Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor- hvor ofte kan man gå?


Debbie

Recommended Posts

Men hvor lenge går dere etter rådyret da? Og da har dere vel ikke noe sporslutt for regner ikke med at dere tar igjen rådyret akkurat? Så når tar du hunden av sporet og belønner du på noen måte?

Jeg vet ikke så mye om ettersøkstrening så spør for å lære.

For hundene våre er det og gå fersksporet belønning nok. Lengden vi går varierer, tanken min bak det er at det er viktig at hundene får trent på ulike lengder (kommer borti ettersøk som varer i mange km!). Jo, godprater ofte når de går sporet (spesielt når de starter), men tror kanskje ikke det har noe å si, for de er i sin egen sporverden når de setter i gang;)

Når det kommer til treningsmengde, syns jeg man må se ann hunden litt.

Vi prøvde (samme året som Birk ble godkjent) å få godkjent gamlefar Peik (elghund som da allerede hadde jaktet i flere år), men det gikk ikke. Hadde vi bare gått et testspor først, og så tatt blodsporprøva trur jeg det hadde gått bra. Grunnen var at han har fått trent seg på blodspor inn til elg flere ganger, og når han innså (etter å ha gått noen spor) at på slike prøvespor lå det ikke en elg på slutten, vel... da var det ikke spennende:P Og vi prøvde alt i sporslutten for å gjøre det interessant (vafler, voksne karer med lyse stemmer som roste intenst,vi hadde med biff!), men for han var det elg som telte.

På Hera og Kiri har vi trent jevnt ca 2 ganger i uka gjennom sesongen. Nå har vi vært uheldige (og har to tøtter som blir relativt vekke når de har løpetid), prøva oppiher har truffet akkurat når de har løpetid og de har surret seg bort på prøvene (tatt en prøve hver) :P

Birk kunne gått hele døgnet rundt han, dette elsker han! Nå har han vært på en god del virkelige ettersøk etterhvert også, noe som girer han mere opp. Med sporsele, sporline og ettersøksrefleksvesten sin er han i sitt ess:D

Hera jobber spornøye og bra uansett åssen spor hun går, så trenger ikke å stresse med vansklighetsgraden hennes. Kiri derimot syns fort at spor blir kjedelige hvis de blir for lette, så her må vi gjøre spor vanskelige, og passe at de er vanskelige nok for henne.

Planen min er å gå opp igjen med Kiri i sommer, det er gubben som styrer Hera, så veit ikke hva slags planer de har. Vil også ta prøva med Birk igjen for å se hvordan han har utviklet seg (iflg dommer).

Hmmm... prøvde å begrense meg litt her, håper det ikke ble for mye:P Blodspor er en stor interesse her i gården;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det mye mulig jeg tar feil :lol: Men det er da det jeg har lært. Og kursa vi har gått har kun vært en gang i uka.

Men kurs pleier som regel ikke være mer enn en gang i uka, og da skal man ha mulighet til å trene mellom kursdagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, da skal jeg prøve ut tips og råd.Så får vi se koss det går.

Et spørsmål til: Når man tar opp blod, og ikke bruker alt- kan det fryses igjen? Evt hvor lenge kan det stå i kjøleskapet før det ikke er brukandes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt på jordet. Vi har aldri gått sporkurs, men igrunnen mast oss til den smule kunnskap jeg måtte ha, her på sonen i sin tid.Etter å ha lest denne tråden, ser det ut som vi snakker om litt forskjellige ting, alle sammen. Kan noen klare opp litt for meg?

o Når hunden din får ferten av noe i skogen og durer etter i sporet, hva kaller du dèt og hvordan kan du vite om hunden virkelig følger la oss si rådyrsporet fra i morges hele veien (og hvor langt vil dèt si?) og ikke et eller annet sted i løypa, plutselig følger det ekornet som nettopp har krysset rådyrsporet, isteden? Hva er poenget med å følge vilkårlige viltspor i skogen, og hva er læringsstrategien, er det vel jeg prøver å spørre om.

o Blodspor har jeg aldri gått, men det skal vel illudere skadet vilt og dermed skal det vel ligge en skanke, eller noe i enden av sporet, slik at hunden opplever at den har funnet det "skadeskutte" dyret. Er det ikke viltet i enden som er motivasjonsfaktoren, eller?

o "Vanlig" spor, der hunden markerer på utlagte objekter, eller henter og leverer (apporterer) pinner eller andre objekter, for så å gå videre fra der objektet lå, for så finne det neste osv, kunne jeg også gjerne få litt nøyere beskrivelse av, da det for meg ser ut til at slike bruksspor læres inn og utføres på ulikt vis. Konkurrerer man i spor, eller er det en del av LP og hvis det konkurreres, hvordan foregår det?

o Så har vi feltspor. Hva er det og hvordan gjennomføres det?

o Flere typer spor må gjerne beskrives og forklares.

o Når hunden følger et menneskespor og det er en ball eller pinne i endan der og slett ikke noe menneske, heter det fremdeles menneskespor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er anbefalt ifra mange at man ikke skal gå blodspor mer enn 1 gang i uka ved innlæring, frem til prøver osv., og så 2 ganger i mnd ved vedlikeholdning.. Dette har jeg også gjort med stort hell med mine hunder. Enkelt og greit at et blodspor kan være såpass krevende at det tar på skikkelig for en hund, samt gir man hunden tid til å fordøye hva den nettopp har gjort.. Motivasjonen øker også ved at hunden ikke får gjør dette ofte..

Så hvorfor dette hovedsaklig gjelder blodspor og ikke menneskespor? Jo, en prøve på blodspor er 3 dl blod på 600 m. Noe som gjør at man får en dråpe blod annenhvert skritt, sånn ca. Dette skal da ligge i et døgn. Så hunden trenger å bruke mye nese og konsentrasjon for å følge sporet, finne blodoppholdene og vinklene osv.

Et menneskespor lar man ikke ligge kjempe lenge hvis man trener hver dag. Der får man jevn fert for hvert skritt osv. Man trener jo ikke menneskespor som har ligget i et døgn hver dag heller..

Så til TS; du venter for lite med å gå sporet. Vent i minst 4 timer før du går med hunden.. Dette gjør at mye overflødig fert har gått bort og dunsten er faktisk nedi bakken. Mye av ferten til deg er også borte.. Og aldri kryss sporet når du går tilbake osv. Men dette regner jeg me at du vet. Noen hunder, særlig uerfarne, vil slå ut i store buer for å finne ut hvor sporet går hen. Vær flink me å lese hunden og stå rolig i sporet når hunden går ut av sporet. Følger du etter gir du tegn til hunden at han er flink og det er der han skal gå. Stopp i sporet og følg etter hunden når den har kommet inn på sporet igjen.. Har hunden et vannvittig tempo, så har du høyst sannsynlig lagt et for lett spor. Øk aldri lengden på sporet og lengden på tiden samtidlig, og husk å ikke lag sporet for kort i starten.. Hvis hunden går av sporet en 5 m, må den ha nok spor til å kunne gå inn igjen på sporet og følge det før belønningen..

Red: når det gjelder belønning, så lønner det seg å få hunden skikkelig gira på skanken.. Dette er fordi at belønningen skal ligge foran hunden og ikke i lomma di.. For å få en naturlig fremdrift i sporet =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt på jordet. Vi har aldri gått sporkurs, men igrunnen mast oss til den smule kunnskap jeg måtte ha, her på sonen i sin tid.Etter å ha lest denne tråden, ser det ut som vi snakker om litt forskjellige ting, alle sammen. Kan noen klare opp litt for meg?

o Når hunden din får ferten av noe i skogen og durer etter i sporet, hva kaller du dèt og hvordan kan du vite om hunden virkelig følger la oss si rådyrsporet fra i morges hele veien (og hvor langt vil dèt si?) og ikke et eller annet sted i løypa, plutselig følger det ekornet som nettopp har krysset rådyrsporet, isteden? Hva er poenget med å følge vilkårlige viltspor i skogen, og hva er læringsstrategien, er det vel jeg prøver å spørre om.

o Blodspor har jeg aldri gått, men det skal vel illudere skadet vilt og dermed skal det vel ligge en skanke, eller noe i enden av sporet, slik at hunden opplever at den har funnet det "skadeskutte" dyret. Er det ikke viltet i enden som er motivasjonsfaktoren, eller?

o "Vanlig" spor, der hunden markerer på utlagte objekter, eller henter og leverer (apporterer) pinner eller andre objekter, for så å gå videre fra der objektet lå, for så finne det neste osv, kunne jeg også gjerne få litt nøyere beskrivelse av, da det for meg ser ut til at slike bruksspor læres inn og utføres på ulikt vis. Konkurrerer man i spor, eller er det en del av LP og hvis det konkurreres, hvordan foregår det?

o Så har vi feltspor. Hva er det og hvordan gjennomføres det?

o Flere typer spor må gjerne beskrives og forklares.

o Når hunden følger et menneskespor og det er en ball eller pinne i endan der og slett ikke noe menneske, heter det fremdeles menneskespor?

Jeg kan prøve å forklare to av punktene over, de som dreier seg om vilt og ettersøk; ferskspor og blodspor. Hvor flink jeg er til å forklare er jo en anna ting :whistle:

Ferskspor: Når vi går et ferskspor (spor etter vilt i skogen), er det ikke bare å sette hunden på og dure i vei. Du som fører må følge nøye med, se etter spor og andre tegn, og lese hunden din. Jeg ser fort på Birk om han "hopper" over til et anna spor. Da må jeg vite hvor jeg hadde sporet sist, ta Birk av sporet han gikk over på og sette han på riktig spor igjen. Det gjør jeg gjerne ved å ta en sirkel med han, og han finner sporet selv igjen. Noen ganger må jeg peke ned på sporet. Nå er Birk såpass dreven etterhvert at han slår en sirkel selv hvis han går feil :) Poenget er at hunden skal følge det sporet du har satt den på. Det er ikke alltid et skadet dyr blør, og man må vite at hunden går etter riktig dyr.

Blodspor: Det du skriver er helt riktig, skanken skal være belønningen for at man har kommet fram :) Men det er ikke alltid skanken er nok. Som jeg skrev tidligere her er det ikke alle som syns skanken er spennende nok (som gamle Peik, som mente at det sku da være en elg der), og da må man ty til forskjellige metoder som motiverer mer, jeg har hørt om folk som la en bløtkake i slutten av sporet :lol: Jeg har også opplevd flere ganger (ikke bare med Kiri) når jeg har hjulpet til på kurs at hundene går lei hvis det er for lett, de vil gjerne bruke hodet litt, og det må man også tenke på.

Et ekte ettersøkspor(skadet vilt)vil nok aldri en hund synes er kjedelig tror jeg :lol: Da er det en annen lukt og stemning rundt det hele, som gjør at de fleste blir ganske så ivrige.

Håper dette var litt forklarende :whistle:

Og må jo også si at dette er måten vi gjør det på, som fungerer her. Kanskje andre har andre metoder som funker bedre for dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er anbefalt ifra mange at man ikke skal gå blodspor mer enn 1 gang i uka ved innlæring, frem til prøver osv., og så 2 ganger i mnd ved vedlikeholdning.. Dette har jeg også gjort med stort hell med mine hunder. Enkelt og greit at et blodspor kan være såpass krevende at det tar på skikkelig for en hund, samt gir man hunden tid til å fordøye hva den nettopp har gjort.. Motivasjonen øker også ved at hunden ikke får gjør dette ofte..

Så hvorfor dette hovedsaklig gjelder blodspor og ikke menneskespor? Jo, en prøve på blodspor er 3 dl blod på 600 m. Noe som gjør at man får en dråpe blod annenhvert skritt, sånn ca. Dette skal da ligge i et døgn. Så hunden trenger å bruke mye nese og konsentrasjon for å følge sporet, finne blodoppholdene og vinklene osv.

Et menneskespor lar man ikke ligge kjempe lenge hvis man trener hver dag. Der får man jevn fert for hvert skritt osv. Man trener jo ikke menneskespor som har ligget i et døgn hver dag heller..

Så til TS; du venter for lite med å gå sporet. Vent i minst 4 timer før du går med hunden.. Dette gjør at mye overflødig fert har gått bort og dunsten er faktisk nedi bakken. Mye av ferten til deg er også borte.. Og aldri kryss sporet når du går tilbake osv. Men dette regner jeg me at du vet. Noen hunder, særlig uerfarne, vil slå ut i store buer for å finne ut hvor sporet går hen. Vær flink me å lese hunden og stå rolig i sporet når hunden går ut av sporet. Følger du etter gir du tegn til hunden at han er flink og det er der han skal gå. Stopp i sporet og følg etter hunden når den har kommet inn på sporet igjen.. Har hunden et vannvittig tempo, så har du høyst sannsynlig lagt et for lett spor. Øk aldri lengden på sporet og lengden på tiden samtidlig, og husk å ikke lag sporet for kort i starten.. Hvis hunden går av sporet en 5 m, må den ha nok spor til å kunne gå inn igjen på sporet og følge det før belønningen..

Red: når det gjelder belønning, så lønner det seg å få hunden skikkelig gira på skanken.. Dette er fordi at belønningen skal ligge foran hunden og ikke i lomma di.. For å få en naturlig fremdrift i sporet =)

Mye bra i dette innlegget :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ferskspor: Når vi går et ferskspor (spor etter vilt i skogen), er det ikke bare å sette hunden på og dure i vei. Du som fører må følge nøye med, se etter spor og andre tegn, og lese hunden din. Jeg ser fort på Birk om han "hopper" over til et anna spor. Da må jeg vite hvor jeg hadde sporet sist, ta Birk av sporet han gikk over på og sette han på riktig spor igjen. Det gjør jeg gjerne ved å ta en sirkel med han, og han finner sporet selv igjen. Noen ganger må jeg peke ned på sporet. Nå er Birk såpass dreven etterhvert at han slår en sirkel selv hvis han går feil :) Poenget er at hunden skal følge det sporet du har satt den på. Det er ikke alltid et skadet dyr blør, og man må vite at hunden går etter riktig dyr.

Jeg vil bare stille et som ang ferskspor... Når har dere gått langt nok? Hvordan "belønner" du da i så fall?

I blodspor ligger det noe i slutten, men på ferskspor er det et levende dyr som er slutten, og tipper dere ikke akkurat går til dere finner det og lar bikkja ta'n :whistle: Så forklar gjerne det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issa: det er ikke slik at det er vanskeligere å gå blodspor enn bruksspor. Begge deler kan være krevende, og vi som går mye bruksspor legger stadig nye oppgaver til hundene våre. Hundene trenger allikevel ikke 1 uke med pause. Jeg ønsker at mine hunder skal kunne gjøre krevende oppgaver hver eneste dag. Har de hatt en slitsom lydighetsøkt en dag trenger de ikke en ukes pause for å restituere seg liksom. Men om man stadig lar hundene få lange pauser mellom hver gang de gjør noe krevende, så er det jo klart at hundene ikke lærer seg å jobbe hver dag heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare stille et som ang ferskspor... Når har dere gått langt nok? Hvordan "belønner" du da i så fall?

I blodspor ligger det noe i slutten, men på ferskspor er det et levende dyr som er slutten, og tipper dere ikke akkurat går til dere finner det og lar bikkja ta'n :whistle: Så forklar gjerne det :)

Dette er et spørsmål jeg stilte meg selv mange ganger før jeg begynte :lol:

Teknikken min har vel etterhvert blitt: Vi finner et spor i skogen som vi velger å følge. Roser Birk veldig når han begynner på sporet, og gir også ros mens han følger sporet. Sporet følger vi så lenge jeg vil, alt fra noen hundre meter, til km. Når jeg føler at vi er ferdige tar jeg bare hunden av sporet, og går en annen vei. Roser ikke når jeg tar han av sporet for jeg er litt redd for å rose at han faktisk går av sporet. Skulle gjerne ha roset han når vi er ferdige for å vise at han er superflink, men har ikke funnet en bra måte å gjøre det på uten å belønne at han går av sporet :icon_redface:

Men på hundene våres virker det som at det å kunne følge viltsporet i seg selv er en kjempebelønning, så trøster meg litt med det :innocent:

Hvis det er noen som har en god metode for å belønne hunden til slutt vil jeg gjerne vite om det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issa: det er ikke slik at det er vanskeligere å gå blodspor enn bruksspor. Begge deler kan være krevende, og vi som går mye bruksspor legger stadig nye oppgaver til hundene våre. Hundene trenger allikevel ikke 1 uke med pause. Jeg ønsker at mine hunder skal kunne gjøre krevende oppgaver hver eneste dag. Har de hatt en slitsom lydighetsøkt en dag trenger de ikke en ukes pause for å restituere seg liksom. Men om man stadig lar hundene få lange pauser mellom hver gang de gjør noe krevende, så er det jo klart at hundene ikke lærer seg å jobbe hver dag heller.

Jeg har trent en del forskjellige spor opp igjennom tida.. Når vi trente brukspor og da drog strikken litt og la det vanskelig, gjorde vi dette kanskje 1-2 ganger i uka.. Lydighetssporet jeg har for planen nå skal jeg trene hver dag på gamlemor. Men dette er for at vi må være klar til NM i august, og vi har myyye jobb foran oss.. Likevel er jeg litt redd for at hun skal gå lei.. Ellers det ideelle er vel heller at vi skulle ha trent 3-4 ganger i uka..

Det har også mye på hvordan man legger opp blodsportreninga osv. Jeg står ikke på stedets hvil lenge. Når hunden har forstått at blod=belønning, ja da strekker jeg strikken gang på gang.. En ny utfordring for hver gang. Og ved at hunden får lang tid imellom, får den økt motivasjon for å finne den sjeldne belønningen og den har tenkt igjennom hva den gjorde..

Og det er greit at hundene skal lære seg å jobbe hver dag osv. Men du trener vel ikke hunden din skikkelig sliten hver dag du heller? Bruker du samme belønning hver gang?

Ved å gi hunden skikkelig pause vil ofte hjelpe for å få fremgang.. Har du aldri opplevd at hvis du sliter me et moment i lydigheten, så legger du det på hylla for ei stund og når du tar det frem igjen så kanskje alt klaffer?

Det at man ikke trener hver dag eller flere ganger i uka er ikke bare blodspor det gjelder.. Både i gjetemiljøet, jaktmiljøet osv. bruker også dette. Så man kan sikkert trene 2 ganger i uka også med blodspor hvis man absolutt vil, men det er kanskje ikke helt nødvendig.. For hvis det ikke funker å gjøre det en gang i uka, så synes jeg det er rart at det er så mange som har fått til hundene sine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå blodspor med en hund skal vel i utgangspunktet være for å delta i ettersøk av skadet vilt. Hva om du hadde vært på ettersøk en mandag, og brått ble kalt ut til jobb også på en torsdag? Skulle man sagt NEI da, fordi det kunne ødelegge hundens motivasjon til å gå spor?

Jeg må bare svare deg på det her. Et reelt ettersøk er absolutt ikke det samme som blodspor! På et ettersøk følger dem som regel etter et sprell levende dyr (den lever ihvertfall så lenge det er spor :whistle: ) Og som jeg har skrevet over her er bikkjene MINE mye mer gira på ferskspor, og vi kan gå flere sånne i uka uten at dem blir lei. Så det går ikke ann å sammenlignes.

Ellers klarer Issa å få frem det jeg mener :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare svare deg på det her. Et reelt ettersøk er absolutt ikke det samme som blodspor! På et ettersøk følger dem som regel etter et sprell levende dyr (den lever ihvertfall så lenge det er spor :whistle: ) Og som jeg har skrevet over her er bikkjene MINE mye mer gira på ferskspor, og vi kan gå flere sånne i uka uten at dem blir lei. Så det går ikke ann å sammenlignes.

Ellers klarer Issa å få frem det jeg mener :D

Enig me deg Trym&Tuva.. Å gå blodspor og et ettersøksspor er ikke sammenlignbart.. Vilt har kjertler i klovene på bakbeina, når et dyr blir skadeskutt, så blir dyret fylt me adrenalin og duften ifra disse kjertlene forandrer seg. Derfor klarer hundene å skille på skadet dyr og på et friskt dyr. Har en hund litt instinkter, så ligger det i deres natur å følge et skadet dyr. Dette er fordi det er lettere å felle det enn et friskt et. Og derfor vil de aller fleste hundene kunne å gå et ettersøksspor uten nødvendigvis særlig mye trening.

Men den andre delen av ekvipasjen, altså føreren, mangler mye trening og innsikt.. Så mye av grunnen til at man går blodspor er også for at hundeføreren skal kunne lære seg å lese hunden. For det er jo noe helt annet å gå et blodspor, av okseblod og menneske fotspor enn å gå ettersøk. Men hvis hundeføreren ikke klarer å lese hunden sin, så har de heller ingenting på et ettersøk å gjøre.. Kravene er ikke bare der for å utdanne hunden..

Men igjen så finnes det viltspor, tror jeg det kalles, der de går me kløvsko og prøver å få til at det skal ligne så mye som mulig et ettersøk.. Der de da åpner de kjertlene i bakbeina osv., men de bruker jo fortsatt okseblod osv. Men dette er jo bedre enn vanlig blodspor da.. Denne typen er det vel bare noen spesialklubber som driver me.. Jeg var nokså ung da jeg var med på disse samlingene, men bayer klubben drev i alle fall me dette.. Husker ikke alle detaljene rundt dette =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går både blodspor og bruksspor med min hund. Jeg trener dette omhverandre fra dag til dag.

Når man er i nyinnlæring av et spor så bør man jo absolutt trene oftere enn en dag i uka. Det er jo ikke sånn at man legger ut et fullt prøvespor en dag i uka og går kun dette.

Det er mange små momenter i spor. Når jeg trener blodspor velger jeg meg ut hva jeg skal trene på. Er det vinkler med avhopp, ja da blir det mange vinkler med avhopp, når hunden kan dette på 'kort' liggetid får sporet ligge over natta. Sånn deler man opp treningen av sporet. Om man da skal trene på avhopp i vinkel en uke, blodgrop en uke, rene avhopp en annen uke osv så bruker du LANG tid på og lære hunden din alle momentene innen blodspor.

Jubi har ikke fått mer enn ett fullt prøvespor enda, og det på hele fjorårssesongen. Ja, det er krevende og gå et langt og vanskelig spor, derfor velger jeg og trene positivt og 'enkelt' for hunden, slik at motivasjonen er stor for å få fortsette. Blir hunden så sliten etter et prøvespor at det må gå en uke til neste spor tror jeg ikke man har trent bra nok på forhånd. Da vil du få en hund som forbinder blodspor med at man blir sliten, og motivasjonen kan dale.

Men om man har trent bra, og skal til å gå inn i en hektisk prøverunde så holder det i massevis med prøvesporet i helgen, og så et motivasjonsspor en dag eller to før neste spor. Men da er man kommet så langt at hunden KAN det den holder på med og man er langt unna nyinnlæring.

Og sånn sier 'mine' mentorer at man kan velge og trene blodspor. Dette funker fint for oss :)Husk at det er mange veier til Rom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir hunden så sliten etter et prøvespor at det må gå en uke til neste spor tror jeg ikke man har trent bra nok på forhånd. Da vil du få en hund som forbinder blodspor med at man blir sliten, og motivasjonen kan dale.

Det er vel ingen som sier at hundene blir så slitne at de er nødt å ha en pause på ei uke for å klare seg.. At man har nyinnlæring på korte, lette spor, så er det nok praktisk å ha det litt oftere enn en gang i uka.. Men det er jo ingen vits å kutte ned sporene såpass at de blir for korte og lette for hunden..

Og jeg må si at hvis du har trent blodspor annenhver dag en hel sesong og enda ikke er klar til å gå opp til prøve, så må jeg si at jeg tror nok du stanger litt for lenge på samme nivå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er noe problem å kombinere menneskespor med viltspor, jeg :lol: Har bare lært N menneskespor, men han går spontanspor etter rådyra her i området; jeg kan jo prøve å dra ham av men da hveser og piper og spreller det i hunden min :P Har aldri belønnet ham for å gå det, bare for å få ham av det, for er han først på et ferskspor er det så selvforsterkende at det er omtrent klin umulig å dra skrotten ut av sporet :P Vet ikke noe om ettersøk, da. Men har store planer om å starte med unge hr. Mordermann.

Hehe, nei sånn er jeg helt enig.

Ellie er såpass sporsugen at hun følger alt av spor hun finner når hun går løs i skogen. Om det er vilt, andre hunder, eller andre folk som har gått der. Forsjellen er at da går jeg videre på stien og hun går av sporet for å følge med meg / flokken istedet.

(Mange (de fleste?) hunder gjør jo dette, noe som også er en av grunnene til at jeg syntes skogstur løs er litt undervurdert som mentaltrening for hund. Det er liksom bare tur det, men man tenker kanskje ikke på alt hunden faktisk gjør på turen.)

Men jeg tenkte på at det må være forstyrrende hvis man han tenkt å satse på bruks, å la hunden følge ferskspor/ viltspor som den finner selv og belønne det. Man passerer jo mange slike spor når man er ute å trener bruks/menneskespor, og vil jo ikke da at hunden skal slå over på disse.

For hundene våre er det og gå fersksporet belønning nok. Lengden vi går varierer, tanken min bak det er at det er viktig at hundene får trent på ulike lengder (kommer borti ettersøk som varer i mange km!). Jo, godprater ofte når de går sporet (spesielt når de starter), men tror kanskje ikke det har noe å si, for de er i sin egen sporverden når de setter i gang;)

Okei. Det å gå spor (menneskespor/bruks) eller blodspor er belønning nok i seg selv for hunden min også, men pleier likevel å ha sluttbelønning. Egentlig litt også fordi det hjelper henen til å forstå at sporet er ferdig og at det kan være litt kult det også.

(Hvis ikke vil hun bare spore videre og blir sur over å ikke få fortsette.)

Ellers var det nytt for meg at det faktisk er slik man trener ettersøk så da har jeg lært noe nytt. :ahappy:

Når det kommer til treningsmengde, syns jeg man må se ann hunden litt.

Vi prøvde (samme året som Birk ble godkjent) å få godkjent gamlefar Peik (elghund som da allerede hadde jaktet i flere år), men det gikk ikke. Hadde vi bare gått et testspor først, og så tatt blodsporprøva trur jeg det hadde gått bra. Grunnen var at han har fått trent seg på blodspor inn til elg flere ganger, og når han innså (etter å ha gått noen spor) at på slike prøvespor lå det ikke en elg på slutten, vel... da var det ikke spennende:P Og vi prøvde alt i sporslutten for å gjøre det interessant (vafler, voksne karer med lyse stemmer som roste intenst,vi hadde med biff!), men for han var det elg som telte.

Men da er det skadeskutt elg som blør (altså blodspor) og ikke ferskspor? Eller er ikke forsjellen så stor som jeg kanskje vil ha det til.

Hmmm... prøvde å begrense meg litt her, håper det ikke ble for mye:P Blodspor er en stor interesse her i gården;)

Neida, veldig spennende å lese om! :)

Det er mulig jeg er helt på jordet. Vi har aldri gått sporkurs, men igrunnen mast oss til den smule kunnskap jeg måtte ha, her på sonen i sin tid.Etter å ha lest denne tråden, ser det ut som vi snakker om litt forskjellige ting, alle sammen. Kan noen klare opp litt for meg?

Sitter med litt samme følelse selv faktisk. Som om alle kommer fra hver sin sporverden.

Prøver å svare utifra min verden! :lol:

o Når hunden din får ferten av noe i skogen og durer etter i sporet, hva kaller du dèt og hvordan kan du vite om hunden virkelig følger la oss si rådyrsporet fra i morges hele veien (og hvor langt vil dèt si?) og ikke et eller annet sted i løypa, plutselig følger det ekornet som nettopp har krysset rådyrsporet, isteden? Hva er poenget med å følge vilkårlige viltspor i skogen, og hva er læringsstrategien, er det vel jeg prøver å spørre om.

Det kaller jeg at Ellie går spor på egenhånd og at jeg ikke helt vet hva hun driver med, eller hva hun følger - men hun elsker det! :lol:

o Blodspor har jeg aldri gått, men det skal vel illudere skadet vilt og dermed skal det vel ligge en skanke, eller noe i enden av sporet, slik at hunden opplever at den har funnet det "skadeskutte" dyret. Er det ikke viltet i enden som er motivasjonsfaktoren, eller?

Sånn ser jeg på blodspor og. Vanskelig å få tak i skank ellers ville jeg hatt det i enden når vi trener blodspor. Bruker andre ting, tyggebein eller bare noe godt som belønning istedet. Men vil jo trene dette mer seriøst og da må jeg nok ha skank. Lurer på hvordan man får hunden skikkelig gira på den, tror ikke Ellie vil ha den - men heller spore videre.

o "Vanlig" spor, der hunden markerer på utlagte objekter, eller henter og leverer (apporterer) pinner eller andre objekter, for så å gå videre fra der objektet lå, for så finne det neste osv, kunne jeg også gjerne få litt nøyere beskrivelse av, da det for meg ser ut til at slike bruksspor læres inn og utføres på ulikt vis. Konkurrerer man i spor, eller er det en del av LP og hvis det konkurreres, hvordan foregår det?

Dette er det man konkurrerer i bruks / NBF.

Da er det en spordel og en lydighetsdel og man må gjennom begge. Hunden skal markere pinner som ligger underveis og de fleste pinnene må finnes for å få godkjent sporet.

Mange forskjellige vanskelighetsgrader i de forsjellige klassene.

Grunnen til at jeg også kaller det 'vanlig' spor eller menneskespor er at jeg har gått så mange slike spor med hundene, men aldri konkurrert i bruks - og jeg føler derfor at jeg tar litt mye i hvis jeg kaller det bruksspor. Mulig det bare er i mitt hode men.

o Så har vi feltspor. Hva er det og hvordan gjennomføres det?

Vet ikke om noe som heter feltspor men det er kanskje feltsøk du tenker på?

Det er ikke spor i mitt hode. Men et opptråkket område med fert som hunden skal søke etter gjenstander innenfor. Hunden er løs i søket og det går mye fortere. Hunden trenger heller ikke søke med nesa i bakken men kan søke på overvær. Gjenstandene avleveres til fører, så det er på en måte en apporteringsøvelse.. Regner egentlig med at det er det det er mest, siden retrievere har egne feltsøk og retrieve betyr å apportere?

o Flere typer spor må gjerne beskrives og forklares.

Jeg vet ikke om flere, men hvis det finnes så ja gjerne for min del også.

o Når hunden følger et menneskespor og det er en ball eller pinne i endan der og slett ikke noe menneske, heter det fremdeles menneskespor?

Som jeg skrev isted, så er jeg også litt usikker på skillet mellom menneske og bruksspor og når man kan kalle det hva. Men det er mye av det samme ihvertfall.

Jeg kan prøve å forklare to av punktene over, de som dreier seg om vilt og ettersøk; ferskspor og blodspor. Hvor flink jeg er til å forklare er jo en anna ting :whistle:

Ferskspor: Når vi går et ferskspor (spor etter vilt i skogen), er det ikke bare å sette hunden på og dure i vei. Du som fører må følge nøye med, se etter spor og andre tegn, og lese hunden din. Jeg ser fort på Birk om han "hopper" over til et anna spor. Da må jeg vite hvor jeg hadde sporet sist, ta Birk av sporet han gikk over på og sette han på riktig spor igjen. Det gjør jeg gjerne ved å ta en sirkel med han, og han finner sporet selv igjen. Noen ganger må jeg peke ned på sporet. Nå er Birk såpass dreven etterhvert at han slår en sirkel selv hvis han går feil :) Poenget er at hunden skal følge det sporet du har satt den på. Det er ikke alltid et skadet dyr blør, og man må vite at hunden går etter riktig dyr.

Det virker litt imponerende, for det må være vanskelig å se om hunden bytter spor?

Når man går menneske/bruksspor eller blodspor man selv har lagt ut, så vet man jo litt lettere om hunden følger riktig spor, selv om man må lese den da også.

Blodspor: Det du skriver er helt riktig, skanken skal være belønningen for at man har kommet fram :) Men det er ikke alltid skanken er nok. Som jeg skrev tidligere her er det ikke alle som syns skanken er spennende nok (som gamle Peik, som mente at det sku da være en elg der), og da må man ty til forskjellige metoder som motiverer mer, jeg har hørt om folk som la en bløtkake i slutten av sporet :lol: Jeg har også opplevd flere ganger (ikke bare med Kiri) når jeg har hjulpet til på kurs at hundene går lei hvis det er for lett, de vil gjerne bruke hodet litt, og det må man også tenke på.

Er det veldig viktig på prøve at hunden liker skanken?

Et ekte ettersøkspor(skadet vilt)vil nok aldri en hund synes er kjedelig tror jeg :lol: Da er det en annen lukt og stemning rundt det hele, som gjør at de fleste blir ganske så ivrige.

Spennende!

Dette er et spørsmål jeg stilte meg selv mange ganger før jeg begynte :lol:

Teknikken min har vel etterhvert blitt: Vi finner et spor i skogen som vi velger å følge. Roser Birk veldig når han begynner på sporet, og gir også ros mens han følger sporet. Sporet følger vi så lenge jeg vil, alt fra noen hundre meter, til km. Når jeg føler at vi er ferdige tar jeg bare hunden av sporet, og går en annen vei. Roser ikke når jeg tar han av sporet for jeg er litt redd for å rose at han faktisk går av sporet. Skulle gjerne ha roset han når vi er ferdige for å vise at han er superflink, men har ikke funnet en bra måte å gjøre det på uten å belønne at han går av sporet :icon_redface:

Men på hundene våres virker det som at det å kunne følge viltsporet i seg selv er en kjempebelønning, så trøster meg litt med det :innocent:

Hvis det er noen som har en god metode for å belønne hunden til slutt vil jeg gjerne vite om det :D

Hmm jeg kjenner at jeg hadde savnet sporslutt med belønning om jeg skulle drevet med dette. Men det er kanskje ingen måte å få det på?

Jeg går både blodspor og bruksspor med min hund. Jeg trener dette omhverandre fra dag til dag.

Når man er i nyinnlæring av et spor så bør man jo absolutt trene oftere enn en dag i uka. Det er jo ikke sånn at man legger ut et fullt prøvespor en dag i uka og går kun dette.

Det er mange små momenter i spor. Når jeg trener blodspor velger jeg meg ut hva jeg skal trene på. Er det vinkler med avhopp, ja da blir det mange vinkler med avhopp, når hunden kan dette på 'kort' liggetid får sporet ligge over natta. Sånn deler man opp treningen av sporet. Om man da skal trene på avhopp i vinkel en uke, blodgrop en uke, rene avhopp en annen uke osv så bruker du LANG tid på og lære hunden din alle momentene innen blodspor.

Jubi har ikke fått mer enn ett fullt prøvespor enda, og det på hele fjorårssesongen. Ja, det er krevende og gå et langt og vanskelig spor, derfor velger jeg og trene positivt og 'enkelt' for hunden, slik at motivasjonen er stor for å få fortsette. Blir hunden så sliten etter et prøvespor at det må gå en uke til neste spor tror jeg ikke man har trent bra nok på forhånd. Da vil du få en hund som forbinder blodspor med at man blir sliten, og motivasjonen kan dale.

Men om man har trent bra, og skal til å gå inn i en hektisk prøverunde så holder det i massevis med prøvesporet i helgen, og så et motivasjonsspor en dag eller to før neste spor. Men da er man kommet så langt at hunden KAN det den holder på med og man er langt unna nyinnlæring.

Og sånn sier 'mine' mentorer at man kan velge og trene blodspor. Dette funker fint for oss :)Husk at det er mange veier til Rom :)

Ho, nå tenkte jeg at jeg har mye å lære om blodspor! Godt jeg skal på kurs! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som sier at hundene blir så slitne at de er nødt å ha en pause på ei uke for å klare seg.. At man har nyinnlæring på korte, lette spor, så er det nok praktisk å ha det litt oftere enn en gang i uka.. Men det er jo ingen vits å kutte ned sporene såpass at de blir for korte og lette for hunden..

Og jeg må si at hvis du har trent blodspor annenhver dag en hel sesong og enda ikke er klar til å gå opp til prøve, så må jeg si at jeg tror nok du stanger litt for lenge på samme nivå..

Jeg sa jo at jeg trener blodspor og bruksspor om hverandre, og jeg trener ikke annenhver dag jeg :) Men i perioder kan jeg godt gjøre det :)

Og det er nok ikke hunden det kommer an på, hun er flink nok hun. Men jeg som fører har en sperre på og komme meg ut i konkurranse :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa jo at jeg trener blodspor og bruksspor om hverandre, og jeg trener ikke annenhver dag jeg :) Men i perioder kan jeg godt gjøre det :)

Og det er nok ikke hunden det kommer an på, hun er flink nok hun. Men jeg som fører har en sperre på og komme meg ut i konkurranse :whistle:

ahh okay.. Det var ikke vondt ment, så håper du ikke tok det personlig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er det skadeskutt elg som blør (altså blodspor) og ikke ferskspor? Eller er ikke forsjellen så stor som jeg kanskje vil ha det til.

Jepp, da snakker vi blodspor :) Ferskspor går Peik fint i timesvis under jakta. Blodspor som kommer fra skutt elg som har løpt litt etter skuddet før den falt går han også lett, for da er det jo en elg i enden;)

Det virker litt imponerende, for det må være vanskelig å se om hunden bytter spor?

Når man går menneske/bruksspor eller blodspor man selv har lagt ut, så vet man jo litt lettere om hunden følger riktig spor, selv om man må lese den da også.

Er det veldig viktig på prøve at hunden liker skanken?

Det er ikke så hokuspokus:) Det jeg trener på når vi går spor (både blod og fersk) er å lese Birk. Her kan det være forskjeller som tempo, ører som vrir seg, hale som faller/hever seg som betyr forskjellige ting. Mens Birk går i et jevnt tempo, og nærmest stapper snuta si i hver bloddråpe når vi går blodspor, blir han veldig "sniffete" og intens når vi går ferskspor (og halen som er til vanlig en krøllete shibahale, prøver å strekke seg ut). Opphører denne "sniffingen" litt, og han blir litt virrete er han som regel litt på bærtur. Han blir litt snikete hvis han er på gnagerbærtur;)

Nå skal det sies at alle hunder er forskjellige, noen er lettere å lese enn andre. Jeg er så heldig at jeg fikk Birk som første hund som er en veldig lett hund å lese.

Når gubben gikk opp med Peik, sa dommeren at han aldri hadde vært borti en vanskeligere hund å lese :lol:

Ikke viktig at hunden liker skanken på prøva, målet er å komme seg til sporslutt på en ryddig og ordentlig måte hvor hunden har vist at den kan følge et spor, og du har vist at du kan lese og stole på hunden:D Det er ihvertfall slik jeg har oppfattet prøven;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener for det meste blodspor og det blir som regel 1 gang pr uke. Noen ganger 2 spor pr uke. Det tar jo litt tid med blodspor i hvertfall når man er kommet så langt i treningen at man begynner med natt gamle spor.

Man skal tine blod og så legge det ut kvelden før man skal gå sporet.

Mange ganger er man flere i lag og legger spor til hverandre. Da tar det litt tid.

Og så skal man gå sporet dagen etter, og er man flere så skal jo som regel sporlegger være med på det sporet som h*n har lagt og så skal man gå sitt spor som andre har lagt til deg. Vi er en liten gruppe som prøver å få tid til å trene i lag og når alle skal gå spor og også være sporlegger så går nå timene den kvelden.

Så noen uker er det ikke tid til mere enn 1 spor.

Men er helt enig i at en hund fint bør takle å gå flere spor i uken om det er behov for det. På kurs (helgekurs og ukeskurs) som jeg har vært med på så har vi gått mange spor i ulike lengder hver dag på kurset og det går helt fint, men da er hunden veldig sliten når kurset er ferdig.

Har også gått prøver to dager etter hverandre og noen ganger så opplever jeg at hunden går bedre spor på dag 2 enn på dag 1.

Det er også veldig nyttig å få andre til å legge spor for seg, god konkurranse trening å få ukjente oppgaver å løse i lag med hunden. Men sporlegger må vite hvor sporet er lagt, for begynner man å rote så kan man ødelegge mye av treningen.

Er også mye å lære ved å gå bak å observere andre som går spor, mye enklere å se hva hund og fører gjør da, og man kan lære mye ved dette.

På blodspor prøver er det også vanlig at det er flere personer som kommer etter dere

i sporet feks dommer, sporlegger, dommeraspirant og skriver mf.

Så det kan være lurt å trene på dette før man stiller på prøver.

Nå venter vi bare på at den sørens snøen skal tine så vi får kommet oss ut å trene, hunden digger spor så vi lengter begge to på bar mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er greit at hundene skal lære seg å jobbe hver dag osv. Men du trener vel ikke hunden din skikkelig sliten hver dag du heller? Bruker du samme belønning hver gang?

Nei, jeg bruker sjeldent samme belønning hver gang. Bruker det jeg har for hånden, enten det er ball eller godbiter. Hundene mine er enkle sådan. Jeg vet heller ikke hva du legger i "skikkelig" sliten, men i perioder går de spor hver eneste dag. Og de får alltid nye utfordringer de må arbeide med, men det gjør ikke at jeg ikke kan gå spor mer enn en gang i uken.

Ved å gi hunden skikkelig pause vil ofte hjelpe for å få fremgang.. Har du aldri opplevd at hvis du sliter me et moment i lydigheten, så legger du det på hylla for ei stund og når du tar det frem igjen så kanskje alt klaffer?

Hva har det med påstandene om at man ikke skal gå spor mer enn en gang i uken? Ellers opplever jeg mest fremgang i sporet når jeg trener ofte, selv om det en gang i blant kan funke med en pause. Jeg har aldri påstått at man ikke har godt av pause en gang i blant, men det er en vesentlig forskjell fra det å ikke kunne trene spor mer enn en gang i uken.

Det at man ikke trener hver dag eller flere ganger i uka er ikke bare blodspor det gjelder.. Både i gjetemiljøet, jaktmiljøet osv. bruker også dette. Så man kan sikkert trene 2 ganger i uka også med blodspor hvis man absolutt vil, men det er kanskje ikke helt nødvendig.. For hvis det ikke funker å gjøre det en gang i uka, så synes jeg det er rart at det er så mange som har fått til hundene sine..

Hvem har skrevet hvor at det ikke funker å bare trene en gang i uken?

Det folk reagerer på er at de påstås at man ikke BØR trene mer enn en gang i uken, og jeg har enda ikke fått noe svar jeg er tilfreds med. For tiden trener jeg bare LP en gang i uken, og det betyr ikke at vi ikke har fremgang. Men når vi trener oftere har vi også naturligvis mer fremgang. Min mor har tre vorstehhunder som jaktes med, og i deres miljøer jaktes ikke hundene med nå i båndtvangsperioden, men når sesongen er i gang igjen jaktes hundene med hver eneste dag. Hadde hundene blitt dårligere av det eller mistet fremgang har man tydeligvis en hund som ikke er tent nok på fugl, eller man gjør noe veldig galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen for mange svar.

Igår fikk Snuppa gå et spor som var ca 100 meter langt, på skogbunn, ikke helt rett, og som hadde ligget i 14 timer :blink: Ho gikk med glans, og var kjempeflink, sporleggeren var imponert over hvor bra hun gikk. Det varmer jo hjertet til matmoren.

Så igår fikk hun to store utfordringer: nytt terreng, og gammelt spor.Eldste ho har gått før er 2 timer. Men ho klarte det jo fint.

Kloven var uintressant, så jeg må finne bedre belønning i enden- tips?

Sporleggeren ville legge flere spor til ho og det er jo bra :)

Men han vil legge inn så mye synes jeg, neste gang kunne jeg forvente: Vinkel og avhopp, pluss min 200 meter mer??

Er jeg bare hønemor her eller? Synes det blir veldig mye på en gang, særlig når jeg har en hund som tåler lite motstand, og fort gir opp?

Fikk også beskjed av alle der oppe- at jeg ikke måtte trene mer enn 1 gang pr uke- da ble hunden lei, og ble den lei kom den aldri til å gå blodspor igjen :icon_confused:

Men det var gøy det gikk så bra igår :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

jeg fikk et bra råd av han som skal dømme blodspor prøva til mi og som sjøl har ettersøkshund og sitter i viltnemda.Jeg har også en slekning som har hatt flere gode ettersøkshunder på vilt opp igjennom årene og samme råd har jeg fått av han. Alle individer er forskjellige,ikke les eller hør deg blind på hva alle andre sier,men gjør det som føler riktig for deg og din hund. Du kjenner din hund best og veit når motivasjonen synker. Jeg har fulgt det råden siden i høst,og mi er ekstremt gira på blodspor og ergo så trener vi mer enn en gang i uka.Ho er heller ikke av den typen som krever skanke eller mye belønning på endt spor,ball er bare helt konge. Til tross for ung alder går ho alle spor godt og stødig,så vi skal om ikke så lenge gå blodspor prøva, ferskspor blir ut i august.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg bare hønemor her eller? Synes det blir veldig mye på en gang, særlig når jeg har en hund som tåler lite motstand, og fort gir opp?

Fikk også beskjed av alle der oppe- at jeg ikke måtte trene mer enn 1 gang pr uke- da ble hunden lei, og ble den lei kom den aldri til å gå blodspor igjen :icon_confused:

Kjempeartig når ting går bra :). En tommelfingerregel når vi trener spor er alltid at man tar en ting av gangen mht økt vanskelighetsgrad. Skal man ha eldre spor, så legger man dem samtidig ikke lengre f eks. For ferske hunder introduserer vi gjerne en ting av gangen - men er hunden flink og tar ting kjapt, så kan man jo øke på fortere enn om den er av den mindre mottakelige typen :).

Nå har jeg ikke erfaring med blodspor - men med menneskespor så kjører vi på med ekstra påvirkning for å motivere hunden dersom motivasjonen daler. Da går man inn med f eks slepespor, forfølgelsesspor (hunden får gå etter sporlegger nesten med en gang), parallellspor (bruker hundens konkurranseinstinkt), ferske spor, korte spor, spor med matbelønning, spor med lekebelønning - altså man finner på ting for å øke hundens ønske om å gå spor. En god sporhund trenger dog ikke så veldig mye motivasjon for å gå - for den er det gjerne motivasjon nok å få gå sporet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt den angående blodspor, at man ikke skal gå oftere enn en gang i uke.

Sånn helt personlig så tror jeg det henger igjen fra den gangen man arbeidet seg opp til at hunden kunne gå 600 meter med innlagte momenter, og så øvde man på 600 meters spor (ev. lenger) etter det.

Jeg tror at så lenge man som på annen trening, varierer litt, altså ikke trener samme lengde etc hver gang, går ikke hunden "lei" som sådan. Igjen, helt personlig, tror jeg det kan være en ide å variere med å trene korte spor med f. eks. et par utfordinger, og lengre spor. Med maks belønning, så klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...