Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja "tar side",


schnart

Recommended Posts

Bobby er en Goldengutt på 1,5 år som er snill som dagen er lang. Han har aldri vist noen form for aggresjon ifht til noe (hund, mennesker, mat osv), og kommer godt overens med alt vi har møtt av hunder. Nesten litt for godt i enkelte tilfeller, det kan bli litt mye når bikkja på død og liv skal hilse på alle.. :blink: Det har vi jobbet med, og han er nå blitt mye flinkere til å passere.

Problemet oppstår hjemme. Han kommer ilende og skal "mellom" hvis noen sitter inntil meg/ved siden av meg. Da bare med hodeknuffing og ivrig logring mens han prøver og dytte det andre mennesket bort. Gir sambo meg en klem eller holder rundt meg blir han mer pågående og kan også sutre/klynke. Jeg ber han da gå "ut" (altså trekk deg unna) eller "på plass", han gjør som han får beskjed om men fortsetter sutringa en god stund før han resignerer. Dette er jo forsåvidt bare irriterende, men er det en del av et større problem?

Hvis meg og sambo krangler, da spesielt hvis vi er litt høylytte :icon_redface: , stiller han seg foran meg mens han stirrer på sambo og kommer med sporadisk lav "brumming". I enkelte tilfeller har det vært real advarende knurring mens han reiser bust.. :icon_confused: Han finner seg i å gå på plass da også, men knurringen vedvarer frem til vi har roet gemyttene oss i mellom.

Hva er dette? Kan det eskalere? Og hva gjør jeg?

Noen som har opplevd lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig at hunder prøver å skille mennesker som er tett på hverandre, fordi det å være oppå hverandre i hundeverden vanligvis eskalerer til bråk. Han prøver bare å passe på at dere ikke krangler, og tilogmed kos og kyss er litt for risikofylt for visse. :ahappy:

For å hindre situasjoner som det at han står foran deg og brummer på sambis, så bør dere sørge for at han ikke får mulighet til det eller føler at han må ta ansvar for din sikkerhet, enkelt og greit. Letteste måten å hindre dette på, er som Pan sier å ta diskusjonene i et annet rom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Eller så kan du lese "Dominans og lederskap" som tar et oppgjør med forestillinger som dette, og ikke henge deg så opp i det at hunden etter sigende prøver å ta en ledende rolle, men heller fokusere på trygghet for hunden... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst takk for svar!

Å ha han i et annet rom har vi forsøkt, men da tar han helt avgårde med bjeffing og skraping på døren. vi bor i en liten leilighet og han hører oss selv om vi bruker "sinnahvisking".

Jeg skulle gjerne droppet hele kranglingen, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre.. :innocent: Det er forsåvidt også et område hvor jeg gjerne tar imot tips hvos noen har oppskriften på et samliv uten uenigheter :lol:

Har aldri tenkt på at han tolker kos som mulig kommende bråk! Snåling :rolleyes2:

Forøvrig "jekker" han seg om sambo kommer nærmere og ber han være stille når han snur seg mot ham for å advare (antar det er det han gjør..).

Er vel redd han en gang ikke skal jekke seg og faktisk ta seg en bit av sambo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror samboeren din er naturlig mer "brumlete" i stemmen og dermed mer "truende" utifra hundens oppfattelse av saker og ting, så han tror dermed samboeren din er "bråkmakeren" - selv om det kan hende var du som starta :P

"Sjalusi" kaller mange det når hunden legger seg i mellom folk som gir hverandre en klem. Det er veldig vanlig at folk ser slikt hos hunden. Men det er nok ikke den menneskelige følelsen sjalusi en hund føler da, men derimot det at den blir den usikker på hva vi driver med, da det på hundespråk er potensiellt truende atferd "å klenge" tett på noen. Så den finner det best å skille dere så fort og forsiktig som mulig, før det blir bråk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

F.ex min border collie Foxi forguder mine venner, men så erte dytta de i meg og de fikk et BOFF i ansiktet og ble hoppet på tilbake.

Testet med sambo som foxi forguder, jeg dytta på han og foxi tok min side. dytter han på meg tar hun min side.

Krangler jeg og mamma veldig så tar hun også sider :P Men helst skal de bare få delt oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst takk for svar!

Å ha han i et annet rom har vi forsøkt, men da tar han helt avgårde med bjeffing og skraping på døren. vi bor i en liten leilighet og han hører oss selv om vi bruker "sinnahvisking".

Jeg skulle gjerne droppet hele kranglingen, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre.. :innocent: Det er forsåvidt også et område hvor jeg gjerne tar imot tips hvos noen har oppskriften på et samliv uten uenigheter :lol:

Har aldri tenkt på at han tolker kos som mulig kommende bråk! Snåling :rolleyes2:

Forøvrig "jekker" han seg om sambo kommer nærmere og ber han være stille når han snur seg mot ham for å advare (antar det er det han gjør..).

Er vel redd han en gang ikke skal jekke seg og faktisk ta seg en bit av sambo.

Hva med å gå ut? La hunden være hjemme, så slipper den å være vitne til at dere "sloss" uten å ha mulighet til å avverge. Å høre at dere sloss men ikke kunne gjøre noe med det, vil jeg tro er verre for ham enn å sitte ved siden av deg og knurre slik at samboeren din ikke får knerta deg :aww:

Småen min er en myk fyr full av kjærleik, som holdt på å daue hvis man ble for intim da han var yngre. Ikke så rart, han er en bikkje, og for ham er det like søkt at å stå på bakbeina og bokse mot hverandre mens man glefser hverandre i trynet kan være koselig og intimt, som det er søkt for oss at å slikke naboene i skrittet når man møtes ute på gata er vanlig folkeskikk. Altså er dette en del av menneskelig adferd han måtte tilvennes, og da begynner man i det små.

Vi tok det vel litt på gefühlen, avsluttet kozinga når bisken kom for å avverge kamp på liv og død, snakket litt til ham, satte oss ofte ned, og så klemte vi hverandre litt til, godsnakka litt med ham, osv, og etterhvert tentes det et ytterst svakt lys i biskens hjerne. Han er fortsatt slik at han gjerne vil observere hvis vi står og klemmer, men han er ellers rolig. Vi har altså fortsatt en hund som kommer ilende når vi står og klemmer på hverandre, men i stedet for å panisk prøve å skille oss, setter han seg ned og ser på oss med knappeøyne. Er han riktig flink og blunker pent med knappeøynene riktig lenge så hender det at han får kos, han også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre det er flere firbente som oppfører seg noenlunde likt! Da puster jeg litt lettere :lol:

Vi får prøve å være litt mer kreative når vi krangler, om ikke annet så får vi skjemt oss ut litt for naboene :D

Vims: Vi får prøve å lære bajasen at kos er kos! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Småen min er en myk fyr full av kjærleik, som holdt på å daue hvis man ble for intim da han var yngre. Ikke så rart, han er en bikkje, og for ham er det like søkt at å stå på bakbeina og bokse mot hverandre mens man glefser hverandre i trynet kan være koselig og intimt, som det er søkt for oss at å slikke naboene i skrittet når man møtes ute på gata er vanlig folkeskikk. Altså er dette en del av menneskelig adferd han måtte tilvennes, og da begynner man i det små.

*ler så jeg ramler av stolen* Så utrolig bra forklart, aldri tenkt på det på den måten før :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller så kan du lese "Dominans og lederskap" som tar et oppgjør med forestillinger som dette, og ikke henge deg så opp i det at hunden etter sigende prøver å ta en ledende rolle, men heller fokusere på trygghet for hunden... :whistle:

Ikke alle har likt syn på dette, så boken er ikke nødvendigvis fasiten på alt.

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Saklig..

Jeg syns ikke det var så dumt innlegg som ble skrevet. Syns det er et snev av fornuftighet i det. Samboer bør markere seg mer som en leder for hunden ved å ta del i hundehverdagen. Gi den mat, trene med den og gå turer med den. Personen i innlegget må vise første prio på samboer og ikke hunden, og hunden må ikke få prøve å gå imellom og stjele oppmerksomhet,kos eller knurre på personen. Ta hunden vekk med en gang, eller ta hunden utendørs hvis dere absolutt må diskutere noe. Jeg syns ikke en hund skal kunne kontrollere hva vi mennesker gjør overhodet- det er bare tull. En ting er at hunden blir engstelig ved høyt stemmebruk, det ser man på hunden og mange hunder liker det ikke. Da bør man selv kanskje ikke være så høylytt ved diskusjoner. Alle mennesker i familien er over hunden, selv de aller minste. Et minste tegn på at hunden prøver seg på å gå over noen, må man ta tak i det fort.

Det er ihvertfall mitt syn på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Jess, akkurat slik er det vi ønskjer å ta imot nye medlemmer som prøver å strekkje ut ei hjelpande hand, og som ikkje har fått med seg at ein risikerer å få hovudet kappa av om ein skulle vere så syndig å kome med noko som ikkje er 100% etter sonenkjernas smak.

Men sidan du engasjerer deg sånn, så reknar vi jo med at du har løysinga på problemet òg? Kva med å dele den med trådstartar, så ho kan byrje treninga på den rette måten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle har likt syn på dette, så boken er ikke nødvendigvis fasiten på alt.

Jeg har ikke sagt at den boka er fasiten på noe som helst, men den får en til å tenke dersom man trur at det å begynne å fôre hunden etter mennesker, eller å tisse høyere enn den på et tre vil forhindre den fra å knurre på et menneske for å beskytte et annet. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det var ikke så saklig. Og kanskje ikke så veldig hyggelig heller. Men jeg fikk frem poenget mitt :)

...rangsnakk mellom hunder og mennesker synes jeg er totalt avleggs og til tider kvalmende. Gi meg noe mer svevende liksom :whistle:

Forøvrig vil jeg bare henvise til det bla. SandyEyeCandy og MiO skriver. Enig i mye der, så en løsning fra min side ville blitt litt "smør på flesk".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes ikke det er avleggs å snakke om rang. Kunne kanskje kalt det noe annet men jeg synes rang er beskrivende. Det er vel ikke tvil om at det er en rangordning i en hundeflokk eller at hunder viser dette ovenfor hverandre når de møtes. Vi har aldri måttet markere rang ovenfor vår hund, men den har heller aldri har hatt disse tendensene. Men det er forskjell på hunder som på folk flest og mitt poeng er bare at man kan ha det i bakhodet, jeg sier ikke at det nødvendigvis er løsningen på problemet. Men jeg er jo født på slutten av 70-tallet,og de siste 30 årene har tydeligvis gått over hodet på meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å lese denne hvor.er.jippi: Link

Joda, det finnes rangordning mellom hunder. Men ikke mellom menneske og hund. Som du selv sier finnes rang mellom hunder der flere hunder lever sammen i en familie. Husk at to hunder som møtes random på tur ikke er en flokk ;)

Det jeg tror det du referer til hvor hunder "prøver å ta over" eller "klatre" enten er:

a: ulydige hunder som mangler trening

b: usikre/redde hunder

Edit: Regner med at du har artikler eller andre forkningsbaserte fakta du får kunnskapen din fra. Kan du legge med dette i en link? Jeg vil veldig gjerne lese! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har lest mye og gått kurs, ikke er det lenge siden heller... Det som er poenget mitt er at man må ta det med i betraktningen når sånne problemer oppstår. det finnes flere måter å ta tak i problemer på, og det som er riktig for en hund er ikke nødvendigvis rett for en annen det som er viktig er jo at man løser sine problemer og har et hundehold som man trives med. I vår flokk er det pus som bestemmer og det vet vi alle sammen, og katter er jo ikke flokkdyr engang.

Jeg håper problemet løser seg og at samboer forblir like hel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har lest mye og gått kurs, ikke er det lenge siden heller... Det som er poenget mitt er at man må ta det med i betraktningen når sånne problemer oppstår. det finnes flere måter å ta tak i problemer på, og det som er riktig for en hund er ikke nødvendigvis rett for en annen det som er viktig er jo at man løser sine problemer og har et hundehold som man trives med. I vår flokk er det pus som bestemmer og det vet vi alle sammen, og katter er jo ikke flokkdyr engang.

Jeg håper problemet løser seg og at samboer forblir like hel.

Til det som er uthevet: What!? :blink:

Også sånn generelt: ...kan jeg spørre hvor du har gått kurs og lært dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi dominans ikke går på tvers av arter.

Du har kanskje ikke lest den artikkelen du linker til selv? Jeg siterer:

Tar en utgangspunkt i denne artikkelens teori om dominans vil det være tilgangen på attraktive ressurser som vil styre dominansforholdet mellom hund og hundeeier. Attraktive ressurser for en hund kan f.eks. være mat, leker, en attraktiv liggeplass eller tilgang på oppmerksomhet fra eier. Vanligvis er det ikke noe problem med dominansforholdet mellom hund og hundeeier, men av og til oppstår det slike problemer og da må en begynne å styre tilgangen på ressurser. Vanlige problemer mht dominans er at hunden forsvarer sin ressurs (mat, leker, gjenstander, soveplass m.m.) eller vil styre hundeeiers bevegelser i huset ved å sperre adgangen til rom eller passasjer i huset.

For å oppnå status som den dominante må en ta kontroll over attraktive ressurser og tildele de til hunden når en selv ønsker det. F.eks. kan hundeeier samle sammen leker, gnagebein og andre gjenstander som hunden vanligvis har tilgang på når den vil, for så å gi de til hunden når du selv ønsker det. Om hunden setter stor pris på din oppmerksomhet, er dette også en ressurs du kan tildele hunden når du finner det for godt. Slike tiltak trenger en ikke sette inn uten at en har problemer med dominans.

Attraktive ressurser varierer noe mellom hunder, derfor er det fint om hver hundeeier kan kartlegge dette hos sin hund. Slike attraktive ressurser kan også brukes som forsterkere i hundetrening slik som det beskrives i om læringsteorikapittelet.

Mine understrekninger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, har lest den, og er ikke enig i alt det som står der (det du trakk ut bla.). Jeg har tatt hundeeierskolen og instruktørutdannelsen hos Fjellanger i Bergen, og der lærte vi at dominans ikke går på tvers av arter :)

Ah, da har jeg bare to spørsmål: 1 - du mener tydeligvis at din utdannelse er mer riktig og oppdatert enn Gry Løbergs? 2 - Syns du ikke det er litt dumt å skrive dette:

Jeg vil anbefale deg å lese denne hvor.er.jippi: Link

Joda, det finnes rangordning mellom hunder. Men ikke mellom menneske og hund. Som du selv sier finnes rang mellom hunder der flere hunder lever sammen i en familie. Husk at to hunder som møtes random på tur ikke er en flokk ;)

Det jeg tror det du referer til hvor hunder "prøver å ta over" eller "klatre" enten er:

a: ulydige hunder som mangler trening

b: usikre/redde hunder

Edit: Regner med at du har artikler eller andre forkningsbaserte fakta du får kunnskapen din fra. Kan du legge med dette i en link? Jeg vil veldig gjerne lese! :)

Når du tydeligvis mener at den artikkelen ikke er forskingsbasert fakta nok? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...