Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja "tar side",


schnart

Recommended Posts

Skrevet

Bobby er en Goldengutt på 1,5 år som er snill som dagen er lang. Han har aldri vist noen form for aggresjon ifht til noe (hund, mennesker, mat osv), og kommer godt overens med alt vi har møtt av hunder. Nesten litt for godt i enkelte tilfeller, det kan bli litt mye når bikkja på død og liv skal hilse på alle.. :blink: Det har vi jobbet med, og han er nå blitt mye flinkere til å passere.

Problemet oppstår hjemme. Han kommer ilende og skal "mellom" hvis noen sitter inntil meg/ved siden av meg. Da bare med hodeknuffing og ivrig logring mens han prøver og dytte det andre mennesket bort. Gir sambo meg en klem eller holder rundt meg blir han mer pågående og kan også sutre/klynke. Jeg ber han da gå "ut" (altså trekk deg unna) eller "på plass", han gjør som han får beskjed om men fortsetter sutringa en god stund før han resignerer. Dette er jo forsåvidt bare irriterende, men er det en del av et større problem?

Hvis meg og sambo krangler, da spesielt hvis vi er litt høylytte :icon_redface: , stiller han seg foran meg mens han stirrer på sambo og kommer med sporadisk lav "brumming". I enkelte tilfeller har det vært real advarende knurring mens han reiser bust.. :icon_confused: Han finner seg i å gå på plass da også, men knurringen vedvarer frem til vi har roet gemyttene oss i mellom.

Hva er dette? Kan det eskalere? Og hva gjør jeg?

Noen som har opplevd lignende?

Skrevet

Først og fremst bør dere droppe krangling mens hunden er tilstede, det er helt tydelig at ikke hunden er komfortabel med det.

Skrevet

Det er helt vanlig at hunder prøver å skille mennesker som er tett på hverandre, fordi det å være oppå hverandre i hundeverden vanligvis eskalerer til bråk. Han prøver bare å passe på at dere ikke krangler, og tilogmed kos og kyss er litt for risikofylt for visse. :ahappy:

For å hindre situasjoner som det at han står foran deg og brummer på sambis, så bør dere sørge for at han ikke får mulighet til det eller føler at han må ta ansvar for din sikkerhet, enkelt og greit. Letteste måten å hindre dette på, er som Pan sier å ta diskusjonene i et annet rom. :)

Skrevet

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Skrevet

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Eller så kan du lese "Dominans og lederskap" som tar et oppgjør med forestillinger som dette, og ikke henge deg så opp i det at hunden etter sigende prøver å ta en ledende rolle, men heller fokusere på trygghet for hunden... :whistle:

Skrevet

Først og fremst takk for svar!

Å ha han i et annet rom har vi forsøkt, men da tar han helt avgårde med bjeffing og skraping på døren. vi bor i en liten leilighet og han hører oss selv om vi bruker "sinnahvisking".

Jeg skulle gjerne droppet hele kranglingen, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre.. :innocent: Det er forsåvidt også et område hvor jeg gjerne tar imot tips hvos noen har oppskriften på et samliv uten uenigheter :lol:

Har aldri tenkt på at han tolker kos som mulig kommende bråk! Snåling :rolleyes2:

Forøvrig "jekker" han seg om sambo kommer nærmere og ber han være stille når han snur seg mot ham for å advare (antar det er det han gjør..).

Er vel redd han en gang ikke skal jekke seg og faktisk ta seg en bit av sambo.

Skrevet

Jeg tror samboeren din er naturlig mer "brumlete" i stemmen og dermed mer "truende" utifra hundens oppfattelse av saker og ting, så han tror dermed samboeren din er "bråkmakeren" - selv om det kan hende var du som starta :P

"Sjalusi" kaller mange det når hunden legger seg i mellom folk som gir hverandre en klem. Det er veldig vanlig at folk ser slikt hos hunden. Men det er nok ikke den menneskelige følelsen sjalusi en hund føler da, men derimot det at den blir den usikker på hva vi driver med, da det på hundespråk er potensiellt truende atferd "å klenge" tett på noen. Så den finner det best å skille dere så fort og forsiktig som mulig, før det blir bråk :)

Skrevet

F.ex min border collie Foxi forguder mine venner, men så erte dytta de i meg og de fikk et BOFF i ansiktet og ble hoppet på tilbake.

Testet med sambo som foxi forguder, jeg dytta på han og foxi tok min side. dytter han på meg tar hun min side.

Krangler jeg og mamma veldig så tar hun også sider :P Men helst skal de bare få delt oss :P

Skrevet

Det er tydelig at hunden ser på deg som leder av flokken. Da må du gjøre alt du kan for å markere hvem som kommer etter deg på rangstigen. Et enkelt grep kan være at du passer på at du alltid hilser på sambo og evnt. andre familiemedlemmer før hunden din. Vær klar på at det er sambo som er over hunden i flokken. Det kan også være lurt å tenke igjennom hvem får mat først, hvem går først inn døra, hvem hilser på gjestene først og hvem blir klødd på magen...Samboeren din burde ikke kose med hunden på hundens initiativ, det samme gjelder med lek. I hundens verden er det sjefen som bestemmer hva som skal skje, når det skal skje og hvor lenge det skal pågå. Håper dette kan hjelpe til å få orden i rekkene.. :)

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Skrevet

Først og fremst takk for svar!

Å ha han i et annet rom har vi forsøkt, men da tar han helt avgårde med bjeffing og skraping på døren. vi bor i en liten leilighet og han hører oss selv om vi bruker "sinnahvisking".

Jeg skulle gjerne droppet hele kranglingen, men det lar seg dessverre ikke alltid gjøre.. :innocent: Det er forsåvidt også et område hvor jeg gjerne tar imot tips hvos noen har oppskriften på et samliv uten uenigheter :lol:

Har aldri tenkt på at han tolker kos som mulig kommende bråk! Snåling :rolleyes2:

Forøvrig "jekker" han seg om sambo kommer nærmere og ber han være stille når han snur seg mot ham for å advare (antar det er det han gjør..).

Er vel redd han en gang ikke skal jekke seg og faktisk ta seg en bit av sambo.

Hva med å gå ut? La hunden være hjemme, så slipper den å være vitne til at dere "sloss" uten å ha mulighet til å avverge. Å høre at dere sloss men ikke kunne gjøre noe med det, vil jeg tro er verre for ham enn å sitte ved siden av deg og knurre slik at samboeren din ikke får knerta deg :aww:

Småen min er en myk fyr full av kjærleik, som holdt på å daue hvis man ble for intim da han var yngre. Ikke så rart, han er en bikkje, og for ham er det like søkt at å stå på bakbeina og bokse mot hverandre mens man glefser hverandre i trynet kan være koselig og intimt, som det er søkt for oss at å slikke naboene i skrittet når man møtes ute på gata er vanlig folkeskikk. Altså er dette en del av menneskelig adferd han måtte tilvennes, og da begynner man i det små.

Vi tok det vel litt på gefühlen, avsluttet kozinga når bisken kom for å avverge kamp på liv og død, snakket litt til ham, satte oss ofte ned, og så klemte vi hverandre litt til, godsnakka litt med ham, osv, og etterhvert tentes det et ytterst svakt lys i biskens hjerne. Han er fortsatt slik at han gjerne vil observere hvis vi står og klemmer, men han er ellers rolig. Vi har altså fortsatt en hund som kommer ilende når vi står og klemmer på hverandre, men i stedet for å panisk prøve å skille oss, setter han seg ned og ser på oss med knappeøyne. Er han riktig flink og blunker pent med knappeøynene riktig lenge så hender det at han får kos, han også ;)

Skrevet

Godt å høre det er flere firbente som oppfører seg noenlunde likt! Da puster jeg litt lettere :lol:

Vi får prøve å være litt mer kreative når vi krangler, om ikke annet så får vi skjemt oss ut litt for naboene :D

Vims: Vi får prøve å lære bajasen at kos er kos! :wub:

Skrevet

Småen min er en myk fyr full av kjærleik, som holdt på å daue hvis man ble for intim da han var yngre. Ikke så rart, han er en bikkje, og for ham er det like søkt at å stå på bakbeina og bokse mot hverandre mens man glefser hverandre i trynet kan være koselig og intimt, som det er søkt for oss at å slikke naboene i skrittet når man møtes ute på gata er vanlig folkeskikk. Altså er dette en del av menneskelig adferd han måtte tilvennes, og da begynner man i det små.

*ler så jeg ramler av stolen* Så utrolig bra forklart, aldri tenkt på det på den måten før :lol:

Skrevet

Eller så kan du lese "Dominans og lederskap" som tar et oppgjør med forestillinger som dette, og ikke henge deg så opp i det at hunden etter sigende prøver å ta en ledende rolle, men heller fokusere på trygghet for hunden... :whistle:

Ikke alle har likt syn på dette, så boken er ikke nødvendigvis fasiten på alt.

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Saklig..

Jeg syns ikke det var så dumt innlegg som ble skrevet. Syns det er et snev av fornuftighet i det. Samboer bør markere seg mer som en leder for hunden ved å ta del i hundehverdagen. Gi den mat, trene med den og gå turer med den. Personen i innlegget må vise første prio på samboer og ikke hunden, og hunden må ikke få prøve å gå imellom og stjele oppmerksomhet,kos eller knurre på personen. Ta hunden vekk med en gang, eller ta hunden utendørs hvis dere absolutt må diskutere noe. Jeg syns ikke en hund skal kunne kontrollere hva vi mennesker gjør overhodet- det er bare tull. En ting er at hunden blir engstelig ved høyt stemmebruk, det ser man på hunden og mange hunder liker det ikke. Da bør man selv kanskje ikke være så høylytt ved diskusjoner. Alle mennesker i familien er over hunden, selv de aller minste. Et minste tegn på at hunden prøver seg på å gå over noen, må man ta tak i det fort.

Det er ihvertfall mitt syn på det.

Skrevet

Oi, her dukket det opp et innlegg fra Sonens glansdager på 70-tallet. Hvordan rotet dette seg inn hit i dag?

Jess, akkurat slik er det vi ønskjer å ta imot nye medlemmer som prøver å strekkje ut ei hjelpande hand, og som ikkje har fått med seg at ein risikerer å få hovudet kappa av om ein skulle vere så syndig å kome med noko som ikkje er 100% etter sonenkjernas smak.

Men sidan du engasjerer deg sånn, så reknar vi jo med at du har løysinga på problemet òg? Kva med å dele den med trådstartar, så ho kan byrje treninga på den rette måten?

Skrevet

Ikke alle har likt syn på dette, så boken er ikke nødvendigvis fasiten på alt.

Jeg har ikke sagt at den boka er fasiten på noe som helst, men den får en til å tenke dersom man trur at det å begynne å fôre hunden etter mennesker, eller å tisse høyere enn den på et tre vil forhindre den fra å knurre på et menneske for å beskytte et annet. :D

Skrevet

Neida, det var ikke så saklig. Og kanskje ikke så veldig hyggelig heller. Men jeg fikk frem poenget mitt :)

...rangsnakk mellom hunder og mennesker synes jeg er totalt avleggs og til tider kvalmende. Gi meg noe mer svevende liksom :whistle:

Forøvrig vil jeg bare henvise til det bla. SandyEyeCandy og MiO skriver. Enig i mye der, så en løsning fra min side ville blitt litt "smør på flesk".

Skrevet

jeg synes ikke det er avleggs å snakke om rang. Kunne kanskje kalt det noe annet men jeg synes rang er beskrivende. Det er vel ikke tvil om at det er en rangordning i en hundeflokk eller at hunder viser dette ovenfor hverandre når de møtes. Vi har aldri måttet markere rang ovenfor vår hund, men den har heller aldri har hatt disse tendensene. Men det er forskjell på hunder som på folk flest og mitt poeng er bare at man kan ha det i bakhodet, jeg sier ikke at det nødvendigvis er løsningen på problemet. Men jeg er jo født på slutten av 70-tallet,og de siste 30 årene har tydeligvis gått over hodet på meg...

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å lese denne hvor.er.jippi: Link

Joda, det finnes rangordning mellom hunder. Men ikke mellom menneske og hund. Som du selv sier finnes rang mellom hunder der flere hunder lever sammen i en familie. Husk at to hunder som møtes random på tur ikke er en flokk ;)

Det jeg tror det du referer til hvor hunder "prøver å ta over" eller "klatre" enten er:

a: ulydige hunder som mangler trening

b: usikre/redde hunder

Edit: Regner med at du har artikler eller andre forkningsbaserte fakta du får kunnskapen din fra. Kan du legge med dette i en link? Jeg vil veldig gjerne lese! :)

Skrevet

Nei, jeg har lest mye og gått kurs, ikke er det lenge siden heller... Det som er poenget mitt er at man må ta det med i betraktningen når sånne problemer oppstår. det finnes flere måter å ta tak i problemer på, og det som er riktig for en hund er ikke nødvendigvis rett for en annen det som er viktig er jo at man løser sine problemer og har et hundehold som man trives med. I vår flokk er det pus som bestemmer og det vet vi alle sammen, og katter er jo ikke flokkdyr engang.

Jeg håper problemet løser seg og at samboer forblir like hel.

Skrevet

Nei, jeg har lest mye og gått kurs, ikke er det lenge siden heller... Det som er poenget mitt er at man må ta det med i betraktningen når sånne problemer oppstår. det finnes flere måter å ta tak i problemer på, og det som er riktig for en hund er ikke nødvendigvis rett for en annen det som er viktig er jo at man løser sine problemer og har et hundehold som man trives med. I vår flokk er det pus som bestemmer og det vet vi alle sammen, og katter er jo ikke flokkdyr engang.

Jeg håper problemet løser seg og at samboer forblir like hel.

Til det som er uthevet: What!? :blink:

Også sånn generelt: ...kan jeg spørre hvor du har gått kurs og lært dette?

Skrevet

Joda, det finnes rangordning mellom hunder. Men ikke mellom menneske og hund.

Hvordan veit du det? Og ja, jeg har lest artikkelen fra Manimal :)

Skrevet

Fordi dominans ikke går på tvers av arter.

Du har kanskje ikke lest den artikkelen du linker til selv? Jeg siterer:

Tar en utgangspunkt i denne artikkelens teori om dominans vil det være tilgangen på attraktive ressurser som vil styre dominansforholdet mellom hund og hundeeier. Attraktive ressurser for en hund kan f.eks. være mat, leker, en attraktiv liggeplass eller tilgang på oppmerksomhet fra eier. Vanligvis er det ikke noe problem med dominansforholdet mellom hund og hundeeier, men av og til oppstår det slike problemer og da må en begynne å styre tilgangen på ressurser. Vanlige problemer mht dominans er at hunden forsvarer sin ressurs (mat, leker, gjenstander, soveplass m.m.) eller vil styre hundeeiers bevegelser i huset ved å sperre adgangen til rom eller passasjer i huset.

For å oppnå status som den dominante må en ta kontroll over attraktive ressurser og tildele de til hunden når en selv ønsker det. F.eks. kan hundeeier samle sammen leker, gnagebein og andre gjenstander som hunden vanligvis har tilgang på når den vil, for så å gi de til hunden når du selv ønsker det. Om hunden setter stor pris på din oppmerksomhet, er dette også en ressurs du kan tildele hunden når du finner det for godt. Slike tiltak trenger en ikke sette inn uten at en har problemer med dominans.

Attraktive ressurser varierer noe mellom hunder, derfor er det fint om hver hundeeier kan kartlegge dette hos sin hund. Slike attraktive ressurser kan også brukes som forsterkere i hundetrening slik som det beskrives i om læringsteorikapittelet.

Mine understrekninger :)

Skrevet

Joda, har lest den, og er ikke enig i alt det som står der (det du trakk ut bla.). Jeg har tatt hundeeierskolen og instruktørutdannelsen hos Fjellanger i Bergen, og der lærte vi at dominans ikke går på tvers av arter :)

Skrevet

Joda, har lest den, og er ikke enig i alt det som står der (det du trakk ut bla.). Jeg har tatt hundeeierskolen og instruktørutdannelsen hos Fjellanger i Bergen, og der lærte vi at dominans ikke går på tvers av arter :)

Ah, da har jeg bare to spørsmål: 1 - du mener tydeligvis at din utdannelse er mer riktig og oppdatert enn Gry Løbergs? 2 - Syns du ikke det er litt dumt å skrive dette:

Jeg vil anbefale deg å lese denne hvor.er.jippi: Link

Joda, det finnes rangordning mellom hunder. Men ikke mellom menneske og hund. Som du selv sier finnes rang mellom hunder der flere hunder lever sammen i en familie. Husk at to hunder som møtes random på tur ikke er en flokk ;)

Det jeg tror det du referer til hvor hunder "prøver å ta over" eller "klatre" enten er:

a: ulydige hunder som mangler trening

b: usikre/redde hunder

Edit: Regner med at du har artikler eller andre forkningsbaserte fakta du får kunnskapen din fra. Kan du legge med dette i en link? Jeg vil veldig gjerne lese! :)

Når du tydeligvis mener at den artikkelen ikke er forskingsbasert fakta nok? :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...