Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporkonkurranse i Nederland


jaktlykke

Recommended Posts

Jeg og Amigo har vært i Nederland og deltatt på "The Hell of Leuvenum" som er en blodsporkonkurranse. Den regnes som meget vanskelig da det er stor tetthet med vilt i området.

Det er 6 hunder med og 3 dommere som dømmer èn og èn ekvipasje.

Sporet er 1000 m langt, det er brukt 2,5 dl viltblod og det er 6 markører underveis i sporet som hunden skal markere. I tillegg er det 3 sårleier og 3 vinkler som også skal markeres. Sporet er ca. 24 timer gammelt.

Den siste måneden har det vært enormt tørt i Nederland og det er jo ikke særlig bra for vitringsforholdene. I dag var det nesten 26 varmegrader da vi startet på sporet vårt.

De ser etter generell arbeidsmåte, sporsikkerhet og sporvilje. Dette ganges opp med en faktor som kan gi CACT som er championatpoeng i forhold til en sportittel.

Vi startet og kort fortalt så gikk Amigo som en prest og vi fant alle tre sårleiene og 5 av 6 markører og kom til sporslutt etter ca. 30 minutter. Da dro den ene dommeren fra et kjempedigert horn og blåste en lang fanfare til ære for oss :)

Jeg måtte vente hele dagen på å få vite hvordan vi hadde gjort det; at han hadde gjort en bra jobb visste jeg.

Av de 6 hundene var det kun 3 som gjennomførte. Så jeg visste at vi i alle fall ville få en premiering!

Først leste de opp de som ikke hadde klart det - de sleit med varmen og klarte ikke å fokusere på å spore.

Så var det oss tre da. Først ble en weimaraner lest opp - den måtte få hjelp to ganger av dommer for å komme tilbake på sporet og dermed ble det en tredjepremie.

Den neste som ble lest opp var en vizla. Den hadde jobbet tidvis bra, men også den måtte få hjelp 2 ganger av dommeren.

Så da var det kun oss igjen da :blink: Dommerne var meget imponert over oss - vi jobbet så stille og rolig og var samstemte. Både Amigo og jeg visste tydelig hva jobben gikk ut på.

Amigo skåret 4 4 4 på de tre momentene, og det er det høyeste skåren de kan få. Han fikk 100 poeng etter deres faktorutregning og har fått CACT som teller i championatpoengsammenheng.

I tillegg til diplomet så tildelte de oss en gullmedalje for fremragende sporarbeid - det var egentlig noe de aldri gav til deltakere utenom den nederlandskle dachshundklubben. Men de var så imponert at de bestemte seg for at vi skulle få den hederbevisningen :banana: :banana: :banana:

Jeg er lettere sjokkert for å si det mildt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...