Gå til innhold
Hundesonen.no

Yatzi er kommet :-)


Recommended Posts

Skrevet

Etter noen uker med spent ventetid, kunne vi i dag endelig hente hjem lille 8 uker gamle Yatzi, vår blue merle fargede Shetland Sheepdog. Eller sheltie, som mange kaller rasen.

Så langt liker hun best å ligge på fanget, dilter etter meg overalt og jeg lurer egentlig på når hun har tenkt å tisse :P Det er ca fem timer (!) siden sist. Det er lenge for en liten valpeblære!? Vi stoppet en gang på veien hjem, for bilturen var 2½ time lang. Gikk en sving i grøftekanten ved et busstopp med henne i bånd, og da tisset hun, flinke jenta! :wub: Men siden har det altså ikke blitt noe, selv om vi stort sett har oppholdt oss ute i hagen og på terrassen i det flotte og varme vårværet. Deilig solskinn. Hun har ligget og sovet i fanget mitt den siste halvtimen :wub:

Hun er jo bare babyen, men inntrykket så langt er at hun er rolig og litt forsiktig av seg. Det er nok veldig uvant for henne å være uten søsken og mor. Hun var en av fem i et kull.

Her er et bilde av henne da jeg reiste meg fra stolen og la henne forsiktig fra meg, da jeg skulle gå for å hente kameraet :-) Lille trøttingen, det har vært en begivenhetsrik og spennende dag for henne.

Åh, jeg er så glad for denne valpen allerede! :wub:

post-8289-0-42338000-1302974070_thumb.jp

post-8289-0-90538600-1302974240_thumb.jp

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt går strålende og valpen, den er et funn! Hun sover hele natta, og viser ingen tegn til å ville ete opp inventaret i huset, hehe :-)Hun virker å være født veloppdragen!(la oss håpe det varer, og

Et par bilder til ♥♥ Første uken med valpen har gått strålende, og vi storkoser oss med henne. Nå spiser hun godt og hopper rundt dagen lang, bare avbrutt av litt "opplading" (en lur) innimellom. Hu

Posted Images

Skrevet

Tusen takk for alle gratulasjoner! :)

Tenkte jeg skulle legge inn flere bilder, men hver gang jeg kommer på det (at jeg må knipse noen) så sover hun :D Det er masse inntrykk og mye å fordøye for en valp som har flyttet til nytt hjem, så hun sover mye. Sov hele natten gjorde hun også, og har vært superflink. Jeg tror renslighetstreningen kommer til å gå kjempefint! Hun har enda ikke hatt noe uhell inne. Jeg tar henne ut hver gang hun våkner, når hun har spist og hvis vi har vært i litt aktivitet inne.

Dette er en valp som er en drøm å ha i hus :) Det kommer vel perioder med mere sprell og f.eks. valpebiting, men foreløbig er hun veldig rolig og snill. Vi møtte et par pomeranian i gata vår istad, og tispen av dem var veldig hissig. Da begynte lillefrøkna mi å skjelve, det var visst litt skummelt.

Så selv om jeg ikke har rukket det enda, så skal jeg få knipset noen bilder og legge ut i tråden her :-)

Skrevet

Fin valp :)

Hvor gammel er hun og hvor kommer hun fra?

Hun er født 17. februar, og er 9 uker akkurat nå (eller i morgen). Vi hentet henne da hun var 8 uker og to dager gammel :-)

Hun er fra en privat oppdretter i Skien som ikke har kennel-navn, men valpene er registrert i NKK og har stamtavle og kjøpekontrakt fra NKK, fått ormekurer, veterinærkontrollert, vaksinert,+ chipmerket og forsikret.

Skrevet

Alt går strålende og valpen, den er et funn! :wub: Hun sover hele natta, og viser ingen tegn til å ville ete opp inventaret i huset, hehe :-)Hun virker å være født veloppdragen!(la oss håpe det varer, og bank i bordet!) :lol: Så langt er starten på valpeperioden gått over all forventning, ingen problemer overhodet, alt fungerer. Dette hadde jeg ikke forventet, for man har jo lest seg opp litt før innkjøp av valp/hund, og har fått med meg mange skrekkhistorier og lest haugevis av problem-innlegg om valper på div. hundeforum. Men denne valpen har så langt bare vært superflink, og jeg er sååå stolt av henne! :wub:

Håper kanskje vi slipper unna valpebitingen også, for hun virker ikke spesielt interessert i å gnage på oss. Valpebiting hadde jeg gruet meg til, men vi har altså sluppet unna foreløbig...

Hun er veldig oppmerksom på stemmen og tonefallet vårt. Veldig! Hun sto i ferd med å "toppklippe" et tulipanskudd på vei opp i et av blomsterbedene mine, og da sa jeg bare litt "mørk" i stemmen; "Ikke bite der!" Da bråsnudde hun vekk fra blomsten og lot den være. Så her må man trene positivt, positivt og positivt. Godbiter er knapt nødvendig, hun ser ut til å like det å få kos og ros bedre! :)

Er det rart jeg er forelska?? :wub:

Her er et bilde jeg tok av henne utenfor på terrassen i dag. 9 uker gammel i dag :-)

post-8289-0-68910400-1303396887_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Et par bilder til ♥♥

Første uken med valpen har gått strålende, og vi storkoser oss med henne. Nå spiser hun godt og hopper rundt dagen lang, bare avbrutt av litt "opplading" (en lur) innimellom. Hun har lært "sitt", og begynner å skjønne at det er henne vi mener når vi roper "Yatzi!" (navnet hennes) :-) Hun er veldig flink til å bruke tyggelekene sine istedenfor andre ting. Hvis hun tar en "prøvebit" i noe som ikke er lov, sier vi bare "ikke bite der" og gir henne kjapt en av lekene eller en sånn tyggeting i form av tørket oksemuskel - og faktisk, hun godtar en sånn "byttehandel" tvert hver gang. Så langt har akkurat det tipset (lest i bøker og på nett-hundeforum) fungert prikkfritt etter oppskriften!

Nesten litt utrolig at alt går så greit. Jeg får lyst å skaffe hund nr to allerede, hehe :wub: Men, vi har bare tilbakelagt første uka :icon_redface: :-)

Dette er en drøm jeg har hatt i mange år, å få eie en blue merle Shetland Sheepdog, så jeg må si jeg storkoser meg disse varme vårdagene med valpen. Har alltid hatt et svakt punkt i hjertet for disse blue merlene.

På plenen i hagen

post-8289-0-78660300-1303502828_thumb.jp

På sofaen inne i stua

post-8289-0-00120700-1303502861_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Hun er født 17. februar, og er 9 uker akkurat nå (eller i morgen). Vi hentet henne da hun var 8 uker og to dager gammel :-)

Hun er fra en privat oppdretter i Skien som ikke har kennel-navn, men valpene er registrert i NKK og har stamtavle og kjøpekontrakt fra NKK, fått ormekurer, veterinærkontrollert, vaksinert,+ chipmerket og forsikret.

Først og fremst, GRATULERER!

Også er det litt morsomt at hun og Yaris er født samme dag! Vi får få til en playdate en dag :) kan jo bli spennende å sammenligne to forskjellige raser med eksakt samme alder :P

Skjønneste skjønne! :wub:

Skrevet (endret)

I dag har vi vært på besøk hos svigermor i Østfold, og ser man det - naboen hennes hadde fått en valp, de også! Den var bare 4 uker eldre enn Yatzi, en Cavalier, og han fikk komme over i svigermors valpesikrede hage. Der raste de rundt som bestekompiser, opp og ned langs plenen, og hadde det skikkelig kult.

Det var nok litt lang dag, ute hele dagen i hagen for vi hjalp svigermor med å gjøre ferdig drivhuset. En stund etter at vi kom hjem fikk valpis sånn "overtrøtt og gira raptus", og forvandlet seg til en krokodille med gapet på vid vegg. Alt som kom i veien havnet mellom tenna. Heldigvis har hun solid bitehemming, og aldri et merke på huden. Likevel, jeg vil ikke at det skal bli en vane eller eskalere, så jeg piper høyt og snur ryggen til henne. Hun skvetter til da, og etter noen repetisjoner skjønte hun det og lot være bitingen, heldigvis. Iallefall akkurat da. Det er nok glemt i morgen :P

Jeg fikk en slutt på raptusen ved å ta henne på fanget, tvangskose henne og holde henne der uansett hvor mye hun åmet seg som en larve for å komme løs. Etter noen minutter gikk piffen ut av henne, og så sov hun! :wub: Akkurat hva hun trengte :-)

Valpen ble åpenbart levert fullstendig dekket av flass på huden. Jeg så det ikke før jeg kom hjem, dagen etter, da jeg tok frem karden for å forsiktig begynne tilvenningen av å gre hunden. Som langhåret rase er det jo viktig å venne dem til fra de er små til å bli børstet og gredd. Så man kan aldri begynne for tidlig. Hadde bare tatt et par drag da flassen fullstendig oversvømmet pelsen. Det så ut som et snøvær! Jeg skilte hårene med fingrene i pelsen hennes, tok på briller og gransket det. Joda, huden hennes var et flasshav uten like. Overalt, men verst på bakparten. Jeg tenkte først at det var det møkkafôret oppdretteren har brukt, og byttet tvert (uten tilvenning) til mitt valg av fôr: Hills. Hun får boksmat for valper fra Hill's Science Plan. Innimellom tørrfôrkulene fra samme merke (for valper). Fôrbyttet gikk prikkfritt, ikke noe problem. Fast og fin i magen og hun viste stor entusiasme da det ble servert i matskålen, til forskjell fra oppdretterens fôr.

Så fikk jeg tlf fra oppdretter om at en av valpene i kullet hadde vært til veterinær allerede, pga de nye eierne syns den hadde så ekstremt sterk kløe, og der fikk den konstatert pelsmidd, som det må gis kur mot. Jeg hadde uansett tenkt å ta kontakt med veterinær selv etter synet av flassen på søndagen, og ringte vet.på mandagen (hentet valpen en lørdag) og fikk resept, som jeg hentet senere samme dag. Ga henne middelet på huden mellom skulderbladene slik bruksanv. beskrev (ExSpot heter middelet, og hjelper mot flått også).

Nå er det en uke siden hun fikk middelet, og jeg har ikke sett noen forandring på flassen. Pelsen blir helt dekket av det hver gang jeg drar karden gjennom den. Skal jeg bade bort flassen eller hva? Fikk beskjed om å unngå bading et par dager etter at middelet var gitt og et par dager før, men nå som det er gått en uke burde det jo kunne gå greit uten å svekke middelet?

Jeg skjønner at om flassen skyldes en kombinasjon av pelsmidd OG dårlig fôr hos oppdretter, så vil det ta langt mer enn bare èn uke før jeg ser resultater av mitt nye fôr. Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg syns hun klør seg mindre nå enn hun gjorde i begynnelsen av uka. Da klødde hun hele tiden, spesielt på lårene og rundt halsbåndet. Når jeg nå tenker meg om, har jeg faktisk ikke sett henne klø seg i hele dag! :)

Har veldig lyst å bade henne, i et forsøk på å "skylle bort" flassen. Lurer også på å gi henne noe oljetilsetning i maten, f.eks. Salmopet (eller hva den lakseoljen het igjen)

Noen som har erfaring med pelsmidd og flass i huden hos hund...?

REDIGERT; glem det jeg sa om å ikke ha sett henne klø seg i dag... hun gjorde det nettopp nå, to ganger, rundt halsen ved halsbåndet :P

Endret av MiO
Skrevet

Nok en herlig solskinnsdag utendørs. Har tilbragt hele dagen med valpen :wub: . Det er så deilig! Jeg kjenner at jeg blir helt varm om hjertet når jeg sitter med henne på fanget og klapper henne og hun kroer seg i velbehag og slikker meg. Hun er så utrolig søt og vennlig! Jeg hadde ikke ventet å bli SÅ glad i dyret, og SÅ fort! Lurer på hvordan det vil føles om et år liksom, når jeg er så glad i henne allerede nå, etter bare litt over en uke! :wub:

Men, kjenner jeg blir litt irritert over den såkalte "veterinærsjekken" valper er gjennom, og som jeg har papir på at min valp også har fått. Hvor nøye undersøkte egentlig denne veterinæren de valpene i dette kullet, når h*n unngikk å se at valpen er fullstendig dekket av flass på huden, store deler av kroppen? Det må ha vært en ren symbolsk sjekk, for å unngå og se det. Eller h*n har ikke skilt pelsen og sett etter over hele, kanskje bare i nakken? Der er det flassfritt, men hele bakkroppen er dekket av denne flassen.

Jeg vet iallefall veldig godt nå at hvis jeg skal kjøpe valp igjen senere i livet, så skal jeg ta med brillene mine, og med dem på: sjekke pelsen og huden nøye og observere etter kløe. Ikke bare stole på at veterinæren finner sånt. Det er visst temmelig vanlig med pelsmidd o.l., skal man dømme etter antall midler som finnes mot det på markedet. Satt og bladde gjennom vareutvalget i en britisk nettbutikk, og det flommet over av ulike midler mot det. Ante ikke at det var så vanlig blant hunder og katter. Kan aldri huske vi brukte noe som helst på husets katter "før i tiden" (da jeg vokste opp på 70-80 tallet).

Her i Norge er jo det meste på resept, for vi er jo så mye dummere i huet her ifht britene at vi ikke skjønner hvordan ting skal brukes... Myndighetene er redde for at vi skal få for stor handlefrihet og kunne ordne noe selv uten "tillatelse"...:P

Middelet jeg fikk på resept til valpens pelsmidd heter ExSpot, og var etter hva jeg forstår reseptfritt til inntil for et par år siden, men er altså reseptbelagt nå.

Lurer på om jeg skal bade valpis i løpet av uka, for å forsøke og skylle vekk flass...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...