Gå til innhold
Hundesonen.no

Finn-annonse, hund blir ikke omplassert som "byhund"


madam mim

Recommended Posts

Leste en annonse på Finn, det var ******s-hundeomplassering som hadde en voksen Labrador til omplassering. Jeg stussa på denne formuleringen:

** blir ikke omplassert som by hund. Vi ønsker at han skal komme til noen som har hage og kan gi han den mosjonen han trenger.

Kjenner at jeg som har bodd øde i 15 år (med inngjerdet hage til hundene) og som nå skal bli fisefin byfrøken i Gamlebyen (:lol: ) ble en smule provosert av tankegangen til ******s-hundeomplassering.

Er forøvrig ikke lett å lage en smart overskrift. Det lyktes ikke helt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry damen. Nå som du blir forfinet frue på beste østkant så kan hundene dine bare si adjøss til tilstrekkelig mosjon. Det er ikke mulig å gi hunder mosjon uten hage, det er noe alle vet.

Stakkar Fyda. :(

4722181644_e3933bf0b3_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det betyr jo ikke at de mener at hagen er utslagsgivende for at folk kan gi ham den mosjonen han trenger. Kanskje denne hunden er veldig glad i å være ute hele tiden f.eks?

Isåfall er vel dét mer relevant å skrive i annonsen. Det dikterer mye av hundeholdet det, om man har utehund eller innehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle får mine hunder mer mosjon og aktivisering nå som vi bor landlig og har hage, kontra når jeg bodde i by og ikke hadde hage. Man må jobbe mer for å få aktivisert hunden i by, og det kan være mer rungvindt å reise for å komme til roligere, folketomme områder.

Det er ihvertfall min erfaring. Det kommer an på hvor man bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmnja, jeg ser ikke helt problemet med annonsen? Setningsoppbygningen kunne vært bedre (men vi er da alle med våre feil? ;) ).

Jeg tolker den slik, med min tolkning i bold:

"** blir ikke omplassert som byshund. Vi ønsker at han skal komme til noen som har hage, og som på en generell (og urelatert basis ifht hagen) kan gi han den mosjonen han trenger"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja isåfall er jo annonsen litt knapp. Men poenget mitt var egentlig at det på en måte kan være et tilfelle av "vent ikke drep ham nå" kommasaken. Nei fy søren nå er jeg dårlig til å ordlegge meg her, men noen som skjønner hva jeg mener? :icon_redface:

Jeg har bodd i både by og på landet med hund, og er vel egentlig ingen forskjell på aktivitetsnivå. MEN, nå som vi har hage, så ser jeg jo hvor godt han trives med å være ute store deler av dagen, kikke på naboer, sove i solen osv. så jeg må jo si at HVIS jeg måtte ha omplassert ham en gang (skjer aldri) så ville jeg jo sikkert ønsket at han kom til et sted med hage, selv om ikke det sier noe om hvor mye aktivisering hunden får.

Mitt inntrykk er nesten at byhunder oftere får mer tur enn land-hunder som bare vaser rundt på tunet, i byen uten hage må man jo gå ut med hunden for at den skal tisse, kan ikke bare åpne hagedøren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å se at vi tolker forskjellig og at jeg leste annonsen som Fanden leser Bibelen. :icon_redface::D

Jeg må si at jeg tolket annonsen dithen at han ikke omplasseres som byhund fordi kun de med hage kunne gi han den mosjonen han trenger + at jeg leste mellom linjene: hage = mosjon. Det er nemlig ingen automatikk i noe slikt i mine ører. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker jeg mosjonerte mye mer da jeg hadde hund i blokk, i forhold til hus. Nå går jeg egentlig bare en eneste lang tur hver dag, i forhold til hver gang jeg var ute i blokk, gikk jeg alltid mer tur enn "nødvendig".

Altså, Pøbel får tur, men det er liksom litt annerledes, på en måte. Vi har jo en stor uteplass, og snill huseier som lar oss bruke hagen deres, og der går det hurramegrundt med hundene deres også nesten hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry damen. Nå som du blir forfinet frue på beste østkant så kan hundene dine bare si adjøss til tilstrekkelig mosjon. Det er ikke mulig å gi hunder mosjon uten hage, det er noe alle vet.

Du, det der kunne du sagt meg før det var for sent. Kunne ikke jeg vite, azz :blink: *tvinner blonde hårlokker og slafser tyggis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg som ikke har hage har nå bestandig dratt til parker,plener,og nå mest til store plena det er der søstra mi bor når det er fint vær.Er jo ute hele dagen untatt de vanlige turene når det er fint vær.Så trenger ikke alltid egen hage for det da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt sannhet i det. Altfor lett å hive bikkjene ut i hagen i stedet for å gå en liten tur med dem. :P Men samtidig, om byen ikke er Oslo så er det jo mange som bor "i byen" med hage da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tolker det slik at hunden er driiitredd biler og trafikk, så derfor kan den ikke bo i byen. Og siden hunden er redd for trafikken så er den heeelt sikket redd for mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer egentlig uavhengig av annonsen men mine leilighetshunder får masse mosjon. :)

Og vi har ikke hage, men de liker å ligge ute i sola på verandaen å kikke ned på folk som går forbi, en mulighet de har akkurat slik som Casper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder hadde fått like mye mosjon av meg, samme hvor jeg hadde bodd. Men det er ingen tvil om at det å kunne være ute store deler av dagen i TILLEGG, er noe veldig mange hunder setter meget stor pris på.

Det er og en meget stor fordel med hage når man er syk, eller er skadet, med hund. Jeg er glad mine hunder kan ligge ute på plen før og etter trening, enn inne i en stue. Er en hund vant til dette, så vil det være en nedtur å havne i en leilighet i 4 etasje ett sted. Noe mine hunder kan skrive under på, da vi jo har bodd borte litt opp gjennom åra.

Forøvrig gjelder dette eiern deres også :D Trappeoppgang og asvalt på alle sider er IKKE ett liv alle trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt sannhet i det. Altfor lett å hive bikkjene ut i hagen i stedet for å gå en liten tur med dem. :P Men samtidig, om byen ikke er Oslo så er det jo mange som bor "i byen" med hage da.

Mens 95% eller noe av Oslos befolkning har mindre enn 300 meter til en av byens mange parker.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...