Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi hatt lille frøkna i 11 dager, så da fant jeg ut at det er på tide med en liten presentasjon. Hun fikk navnet Kuma etter misheru sitt forslag her inne. Det betyr bjørn på japansk. De to første gangene vi besøkte oppdretter, så så hun jo ut som en liten bjørnunge. wub.gif

Kuma kommer fra kennel Katsumoto, som kun er 25 minutter unna oss. Det er veldig deilig å ha oppdretter så nærme, slik at det var lett å dra på valpebesøk.smile.gif



Hun er en veldig rolig valp. Sover mye! Hun er veldig glad i å være ute og legger seg gjerne ned for å slappe av litt.



Jeg syns det var forferdelig kjedelig de to første dagene da. Satt jo bare å venta på at hun skulle bli klar for litt action!


Vi har enda ikke hatt noen uhell inne. Hun er flink til å gi beskjed når hun må på do.smile.gif Det eneste er at hun sier i fra veldig tidlig om morningen. Som oftest mellom 6 og 7. Men hun er jo såååå glad når noen står opp, så da går det greit. smile.gif

Det går veldig bra med Herr Larsipan og Kuma sammen. Hun synes selvfølgelig at Boris er verdens kuleste! Han er veldig tålmodig og flink med lille jenta.



Hvis Larsern ikke er interessert i å leke, så er det jo bare å dra han med!



Menneskekjøtt! Noooom!



Vi tok en tur til veterinæren i dag for litt sosialisering, da fikk vi også veid lille snuppa. Hun veier nå 2,95 kg.

  • Svar 96
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har fått oss et nytt familiemedlem! Lizzy er en 3 år gammel amerikansk bulldog. Vi har hatt hun i to uker nå, og er utrolig fornøyde. Hun er veldig stødig på både folk og andre hunder. H

Kuma har tatt bronsjemerket i dag! :bananas: Det var veldig varmt med 25 grader i skyggen, så alle hundene var veldig påvirket av det. Kuma, som vanligvis har fvf som favorittøvelse, ville ikke gå,

En liten oppdatering herfra. Lizzy har kommet i mye bedre form og fått pels. Nå er det lenge siden vi har fått spørsmål om hun er en dalmatiner. Kuma og Lizzy har blitt BFF's. De ELSKE

Posted Images

Skrevet

Shibaer er noe for seg selv altså! :wub: Gratulerer med valp!

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Skrevet

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Skrevet

Tusen takk! Jeg er jo selvfølgelig heelt enig! :wub:

Min egen valp har jeg bare hatt i fire uker nå, men her var det også sånn at hun gjorde ingenting innendørs i starten - ikke før hun følte seg hjemme...! :getlost: Det tok seks dager. Da var hun "hjemme" bestemte hun, og det var trygt å tisse inne! Jeg som trodde jeg hadde fått en valp som var ferdig stue-renslig! :D

Hehe.. Ja, men som SandyEyeCandy sier, så er det ikke uvanlig at de er veldig renslige allerede ved leveringstid.:) Utrolig deilig! Hun er faktisk helt motsatt! Løper aller helst inn i skogen for å gjøre fra seg. Kan jo ikke skitne til hagen heller! Så her er det ikke tryggheten som er det viktige. :)

Det er her urhunden kommer inn, shibaer er vanligvis ekstremt reinslige og unngår i det lengste å tisse eller bæsje inne. Spesielt dersom oppdretter har vært flink og man sjøl bor litt praktisk til. :) At min Imouto fortsatt har et eller to tisseuhell i mnd inne er en ulykkelig kombinasjon av at hun er ei skikkelig tøff berte som skal markere som en hannhund, og at vi bor i 4. etasje uten hage.

Kuma er skjønn! Dere kommer til å få det så fantastisk sammen! :wub:

Ja, det tror jeg og. :wub: Nå har jeg hele sommeren til kun å bruke på hund, så det er utrolig deilig!

Hun er en liten tøffing hun her også. Driver å sparker etter hun har tissa. Tror hun synes at hun selv er ganske så kul. :D

Skrevet

Takk! :)

Jeg har drevet med dyremishandling.. :twisted:

Jeg kjøpte nemlig SELE til frøkna! :o:devil:

Hunden min bare kollapset! Også lå hun der.

Kuma lurer på hva slags idioter som putter hunden i tvangstrøyer??

post-1573-0-52257800-1305908278_thumb.jp

post-1573-0-17600100-1305908304_thumb.jp

For de spesielt interesserte, så er det mer om dette på bloggen.:)

Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

  • Like 1
Skrevet

Wow.. Shiba altså. En rase jeg alltid snur meg etter når jeg møter dem på gata, sammen med Akita... Flott, flott rase. Og ikke minst et utrolig søtt individ :wub:

Tusen takk! :wub:

Jeg synes også shibaene er veldig pene, men jeg må helt ærlig innrømme at jeg faktisk vanligvis foretrekker hunder uten såå mye pels. Og helst langbeinte.

Men jeg HATER når hunder fryser om vinteren. Jeg vil ha en hund som tåler mye aktivitet, men jeg har litt nulltoleranse for stress.:P

I tillegg så har de ulike urhundene har alltid fascinert meg, så da fant jeg ut at det var shibaen som passet best. Jeg har lenge hatt et veldig godt øye til shibaen, men det er mest pga at de har en personlighet som jeg har forelsket meg i.

Egentlig så skulle jeg faktisk ha ridgeback denne gangen. (Det var til og med klart hvilken kombinasjon jeg skulle ha i fra.) Meen det er en mulighet for at jeg kanskje blir alene med de to voffsene mine framover, og da orket jeg ikke å ha stor hund (uten bil) sammen med han jeg har fra før. Og jeg er utrolig glad for at jeg valgte slik som jeg gjorde. Lille frøkna lever opp til forventningene foreløpig ihvertfall.

Mine hunder vil alltid være verdens skjønneste uansett har jeg funnet ut! :wub:

Men jeg merker at alle andre synes hun er skikkelig søt! Bilene kjører saaaakte forbi oss mens de stirrer ned på lille tuppa, og ALLE skal hilse på!

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahahaha! Jeg elsker sånn tåpelig oppførsel!

Også må jeg skryte litt av tuppa! Her en dag snuste hun seg fram til meg på tur! Jeg gjemte meg bak et tre. Det var ca 70 meter tenker jeg. :D

Skrevet

Så nydelig liten frøken :wub:

Kjenner jeg blir skikkelig valpesyk når jeg ser slike bilder, og bare tenker på hvor herlig valpetiden med Birk var. Han var også renslig fra dag 1 (bortsett i fra litt happyskvetting når vi fikk besøk). Skremte meg skikkelig noen ganger når han bare raste fra meg og inn i skogen, men han skulle jo bare på do :lol:

Mange vi hilser på når vi er ute blant folk tror faktisk at Birk (6år) og Kiri (5 år) er valper,og unger tror gjerne at jeg går på tur med rever, så oppmerksomhet rundt hunden må du bare vende deg til :D

Skrevet

Tusen takk! :wub:

Ja, det her er jo utrolig enkelt! Første hunden ble ikke renslig før han var et halvt år. Da måtte jeg lenge opp om natta og ut med han.. Det var et par år da jeg var helt sikker på at jeg ALDRI skulle få meg valp igjen.. Jeg fikk han i November, så det ble en veldig lang vinter det året..

Denne gangen er jo alt veldig planlagt. Jeg får jo hun til sommeren med 3 måneders fri. Jeg trodde at alle valper var slitsomme. Så feil kan man ta! :D

Til morgen i dag regnet det. Hver morgen når samboer skal på jobb, tar han med Kuma ut for å tisse før han drar. I dag nektet lille frøken Iiip å tisse. Så da ble hun bare tatt med inn til meg igjen. Regn var ikke populært! Jeg sov et par timer til og gikk morgentur med hun og Boris. Vi har fast morgentur, som er en løkke rundt huset(ca 10 min.). Hun går alltid løs. Det er skog imellom denne løkken og huset vårt. I dag forsvant Kuma inn i skogen halveis på turen. Jeg og Boris bare fortsatte vår vanlige runde, og da vi var et par sekunder unna å se inngangsdøra, så hørte vi et lite "uuuuuuuuu!" Da satt frøkna på trappa under taket og venta, og syntes at vi hadde brukt litt for lang tid.

  • Like 1
Skrevet

Første gang Imouto fikk på seg sele fikk hun helt anfall, og spurta rundt som en liten tornadoball mens hun skreik så ille at jeg måtte stoppe Aiko fra å jakte henne ned (Aiko er "litt" blodtørstig... :icon_redface: ). Så kollapset hun, og jeg bar henne ut i bilen. Deretter begynte hun med noe kreativt hjemme: Hver gang vi skulle ut på tur og vi tok på henne selen ved døra, bråsnudde hun og styrta inn på soverommet, kasta seg sidelengs i lufta ned på senga til Aiko, og lå der som død. Hvis vi snakka til henne fikk vi ingen reaksjon. Hvis vi løfta på et bein falt det bare tungt ned igjen. :lol:

Selen vender de seg til, de bare er veeeldig gode til å vise det når de er misfornøyde. :wub:

Hahaha - de er så snåle! Vesla her vil så klart helst gå naken, men siden hun har lett for å bli borte for oss ("jammen, atte, det var jo FOLK der! Hilse, jo!") må hun bare finne seg i å gå med klær. Som da blir sele og ikke halsbånd, siden hun er så heldig å få gå i fleksi... Og da er det surtryne så snart selen kommer frem i gangen gitt. Skulle tro den gjorde vondt? ... Men så snart vi er ute er alt glemt og halen strutter stolt igjen. Særeste lille fjomp. :wub:

Skrevet

Har ikke sett denne tråden før, men for en liten skjønning. :wub: Shibaer er flotte altså!

Taakk! :)

Det er litt synd, for jeg ser de første bildene jeg la ut har blitt borte. Og det går ikke å redigere innleggene nå, så da får det bare være litt bildetomt i begynnelsen. Alle bildene som har vært her inne ligger på bloggen, så de er ikke så altfor vanskelig å finne uansett.

Vi har tatt litt bilder i dag! I morgen skal hun ta 12-ukers vaksina hos veterinæren, så da får vi veid hun igjen også. Tida går så fort!

Kuma og Boris 2

Kuma og Boris

Kuma

Kontakttrening

Kontakt

Samme greiene!

Alle tre

I går hadde vi sosialiseringstrening på valpekurset. Så Kuma og jeg var en tur i Tønsberg. Da fikk jeg verdens beste kompliment av en liten gutt. Han sa det så ut som at hunden min var skikkelig glad i meg. :wub: Jeg har trent så utrolig mye kontakt med snuppa, så jeg blir jo glad når det synes. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...