Gå til innhold
Hundesonen.no

gå videre med saken?


elinebj93

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har blitt mast på om å gå videre med saken angående tassen. Derfor spørr jeg her først.

Er det noe å gå videre med? For det beinet som knakk i går, var helt fint, men knakk av ingen grunn. Han gikk hun på det. kan det være en skade han har hatt? Eller er det sånn som står i kontrakten at ikke hjelper å gå tilbake med?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Skrevet

Først ville jeg tatt kontakt med oppdretter og hørt hva de sier selv. Før du evt lager noe sak om det liksom.

Men om det ikke ligger noe på linjene og du ikke har noen diagnose så har faktisk hunden din bare knekt benet sitt.

Om du har en diagnose: Så ville jeg også tatt kontak med avlsrådet til rasen, send de en mail, for å forklare hva slags diagnose hunden har fått. Dette for å samle informasjon om rasen og hva slags evt arvelige probelmer den har.

Skrevet

Ah, ja, da fikk jeg svaret på det. For vetrinæren sa han hadde veldig dårlig skjellett.. Derfor jeg spurte.

Jeanette: Hvor finner jeg den mailen?

Jeg ringte oppdretteren. Der fikk jeg svar:

"Har du røyka hasj? Det var din feil at det skjedde. Dra deg til helvette"

Etter dette har jeg ikke turt å snakket med hun. Det er en arbeidskollega.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Miriam*

Skrevet

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Skrevet

Hvis veterinæren kan gi hunden en diagnose og konstatere at den er medfødt, evt. det er noe oppdretter burde visst om eller tatt høyde for når valpen ble solgt, så kan du gå videre med saken. Ellers har du nok ikke så mye du skulle sagt.

Men ja, det er jo litt rart at den brakk begge bena såppas lett. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at du har rett på noen erstatning fra oppdretter for det.

Guest Gråtass
Skrevet

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Skrevet

Han ble avvlivet, ettersom dyrlegen sa han ikke ville kunne leve normalt igjen.

De sa de kunne sende den til oduksjon, så får se hva jeg gjør. Jeg vil jo aldri få han tilbake, så det er vel bare å komme seg videre.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Hvis du sjekker andre tråder TS har startet, så ser du at hunden har vært mye syk helt fra den var hos oppdretter, og har knekt begge forbena ved to ulike anledninger (altså ett og ett). Klart at italiensk mynde er en liten hund som man skal være litt forsiktig med, men inntrykket jeg har er ihvertfall at bena knakk unormalt "lett".

TS, du kan jo også vurdere å kontakte forbrukerombudet og høre hvilke rettigheter de mener du har.

Skrevet

Desverre så hadde jeg ikke forsikring... Noe jeg føler skyld i nå. Men som jeg sa til vetrinæren. Det var ikke penger det var snakk om. Han fortjente ikke å oppleve noe mer vondt nå. Å ha to knekte bein og ikke kunne leve normalt igjen..

Selv har jeg vært veldig forsikting med hunden min. Men i går knakk det helt ut av himmelen. Vi var på vei inn, der han plutselig knekker det..

Simira: Ja, kan jo kontakte de.

Skrevet

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Hunden hadde først diaré i veldig lang tid. Så brakk den det ene forbeinet og blei operert. Etter at gipsen blei tatt av, brakk den nå det andre beinet. Nå er han avliva.

Eline, når du stiller spørsmål av den art du gjør, er det veldig greit om du legger ved informasjon som kan gjøre det mulig for oss å svare på det du spør om. Det er ikke alle som leser alle trådene på forumet, og ikke alle husker saksgangen i de ulike situasjonene heller. I alle trådene dine er du veldig sparsom med detaljer, og stiller åpne, vage spørsmål som ikke kan få annet enn hypotetiske, veldig generelle svar. Vanlig forumkotyme er å først skissere saken, deretter stille spørsmål.

Det virker som oppdretter av denne hunden og du har hatt en dårlig avtale fra starten av, sjøl om dette også er vanskelig å si noe om da du som sagt ikke svarer ordentlig på spørsmål om akkurat det mtp kontrakter og hva som står i den om ansvar osv (jeg skriver ikke dette for at du skal begynne å forklare nå, men for at du skal kunne sjekke opp på egenhånd). Hvis responsen fra oppdretter idet du ringte virkelig er så krass som det du forteller, virker det ikke som du vil komme noen vei med å kreve ny hund eller penger tilbake. Men dette kommer an på hva som står i kontrakta. Uansett ville jeg vært skeptisk til å ta imot en ny hund fra denne personen. Du har jo ikke hatt forsikring på Tassen, så du vil heller ikke få igjen noe der. Da virker som du står igjen med alternativet JeanetteH skisserer, at du tar kontakt med avslrådet i raseklubben, og forteller dem om helsa til Tassen. Ikke for at du skal få noen ny hund, men fordi det er relevant i det store bildet mtp rasens helse.

Skrevet

Ok.

Nei, jeg kommer ikke til å ha noe mer hund derfra.

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Skrevet

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Skrevet

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Man kan ikke det. På tross av alt som står i kontrakter, så har en kjøper rettigheter på lik linje med noen som kjøper en tv eller kjøleskap. Derfor kan det være lurt å kontakte forbrukerombudet.

Skrevet

Og for å supplere saken, jeg har bodd med flere italienske mynder- Som var med på laange turer i skogen og hoppe over både ditten og datten og ganske røff lek med mye større hunder og aldri så mye som halthet på noen av dem.

Skrevet

Send ham til obduksjon ja, og finn ut av hva det egentlig var i veien med ham. Som Simira sier så har du nok rettigheter, selv om oppdretter har formulert seg slik i kontrakten.

Høres forøvrig ut som en fryktelig useriøs og ubehagelig person.

Skrevet

problemet er at jeg får ikke sendt han noen sted nå, pga vet fryste han istad, og obduksjonen ville komme på 10 tusen kroner.

Men jeg har sendt meld til forbruker rådet, så får vente på svar der.

Selv så knakk han jo kun ett bein den første gangen, men at det andre beinet skulle knekke av så lite, det kom veldig uventet. Så nå sitter jeg uten hund og med en samboer som har det veldig vondt.

Skrevet

Ja, men da tenkte jeg tilbake til 1 gangen. Hun holdt jo tilbake informasjon for at jeg skulle få forsikret han. Så jeg bare hører. Men jeg kan vell si jeg er såkalt "fortapt" når det gjelder denne saken.

Skrevet

Du skriver veldig usammenhengende, og det er veldig vanskelig for oss å forstå saken.

Du skriver at "hun" holdt tilbake informasjon for at du skulle få forsikret han. HVEM var det som holdt tilbake info, og hvorfor ble ikke hunden forsikret, siden du (etter hva jeg forstår) allerede den første gangen hadde tenkt å forsikre. Hvorfor gjorde du det da ikke?

Er han fra en kjent oppdretter, eller en kjøkkenoppdretter som har hatt et planlagt/uplanlagt kull?

Denne saken er nok ganske så fortapt ja, om hunden ikke obduseres er det heller ingen beviser for at det er noe medfødt, eller om det har skjedd noe i ettertid, eventuelt kan det være mange forskjellige faktorer som spiller inn på hvorfor han brakk to forbein.

Siden du verken har forsikret hunden, eller har råd til å betale obduksjon så er det fint lite å gjøre med det.

Skjønner ikke helt hvorfor du har lyst å gå videre med det. Hvem vil det hjelpe?

Du kjøpte en hund billig med utstillingsfeil, og du skrev under på kontrakten at hunden selges som den er, og at oppdretter fraskriver seg ansvar for også medfødte feil, selvom det juridisk sett muligens ikke holder, så har du selv skrevet under på det. Noe du skulle tenkt på før du skrev under.

Det ER viktig å lese igjennom alt man skriver under på, uansett hva det er.

Eller, hvem er det egentlig som har skrevet under på kontrakten? Du er vel ikke 18, eller var det på den tiden kontrakten ble underskrevet, ergo kontrakten er ikke gyldig uansett.

Skrevet

Nei, jeg er 17 enda. Blir 18 i mai. Men var jeg som skrev under.

En kjent oppdretter. Husker ikke navnet, men ligger på nkk sine sider.

Jeg forsikret han ikke, for de hos agria sa det var bedre å vente til han ble frisk.. men når jeg skulle forsikre han, så fikk jeg ikke kontakt med de.

De hjemme sa også at han burde være frisk fær han forsikres..

Skrevet

Da er du ikke mydning, det vil si at kontrakter du skriver under ikke er gyldige. Ergo har ikke du og oppdretter en kontrakt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...