Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporkonkurranse i Nederland


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og Amigo har vært i Nederland og deltatt på "The Hell of Leuvenum" som er en blodsporkonkurranse. Den regnes som meget vanskelig da det er stor tetthet med vilt i området.

Det er 6 hunder med og 3 dommere som dømmer èn og èn ekvipasje.

Sporet er 1000 m langt, det er brukt 2,5 dl viltblod og det er 6 markører underveis i sporet som hunden skal markere. I tillegg er det 3 sårleier og 3 vinkler som også skal markeres. Sporet er ca. 24 timer gammelt.

Den siste måneden har det vært enormt tørt i Nederland og det er jo ikke særlig bra for vitringsforholdene. I dag var det nesten 26 varmegrader da vi startet på sporet vårt.

De ser etter generell arbeidsmåte, sporsikkerhet og sporvilje. Dette ganges opp med en faktor som kan gi CACT som er championatpoeng i forhold til en sportittel.

Vi startet og kort fortalt så gikk Amigo som en prest og vi fant alle tre sårleiene og 5 av 6 markører og kom til sporslutt etter ca. 30 minutter. Da dro den ene dommeren fra et kjempedigert horn og blåste en lang fanfare til ære for oss :)

Jeg måtte vente hele dagen på å få vite hvordan vi hadde gjort det; at han hadde gjort en bra jobb visste jeg.

Av de 6 hundene var det kun 3 som gjennomførte. Så jeg visste at vi i alle fall ville få en premiering!

Først leste de opp de som ikke hadde klart det - de sleit med varmen og klarte ikke å fokusere på å spore.

Så var det oss tre da. Først ble en weimaraner lest opp - den måtte få hjelp to ganger av dommer for å komme tilbake på sporet og dermed ble det en tredjepremie.

Den neste som ble lest opp var en vizla. Den hadde jobbet tidvis bra, men også den måtte få hjelp 2 ganger av dommeren.

Så da var det kun oss igjen da :blink: Dommerne var meget imponert over oss - vi jobbet så stille og rolig og var samstemte. Både Amigo og jeg visste tydelig hva jobben gikk ut på.

Amigo skåret 4 4 4 på de tre momentene, og det er det høyeste skåren de kan få. Han fikk 100 poeng etter deres faktorutregning og har fått CACT som teller i championatpoengsammenheng.

I tillegg til diplomet så tildelte de oss en gullmedalje for fremragende sporarbeid - det var egentlig noe de aldri gav til deltakere utenom den nederlandskle dachshundklubben. Men de var så imponert at de bestemte seg for at vi skulle få den hederbevisningen :banana: :banana: :banana:

Jeg er lettere sjokkert for å si det mildt!

Skrevet

Skjønner godt at dere aldri blir lei av denne historieskrivingen :D

Et kjempeGRATTIS til superekvipasjen!!!!

Skrevet

Gratulerer så mye! Her ligger det mange 100 timer med trening og hardt arbeid i bakgrunn. Flott at du får så til de grader betalt for din og hundens blodslit ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...