Gå til innhold
Hundesonen.no

For første gang i Norge er Azawakh-valper på vei


Ahadi
 Share

Recommended Posts

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut.

Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de :wub:

:D Så hyggelig at du har lagt merke til Azawakh, de er jo ganske særegne, og det er nok slik at de som først legger merke til og setter pris på denne særegne elegansen blir veldig betatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 230
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

El-Adini Abadi 9 mnd og 73 cm høy

Nå er de første "norske" Azawakh valpene snart 6 månder, og jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Alle valpene reiste til sine nye familier før de var 9 uker, med untak av Adiza som sk

Nei, det er ikke noe stort marked for Azawakh, og dessuten er det ekstra viktig å finne passende hjem til az. Når det er sagt har dette kullet har vært planlagt lenge og jeg hadde ikke gjennomført pla

Posted Images

Hjelpe meg...

Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi.

For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil?

Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Azawakh er spesiell, defintivt. De er ofte (men ikke alltid) reserverte ovenfor fremmede, men desto nærmere knyttet til familien og alle de den definerer som venner. Det er stor individuelle varisjoner på dette punktet. Noen unngår nærkontakt med fremmede, mens andre er mer åpne og kontaktsøkende.De er lydige av natur, og min erfaring er at de er enkle å feks ha løs.

Azawakh vokter dessuten, også her er det varasjoner, men de fleste varsler høyt når fremmede kommer hjem til en. Alikevel aksepterer de besøkende etter kort tid.

Jeg bor midt i Oslo-by og har ikke noen problemer med å leve tett på andre. Vi har hatt flere az i familien og jeg har utviklet az øyne slik at jeg kan lett unngå situasjoner som måtte kunne oppstå.

For den som er genuint interessert i rasen er dette et ekstremt behagelig og ukomplisert familiemedlem, men det betinger at man er interessert i å forstå hvordan az tenker.

For oss er Bani det perfekte familiemedlem, lojal, lydig, rolig og veldig veldig nær. Vår største utfordring er fremmede barn, som hun er skeptisk til. Når vi har fremmede hjemme hos oss gir vi dem en liten briefing på forhånd og da går det veldig fint.

Azawakh er definitivt spesiell og definitivt for spesielt interesserte, men for dem er det også en fantastisk følgesvenn..

Det er vanskelig å sette presise ord på hvordan det er å ha az merker jeg ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Det stemmer at mange az foretrekker å ikke bli håndtert av fremmede i det heletatt. Bortimot de fleste dommere fra Europa tar ikke på Azawakh, og det er helt vanelig at eier viser tennene selv. Når jeg stiller Bani er det oftest slik at jeg viser tenner også går Bani selv frem og hilse på dommer når hun vil det. Bani liker ikke å bli tatt på av fremmede og vil trekke seg unna i situasjoner hvor noen forsøker å ta på henne, men hun stoler veldig på meg og vil aldri prøve seg på noe tull. Av de tre Azawakh vi har hatt vil ingen finne på å bite i en slik situasjon, og det er jo selvsagt uakseptabelt om en az skulle prøve på det. Det er jo eier her som må kjenne sin az og vite hvordan den reagerer og sørge for at situasjoner ikke oppstår.

For å oppsummere er det store variasjoner når det kommer til tilgjengelighet. Fra fullstendig åpen i forhold til alle fremmede, til utilgjengelig. De fleste er nok et sted i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...