Gå til innhold
Hundesonen.no

gå videre med saken?


elinebj93

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har blitt mast på om å gå videre med saken angående tassen. Derfor spørr jeg her først.

Er det noe å gå videre med? For det beinet som knakk i går, var helt fint, men knakk av ingen grunn. Han gikk hun på det. kan det være en skade han har hatt? Eller er det sånn som står i kontrakten at ikke hjelper å gå tilbake med?

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Skrevet

Først ville jeg tatt kontakt med oppdretter og hørt hva de sier selv. Før du evt lager noe sak om det liksom.

Men om det ikke ligger noe på linjene og du ikke har noen diagnose så har faktisk hunden din bare knekt benet sitt.

Om du har en diagnose: Så ville jeg også tatt kontak med avlsrådet til rasen, send de en mail, for å forklare hva slags diagnose hunden har fått. Dette for å samle informasjon om rasen og hva slags evt arvelige probelmer den har.

Skrevet

Ah, ja, da fikk jeg svaret på det. For vetrinæren sa han hadde veldig dårlig skjellett.. Derfor jeg spurte.

Jeanette: Hvor finner jeg den mailen?

Jeg ringte oppdretteren. Der fikk jeg svar:

"Har du røyka hasj? Det var din feil at det skjedde. Dra deg til helvette"

Etter dette har jeg ikke turt å snakket med hun. Det er en arbeidskollega.

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Miriam*

Skrevet

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Skrevet

Hvis veterinæren kan gi hunden en diagnose og konstatere at den er medfødt, evt. det er noe oppdretter burde visst om eller tatt høyde for når valpen ble solgt, så kan du gå videre med saken. Ellers har du nok ikke så mye du skulle sagt.

Men ja, det er jo litt rart at den brakk begge bena såppas lett. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at du har rett på noen erstatning fra oppdretter for det.

Guest Gråtass
Skrevet

Røngten. Hun spurte hvordan for jeg gikk på. Så fortalte jeg foret.. Så sa hun at det foret var helt fint til han. Så de ringte meg i stad å sa at de kanskje kunne sende han på obduksjon for å ta prøver av sjelettet.

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Skrevet

Han ble avvlivet, ettersom dyrlegen sa han ikke ville kunne leve normalt igjen.

De sa de kunne sende den til oduksjon, så får se hva jeg gjør. Jeg vil jo aldri få han tilbake, så det er vel bare å komme seg videre.

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva du egentlig spør om jeg. Spør du om oppdretter har noe ansvar for at hunden din brakk beinet etter at du hadde hentet han så er svaret: Nei, dette kan ikke oppdretter lastes for, det var et hendig uhell. Det er du som må sørge for å ha forsikring på hunden som dekker slike uhell.

Hvis du sjekker andre tråder TS har startet, så ser du at hunden har vært mye syk helt fra den var hos oppdretter, og har knekt begge forbena ved to ulike anledninger (altså ett og ett). Klart at italiensk mynde er en liten hund som man skal være litt forsiktig med, men inntrykket jeg har er ihvertfall at bena knakk unormalt "lett".

TS, du kan jo også vurdere å kontakte forbrukerombudet og høre hvilke rettigheter de mener du har.

Skrevet

Desverre så hadde jeg ikke forsikring... Noe jeg føler skyld i nå. Men som jeg sa til vetrinæren. Det var ikke penger det var snakk om. Han fortjente ikke å oppleve noe mer vondt nå. Å ha to knekte bein og ikke kunne leve normalt igjen..

Selv har jeg vært veldig forsikting med hunden min. Men i går knakk det helt ut av himmelen. Vi var på vei inn, der han plutselig knekker det..

Simira: Ja, kan jo kontakte de.

Skrevet

Mulig jeg er helt på jordet her og at det er noe jeg ikke har fått med meg, men døde hunden av ett brukket ben? HAr du avlivet han? Hva er egentlig hele saken?

Hunden hadde først diaré i veldig lang tid. Så brakk den det ene forbeinet og blei operert. Etter at gipsen blei tatt av, brakk den nå det andre beinet. Nå er han avliva.

Eline, når du stiller spørsmål av den art du gjør, er det veldig greit om du legger ved informasjon som kan gjøre det mulig for oss å svare på det du spør om. Det er ikke alle som leser alle trådene på forumet, og ikke alle husker saksgangen i de ulike situasjonene heller. I alle trådene dine er du veldig sparsom med detaljer, og stiller åpne, vage spørsmål som ikke kan få annet enn hypotetiske, veldig generelle svar. Vanlig forumkotyme er å først skissere saken, deretter stille spørsmål.

Det virker som oppdretter av denne hunden og du har hatt en dårlig avtale fra starten av, sjøl om dette også er vanskelig å si noe om da du som sagt ikke svarer ordentlig på spørsmål om akkurat det mtp kontrakter og hva som står i den om ansvar osv (jeg skriver ikke dette for at du skal begynne å forklare nå, men for at du skal kunne sjekke opp på egenhånd). Hvis responsen fra oppdretter idet du ringte virkelig er så krass som det du forteller, virker det ikke som du vil komme noen vei med å kreve ny hund eller penger tilbake. Men dette kommer an på hva som står i kontrakta. Uansett ville jeg vært skeptisk til å ta imot en ny hund fra denne personen. Du har jo ikke hatt forsikring på Tassen, så du vil heller ikke få igjen noe der. Da virker som du står igjen med alternativet JeanetteH skisserer, at du tar kontakt med avslrådet i raseklubben, og forteller dem om helsa til Tassen. Ikke for at du skal få noen ny hund, men fordi det er relevant i det store bildet mtp rasens helse.

Skrevet

Ok.

Nei, jeg kommer ikke til å ha noe mer hund derfra.

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Skrevet

I kontrakten sto det på (generell info) at hunden selges som den er, til kollega for 5000 pga halefeil. Og at hun ikke har noe med det om det så skjer noe med han, eller om han har noen gjemte feil.

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Skrevet

Nei, der har du jo svaret ditt. :hmm: (Sjøl om jeg synes det høres rart ut at man kan fraskrive seg alt ansvar for skjulte feil, sånn reint juridisk).

Man kan ikke det. På tross av alt som står i kontrakter, så har en kjøper rettigheter på lik linje med noen som kjøper en tv eller kjøleskap. Derfor kan det være lurt å kontakte forbrukerombudet.

Skrevet

Og for å supplere saken, jeg har bodd med flere italienske mynder- Som var med på laange turer i skogen og hoppe over både ditten og datten og ganske røff lek med mye større hunder og aldri så mye som halthet på noen av dem.

Skrevet

Send ham til obduksjon ja, og finn ut av hva det egentlig var i veien med ham. Som Simira sier så har du nok rettigheter, selv om oppdretter har formulert seg slik i kontrakten.

Høres forøvrig ut som en fryktelig useriøs og ubehagelig person.

Skrevet

problemet er at jeg får ikke sendt han noen sted nå, pga vet fryste han istad, og obduksjonen ville komme på 10 tusen kroner.

Men jeg har sendt meld til forbruker rådet, så får vente på svar der.

Selv så knakk han jo kun ett bein den første gangen, men at det andre beinet skulle knekke av så lite, det kom veldig uventet. Så nå sitter jeg uten hund og med en samboer som har det veldig vondt.

Skrevet

Ja, men da tenkte jeg tilbake til 1 gangen. Hun holdt jo tilbake informasjon for at jeg skulle få forsikret han. Så jeg bare hører. Men jeg kan vell si jeg er såkalt "fortapt" når det gjelder denne saken.

Skrevet

Du skriver veldig usammenhengende, og det er veldig vanskelig for oss å forstå saken.

Du skriver at "hun" holdt tilbake informasjon for at du skulle få forsikret han. HVEM var det som holdt tilbake info, og hvorfor ble ikke hunden forsikret, siden du (etter hva jeg forstår) allerede den første gangen hadde tenkt å forsikre. Hvorfor gjorde du det da ikke?

Er han fra en kjent oppdretter, eller en kjøkkenoppdretter som har hatt et planlagt/uplanlagt kull?

Denne saken er nok ganske så fortapt ja, om hunden ikke obduseres er det heller ingen beviser for at det er noe medfødt, eller om det har skjedd noe i ettertid, eventuelt kan det være mange forskjellige faktorer som spiller inn på hvorfor han brakk to forbein.

Siden du verken har forsikret hunden, eller har råd til å betale obduksjon så er det fint lite å gjøre med det.

Skjønner ikke helt hvorfor du har lyst å gå videre med det. Hvem vil det hjelpe?

Du kjøpte en hund billig med utstillingsfeil, og du skrev under på kontrakten at hunden selges som den er, og at oppdretter fraskriver seg ansvar for også medfødte feil, selvom det juridisk sett muligens ikke holder, så har du selv skrevet under på det. Noe du skulle tenkt på før du skrev under.

Det ER viktig å lese igjennom alt man skriver under på, uansett hva det er.

Eller, hvem er det egentlig som har skrevet under på kontrakten? Du er vel ikke 18, eller var det på den tiden kontrakten ble underskrevet, ergo kontrakten er ikke gyldig uansett.

Skrevet

Nei, jeg er 17 enda. Blir 18 i mai. Men var jeg som skrev under.

En kjent oppdretter. Husker ikke navnet, men ligger på nkk sine sider.

Jeg forsikret han ikke, for de hos agria sa det var bedre å vente til han ble frisk.. men når jeg skulle forsikre han, så fikk jeg ikke kontakt med de.

De hjemme sa også at han burde være frisk fær han forsikres..

Skrevet

Da er du ikke mydning, det vil si at kontrakter du skriver under ikke er gyldige. Ergo har ikke du og oppdretter en kontrakt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...