Gå til innhold
Hundesonen.no

For første gang i Norge er Azawakh-valper på vei


Ahadi
 Share

Recommended Posts

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut.

Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de :wub:

:D Så hyggelig at du har lagt merke til Azawakh, de er jo ganske særegne, og det er nok slik at de som først legger merke til og setter pris på denne særegne elegansen blir veldig betatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 230
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

El-Adini Abadi 9 mnd og 73 cm høy

Nå er de første "norske" Azawakh valpene snart 6 månder, og jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Alle valpene reiste til sine nye familier før de var 9 uker, med untak av Adiza som sk

Nei, det er ikke noe stort marked for Azawakh, og dessuten er det ekstra viktig å finne passende hjem til az. Når det er sagt har dette kullet har vært planlagt lenge og jeg hadde ikke gjennomført pla

Posted Images

Hjelpe meg...

Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi.

For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil?

Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Azawakh er spesiell, defintivt. De er ofte (men ikke alltid) reserverte ovenfor fremmede, men desto nærmere knyttet til familien og alle de den definerer som venner. Det er stor individuelle varisjoner på dette punktet. Noen unngår nærkontakt med fremmede, mens andre er mer åpne og kontaktsøkende.De er lydige av natur, og min erfaring er at de er enkle å feks ha løs.

Azawakh vokter dessuten, også her er det varasjoner, men de fleste varsler høyt når fremmede kommer hjem til en. Alikevel aksepterer de besøkende etter kort tid.

Jeg bor midt i Oslo-by og har ikke noen problemer med å leve tett på andre. Vi har hatt flere az i familien og jeg har utviklet az øyne slik at jeg kan lett unngå situasjoner som måtte kunne oppstå.

For den som er genuint interessert i rasen er dette et ekstremt behagelig og ukomplisert familiemedlem, men det betinger at man er interessert i å forstå hvordan az tenker.

For oss er Bani det perfekte familiemedlem, lojal, lydig, rolig og veldig veldig nær. Vår største utfordring er fremmede barn, som hun er skeptisk til. Når vi har fremmede hjemme hos oss gir vi dem en liten briefing på forhånd og da går det veldig fint.

Azawakh er definitivt spesiell og definitivt for spesielt interesserte, men for dem er det også en fantastisk følgesvenn..

Det er vanskelig å sette presise ord på hvordan det er å ha az merker jeg ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Det stemmer at mange az foretrekker å ikke bli håndtert av fremmede i det heletatt. Bortimot de fleste dommere fra Europa tar ikke på Azawakh, og det er helt vanelig at eier viser tennene selv. Når jeg stiller Bani er det oftest slik at jeg viser tenner også går Bani selv frem og hilse på dommer når hun vil det. Bani liker ikke å bli tatt på av fremmede og vil trekke seg unna i situasjoner hvor noen forsøker å ta på henne, men hun stoler veldig på meg og vil aldri prøve seg på noe tull. Av de tre Azawakh vi har hatt vil ingen finne på å bite i en slik situasjon, og det er jo selvsagt uakseptabelt om en az skulle prøve på det. Det er jo eier her som må kjenne sin az og vite hvordan den reagerer og sørge for at situasjoner ikke oppstår.

For å oppsummere er det store variasjoner når det kommer til tilgjengelighet. Fra fullstendig åpen i forhold til alle fremmede, til utilgjengelig. De fleste er nok et sted i midten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...