjøpe valp av deg?

[Justisia]

Faller det seg naturlig under en samtale, så synes jeg ikke det er noe galt i å fortelle hva man jobber med, hvor man ferierer osv. Men å bli stilt disse spørsmålene helt konkret, det synes jeg vel lite om.

Som oppdretter er det greit å vite om man planlegger barn, det er jo slik at ikke alle takler det å ha barn og hund sammen og kanskje man da får hunden i retur, sånn at man har det i bakhodet, men ikke noe utelukkelsesgrunn for at de ikke får kjøpt dersom de planlegger barn. Jeg synes også det er greit å vite hvordan de har planlagt valpetiden da den kan være krevende for mange, men, ikke sånn at jeg har interesse av å grave i folks liv. Som regel forteller folk ting selv, er min erfaring.

Men, at de har bestemt seg for å finne en oppdretter og ikke ta hensyn til rase, så lenge oppdretteren selger uten å stille spørsmål, for meg klinger det litt merkverdig da.

[ida]

Nei, det er ingen grunn til at oppdrettere, utleiere (mange snålinger som leier ut), arbeidsgivere eller andre skal vite noe mer om privatlivet ditt enn det som er relevant for akkurat det de skal selge, leie ut etc. Jeg har forresten også taushetsplikt i forhold til jobben, men det er da ikke noe vanskelig.

[pippin]

Jeg synes ikke oppdretter har rett til å vite ALT om valpekjøper jeg da.. Krever man det er man litt hysterisk spør du meg.. Selvfølgelig kan man stille spørsmål, men man trenger ikke grave etter informasjon. Man bør hellerspørre om overfladiske ting slik som om man har tatt ferie i forhold til valpen, har de hatt hund før, hva tenker de å bruke hunden til osv.. Ikke HVOR jobber du? Er alt bra mellom deg å samboer osv... Litt drøyt for min del..

[MiO]

Oppdrettere er bare mennesker de også, og noen er vel mer nysgjerrige enn andre, og føler mer eieforhold overfor valpene enn andre gjør. Er de nysgjerrige av natur, bruker de kanskje sin posisjon til å få stilt nysgjerrigheta ordentlig i forbindelse med salgsforhøret...?

Jeg syns det er helt greit at en oppdretter spør hvordan vi bor og så hvor, hva man jobber med uten å gå i detaljer osv, da dette er ting som kan påvirke hundens fremtidige liv. Bor man i 10. etasje i høyblokk på Manglerud i Oslo eller i Østfold i et hus med åkere og skog på alle kanter, for eksempel...? :-)Det kan påvirke hundens frihet.

Min oppdretter spurte ikke så voldsomt mye, men noe, og det var greit. Jeg hadde uansett fortalt det viktigste i email før jeg og sønnen min dro for å besøke valpekullet da de var 6 uker. Det som imidlertid ikke føltes like greit, var at jeg nettopp hadde sittet og svart på disse spørsmålene og så måtte jeg gå en tur og låne toalettet. Da jeg var på vei tilbake, hørte jeg at hun satt og stilte de samme spørsmålene til min 11 år gamle sønn. Hun nærmest lurte svarene ut av et barn, som for å sjekke at svarene jeg ga stemte overens med det han sa, at vi ikke løy eller noe!? Det var tydelig at det var årsaken, for hun stoppet med en gang jeg kom tilbake i stua. Det syns jeg var litt rart av henne og en smule ubehagelig. Jeg syns hun kunne latt være å spørre ut ungen.

[:)Kine]

Nja.. Altså, jeg liker vel heller oppdrettere som spør litt for mye. Vi er jo et ungt par, så da regner jeg med å få spørsmålet om barn. Jeg tror jeg har fått spørsmål om hva som skjer med hundene hvis forholdet tar slutt. Men det kom klart fram at oppdretter ikke var interessert i å snoke, hun var ikke interessert i svarene. Det var mest for å sjekke hvor mye vi hadde tenkt igjennom ting. Nå var ikke det den første gangen vi snakket med oppdretteren, og vi hadde en veldig bra tone. Jeg følte at det bare falt naturlig. Jeg syntes jo også at det var lettere å spørre ut oppdretter om ting da.

Så lenge det ikke oppfattes som snoking, så kan jeg egentlig dele det meste til oppdretter. Men ikke til utleier eller arbeidsgiver. Jeg synes det er greit med oppdretter. Jeg kan jo selv tenke meg hvor vanskelig det må være å gi bort små valper som man har blitt glad i til hvem som helst.

[*Marianne*]

Men det kom klart fram at oppdretter ikke var interessert i å snoke, hun var ikke interessert i svarene. Det var mest for å sjekke hvor mye vi hadde tenkt igjennom ting.

Det er mitt inntrykk av de oppdretterne jeg har vært borti også, de spør ikke om en masse private ting, men har noen "kontrollspørsmål" bare for å vite om vi har tenkt gjennom en del viktige ting. Som hvordan vi ville løse det de første ukene med valpen, og videre når vi skulle på skole/jobb osv. Ting som er viktige for både henne og valpekjøperne. Jeg føler at de fleste greier allikevel å få et godt intrykk av hva man gjør/hvor man bor/hva slags liv man lever av den helt normale samtalen man fører pr. mail og når man møtes, uten at de trenger å spørre direkte spørsmål om de tingene. Og det tror jeg er nok for de fleste oppdretterne. "Vår" oppdretter vil at man kommer innom på besøk en tur før man får valp fra henne. Det syns jeg er helt greit. Da blir vi kjent med henne og hvordan hun driver sitt oppdrett, og hun blir kjent med oss, får vite hva slags bakgrunn vi har, og hvem vi er. Det er en helt uformell situasjon, men som jeg allikevel tror fører til at hun lærer mer om oss enn det hun direkte spør om.

[Bjørg Eva]

Jeg har aldri blitt spurt om hverken hvor eller hvordan jeg jobber, men jeg har vært raskt ute med å selv fortelle at jeg har en 8 timers kontorjobb og jobber fullt. Da har jeg også lagt fram hvordan jeg vil takle valpen når den kommer hit, at jeg vil ha den med på kontoret osv... Det har forresten vært min begrunnelse for å hente valp på fredager, da har jeg hele helgen til å bli litt kjent før valpen skal være med meg på jobb

Om de forteller mer om seg selv i utgangspunktet, akkurat sånne ting som har med hverdagen til den nye valpen og gjøre, for å vise at de har tenkt igjennom det å få valp og har en plan. Da er det jo mulig de slipper flere inngående spørsmål om akkurat det

Ellers har jeg full forstålese for at oppdrettere ønsker å vite mest mulig om hvordan hverdagen til valpen kommer til å bli. Det er den vanskelige jobben med å være oppdretter det, å sile ut potensielle valpekjøpere og vurdere hvor de selv føler valpen vil få ett flott hjem

[Artemis]

Vi har ikke måttet utlevere oss i den grad det beskrives her. Vi har kontaktet oppdretterne og sagt hva slags hund vi er ute etter og hva vi skal med hunden, hva slags erfaring vi har med hund/rasen fra før, og litt om hva slags hundehold vi har. Da har det i grunnen vært "det høres bra ut, dere kan få kjøpe hund". Ikke blitt spurt ut om jobb, valpeoppdragelse, ferier o.l. Definitivt ikke hatt følelsen av å bli kryssforhørt.

[:)Kine]

Dette temaet blir jo litt likt som det som diskuteres i "Hvilke folk selger dere ikke valper til?" Og der skriver Emma: "Noen ganger er det at en svarer viktigere enn hva en svarer." Det er vel egentlig det inntrykket jeg har fått. Det finnes ikke noen fasitsvar for oppdretteren.

Jeg må jo også si at jeg synes det virker som det varierer innenfor de ulike rasene også. Uten å egentlig ha peiling, så synes jeg det virker mye mer som at setter/jakthundene er mye mer åpne for å kun hilse på valpekjøper når h*n kommer for å hente valpen. Mens i de rasene jeg har sett på valper (rhodesian ridgeback og shiba) er det gjerne flere møter og mye snakking før man bestemmer seg. (Både fra oppdretter og valpekjøper sin side).

[Mari]

Altså, oppdrettere har rett til å spørre om hva de enn måtte ønsker. På samme måte har valpekjøper rett til å ikke utlevere mer enn de er komfortable med. Dette gjelder jo begge veier sant, jeg har vel gitt oppdrettere kryssforhør jeg også i jakt på den perfekte valpen. Jeg har også retten til å velge vekk oppdrettere basert på informasjon de ikke ønsker å gi meg, på samme måte som oppdretttere kan gjøre det samme med valpekjøpere på grunnlag av manglende informasjon eller svar de ikke liker.

Dette er da helt uproblematisk. At din venn følte seg litt invadert betyr ikke nødvendigvis at oppdrettere tar seg til rette synes jeg, det kan være så enkelt som at han har en tett personlig sfære. Men å bli utfordret slik er bare en del av livet, hans ansvar ligger i å bevare sin egen integritet og ikke svare på ting han ikke er komfortabel med.

[Gjest]

Dette er da helt uproblematisk. At din venn følte seg litt invadert betyr ikke nødvendigvis at oppdrettere tar seg til rette synes jeg, det kan være så enkelt som at han har en tett personlig sfære. Men å bli utfordret slik er bare en del av livet, hans ansvar ligger i å bevare sin egen integritet og ikke svare på ting han ikke er komfortabel med.

Hvis man jobber i etteretningstjenesten er det begrenset hva man kan forklare av sin egen hverdag, ei heller begrunne hvorfor det er slik. Jeg tror nok det og er en del av livet - og at oppdrettere heller får respektere at noen har tatt valg i livet som gjør at man ikke vil fortelle *alt*? Iallefall om jobben.

Men jeg synes det er rart at ALLE oppdretterene har sagt nei pga manglende informasjon. Det må være en lite tallrik rase som krever mye?

[Mari]

Hvis man jobber i etteretningstjenesten er det begrenset hva man kan forklare av sin egen hverdag, ei heller begrunne hvorfor det er slik. Jeg tror nok det og er en del av livet - og at oppdrettere heller får respektere at noen har tatt valg i livet som gjør at man ikke vil fortelle *alt*? Iallefall om jobben.

Tja, oppdrettere kan vel ha hvilke enn krav de vil for å sette folk på godkjent-lista? De kan derimot ikke tvinge folk til å svare.

Jeg kan forkaste en oppdretter fordi de har feil hårfarge jeg også, om jeg så vil det ikke sant? Jeg vil ha den friheten. Den samme fortjener oppdretter. Så lenger man holder seg innenfor lovverket så må man handle etter sitt eget etiske kompass, ikke andres. At noen kan føle seg tråkket på tærne er kjipt, men noen ganger nødvendig her i livet. Om du skjønner?

Man kan jo svare at man ikke har myndighet til å snakke noe særlig om jobben sin, men at man håper det er nok for oppdretter å høre at man har en stabil inntekt, tilstrekkelig fritid og forutsigbar hverdag. Så får det være opp til oppdretter om det er tilfredstillende eller ikke. Tross alt er det deres valper fram til pengene skifter hånd.

Om det er slik at jobben en har ødelegger for muligheten til å skaffe seg hund så er jo det trist, spesielt når det ikke er av praktiske grunner. Jeg nekter ikke på at det kan være urettferdig. Men alikevel synes jeg oppdrettere skal få beholde retten til å selge valper til akkurat hvem de ønsker å selge valp til.

Jeg mener heller ikke at oppdretter skal blande seg inn i privatlivet til folk og trampe over grenser. Men hva annet kan jeg gjøre med det annet ennå bruke forbrukermakten jeg har og velge en annen oppdretter? Begge parter skal få rom til å følge magefølelsen sin. Og hvem vet, det er mulig trådstarters venn ble nektet valp av helt andre årsaker enn at han ikke snakket om jobben sin.

[Guest 2ne]

men han har et problem med å utbrodere veldig mye om livet de lever, hvor han jobber, hvor og hvor lenge han pleier å feriere, om han planlegger barn eller ikke, fleksibilitet på arbeidsplassen, osv, osv.

Alt det der vil påvirke hundens liv, eller? Kanskje ikke nødvendigvis nøyaktig hvor han jobber, men hva han jobber med?

Det som imidlertid ikke føltes like greit, var at jeg nettopp hadde sittet og svart på disse spørsmålene og så måtte jeg gå en tur og låne toalettet. Da jeg var på vei tilbake, hørte jeg at hun satt og stilte de samme spørsmålene til min 11 år gamle sønn. Hun nærmest lurte svarene ut av et barn, som for å sjekke at svarene jeg ga stemte overens med det han sa, at vi ikke løy eller noe!? Det var tydelig at det var årsaken, for hun stoppet med en gang jeg kom tilbake i stua. Det syns jeg var litt rart av henne og en smule ubehagelig. Jeg syns hun kunne latt være å spørre ut ungen.

Og allikevel så kjøpte du valp av henne.

[Bård]

Han sier at han ikke har noe problemer med å fortelle om erfaring med hund, planer for hunden, osv - men han har et problem med å utbrodere veldig mye om livet de lever, hvor han jobber, hvor og hvor lenge han pleier å feriere, om han planlegger barn eller ikke, fleksibilitet på arbeidsplassen, osv, osv.

Alt dette er i min bok legitime og relevante spørsmål.

Jobbsituasjon

Dette vil nok en oppdretter vite for å finne ut om valpekjøper har nok tid til alt som følger med det å skaffe seg hund. For eksempel om hunden vil være lenge hjemme alene. Når kammeraten din ikke vil svare så på hva han jobber som så fremstår det som litt rart. Jeg kan ikke tenke meg noen lovlige yrker jeg ville ha kvidd meg for å fortelle at jeg hadde, så ved å ikke ville snakke om det så gjør han det (i mine øyner) mye verre.

Hvordan de lever

Det går litt på det samme. Er de mye ute og farter? Har de eget hus? Er de aktive mennesker som kan gi en hund det den skal ha?

Ferie

Også relevant. Det er greit nok at en oppdretter ikke trenger å vite hvor de skal på ferie, men iallefall om planen er å være hjemme med hunden, ta den med eller iallefall forsikre seg om at noen kan passe den.

Barn

Her er det mye som kan spille inn. En oppdretter er nok mest interessert i å høre at de evt. har en plan dersom det skulle komme et (u)planlagt barn. Det er bare å ta en tur inn på finn.no så finner du alt for mange hunder som omplasseres fordi vedkommende har utvidet familen.

Dersom de virkelig vil ha hund så er dette småtterier. Kammeraten din må kanskje lide seg igjennom et par-tre timer med halvintime spørsmål fra oppdretter(e). Alternativet er å velge en oppdretter som ikke bryr seg om hvordan hunden h*n selger får det hos de nye eierne, og det er i min bok mye verre.

[Naos]

Det er klart at ulike mennesker har ulik personlig sfære, og at vi valpekjøpere også vurderer "utgangspunktet" til våre små håpefulle i likhet med at vi blir vurdert! :rolleyes2:

At valpens fremtidige hjem vurderes er vel egentlig veldig bra, for det viser jo at oppdretter bryr seg om hundene sine! Og jeg forteller vel egentlig nesten for mye før noen får spurt om noe som helst, for jeg blir så ivrig, jeg!

Det virker som en del oppdrettere nærmest har statiske lister med krav som skal "sjekkes av", men samtidig er det vel også sånn at om man finner tonen og magefølelsen stemmer så er ikke lista så farlig likevel - den er mer innledende viktig til man har noe annet å "gå etter".

Jeg forstår kameraten veldig godt, men jeg syns det er litt rart også! Litt delt der, med andre ord!

Jeg ville vært litt "puppyzilla" selv, tror jeg...

[Djervekvinnen]

Enig med Bård. Noen ting er relavant iforhold til det man ønsker å vite om hvilken hverdag valpen man selger får. Det er ikke gunstig hvis begge jobber 12 timer om dagen, så da spør man jo om dette er på skift, har de andre til å passe på dagen ol.

Når jeg har blitt spurt av oppdrettere har jeg aldri følt det som noe forhør, men at de ønsker å bli kjent med meg. Og når man ikke har mulighet å besøke dem, må man bruke mer tid på telefonen.

Jeg spør om alt mulig jeg, når jeg skal bli kjent med en person. Om familie, jobb, barn, om de har kjæreste, hvordan de bor osv osv. Spør jo ikke om alt på første møtet, men hvis man treffes flere ganger. (og man ringer jo ikke bare en gang og spør om valp og thats is)