Gå til innhold
Hundesonen.no

Nala problematikk!


Enits

Recommended Posts

Skrevet

Det er mye mulig at oppdretters versjon er anderledes enn Enits, Argyros, men er det virkelig nødvendig å svare henne sånn? Det pleier liksom å være minst to sider av en sak, det er ikke nødvendigvis sånn at den ene er riktig og den andre feil.

Som regel er det tre, i denne storyen er det så mange sider at jeg blir svimmel. Sannheten ligger et stykke bortenfor. Jeg har ikke behov for å legge ut om alt i full offentlighet.

  • Svar 274
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Som regel er det tre, i denne storyen er det så mange sider at jeg blir svimmel. Sannheten ligger et stykke bortenfor. Jeg har ikke behov for å legge ut om alt i full offentlighet.

Det er ingen som har bedt deg om å legge ut alt i full offentlighet heller, men siden heller ikke du VEIT sannheten, så trenger du jo ikke å svare Enits som om hun juger. Det kan like gjerne være denne "oppdretteren" som har gått i forsvarsposisjon, sant?

Skrevet

Det er ingen som har bedt deg om å legge ut alt i full offentlighet heller, men siden heller ikke du VEIT sannheten, så trenger du jo ikke å svare Enits som om hun juger. Det kan like gjerne være denne "oppdretteren" som har gått i forsvarsposisjon, sant?

Jeg svarer utifra det jeg vet, jeg. Som sagt har jeg ikke behov for å legge ut om alt her.

Skrevet

Jeg svarer utifra det jeg vet, jeg. Som sagt har jeg ikke behov for å legge ut om alt her.

Da er det ikke mye du vet :P Men blir for dumt om jeg må lete frem logger osv så du får tro hva du vil, eg vet med meg selv at jeg har gjort mitt. :)

Og uansett betyr det ikke shit, det som betyr noe er at nala finner et godt hjem.

Skrevet

Jeg svarer utifra det jeg vet, jeg. Som sagt har jeg ikke behov for å legge ut om alt her.

Og hvordan kan du vite at Enits ikke har prøvd å få tak i de? Jeg antar du har noe mer holdbart enn det at de sier at de ikke har hørt noe?

Skrevet

Og hvordan kan du vite at Enits ikke har prøvd å få tak i de? Jeg antar du har noe mer holdbart enn det at de sier at de ikke har hørt noe?

Det dreier seg ikke bare om det. Men jo, jeg baserer meg på hva oppdretter forteller og velger å tro dem utifra hva de sier og hvordan. Men det spiller faktisk ingen rolle overhodet lenger.

Skrevet

Noen ganger lurer jeg på hvorfor du tok i mot Nala. Det er unødvendig å skrive sånt du skriver nå, bare fordi du stoler på en oppdretter, mer enn du stoler på Enits. Men ja, er vel fint å sitte på sin høye hest og rakke ned på andre ;)

Skrevet

Noen ganger lurer jeg på hvorfor du tok i mot Nala.

For å unngå at hun måtte bøte med livet, det har da vært ganske innlysende?

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg syns Argyros fortjener en :flowers: ! Det du har gjort for Nala er helt fantastisk. Historiene rundt hva som har skjedd tidligere er jo egentlig ikke så himla viktig. Du har åpnet hjemmet ditt for en hund som egentlig var gitt opp. Og for det trenger du mange :flowers:

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg syns Argyros fortjener en :flowers: ! Det du har gjort for Nala er helt fantastisk. Historiene rundt hva som har skjedd tidligere er jo egentlig ikke så himla viktig. Du har åpnet hjemmet ditt for en hund som egentlig var gitt opp. Og for det trenger du mange :flowers:

Signeres :)

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg syns Argyros fortjener en :flowers: ! Det du har gjort for Nala er helt fantastisk. Historiene rundt hva som har skjedd tidligere er jo egentlig ikke så himla viktig. Du har åpnet hjemmet ditt for en hund som egentlig var gitt opp. Og for det trenger du mange :flowers:

Enig :)

Skrevet

Først av alt, jeg syns det var kjempebra at Argyros tilbød seg å ha Nala :)

Men jeg får en litt vond smak i munnen etter de siste postene her :hmm:

Er det meningen at vi skal "hylle" noen og rette pekefinger mot andre og rope bu?

Jeg er muligens naiv, men jeg tror faktisk at alle som har vært i kontakt med Nala har prøvd å gjort sitt beste for at Nala skulle ha det bra. Og da blir det feil i min verden å "henge" enkelte personer, mens andre blir "hyllet".

Skrevet

Jeg er muligens naiv, men jeg tror faktisk at alle som har vært i kontakt med Nala har prøvd å gjort sitt beste for at Nala skulle ha det bra. Og da blir det feil i min verden å "henge" enkelte personer, mens andre blir "hyllet".

:icon_clapping: Satt å tenkte på det der, men fant ikke riktige ord

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hvis du gidder og føler for det, kan vi godt få høre litt om hvordan det går :):whistle:

Det går veldig fint. :)

Nå har hun vært her i tre uker og jeg har fremdeles ikke fått noen overraskelser. Hun er tvers igjennom snill og myk og finner seg i alt når man bare får fortalt henne at hun skal ha ro i rumpa. At hun skulle finne på å vise aggresjon mot folk er for meg ganske utenkelig, men om hun har gjort det samme før som hun gjør her, så bunner det nok i en diger misforståelse. Når hun får en streng beskjed (f.eks. når hun helst vil fjase med Garm enn å ligge stille og jeg er striks i stemmen) så "valper" hun seg - kommer med en lekelabb, går ned i lekestilling, hiver seg over på ryggen og kan lekebite sånn halvveis. "Ikke vær så morsk 'a!" :lol: Dette har minsket noe, som regel bare velter hun over på ryggen og labber etter hånda mi når hun får beskjed om å legge seg. Når hun flyter over at glede går hun og henter tauknuta si og skal ha drakamp, logrer med hele seg og grumler og er superkjempeskummel, ordentlig V8 har hun! :lol: Det hender hun gjør dette i andre situasjoner også, hopper opp og grumler når vi skal ut f.eks.

Jeg har ikke sett noen tegn til ressursforsvar i noen som helst form - hun synes egentlig ikke andre trenger å ha det heller og prøver hardt å overbevise Garm om at pinner er mye morsommere når man deler. Han vet ikke helt hva han synes om det, han bare grumler videre mens Nala henger i andre enden. *fnis*

To ganger har hun vært på jakt. Første gangen var hun bundet i sele på utsiden av gjerdet mens vi jobbet med den nye inngjerdingen der ute. Hun rygget ut av sela (alt for stor) og skviste seg under gjerdet der geitene har dyttet det opp, prøvde veldig hardt å spise to kalkuner men lykkes heldigvis ikke (de kan fly, de). Hun fikk tygget såvidt på den ene, men den slapp unna med skrekken og et litt vondt bein (ingen permanent skade).

Andre gangen var vi på vei opp trappa for å gå inn, hun hadde på seg kjettingstrupen hun hadde med (ringene koblet sammen) og så stod geitene på toppen av trappa. Hun dro litt fremover, og der røk hele halsbåndet faktisk. :blink: Hun har (heldigvis) ikke helt kontroll på hvem hun skal prøve å fange når det flyr dyr til alle kanter. Lamaene ble redningen når hun satte fart i retning Pegasus, det var ikke populært og hun fikk plutselig noen som løp mot henne heller enn fra henne. Da var det i et øyeblikk mulig å nå gjennom med et brøl så jeg fikk tak i henne.

Jeg gleder meg til den nye sela hennes kommer, jeg - forhåpentligvis passer den. Tenker vi satser på sele som passer + lærhalsbånd. Jeg har IKKE lyst til at hun skal få anledning til å lære seg hva man kan gjøre når man først sikter seg inn og får tak i et av dyra. At det var et spørsmål om tid før det skjedde visste jeg jo, men jeg hadde liksom regnet med at det skulle være mer på grunn av min sviming..

Så lenge dyra står stille og hun er i bånd så går det helt fint med både geiter og lama, de kommer jevnlig bort for å "hilse" og da bare står hun og snuser. Fugler er mat, om de beveger seg eller ikke.

Hun er ikke 100% husren, men det kommer seg. Litt justering i mengde mat og tidspunkt (jeg pleier å gi like mye morgen og kveld, men da drakk hun veldig mye om kvelden) hjalp, samt å være innestengt på soverommet om natta. Der sover man nemlig, mens resten av huset blir partyparty og da husker hun visst plutselig at hun har gått hele natta uten å tisse. Å holde soveromsdøra lukket har løst det problemet, og siden vi har "dobbelt" soverom så er det mer enn nok plass.

Hun har ganske heftig separasjonsangst, og det kommer til å ta lang tid før man ser noen bedring, hvis det skjer overhodet. Jeg er aldri utenfor synsvidde, og går jeg på do eller i et annet lukket rom, så venter hun og følger med, eller blir med inn om hun får lov. Når hun blir gått fra (det vil si, når hun ikke kan verken se eller høre noen av oss), så tømmes både blære og tarm hvis det er noe som helst igjen der, og så vandrer hun hvileløst rundt og det virker nesten som om hun prøver å roe seg ned ved å finne på noe - det er ihvertfall ganske uorganisert og halvhjertet "pøbling", ting stjeles fra bordet men tygges ikke på, glass rives ned og så vandrer man mer. Hun rører ikke mat eller tyggebein og hun leker ikke. Når jeg kommer inn igjen sniker hun seg rundt og veksler mellom overlykkelig og helt flat.

Jeg synes det er veldig utrivelig at hun har det sånn, og heldigvis er det sjelden hun ikke kan være med ut, og så tar jeg heller småøkter her og der hvor jeg er rett på utsiden, hun får ikke være med på do og sånne ting.

Ute er det helt greit å bli gått fra, både i bånd og i "hundegård" (vi har jo ikke det, men et inngjerdet område). Tror nok ny eier er nødt til å ha hundegård, for selv om hun skulle være i et rom uten noe å ødelegge hvor det er lett å vaske, så har HUN det like ille.

Med de to andre hundene i huset er hun kjempefin. Hun leker mer enn gjerne med begge to, og de leker mer enn gjerne med henne. Det går røft for seg, men selv når jeg synes Garm er litt i overkant, så freser hun etter og skal ha mer. :lol: Inne er det fekte tenner og henge i halsskinnet som gjelder, det er ikke heelt lov (det er en del vann i stua som jeg synes kan holde seg i karene sine, f.eks.) men så er det så koselig å se på Garm som oppfører seg som en hund og ikke et eller annet rart, så det hender de får lov (yes, inkonsekvent der gitt). Jeg er slem og forskjellsbehandler, Argyr er det ikke lov å leke med inne, så stort er det ikke her. :P

Hun sover om natta, freser rundt ute, trekker i bånd når hun må på do og går forholdsvis greit resten av turen (i sele er hun en trekkmaskin). Er veldig glad i kos og deler gjerne ut susser. Er blitt mye flinkere til å sitte på rumpa fremfor å klatre. Er rolig inne så lenge hun har fått nok å gjøre (heldigvis krever hun ikke stort, og inngjerdet område er gull å ha), sover helst på gulvet men til nød i sofaen. Jeg oppfatter henne som det hun vel faktisk er jeg - en stor valp.

I skrive stund ligger hun og Garm halvveis innunder stuebordet og sover, snute mot snute.

Bilder og oppdateringer havner gjerne i bloggen, men kan jo slenge inn "noen" her også.

IMG_4514.jpg

IMG_4564.jpg

IMG_4570.jpg

IMG_4575.jpg

IMG_4582.jpg

IMG_4638.jpg

IMG_4671.jpg

IMG_4700.jpg

IMG_4747.jpg

IMG_4786.jpg

Skrevet

Er hun "alene" sammen med noen av de andre, eller helt alene?

Jeg har ikke prøvd å ha henne helt alene, men har prøvd både helt løs og med henne i stua og grinder mellom. Hun er noe bedre helt løs med de andre.

  • 5 months later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...