For første gang i Norge er Azawakh-valper på vei

Ahadi · 3. Juni 2011

Går ikke an å ikke være forelska i de der. Noe mer spesielt og grasiøst tror jeg ikke kan finnes i hundeverdenen. Og så er jo kroppsfasongen så spesiell da. De lange beina nesten uten vinkler kombinert med en superkort kropp. De får jo så særeget ganglag. Musklene som vises omtrent plastisk under huden gir jo et slags lysspill som bare setter meg helt ut.

Men mentaliteten gjør nok at jeg dessverre ikke ser for meg som eier av en slik. Salukien min er mer enn nok sky og sær. Slik jeg har skjønt det kan disse være enda skyere enn salukien. Det blir for utfordrende for meg. Men fantastisk at noen har både lyst og kompetanse til å ha disse så får vi andre bare nyte synet av de

Så hyggelig at du har lagt merke til Azawakh, de er jo ganske særegne, og det er nok slik at de som først legger merke til og setter pris på denne særegne elegansen blir veldig betatt.

Mari · 3. Juni 2011

Hjelpe meg...

Man kan jo ikke bli annet enn lamslått av azawakhens skjænnhet, hadde jeg bare kunne tillatt meg å være naiv nok til å kjøpe hund basert på utseende... Vel, da hadde jeg ringt deg sporenstreks, Ahadi.

For meg som er vant til en helt motsatt type hund, menneskeglade, tilgjengelige og tillitsfulle hunder som tåler mye belastning, jeg undrer meg hvordan erkemynden egentlig er altså. Hvordan er det å leve med en sånn hund? For oss som har barn og bor tett f.eks, er de så unnvikende, skjøre og samtidig skarpe som de blir presentert som? Jeg vet ikke om jeg bruker helt riktige adjektiver her, du får ha meg unnskyldt. Om man er generelt hundevant, kan man ha de som en vanlig familiehund, eller krever de litt ekstra forståelse om du vil?

Nydelige iallfall. Ja, jeg kjenner jeg kunne tenkt meg å være impulsiv.

ingalinn2 · 3. Juni 2011

Blir utrolig spennende å følge med her! Gleder meg til flere bilder etterhvert!

Ahadi · 3. Juni 2011

Azawakh er spesiell, defintivt. De er ofte (men ikke alltid) reserverte ovenfor fremmede, men desto nærmere knyttet til familien og alle de den definerer som venner. Det er stor individuelle varisjoner på dette punktet. Noen unngår nærkontakt med fremmede, mens andre er mer åpne og kontaktsøkende.De er lydige av natur, og min erfaring er at de er enkle å feks ha løs.

Azawakh vokter dessuten, også her er det varasjoner, men de fleste varsler høyt når fremmede kommer hjem til en. Alikevel aksepterer de besøkende etter kort tid.

Jeg bor midt i Oslo-by og har ikke noen problemer med å leve tett på andre. Vi har hatt flere az i familien og jeg har utviklet az øyne slik at jeg kan lett unngå situasjoner som måtte kunne oppstå.

For den som er genuint interessert i rasen er dette et ekstremt behagelig og ukomplisert familiemedlem, men det betinger at man er interessert i å forstå hvordan az tenker.

For oss er Bani det perfekte familiemedlem, lojal, lydig, rolig og veldig veldig nær. Vår største utfordring er fremmede barn, som hun er skeptisk til. Når vi har fremmede hjemme hos oss gir vi dem en liten briefing på forhånd og da går det veldig fint.

Azawakh er definitivt spesiell og definitivt for spesielt interesserte, men for dem er det også en fantastisk følgesvenn..

Det er vanskelig å sette presise ord på hvordan det er å ha az merker jeg ;-)

Djervekvinnen · 3. Juni 2011

Så spennende! Det skal blir moro å følge med

mara · 4. Juni 2011

Masse lykke til, Bani er NYDELIG!

Krilo · 4. Juni 2011

Så spennende og en utrolig vakker dame! gleder meg til oppfølging med bilder og tekst.

masse lykke til videre

Ahadi · 4. Juni 2011

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer

Her er et bilde av Bani i dag 33/34 dager på vei. Jeg kan faktisk se en liten mage der! Hun har likson fylt seg ut litt rett under og bak ribbena.

SiriEveline · 4. Juni 2011

Om du noensinne har beveget deg forbi en chihuahuaringtrening i Frognerparken, så tror jeg jammen jeg har hilst på den vakre azawakh'en din!

De er ufattelig vakre! Og den jeg hilste på var inget unntak!

Artemis · 4. Juni 2011

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Ahadi · 4. Juni 2011

Kan ikke si at jeg ser noe særlig til mage der enda, hehe.

Jeg synes at azawakhen er en veldig spennende rase, men jeg tror jeg må prøve meg på en "mynde light" først!

Du sa at dere pleier å gi nye besøkende en liten briefing på forhånd. Hva innebærer det? Hvordan pleier de å reagere på fremmede?

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

KristinR · 4. Juni 2011

Hehe, nei det er nok først og fremst jeg som ser og kjenner at det er en liten mage der, men det er det definitivt;-)

Det er individuelle variasjoner i hvordan de reagerer på fremmede som kommer hjem til en. Bani bjeffer noen miutter og det er det..Etter en stund hilser hun på hvis hun er interessert. Namji (som bor hos mine foreldre) blir kjempe glad uansett hvem som kommer og hopper opp og slikker dem på nesa, omtrent sånn er pappan til valpene vi venter også. De fleste az vil være avventende og varsle når folk kommer, og akseptere fremmede når de skjønner at de faktisk er invitert;-). Utendørs ignorerer de fleste stort sett fremmede eller hilser forsiktig med litt snusing, men de fleste ønsker ikke å bli tatt på av folk hun ikke har møtt før. Også dette varierer en del.

Briefingen dreier seg om at vi forteller at Az vokter og at de kan ignorere henne de første minuttene. I steden for å prøve å lokke, klappe, se i øynene eller lignenende... Folk som er på besøk flere ganger kjenner hun igjen, og da er det logrin ikke bjeffing det går i.

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Ahadi · 4. Juni 2011

Slik du beskriver tispa di er akkurat som salukien min det. Så om det ikke er verre enn det er det jo absolutt til å leve med. Men jeg har forstått at enkelte er såpass sky at de ikke er håndterbar i det hele tatt av fremmede. Hvordan gjør man det på utstilling da? Lar dommeren eieren selv vise tenner? Salukien min kan bli veldig engstelig for fremmede menn om de kommer og skal ta på henne, se tenner osv. Men hun gjør aldri noe mer enn å trekke seg så langt unna hun kommer. Vil en azawakh bite i en slik situasjon?

Det stemmer at mange az foretrekker å ikke bli håndtert av fremmede i det heletatt. Bortimot de fleste dommere fra Europa tar ikke på Azawakh, og det er helt vanelig at eier viser tennene selv. Når jeg stiller Bani er det oftest slik at jeg viser tenner også går Bani selv frem og hilse på dommer når hun vil det. Bani liker ikke å bli tatt på av fremmede og vil trekke seg unna i situasjoner hvor noen forsøker å ta på henne, men hun stoler veldig på meg og vil aldri prøve seg på noe tull. Av de tre Azawakh vi har hatt vil ingen finne på å bite i en slik situasjon, og det er jo selvsagt uakseptabelt om en az skulle prøve på det. Det er jo eier her som må kjenne sin az og vite hvordan den reagerer og sørge for at situasjoner ikke oppstår.

For å oppsummere er det store variasjoner når det kommer til tilgjengelighet. Fra fullstendig åpen i forhold til alle fremmede, til utilgjengelig. De fleste er nok et sted i midten.