Gå til innhold
Hundesonen.no

gå videre med saken?


elinebj93

Recommended Posts

Hei.

Jeg har blitt mast på om å gå videre med saken angående tassen. Derfor spørr jeg her først.

Er det noe å gå videre med? For det beinet som knakk i går, var helt fint, men knakk av ingen grunn. Han gikk hun på det. kan det være en skade han har hatt? Eller er det sånn som står i kontrakten at ikke hjelper å gå tilbake med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først ville jeg tatt kontakt med oppdretter og hørt hva de sier selv. Før du evt lager noe sak om det liksom.

Men om det ikke ligger noe på linjene og du ikke har noen diagnose så har faktisk hunden din bare knekt benet sitt.

Om du har en diagnose: Så ville jeg også tatt kontak med avlsrådet til rasen, send de en mail, for å forklare hva slags diagnose hunden har fått. Dette for å samle informasjon om rasen og hva slags evt arvelige probelmer den har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, ja, da fikk jeg svaret på det. For vetrinæren sa han hadde veldig dårlig skjellett.. Derfor jeg spurte.

Jeanette: Hvor finner jeg den mailen?

Jeg ringte oppdretteren. Der fikk jeg svar:

"Har du røyka hasj? Det var din feil at det skjedde. Dra deg til helvette"

Etter dette har jeg ikke turt å snakket med hun. Det er en arbeidskollega.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis veterinæren kan gi hunden en diagnose og konstatere at den er medfødt, evt. det er noe oppdretter burde visst om eller tatt høyde for når valpen ble solgt, så kan du gå videre med saken. Ellers har du nok ikke så mye du skulle sagt.

Men ja, det er jo litt rart at den brakk begge bena såppas lett. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at du har rett på noen erstatning fra oppdretter for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Hvis du sjekker andre tråder TS har startet, så ser du at hunden har vært mye syk helt fra den var hos oppdretter, og har knekt begge forbena ved to ulike anledninger (altså ett og ett). Klart at italiensk mynde er en liten hund som man skal være litt forsiktig med, men inntrykket jeg har er ihvertfall at bena knakk unormalt "lett".

TS, du kan jo også vurdere å kontakte forbrukerombudet og høre hvilke rettigheter de mener du har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre så hadde jeg ikke forsikring... Noe jeg føler skyld i nå. Men som jeg sa til vetrinæren. Det var ikke penger det var snakk om. Han fortjente ikke å oppleve noe mer vondt nå. Å ha to knekte bein og ikke kunne leve normalt igjen..

Selv har jeg vært veldig forsikting med hunden min. Men i går knakk det helt ut av himmelen. Vi var på vei inn, der han plutselig knekker det..

Simira: Ja, kan jo kontakte de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Hunden hadde først diaré i veldig lang tid. Så brakk den det ene forbeinet og blei operert. Etter at gipsen blei tatt av, brakk den nå det andre beinet. Nå er han avliva.

Eline, når du stiller spørsmål av den art du gjør, er det veldig greit om du legger ved informasjon som kan gjøre det mulig for oss å svare på det du spør om. Det er ikke alle som leser alle trådene på forumet, og ikke alle husker saksgangen i de ulike situasjonene heller. I alle trådene dine er du veldig sparsom med detaljer, og stiller åpne, vage spørsmål som ikke kan få annet enn hypotetiske, veldig generelle svar. Vanlig forumkotyme er å først skissere saken, deretter stille spørsmål.

Det virker som oppdretter av denne hunden og du har hatt en dårlig avtale fra starten av, sjøl om dette også er vanskelig å si noe om da du som sagt ikke svarer ordentlig på spørsmål om akkurat det mtp kontrakter og hva som står i den om ansvar osv (jeg skriver ikke dette for at du skal begynne å forklare nå, men for at du skal kunne sjekke opp på egenhånd). Hvis responsen fra oppdretter idet du ringte virkelig er så krass som det du forteller, virker det ikke som du vil komme noen vei med å kreve ny hund eller penger tilbake. Men dette kommer an på hva som står i kontrakta. Uansett ville jeg vært skeptisk til å ta imot en ny hund fra denne personen. Du har jo ikke hatt forsikring på Tassen, så du vil heller ikke få igjen noe der. Da virker som du står igjen med alternativet JeanetteH skisserer, at du tar kontakt med avslrådet i raseklubben, og forteller dem om helsa til Tassen. Ikke for at du skal få noen ny hund, men fordi det er relevant i det store bildet mtp rasens helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok.

Nei, jeg kommer ikke til å ha noe mer hund derfra.

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Man kan ikke det. På tross av alt som står i kontrakter, så har en kjøper rettigheter på lik linje med noen som kjøper en tv eller kjøleskap. Derfor kan det være lurt å kontakte forbrukerombudet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Send ham til obduksjon ja, og finn ut av hva det egentlig var i veien med ham. Som Simira sier så har du nok rettigheter, selv om oppdretter har formulert seg slik i kontrakten.

Høres forøvrig ut som en fryktelig useriøs og ubehagelig person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er at jeg får ikke sendt han noen sted nå, pga vet fryste han istad, og obduksjonen ville komme på 10 tusen kroner.

Men jeg har sendt meld til forbruker rådet, så får vente på svar der.

Selv så knakk han jo kun ett bein den første gangen, men at det andre beinet skulle knekke av så lite, det kom veldig uventet. Så nå sitter jeg uten hund og med en samboer som har det veldig vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver veldig usammenhengende, og det er veldig vanskelig for oss å forstå saken.

Du skriver at "hun" holdt tilbake informasjon for at du skulle få forsikret han. HVEM var det som holdt tilbake info, og hvorfor ble ikke hunden forsikret, siden du (etter hva jeg forstår) allerede den første gangen hadde tenkt å forsikre. Hvorfor gjorde du det da ikke?

Er han fra en kjent oppdretter, eller en kjøkkenoppdretter som har hatt et planlagt/uplanlagt kull?

Denne saken er nok ganske så fortapt ja, om hunden ikke obduseres er det heller ingen beviser for at det er noe medfødt, eller om det har skjedd noe i ettertid, eventuelt kan det være mange forskjellige faktorer som spiller inn på hvorfor han brakk to forbein.

Siden du verken har forsikret hunden, eller har råd til å betale obduksjon så er det fint lite å gjøre med det.

Skjønner ikke helt hvorfor du har lyst å gå videre med det. Hvem vil det hjelpe?

Du kjøpte en hund billig med utstillingsfeil, og du skrev under på kontrakten at hunden selges som den er, og at oppdretter fraskriver seg ansvar for også medfødte feil, selvom det juridisk sett muligens ikke holder, så har du selv skrevet under på det. Noe du skulle tenkt på før du skrev under.

Det ER viktig å lese igjennom alt man skriver under på, uansett hva det er.

Eller, hvem er det egentlig som har skrevet under på kontrakten? Du er vel ikke 18, eller var det på den tiden kontrakten ble underskrevet, ergo kontrakten er ikke gyldig uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er 17 enda. Blir 18 i mai. Men var jeg som skrev under.

En kjent oppdretter. Husker ikke navnet, men ligger på nkk sine sider.

Jeg forsikret han ikke, for de hos agria sa det var bedre å vente til han ble frisk.. men når jeg skulle forsikre han, så fikk jeg ikke kontakt med de.

De hjemme sa også at han burde være frisk fær han forsikres..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...