Gå til innhold
Hundesonen.no

Har funnet en skogsmus-baby


Grim

Recommended Posts

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Hehehe, godt poeng.

Men jeg finner altså ingenting om å flaske opp små gnagerbabyer på nett (fant ut at babyen min er gammel nok til å gnage på skalker da, kjekt å vite), men jeg har jo selv hatt noen rottekull og jeg mins å huske at de begynte å spise fast føde sånn ca når de fikk pels, dvs rimelig kjapt. De ammet forsatt ved siden av da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Er det større dyr man kommer over som er skadet eller i trøbbel på andre måter så er Viltnemnda v/Politiet den rette instansen. Det anbefales aldri, noen gang, å ta til seg ville dyr. Smådyr blir garantert spist i løpet av kort tid og større dyr bør vurderes av fagfolk.

Å forsøke å 'redde' mus, fugler, lemmen eller hva det nå måtte være fungerer praktisk talt aldri med mindre man besitter både nødvendig kunnskap og har de rette fasiliteter. Det eneste man oppnår er at istedenfor en rask død i sine naturlige omgivelser dør dyret langsomt og ensomt i unaturlige omgivelser.

Menneskelige følelser og misforstått snillhet kan være ganske grusomt når man er en liten villmus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos lemmen...

Så et program på tv'n for lenge siden - reportasje om noen som hadde lemmen som burdyr. Funket helt greit, det - det er vel ikke noe værre enn mus eller rotte, hamster eller kanin?

Hvorfor skulle man ikke kunne gjøre det samme med en mus? Temme den og ha den som husdyr i et egnet bur? (Bortsett fra at de er vel flokkdyr, så man burde vel ideelt sett ha flere)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos lemmen...

Så et program på tv'n for lenge siden - reportasje om noen som hadde lemmen som burdyr. Funket helt greit, det - det er vel ikke noe værre enn mus eller rotte, hamster eller kanin?

Hvorfor skulle man ikke kunne gjøre det samme med en mus? Temme den og ha den som husdyr i et egnet bur? (Bortsett fra at de er vel flokkdyr, så man burde vel ideelt sett ha flere)

Susanne

Vel, svaret på det er uhyggelig komplisert. Men det enkle, og det eneste jeg føler meg kompetent til å fremlegge, er at ville dyr ikke blir ordentlig tamme (i vår bruk av ordet). Det tar mange generasjoner å få en art domestisert. Å ta et dyr ut fra den uendelige store villmarken for å å 'temme' det i et bur er slemt.

Det finnes ganske mye forskning på akkurat dette om man er interessert. Mye spennende 'hjerneforskning' får man på kjøpet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, svaret på det er uhyggelig komplisert. Men det enkle, og det eneste jeg føler meg kompetent til å fremlegge, er at ville dyr ikke blir ordentlig tamme (i vår bruk av ordet). Det tar mange generasjoner å få en art domestisert. Å ta et dyr ut fra den uendelige store villmarken for å å 'temme' det i et bur er slemt.

Det finnes ganske mye forskning på akkurat dette om man er interessert. Mye spennende 'hjerneforskning' får man på kjøpet :)

Men da er det jo uansett bedre å slå den i hodet med noe hardt, enn å la naturen gå sin gang... For musas del? Om ikke t.s klarer, så finnes det sikkert venner og bekjente som klarer, Jeg var ganske så slem som liten for jeg fanget skogmus og holdt som kjæledyr jeg. Noen av de virket ganske så tamme etterhvert, bortsett fra at de selvfølgelig stakk fort som f fikk de muligheten :lol:

(pappesker er IKKE egnet musebur btw *flir*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske så slem som liten for jeg fanget skogmus og holdt som kjæledyr jeg. Noen av de virket ganske så tamme etterhvert, bortsett fra at de selvfølgelig stakk fort som f fikk de muligheten :lol:

(pappesker er IKKE egnet musebur btw *flir*)

Vi har sikkert vært mange 'slemme' barn som fanget dyr og hadde dem i esker/bur og blikkbokser. Jeg likte frosker og ormer. De satte større pris på friheten enn på meg de også :lol:

Men poenget er at det er forskjell på naturen og våre domestiserte husdyr. Man kan liksom ikke se enkelthendelser i naturen og erklære at vi er snillere enn den ved f.eks å avlive et lite kryp 'humant' fremfor å la det bli spist. Det blir rimelig arrogant egentlig...

Dessuten, ved å avlive f.eks en liten mus 'humant' betyr i praksis å drepe *to* mus. For det rovdyret som ville spist den skadde vil finne seg et annet måltid istedet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten, ved å avlive f.eks en liten mus 'humant' betyr i praksis å drepe *to* mus. For det rovdyret som ville spist den skadde vil finne seg et annet måltid istedet ;)

Ha ha ha - med DEN logikken bør vi heller ikke drepe husmus, da.. De har da andre naturlige fiender de også?

Men jo, du har sikkert rett i at det ikke er "bare-bare" å temme et villt dyr sånn helt uten videre. Har ingen peiling hvor mange generasjoner disse lemmenene hadde vært i fangenskap, jeg. Eller om de faktisk var sånn "hamster-tam" heller, da..

Jeg skjønner problemet, jeg - og hadde vurdert det som helt umulig å ta livet av den, ja.

Så JEG hadde måtte reise til nærmeste veterinær, jeg..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare påpeke at nedfrysing av et pattedyr er overhode ikke noen "human avliving". For fullstendig nyfødte gnagerunger kan jeg gå med på at nedfrysning er den metoden som går fordi de har en svært liten kropp, ikke noe pels og det skal lite til for at de fryser ihjel. Ergo da går det fort.

Musunger som har begynt å få pels og beveger seg mer tåler også mer, og vil oppleve en enorm flukttrang i en fryserboks, og vil desperat prøve å komme seg ut før den fryser ihjel. Har både hørt og sett stygge tilfeller hvor folk slenger gnagere i fryseren og så åpner opp igjen om noen timer for å se om den er død.. noen rotter hadde klort seg til blods på fingrene før den døde, andre rotter var fremdeles i livet, men i svært dårlig forfatning.

De som tror det å fryse ihjel er en human avliving, kan jo selv prøve å gå ut i 20 minus uten klær på og kjenne hvor behagelig det er.. :) Og samtidig forestille seg at du sitter innesperret i en boks hvor du ikke har noen mulighet til å komme ut, og instinktene dine skriker at nå fryser du ihjel. Tror du panikken griper deg, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ubehagelig å fryse, helt enig med deg der. Men det er utrolig kort tid man fryser når man er naken i -20 eller kaldere ;) Stakkars Jack hadde vel rundt +2 i vannet (aner ikke lufttemp, men det var nok + det også) og brukte derfor lang tid på å fryse ihjel... En musebaby i fryseboks? Ikke mange minuttene før den sovner.

Jeg ville slått den ihjel jeg, men det er jo mange som ikke klarer det, det bevises jo i denne tråden samt Tonjes (?) i fjor.

Stemmer, det var min tråd som ble mange sider lang i fjor om hva man burde eller ikke burde gjøre. Jeg greide heller ikke avlive dyret selv, men fikk hjelp av noen som greide så den musungen ble slått ihjel. Hadde ikke hjerte til å sette den ut i snøen eller i fryseren så syntes det var bedre å la den få en kakk i hodet ( hodet å hodet fru blom, hele musa ble flat...) Men den led hvertfall ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, godt poeng.

Men jeg finner altså ingenting om å flaske opp små gnagerbabyer på nett (fant ut at babyen min er gammel nok til å gnage på skalker da, kjekt å vite), men jeg har jo selv hatt noen rottekull og jeg mins å huske at de begynte å spise fast føde sånn ca når de fikk pels, dvs rimelig kjapt. De ammet forsatt ved siden av da..

:lol: :lol: :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...