Gå til innhold
Hundesonen.no

Har funnet en skogsmus-baby


Grim

Recommended Posts

Skrevet

Ja. Så sitter jeg her da, med en musebaby - og har ikke peiling på hva jeg skal gjøre.

Prøver å google etter hjelp, men får egentlig bare opp hvordan jeg kan kværke skadedyra...

Jeg vet ikke hvor gammel den er, bare at den er for liten til å overleve alene.

Noen som har noen råd? Det er vel kanskje ikke noen dyremotak som tar imot mus?... :aww:

Skrevet

Aner egentlig ikke, men lån et bur, eller ha den i en kasse, med litt ull og myke ting, vann og musemat (hva nå enn det er, men dyrebutikken kan helt sikkert hjelpe, folk holder jo mus som kjæledyr og.). Sikkert noen her inne som har litt mer å komme med enn meg.

Bilder? :D:wub:

Skrevet

Har ikke du ei schwææær bikkje? :whistle:

Må da ikke tro han har lyst til å røre den... :lol:
Skrevet

Vær human og slå den ihjel.

Signeres!

og jeg sier i år som ifjor, om du ikke klarer å slå den ihjel, legg den i fryseboksen og la den sovne fredelig inn der.

Skrevet

Når det gjelder ville smådyr er jeg mest for å la naturen gå sin gang. Dvs at den mest sannsynlig ville endt som bytte for et annet vilt dyr. Masse der ute som spiser mus og musebabyer. Det er svært sjelden slike redningsaksjoner får noe heldig utfall.

Det kan være vondt å gå forbi bittesmå søte dyrebabyer. Men naturen er brutal og ville dyr får ikke maten sin ferdig pakket i plast... så en forlatt skogmusbaby, fugleunge eller annet blir et godt måltid for andre litt større søte dyr :)

Skrevet

Mus spiser korn.

Hvis den er for ung til å spise fast føde og egentlig er avhengig av morsmelk, ville det mest humane være å gjøre slutt på den kjapt. Ikke la den sulte ihjel av mangel på morens melk.

Hvor fant du den forresten? (bare lurte)

Noen mulighet for at veterinæren din vil gi den et fredelig endelikt uten å ta betalt for det?

Skrevet

Selvfølgelig lar jeg den ikke ligge å pines. Den kviknet til, virket til å være i fin form, og jeg fikk i den melk - derfor jeg spurte om tips om hva jeg kunne gjøre videre. I stad derimot, begynte den å bli pjusk og da tok jeg den ut i hagen.

Skrevet

Bare legg den ut for å dø? Er nok best for den, i bunn og grunn. I løpet av noen timer kommer det garantert noe og tar den.

Men forstår deg godt, en gang kræsjet en småfugl i vinduet vårt, og den klarte ikke å fly videre. Gav den ly for natten, og den kviknet til. Men på dag to døde den dessverre - tror det var noe i veien med hodet dens, kanskje hjerneblødning.. Trist iallefall, og man får sånn lyst å vise omsorg..

Skrevet

Stakkar liten.

Og legge et dyr i fryseren anser jeg ikke som humant...

Å fryse ned noe for avlivning er meget humant, dyret sovner rolig inn. Det sies også at det er den fredeligste døden for mennesker.

Skrevet

Tja, vanskelig å bevise det da, siden nedfryste mennesker er... døde :P Jeg har ikke lagt meg i fryseren i kjelleren noen gang, men jeg kan ikke forestille meg at jeg dør fort og behagelig av å legge meg der. Men spørs jo hvordan man definerer fort da. Nei huff.. bare tanken på å legge en levende mus i fryseren får meg til å grøsse. :blink: ville nok helt klart betalt dyrlegen for en sprøyte, hvis avlivning er veien å gå.

Skrevet

Det mest fornuftige og humane er nok å avlive den. Men om ikke du klarer det (fra en soft sjel til en annen) så lever voksne skogmus av røtter, korn, nøtter, insekter osv. Så er bare å tilby den litt forskjellig, forutsatt at den er gammel nok til å spise fast føde - er den ikke det så er det slemt å holde liv i den, syns jeg.

Skrevet

Å fryse ned noe for avlivning er meget humant, dyret sovner rolig inn. Det sies også at det er den fredeligste døden for mennesker.

Etter at man kommer til et visst punkt ja, så er det nok fredelig, men det er jo ubehagelig å fryse (noen av oss temperaturpysene syns til og med at det er vondt). Det er jo bare å se sluttscenen på Titanic, han har det ikke spesielt behagelig han der Jack :P

Skrevet

Etter at man kommer til et visst punkt ja, så er det nok fredelig, men det er jo ubehagelig å fryse (noen av oss temperaturpysene syns til og med at det er vondt). Det er jo bare å se sluttscenen på Titanic, han har det ikke spesielt behagelig han der Jack :P

Ja, det er ubehagelig å fryse, helt enig med deg der. Men det er utrolig kort tid man fryser når man er naken i -20 eller kaldere ;) Stakkars Jack hadde vel rundt +2 i vannet (aner ikke lufttemp, men det var nok + det også) og brukte derfor lang tid på å fryse ihjel... En musebaby i fryseboks? Ikke mange minuttene før den sovner.

Jeg ville slått den ihjel jeg, men det er jo mange som ikke klarer det, det bevises jo i denne tråden samt Tonjes (?) i fjor.

Skrevet

Her hjemme er det katta Fred som er den store jegeren (han er nå 14 år), så her er ikke noen trygg ute om sommeren. Da han var kattunge så kom katte moren inn med en levende mus slik at kattungene liksom skulle få trene seg, vi var snar med å få den ut. Så det ble ute trening istendenfor på hele gjengen.

Legg museungen ut så er det sikkert noen dyr som tar den, hardt å brutalt, men slik er livet :(

Skrevet

Jeg kan ikke se at det er så humant å sette den ut så den kanskje må være livredd i mange timer før en "ond" katt kommer og piner den til døde? Nei, ring dyrlegen du... Hør om de har noen tips. Jeg renger med det er fullt mulig å flaksefòre den med pipette (ville kanskje ikke gitt den kumelk, sånn kattungemelk tror jeg er lurere uten at jeg vet) en liten stund til den begynner å spise musefòr? Du kan jo også forhøre deg på mus og rotteforum, regner med de har erfaring med å fòre opp smågnagere der.

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Skrevet

Ja, naturen er brutal etc, men jeg tviler på om du hadde fått de samme svarene var det en hareunge eller et lite rådyr du hadde snublet over.

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Skrevet

Neppe, både rådyrkalv og hare sies å være godt på tallerken :aww:

Hehehe, godt poeng.

Men jeg finner altså ingenting om å flaske opp små gnagerbabyer på nett (fant ut at babyen min er gammel nok til å gnage på skalker da, kjekt å vite), men jeg har jo selv hatt noen rottekull og jeg mins å huske at de begynte å spise fast føde sånn ca når de fikk pels, dvs rimelig kjapt. De ammet forsatt ved siden av da..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...