Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv skutt i Hurdal


Miriam

Recommended Posts

Vel reven følger bare innstinktet sitt, akkurat som ulven. Man kan ikke stoppe ville dyr fra å bruke instinktet. Da må man utrydde alle rovdyr i Norge slik at sauen ikke står i fare, og det er jo ihvertfall en tåpelig "løsning" på problemet.. Så enten må sauene sikres bedre med rovdyrgjerde eller så må man nesten ta med i beregningen at noen dyr blir drept og spist... Så lenge man ikke blir sjokkert over at noen dyr blir tatt av rovdyr så får man gjøre som man vil. Men å kreve at man skal fjerne rovdyr fra norsk fauna er for meg latterlig teit.. Blir sauene sett til hver dag når de er på utmarksbeite også?

Det at ulver tar bikkjer er ganske sjeldent og skjer omtrent ALDRI med en hund som er i bånd med eier 1 meter bak.. Den saken med den barnemoren som gikk tur med unge og hunden sin, somble angrepet av ulv ble vel avslørt som usannhet? De fleste tilfeller er jakthunder som løper laaangt unna eier, hvor eier ikke får til å gripe inn før hunden er halvspist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fortsatt ikke så veldig synd på bønder når de blir OVERRASKET over at de mister sau til rovdyr. Hvordan kan man tro noe annet da når man sender sauen ut i dype skoger osv?? Hva med alle sauene som ikke får nok tilsyn og som dør på grunn av skade, sykdommer osv? DET er visst ikke så ille som at den blir tatt av rovdyr som handler på instinkter.

At ulven gjerne tar mange dyr på en gang er ikke så rart når alle dyrene rusler sammen. De er ikke akkurat vanskelig å felle disse sauene, så da er det ikke rart ulven tar mange dyr? Greit å slå til mens dyra løper rundt en, slik at man har mat en stund fremover vel..

Jeg kommer aldri til å bli klok på saueholdet i Norge jeg..! Ja noen sauebønder gjør nok det de skal, men jeg ser for meg at det er mange som sender sauene ut på beite i håp om at de kommer tilbake etter beitetid.... (satt på spissen!) Og er det slik at man virkelig bryr seg om sauene sine så sørger man for at dyrene har det bra også på beitet, og at de er sikret mot rovdyr, men det blir jo vanskelig når sauene får for lite tilsyn, vandrer alene osv..

Det er vel heller få som blir overrasket over det. Men man håper jo såklart at man slipper det. Sjefen min mista ingen sau i fjor, annet enn den som ble oppspist av mark etter bikkjejag. Nå har vi dog heller nesten ikke rovdyr oppi skogen her, da. Annet enn rev, den var faktisk inne blant lamungene på innmarksbeitet vårt her(som er ca 100-150 meter fra tunet), men tok ingen, heldigvis og takk og lov. Hvordan mener du vi skal holde reven ute av beitet når den bare klemmer seg gjennom nettinggjerdet?

Sauer vandrer stort sett sjelden i store flokker når de er i skogen. De samler seg enkelte steder, men står da ikke tett i tett, ikke sånn som på fjellet. Våre sauer holder seg som regel i grupper på omtrent fem, men disse gruppene er jo i nærheten av hverandre. Dalasauen sprer seg mer, men holder seg i samme område.

Og joda, såklart ulven tar så mange den kan. Men det er ikke akkurat så veldig heldig, det da. Hadde de tatt en og annen, slik ørna gjør, så hadde det jo ikke vært et så stort problem. Men når de plutselig tar ut 40 stykk i et område, er det et hardt slag for en enkelt sauebonde, om det er en som mister 40 sau. Hadde det vært oss(jobben min altså) i år, så hadde vi ikke hatt sau igjen, omtrent. Vi har 21 søyer på utmarksbeite, med 41 lam.

Alle sauebønder i Norge sender sauene sine ut på beite, og håper at de ikke blir tatt av rovdyr. Det er ikke sjans til å følge opp alle på de store områdene de vandrer på. Vi har fått sau fra Nannestad som er fanget inn her hos oss, samme med sau fra Harestua. Det er ganske lange avstander det er snakk om da. Og på skogsbeite er det umulig å følge med på alle. På fjellet har en iallefall mulighet til å se dem med kikkert på litt avstand, men der er det jo igjen kjempedigre områder de kan gå på. Etterhvert lærer man seg jo hvor de holder til, slik som at vi vet at sauene her holder seg på oversiden oppi åsen, ikke på nedsiden(iallefall sjelden), så vi vet hvor vi skal se etter dem.

Her i Gran er det daglig tilsyn innover på skogen, der man kjører "sauerunder"/dyrevakt, på skogsveiene oppi allmenningen, kjører sakte, med vinduene åpne, og hører etter lam som breker, sjekker "fellene", om det har vært sau der på saltsteinene, ser litt i området rundt, og prøver så godt man kan å fange det opp dersom det er noe galt med noen. (noe som igjen såklart er vanskelig med skogsområder, man får bare ikke dekket alt.)

Når vi har sauene på innmarksbeite, har vi daglig tilsyn med dem, gjerne flere ganger daglig også.

Her i Gran har de startet med ettersøk med hund, at man går i skogen med hund og søker etter kadavere. Først og fremst for å fastslå dødsårsak på sauen, og for å da igjen kunne forebygge bedre. Jeg har selv vært med på et slikt kurs nå i går, og skal på et møte på onsdag kveld for å få mer info, samt å melde meg opp til å gå ettersøk i sommer. Da går man i skogen i opptil 8 timer daglig med hund, og søker etter kadaver. Da får man jo såklart også et bedre ettersyn av sau generelt også.

Man kan si så mye man vil om at sauer har det fælt på utmarksbeite og at de ikke får tilsyn og det ene med det andre, men vet du hva? Jeg tror faktisk de har det bedre enn om de skulle stå i et fjøs eller på et lite jorde hele sommeren. Jeg synes det er tragisk med sauer som setter seg fast, eller brekker bein, eller detter ned på fjellhyller(jeg har selv vært med på å redde et lam som datt ned på en fjellhylle, og ikke hadde kommet seg derfra, vi måtte heise det ned med tau til skråningen nedenfor). Samtidig så har de det så mye bedre på utmarksbeite der de koser seg med å gå dit de vil, slappe av i skogen, spise masse forskjellig, osv.

Om man hadde satt all sau på innmarksbeite, har jeg faktisk tro på at rovdyra ville blitt veldig mye mer innpåtrengende. For ja, de tar de enkleste byttene. Og sau som er stengt inne på et jorde er iallefall enkelt. Rovdyrgjerde er heller ingen løsning, annet enn at man iallefall får bra erstatning dersom et rovdyr kommer seg innenfor gjerdet og slakter ned for fote, da. I tillegg er rovdyrgjerde veldig kostbart, og gir liten nytteeffekt i forhold til prisen. Har da sett flere saker i fjor der bjørn(var det vel?) hadde kommet seg innenfor rovdyrgjerdet.

Vel reven følger bare innstinktet sitt, akkurat som ulven. Man kan ikke stoppe ville dyr fra å bruke instinktet. Da må man utrydde alle rovdyr i Norge slik at sauen ikke står i fare, og det er jo ihvertfall en tåpelig "løsning" på problemet.. Så enten må sauene sikres bedre med rovdyrgjerde eller så må man nesten ta med i beregningen at noen dyr blir drept og spist... Så lenge man ikke blir sjokkert over at noen dyr blir tatt av rovdyr så får man gjøre som man vil. Men å kreve at man skal fjerne rovdyr fra norsk fauna er for meg latterlig teit.. Blir sauene sett til hver dag når de er på utmarksbeite også?

Det at ulver tar bikkjer er ganske sjeldent og skjer omtrent ALDRI med en hund som er i bånd med eier 1 meter bak.. Den saken med den barnemoren som gikk tur med unge og hunden sin, somble angrepet av ulv ble vel avslørt som usannhet? De fleste tilfeller er jakthunder som løper laaangt unna eier, hvor eier ikke får til å gripe inn før hunden er halvspist.

Så klart man alltid vil miste noen dyr til rovdyr. Men til en viss grad. At en rev tar et lam, eller at en gaupe tar et lam, det vil alltid skje. At gaupe(nå vet ikke jeg hvor mange gauper som holder til i området der) tar minst 20% av lammene til en bonde i løpet av en sommer, er ikke holdbart. Vi har som sagt hatt rev i saueflokken vår her vi, sikkert den samme reven som var inne på jordet vårt i fjor(som vi vurderte å slippe bikkjene på bare for å jage den ut av jordet igjen), den er altfor tam, ikke særlig redd oss, har vært 20 meter fra den. Jeg synes rever er flotte dyr, men jeg synes også at de kan være redde for folk. De behøver ikke å holde seg rundt låveveggene. Da blir jeg like bekymra for kattene mine som for lammene. Så akkurat den reven hadde vi ikke trengt å ha her, egentlig, selv om jeg synes den er et flott dyr å se på.

Og det har da vært tilfeller i Trysil(og de områdene der) der hund har blitt angrepet og drept av ulv mens den har stått i bånd i hus/låvevegg? Iallefall kjenner jeg minst en som har mista hund på det viset, kjenner ham via sjefen. Tragiske greier. Og en god del ulv er nok altfor tam, slik som den reven vi har her.

Om det i tillegg har forekommet utsetting av ulv og ulvehybrider, så er det jo ikke rart om de blir for tamme.

Nei, gjør som noen jeg kjenner foreslo, lag ulvereservat i Nordmarka, så får vi se hvor mange Oslofolk som har lyst til å gå tur med bikkjer og unger i ulveområder. :whistle: (sånn for å sette ting på spissen her også..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SÅ hva mener du man bør gjøre med ulv og rev? Utrydde de? Drepe alle som er litt nærgående?

Dette er fortsatt ville dyr som lever på instinktene sine. Klart de vil finne frem til lam og sau når disse er så lett tilgjengelig for rovdyr. For i skogen ER de lett tilgjengelig. At reven er og blir nærgående er ikke den største trusselen. En rev gjør ikke alt for stor skade.

Fortsatt så er det vi mennesker som presser oss innpå ville rovdyr. Og det er VI som sender middagen ut i skogen. Da bør vi ikke klage på dyr som gjør det de må for å overleve, og som såklart tar lettere bytte enn å jakte på hjort osv.

Hunder som står uten tilsyn ute alene har en viss fare for å bli utsatt for angrep, så lenge man ikke følger med, eller så lenge man bor i områder hvor det er vanlig med større rovdyr. Da er det alltid en risiko der.. Trist for de pårørende såklart!

Jeg for min del, synes det hadde vært bedre for mindre grupper med sau, og heller hatt noen inngjerdete områder hvor sauen får nok tilsyn slik at man faktisk kan hjelpe/redde de som har skadet seg osv. Samt sikret området grundig, istedet for å slippe de ut i utmark hvor de kan skade seg uten å få NOK tilsyn osv. Jeg tror dette er bedre for sauen, enn at den får rusle hvor den enn vil. Jeg tror ikke den tar skade av å få ett litt mer begrenset område, med bedre tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags priser ser dere for dere at er ok på sauekjøtt da, de må jo naturligvis stige ettersom bonden må mekke gjerder rundt hele skogen eller leie inn 24/7 gjetere.

Jeg spiser ikke sau jeg, så for min del kan det koste så mye det bare vil. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg som er et dyremenneske får vondt inne meg uansett hvilke dyr som må dø. Jeg måtte felle noen tårer i går da mannen måtte ut og ta livet av et stakker piggsvin som hadde blitt påkjørt som jeg og hunden fant på kveldsturen. Stakkeren lå der å levde enda.

Vi har sauer og jeg kan ikke telle hvor mange tårer jeg har grått de siste månedene når jeg har vært uten både sent på natten og mitt på dagen og holdt de små lammene i armene som ikke har vært friske. Svigerfar som enda driver gården har fortalt meg mange ganger dette året at diverse kam ikke vil overleve for de er svake, feiler noe el. Det er så fryktelig trist. Du går med de dødnet rundt hele året og du blir glad i de. Det er så vont å se disse små lammene og svake sauene etter en hard fødsel der de ikke har det bra, jeg har mange ganger sittet å strøket på de, funnet varmeteppe, flaske, kraftfor og ventet på dyrlege, våket de etter dyrlegebesøk og hver gang det ikke går godt så er det vont, tårer renne og hjertet sier klart i fra at dette var ikke ok. Hadde en ulv, en hund eller hva annet det måtte være kommet og tatt lam eller sau her så hadde jeg blitt like lei meg og ikke minst rasende! Jeg passer på sauene her så godt jeg kan, hver eneste en som er syk eller ikke har det bra blir gjort alt for og hadde noe tatt livet av en av de så hadde jeg blir sint. Så mye som vi gjøre for at alle lam som blir født skal leve opp, for at hver eneste sau skal ha det bra så kommer det er dyr og tar livet av en eller flere av de, ja da hadde ikke jeg synes at det var helt greit. Nå bor jeg en plass der vi egentlig ikke har ulv men det har vært en ulv her for mange år siden. Den ble skutt og drept av bønder som gikk sammen for å finne den. Den dag i dag har det enda ikke kommer ut hvem som gjorde det, men det er helt greit i mine øyne når den beveger seg utenfor området den har fått tildelt. Den skal få ha sin plass akkurat som mine sauer skal få ha sin plass og kommer de inn på hverandre sitt område så får den som trår over grensen bøte med livet.

Jeg synes ikke det er kjekt når ulven må dø heller akkurat som om jeg ikke synes det er kjekt hvis jeg må se lammene eller sauene bøte med livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...