Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Siden man har vært litt oppi en slik situasjon netopp, så tenker man litt på temaet.

Ja hva mener DU ? Er det noen ganger OK at dette skjer, eller er alt det helt uønsket uansett hva. Er noen raser mer "godtatt" til å drepe enn andre, feks primitive raser? Er det godtatt at tispe og tispe kan være brutale og drepe.

Til de som svarer Nei, fortell gjerne hvorfor.

Gjelder også synet ditt også for andre dyr? Katter, sau etc?

Hadde vært interessant å hørt hva deres syn er på dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

100% uakseptabelt. Vi trenger ikke sånne hunder, mener jeg.

Edit: For å presisere litt mer da, så tenker jeg først og fremst på et uprovosert angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer heeelt ann på situasjon og hva som utløste hele greia. Jeg ville ikke glatt avlivd eller krevd en hund avlivet. Men mest sannsynlig ja fordi det ikke er trygt for omgivelsene og ha en slik hund, og da er det mest ansvarlige å avlive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte nei på begge, helt enkelt fordi jeg ikke vil forholde meg kategorisk til en høyst hypotetisk situasjon som det ikke er presentert noen som helst forutsetninger rundt.

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og tapt livet?

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og drept den andre hunden?

Har en ukjent hund tatt seg inn til oss (på vår inngjerdede tomt), startet en slåsskamp og tapt livet?

Kommer det en hund i vill fart fra ingensteder i skogen, går i strupen på min hund og dreper den?

Kommer min hund seg løs og går berserk og dreper en annen hund ut av det blå?

Treffer katten min på en hund på skogsveien utenom båndtvangen og blir drept?

Kommer det en hund inn på vår tomt og dreper katten min?

Kommer det en fremmed katt inn på vår tomt og blir drept?

Og så videre og så videre, og rammene rundt situasjonen kan ha en hel rekke omstendigheter som jeg heller ikke kan ta stilling til uten å vite hva de er. I noen av disse tilfellene er svaret ja, i andre tilfeller nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte først ja på begge.. men er enig i det Argyros sier,så vil si det kommer selvsagt ann på situasjonen også. Når du skrev innlegget tenkte jeg på uprovoserte angrep med døden til følge som nevnt i en tidlige trå under media...

Hadde en liten hund kommet seg inn i hagen her og gått løs på hønsa mine og la oss si Doffen hadde angrepet den så den andre hunden døde eller ble alvorlig skadet.. hm.. vet ikke helt om jeg hadde følt det var på sin rett og avlive Doffen...

Når jeg tenker ja, så tenker jeg på en situasjon når jeg var liten. Eldre nabo hadde små hunder og en annen nabo hadde en stor hund, en dag da eldre nabo var på tur med sine små, så kom den store hunden løpende fra sitt hus, et stykke unna( den gikk løs og små hundene i band) og gikk til angrep og drepte den ene av de små... altså han gjorde det ikke i selvforsvar eller fordi den lille var på hans område, nei han oppsøkte den lille hunden for og ta han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur rett og slett ikke at jeg vil eie en hund som har bevist at den tar livet av andre hunder. Dreper en hund min hund, kommer jeg til å gjøre alt som står i min makt for å få den avlivet.

Men det er litt spesielt at en person mener at en annens hund skal bøte med livet, men selv ikke ville avlivet egen hund. Om det er situasjonen som bestemmer det, så burde det gått begge veier. Ikke bare for sin egen hunds del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en reel slosskamp og? Der begge hundene er med på det? Sånt kan faktisk skje (selv om det ikke skal det!) Jeg hadde aldri i verden avivd en av hundene mine hvis den hadde drept en annen en i en ordentlig slosskamp, ei heller hadde jeg krevd den andre hunden avlivd hvis det var omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en hund fly på en annen og prøve å drepe på lydighetstrening, det ble avverget og utfallet ble bare masse sår og sånt men den angripende hunden ble avlivd. Jeg var rask og fikk beskyttet Foxi og hunden fløy på den som stod ved siden av meg.

Jeg er ikke så fan av der alle står på linje mot hverandre og folk skal ha innkalling imellom med hunder som er litt tvilsomme i temperamentet. Det var slik ulykken skjedde.

Om min egen hund dreper en annen hund ville jeg avlivd den. Drepe ei mus eller ei rotte bryr jeg meg ikke så mye om. Men andres husdyr. Om noen drepte min hund hadde jeg gjort alt for å få den hunden avlivd.

Jeg ville ikke beholdt en hund som har drept en annen - ergo ikke kan stole på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan man ikke stole på en hund som f.eks sloss for livet sitt?

Jeg sier hvis MIN hund dreper en annen hund så vil jeg ikke ha den i hus.

Nå har jeg alt en hund jeg har et tvilsomt stole formål på. Hun har flydd på andre hunder hvorav de har prøvd å komme seg unna og Foxi prøver å ta de. Jeg har hatt hender og bein alt imellom, det er overhodet ingen god følelse å ha en hund som gjør slikt.

Hadde hun faktisk drept hunden hun sist sloss med så hadde jeg avlivd Foxi med en gang. Som regel er det masse bråk, lyd, hud og hår og småsår men man vet aldri.

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Jeg tar ganske mye forhåndsregler nå med borderen min som plutselig kan fly på andre med å aldri slippe uten at jeg har full kontroll på området rundt meg (ie store jorder hvor jeg kan se langt), hun går i bånd, ikke løs ute. Møter jeg hunden hun har barket med så tar jeg og går en annen vei, noe han ogs gjør for å unngå hverandre.

Mens med Amiga må jeg ta beskytte henne fordi hun har blitt flydd på av en hund og bitt i ryggen, hun har også blitt flydd på av andre hunder hvor jeg må gå imellom og ta affære. Hadde en annen hund fått tak og drept henne så hadde jeg som jeg sa gjort alt for å få den hunden avlivd.

Men Foxi har faktisk en god dag, idag stod Amiga i bånd og mamma hadde Foxi løs i garasjen så gikk hun inn mens foxi satt igjen og hunden foxi har sloss med gikk forbi og hun ble sittende selvom Amiga gikk komplett nuts i båndet. Men sommj eg har sagt til mamma, jeg vil ikke at hun skal ha henne løs rundt ute, putt på langlinge etc.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Ja jeg er glad i hundene mine og de er alt for meg, men jeg har fortsatt bena på bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Hvor har du det fra at jeg hadde beholdt en hund som skader og sloss med andre flere ganger? Jeg hadde ikke avlivd en av hundene mine hvis dem hadde havnet i EN slosskamp med en annen hund, uansett hvem av hundene som hadde blitt drept hadde jeg ikke begjært avliving på den ene, ei heller avlivd min egen hund.

Hvis dette hadde vært noe som hadde gjenntatt seg (altså slossing og skading) Så hadde jeg nok avlivd den gangen dem hadde drept en annen en. Men ikke kun for en slosskamp nei. Jeg veit hva som bor i mine hunder, og hvis dem får mulighet til å sloss for livet med en annen hund så garanterer jeg ikke utfallet. Men dette lar jeg selvsagt ikke skje! Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Utifra spørsmålet til Djerve så jeg på det fra en annen kant, altså om min hund angriper og dreper.

Om noen kommer inn og sloss med mine og de dreper den så er det en annen setting en hva jeg oppfattet start innleggene som :)

Om mine fortsatt viser 0 aggrisivitet og er helt normale i etterkant med alle så ville jeg nok ikke avlivd, hadde de dog forandra seg så ville jeg vurdert det.

Men jeg leste starten som en annen setting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avlivd en hund som stadig anngriper uprovosert og dreper en annen hund. Men det finnes så mange settinger hvor hunder dreper andre, så jeg er ikke bastant på å avlive en hund som dreper en annen en. Alt kommer ann på hva som har skjedd i forkant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er vanskelig å svare JA / NEI på slike spørsmål.

Fordi det vel er foranledningen som avgjør hvorvidt jeg synes situasjonen tilsier at min hund må avlives i en slik situasjon, eller at en angripende hund skal lide samme skjebne.

Men når det er sagt, så vil jeg ha stabile hunder.

Dyr er dyr, og på den måten uforutsigbare.

Men den dagen en av mine hunder helt umotivert dreper en annen hund, da er det over og ut...

En sånn hund vil jeg ikke ta sjansen på å ha rett og slett.

Og om naboens hund, bare for å bruke et eksempel, på samme måte dreper en av mine hunder, vil jeg nok bruke alle mulige midler for å fått hunden avliva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og nei - fordi det finnes en million scenarioer som rettferdiggjør selv at motstanderen dør..

MIN hund bare "sier ifra" til en annen - dessverre er den andre bitteliten, bløder og j...lig uheldig og får et rift feil sted.. Den dør - men jeg ser ikke helt greia' med at min hund derfor har kalblodig "myrdet" den andre liksom...

Samme situasjon andre veien - nei, uhell ER uhell. Selv med folk som gjør dumme ting som dreper en annen.

Bitt som resulterer i et sår som det går blodforgiftning i? Fremdeles den andre hundens skyld så den må bøte med livet?

Nei og NEI - jeg er fullstendig imot dødstraff både på folk og dyr - uansett årsak!

MEN selvsagt må en som dreper et annet individ sikres på ALLE mulige måter så den ikke kan gjøre det igjen! Og straffene kan være skyhøye, såklart.

Mine søte og snille beardiser kommer neppe til å drepe noen annnen hund i "drittsinne", men såklart kan de glefse etter en annen, de kan tråkke på noen, de kan skremme en utenfor en skrent - ja, mulighetene er mange, selv om de neppe kan anklages å være "killere" fordet..

Så nei - et drap rettferdiggjør ikke et annet drap. Og drap kan, skal og MÅ ikke brukes som hevn (som USA faktisk har i sine lover). Det er barbarisk og inhumant.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kan heller ikke svare kategorisk på spørsmålene. Har hund som har drept kaninen min jeg, kunne ikke ramle meg inn å avlive henne pga. det. Eneste som hadde skyld i den saken var jeg som ikke passet godt nok på at ikke kaninen kom ut av inhegningen. En hund er selvsagt noe annet enn en kanin i en slik setting, men det er for mange variabler rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å ikke stemme. Fordi det er så mange forskjellige ting å ta hensyn til. En grand danois som dreper en liten hund i lek, med en labb e.l.? Skal den avlives? En rottweiler som vil si ifra til en liten gneldrebikkje som biter den i beina, men som tar litt for hardt i når den ber den om å drite i det? Skal den avlives?

Om min hund hadde blitt drept, så kunne jeg nok ha krevd avliving eller omplassering om det var en skikkelig møkkabikkje med/eller en skikkelig møkkaeier, men ikke om det var fordi min hund yppet til bråk/ikke ga seg og så tapte. Om min hund hadde drept en annen, så hadde jeg avlivd den dersom det var uprovosert/at bikkja mi var en real møkkabikkje, men ikke om det var for å forsvare seg selv(at den andre ikke ga seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lot spørsmålet stå litt åpent for å høre litt generellt hva dere mener. Trenger ikke svare på pollen hvis det ikke passer.

Interessant å lese hva dere skriver :)

Jeg tenker sånn at: Hvis hunden sloss for å forsvare seg og det skulle resultere i død for motpart, føler jeg at det ikke er noen dødsdom. Men hvis jeg hadde hatt en hund som provoserte frem alvorlige slosskamper som kunne resultert i døden, tja jeg hadde nok ikke likt å ha hatt en slik hund. Noen ganger er det jo noen som starter, og andre svarer. Noen er mer startere enn andre. Men jeg lurer jo også på, ikke alle hunder er vel i stand til å drepe? Nitro feks er en underkaster og er et lett offer for et evnt. angrep. Å se han snu seg tvert og blir draplysten når han blir angrepet, har jeg vanskeligheter for å se for meg. Jeg håper jo at han ville ha forsvart seg med nebb og klør, men man ser jo hunder som blir helt handlingslammet og bare ligger og skriker.. La oss nå aldri finne det ut da. :aww:

Chanti svarer hvis noen starter, men det har aldri blitt alvorlig. Jeg har heller aldri sett en dødsalvorlig slosskamp mellom to hunder, men jeg vet om enkelte hunder som jeg tror det kunne ha blitt alvorlig med pga gemytt og dominans. Disse hundene holder man seg jo unna.

Død er for meg alvorlig. Folk er så knyttet til hundene sine, og opplever stor sorg og sjokk ved å miste en hund pga angrep. Derfor er det egentlig få godtatte ting som innebærer død. Selvforsvar er vel en av de få tingene.

Angående små hunder er jeg ekstra obs. Jeg har store hunder og må ta ekstra ansvar pga det. Spesiellt hvis jeg har en hund som sier lett ifra, så passer jeg godt på og ikke har nærkontakt. Ikke lek heller pga størrelseforskjell.

Angående andre dyr er jeg fortsatt litt uenig med meg selv. Jeg har høns og vet at hvis hundene hadde fått fri tilgang, ville de drept dem hvis de hadde flakset omkring. Begge mine har jaktinstinkt, og jeg tar forhåndsregler. Hadde blitt knust hvis naboens katt hadde blitt tatt av en av mine. Jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skjer, for man vet jo ikke. Hvis det hadde skjedd, og naboen krevd avlivning, ja, jeg vet ikke hva jeg hadde tenkt. Det rette er vel å likestille katt med hund siden de er kjæledyr på lik linje. Så burde vel ikke forskjellsbehandle.. :icon_confused:

Vi har mye sau i området her, men hundene viser ikke så mye interesse for større dyr. Men igjen, man VET jo ikke 100% , så man tar forhåndsregler. Det samme med små hunder som løper bortover, jeg ville ikke latt Nitro løpt etter. Ikke at han nødvendigvis hadde glefset den i munnen, men han kunne ha løpt den overende. Jeg utfordrer ikke sjebnen, og tar forhåndsregler. Hunder er tross alt rovdyr, så man må passe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette kommer an på situasjonen!

"Min" rase kan ha sterkt jaktinstinkt, og om de ikke er sosialisert godt nok på andre typer hund og miniatyrhunder kan man få en utfordring.

Jaktinstinkt kalles det. Men man må være sitt ansvar bevisst som eier. og sørge for at slikt ikke skjer.

Om en av mine hadde drept en annen i slåsskamp etc- så hadde jeg avlivet. Jaktinstinkt er noe annet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...