Gå til innhold
Hundesonen.no

HUNDEFOLK!


Gigi

Recommended Posts

Vi er de som elsker å slenge dritt rundt oss

Vi er de som dra hunden vår bort til porten til naboen slik at den skal få pisse

Vi er de som kjører milvis for å finne oss ei skiløype, slik at hunden vår kan være til en pest og en plage for naturelskere i kondomdresser

Vi er de som setter vekkeklokken til 06.00 hver søndagsmorgen,slik at vi kan tilfredsstille oss med den gleden av å vite at når vi slipper ut hunden, vil den bjeffe og vekke naboen.

Vi er sadister som oppsøker alt det vi kan finne av offentlige arenaer, slik at vi kan slippe løs hunden og se at den skremmer likskiten ut av alle barn og eldre

Vi oppnår en glede av en annen verden, når hunden vår får hoppe på, sikle på og bjeffe på vår medborgere

Vi ligger på lur bak enhver busk og stein og venter på alt av vilt og sau skal komme frem, slik at vi kan få se hunden vår jakte og drepe.... og drepe...

Vi er de som hver dag, når vi kommer hjem fra jobb, blir møtt med en overstrømmende kjærlig hilsen, som sår ingen tvil om hvor høyt vi er elsket og savnet

Vi er de som blir elsket og tilgitt hver dag

Vi blir sett opp til, tatt hånd om, beskyttet av et vesen som vil ofre livet sitt for å få være sammen med akkurat "oss"

Vi er de som uansett hvor og hvordan vi ferdes i livet vårt, blir vi fulgt av en lojal venn som aldri svikter

Vi er de som sitter alene sammen med hunden vår, stryker over den varme pelsen og vet at dette er den eneste nærkontakten vi får den dagen.... men vi vet at vi får den... ALLTID

Vi er de som må, og ofte flere ganger i livet, sitte ved siden av det kjæreste vi har, stryke over en elsket en og se livet ebbe ut, og vite at det er "vår" avgjørelse, at "vi" bestemte at nå er "ditt" liv ikke lengre et verdig liv.... og vi gjør det av kjærlighet...

Vi er de som da i etterkant må møte verden som vanlig, som ikke har lov til å sørge...

Vi er hundefolk.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innrømmer glatt at jeg synes den der er helt snål. For først er teksten ironisk (håper jeg i alle fall inderlig), før den plutselig går over til å være sippete og klisstete søt-ekkel.. :icon_confused: Og så lurer man jo på om det siste bare er tull, siden det første forhåpentligvis var det?? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg innrømmer glatt at jeg synes den der er helt snål. For først er teksten ironisk (håper jeg i alle fall inderlig), før den plutselig går over til å være sippete og klisstete søt-ekkel.. :icon_confused: Og så lurer man jo på om det siste bare er tull, siden det første forhåpentligvis var det?? :rolleyes2:

Oh goody, jeg begynnte å lure på om jeg var den eneste som syns at hele saken var skikkelig klam...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he.... OMG...ja, det er vel noe som heter ytringsfrihet.... så da kan jeg vel henge meg på den... for de som ikke skjønte det, så er første del ironi.... og andre del faktisk slik jeg føler overfor mine hunder... så at dere opplever det som "en klam sak", så.... eh... ja, vi ser vel ulikt på ting da.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt jeg ikke er alene om å mene den teksten er teit :lol:

Starte teksten med ironi (håper jeg! Ellers skjønner jeg godt at hundefolk er hatet, og da er jeg glad jeg ikke kjenner meg igjen :D ), for så å gå over til mer "alvorlige" ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Puhhhhh*. Jeg var ikke alene om å synes teksten var litt rar, altså... Det ble en litt merkelig blanding av noe jeg HÅPER var ironisk - og så litt kliss til slutt (nei, jeg er ikke sånn tilhenger av klissete ting, jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innrømmer glatt at jeg synes den der er helt snål. For først er teksten ironisk (håper jeg i alle fall inderlig), før den plutselig går over til å være sippete og klisstete søt-ekkel.. :icon_confused: Og så lurer man jo på om det siste bare er tull, siden det første forhåpentligvis var det?? :rolleyes2:

Haha, helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at de hunde eierene som blir sett på som slike tragiske tilfeller av plagsomme mennesker som blir framstilt i startinnlegget, de har gjort en dårlig reklamejobb for seg og sine. Det hjelper så lite å elske hunden sin så nesegrust, om naboene venter på første mulighet til å få den avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Starten er jo bare fæl... Det er alt man ikke har lyst til å være og prøver å unngå. Samt at man irriterer seg over andre som har slikt hundehold...

Og avlivningsprosessen og alle kvalene i forhold til det, er det overhodet ikke noe romantisk over.

Mulig det er ironi, men ikke spesielt bra utført isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg faktisk veldig lettet og glad når jeg logget meg inn her på hundesonen i dag, for jeg ser her nå at de mange har skjønt meningen med konstruktiv kritikk og det er noe jeg kjøper glatt, for jeg er nemlig ikke noen forfatter jeg (men det har vel dere sikkert allerede skjønt :D ) Jeg ble faktisk veldig lei meg i går, det var langt fra morro å høre at hvordan jeg tenker om hundene mine er ekkelt, kvalmt, klissete osv.... Det var et slag under beltet for min del.... Nå skriver jeg dette her med tanke på de som skjønte poenget, bare så det er sagt!

Satt en dag her på jobb og irriterte meg fryktelig over hvordan vi hundefolk blir fremstilt og at "første del" kunne oppfattes som noe helt annet enn ironisk, falt meg overhodet ikke inn!! Vet ikke om dette er noe jeg burde beklage eller ikke...

For å sette ting på spissen, eller kall det fra det ytterpunktet til det andre, så valgte jeg å sette ord på hvordan jeg ser på mine hunder.

Det hele var egentlig mer ment for de som ikke liker hunder,at kanskje noen der skjønte poenget, men så tenkte jeg at det kunne være morro for andre hundefolk også, for de måtte jo i hvert fall skjønne meningen med det.... så feil kan man ta :D:D

Takk til Margrethe som faktisk skjønte at dette kunne virke sårende, til enkelte andre så må jeg få lov til å si at det går an å vinkle det dere skriver og mener på en litt annen måte enkelte ganger, det hadde ikke skadet å sjekket hva meningen min var, før dere satte i gang. Håper at det hele er basert på mine dårlige skriveferdigheter og ikke et stort behov her inne for å finne noen å hakke på, uten først sjekke fakta...

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld Gigi, jeg tenkte ikke på at dette var noe du hadde skrevet selv. Jeg trodde du la ut en tekst du hadde funnet et eller annet sted, og da må det jo være greit at folk sier hva de mener om den. Ellers er det jo teksten som blir kritisert, ikke tankene dine, det er to forskjellige ting. Ikke meneingen å såre i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OI OI OI!! Det hadde faktisk ikke falt meg inn overhodet at dere tenkte det bare var en tekst jeg hadde funnet!! Snakk om å kaste stein i glasshus!! Tok dette sååååååååååå personlig jeg vettu... :icon_redface::icon_redface:

Noe som jeg da selvsagt beklager :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...