Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Skrevet

Siden man har vært litt oppi en slik situasjon netopp, så tenker man litt på temaet.

Ja hva mener DU ? Er det noen ganger OK at dette skjer, eller er alt det helt uønsket uansett hva. Er noen raser mer "godtatt" til å drepe enn andre, feks primitive raser? Er det godtatt at tispe og tispe kan være brutale og drepe.

Til de som svarer Nei, fortell gjerne hvorfor.

Gjelder også synet ditt også for andre dyr? Katter, sau etc?

Hadde vært interessant å hørt hva deres syn er på dette. :)

Guest Michellus
Skrevet

100% uakseptabelt. Vi trenger ikke sånne hunder, mener jeg.

Edit: For å presisere litt mer da, så tenker jeg først og fremst på et uprovosert angrep.

Skrevet

Det kommer heeelt ann på situasjon og hva som utløste hele greia. Jeg ville ikke glatt avlivd eller krevd en hund avlivet. Men mest sannsynlig ja fordi det ikke er trygt for omgivelsene og ha en slik hund, og da er det mest ansvarlige å avlive.

Skrevet

Litt nysgjerrig på hvorfor en har stemt at h*n ville krevd avlivning hvis sin hun ble drept, men ikke valgt å avlive hvis hunden dems hadde drept. Skjønner ikke helt tanken bak, så gjerne fortell :)

----

Hvilke situasjoner da? Når er det greit?

Skrevet

Jeg svarte nei på begge, helt enkelt fordi jeg ikke vil forholde meg kategorisk til en høyst hypotetisk situasjon som det ikke er presentert noen som helst forutsetninger rundt.

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og tapt livet?

Har hunden min tatt seg inn i en hage og startet en slåsskamp og drept den andre hunden?

Har en ukjent hund tatt seg inn til oss (på vår inngjerdede tomt), startet en slåsskamp og tapt livet?

Kommer det en hund i vill fart fra ingensteder i skogen, går i strupen på min hund og dreper den?

Kommer min hund seg løs og går berserk og dreper en annen hund ut av det blå?

Treffer katten min på en hund på skogsveien utenom båndtvangen og blir drept?

Kommer det en hund inn på vår tomt og dreper katten min?

Kommer det en fremmed katt inn på vår tomt og blir drept?

Og så videre og så videre, og rammene rundt situasjonen kan ha en hel rekke omstendigheter som jeg heller ikke kan ta stilling til uten å vite hva de er. I noen av disse tilfellene er svaret ja, i andre tilfeller nei.

Skrevet

Svarte først ja på begge.. men er enig i det Argyros sier,så vil si det kommer selvsagt ann på situasjonen også. Når du skrev innlegget tenkte jeg på uprovoserte angrep med døden til følge som nevnt i en tidlige trå under media...

Hadde en liten hund kommet seg inn i hagen her og gått løs på hønsa mine og la oss si Doffen hadde angrepet den så den andre hunden døde eller ble alvorlig skadet.. hm.. vet ikke helt om jeg hadde følt det var på sin rett og avlive Doffen...

Når jeg tenker ja, så tenker jeg på en situasjon når jeg var liten. Eldre nabo hadde små hunder og en annen nabo hadde en stor hund, en dag da eldre nabo var på tur med sine små, så kom den store hunden løpende fra sitt hus, et stykke unna( den gikk løs og små hundene i band) og gikk til angrep og drepte den ene av de små... altså han gjorde det ikke i selvforsvar eller fordi den lille var på hans område, nei han oppsøkte den lille hunden for og ta han.

Skrevet

Jeg trur rett og slett ikke at jeg vil eie en hund som har bevist at den tar livet av andre hunder. Dreper en hund min hund, kommer jeg til å gjøre alt som står i min makt for å få den avlivet.

Men det er litt spesielt at en person mener at en annens hund skal bøte med livet, men selv ikke ville avlivet egen hund. Om det er situasjonen som bestemmer det, så burde det gått begge veier. Ikke bare for sin egen hunds del.

Skrevet

For meg så er alle situasjoner der en av partene blir drept HELT uakseptabel for meg.

Helt enig.

Skrevet

Hvis det er en reel slosskamp og? Der begge hundene er med på det? Sånt kan faktisk skje (selv om det ikke skal det!) Jeg hadde aldri i verden avivd en av hundene mine hvis den hadde drept en annen en i en ordentlig slosskamp, ei heller hadde jeg krevd den andre hunden avlivd hvis det var omvendt.

Skrevet

Jeg har sett en hund fly på en annen og prøve å drepe på lydighetstrening, det ble avverget og utfallet ble bare masse sår og sånt men den angripende hunden ble avlivd. Jeg var rask og fikk beskyttet Foxi og hunden fløy på den som stod ved siden av meg.

Jeg er ikke så fan av der alle står på linje mot hverandre og folk skal ha innkalling imellom med hunder som er litt tvilsomme i temperamentet. Det var slik ulykken skjedde.

Om min egen hund dreper en annen hund ville jeg avlivd den. Drepe ei mus eller ei rotte bryr jeg meg ikke så mye om. Men andres husdyr. Om noen drepte min hund hadde jeg gjort alt for å få den hunden avlivd.

Jeg ville ikke beholdt en hund som har drept en annen - ergo ikke kan stole på.

Skrevet

Hvorfor kan man ikke stole på en hund som f.eks sloss for livet sitt?

Jeg sier hvis MIN hund dreper en annen hund så vil jeg ikke ha den i hus.

Nå har jeg alt en hund jeg har et tvilsomt stole formål på. Hun har flydd på andre hunder hvorav de har prøvd å komme seg unna og Foxi prøver å ta de. Jeg har hatt hender og bein alt imellom, det er overhodet ingen god følelse å ha en hund som gjør slikt.

Hadde hun faktisk drept hunden hun sist sloss med så hadde jeg avlivd Foxi med en gang. Som regel er det masse bråk, lyd, hud og hår og småsår men man vet aldri.

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Jeg tar ganske mye forhåndsregler nå med borderen min som plutselig kan fly på andre med å aldri slippe uten at jeg har full kontroll på området rundt meg (ie store jorder hvor jeg kan se langt), hun går i bånd, ikke løs ute. Møter jeg hunden hun har barket med så tar jeg og går en annen vei, noe han ogs gjør for å unngå hverandre.

Mens med Amiga må jeg ta beskytte henne fordi hun har blitt flydd på av en hund og bitt i ryggen, hun har også blitt flydd på av andre hunder hvor jeg må gå imellom og ta affære. Hadde en annen hund fått tak og drept henne så hadde jeg som jeg sa gjort alt for å få den hunden avlivd.

Men Foxi har faktisk en god dag, idag stod Amiga i bånd og mamma hadde Foxi løs i garasjen så gikk hun inn mens foxi satt igjen og hunden foxi har sloss med gikk forbi og hun ble sittende selvom Amiga gikk komplett nuts i båndet. Men sommj eg har sagt til mamma, jeg vil ikke at hun skal ha henne løs rundt ute, putt på langlinge etc.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Ja jeg er glad i hundene mine og de er alt for meg, men jeg har fortsatt bena på bakken.

Skrevet

Ville du virkelig beholdt en hund som har drept en annen sin hund, og kanskje skadet og sloss med andre flere ganger?

Hvor har du det fra at jeg hadde beholdt en hund som skader og sloss med andre flere ganger? Jeg hadde ikke avlivd en av hundene mine hvis dem hadde havnet i EN slosskamp med en annen hund, uansett hvem av hundene som hadde blitt drept hadde jeg ikke begjært avliving på den ene, ei heller avlivd min egen hund.

Hvis dette hadde vært noe som hadde gjenntatt seg (altså slossing og skading) Så hadde jeg nok avlivd den gangen dem hadde drept en annen en. Men ikke kun for en slosskamp nei. Jeg veit hva som bor i mine hunder, og hvis dem får mulighet til å sloss for livet med en annen hund så garanterer jeg ikke utfallet. Men dette lar jeg selvsagt ikke skje! Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Skrevet

Men uhell kan skje, og hvis f.eks nabohunden kommer inn på min inngjerda tomt og begynner å yppe mot hannen min så hadde jeg ikke avlivd han hvis det hadde gått gæli.

Utifra spørsmålet til Djerve så jeg på det fra en annen kant, altså om min hund angriper og dreper.

Om noen kommer inn og sloss med mine og de dreper den så er det en annen setting en hva jeg oppfattet start innleggene som :)

Om mine fortsatt viser 0 aggrisivitet og er helt normale i etterkant med alle så ville jeg nok ikke avlivd, hadde de dog forandra seg så ville jeg vurdert det.

Men jeg leste starten som en annen setting :)

Skrevet

Jeg hadde avlivd en hund som stadig anngriper uprovosert og dreper en annen hund. Men det finnes så mange settinger hvor hunder dreper andre, så jeg er ikke bastant på å avlive en hund som dreper en annen en. Alt kommer ann på hva som har skjedd i forkant :)

Skrevet

Synes det er vanskelig å svare JA / NEI på slike spørsmål.

Fordi det vel er foranledningen som avgjør hvorvidt jeg synes situasjonen tilsier at min hund må avlives i en slik situasjon, eller at en angripende hund skal lide samme skjebne.

Men når det er sagt, så vil jeg ha stabile hunder.

Dyr er dyr, og på den måten uforutsigbare.

Men den dagen en av mine hunder helt umotivert dreper en annen hund, da er det over og ut...

En sånn hund vil jeg ikke ta sjansen på å ha rett og slett.

Og om naboens hund, bare for å bruke et eksempel, på samme måte dreper en av mine hunder, vil jeg nok bruke alle mulige midler for å fått hunden avliva.

Skrevet

Nei og nei - fordi det finnes en million scenarioer som rettferdiggjør selv at motstanderen dør..

MIN hund bare "sier ifra" til en annen - dessverre er den andre bitteliten, bløder og j...lig uheldig og får et rift feil sted.. Den dør - men jeg ser ikke helt greia' med at min hund derfor har kalblodig "myrdet" den andre liksom...

Samme situasjon andre veien - nei, uhell ER uhell. Selv med folk som gjør dumme ting som dreper en annen.

Bitt som resulterer i et sår som det går blodforgiftning i? Fremdeles den andre hundens skyld så den må bøte med livet?

Nei og NEI - jeg er fullstendig imot dødstraff både på folk og dyr - uansett årsak!

MEN selvsagt må en som dreper et annet individ sikres på ALLE mulige måter så den ikke kan gjøre det igjen! Og straffene kan være skyhøye, såklart.

Mine søte og snille beardiser kommer neppe til å drepe noen annnen hund i "drittsinne", men såklart kan de glefse etter en annen, de kan tråkke på noen, de kan skremme en utenfor en skrent - ja, mulighetene er mange, selv om de neppe kan anklages å være "killere" fordet..

Så nei - et drap rettferdiggjør ikke et annet drap. Og drap kan, skal og MÅ ikke brukes som hevn (som USA faktisk har i sine lover). Det er barbarisk og inhumant.

Susanne

Skrevet

Nei, jeg kan heller ikke svare kategorisk på spørsmålene. Har hund som har drept kaninen min jeg, kunne ikke ramle meg inn å avlive henne pga. det. Eneste som hadde skyld i den saken var jeg som ikke passet godt nok på at ikke kaninen kom ut av inhegningen. En hund er selvsagt noe annet enn en kanin i en slik setting, men det er for mange variabler rett og slett.

Skrevet

Jeg har valgt å ikke stemme. Fordi det er så mange forskjellige ting å ta hensyn til. En grand danois som dreper en liten hund i lek, med en labb e.l.? Skal den avlives? En rottweiler som vil si ifra til en liten gneldrebikkje som biter den i beina, men som tar litt for hardt i når den ber den om å drite i det? Skal den avlives?

Om min hund hadde blitt drept, så kunne jeg nok ha krevd avliving eller omplassering om det var en skikkelig møkkabikkje med/eller en skikkelig møkkaeier, men ikke om det var fordi min hund yppet til bråk/ikke ga seg og så tapte. Om min hund hadde drept en annen, så hadde jeg avlivd den dersom det var uprovosert/at bikkja mi var en real møkkabikkje, men ikke om det var for å forsvare seg selv(at den andre ikke ga seg).

Skrevet

Jeg lot spørsmålet stå litt åpent for å høre litt generellt hva dere mener. Trenger ikke svare på pollen hvis det ikke passer.

Interessant å lese hva dere skriver :)

Jeg tenker sånn at: Hvis hunden sloss for å forsvare seg og det skulle resultere i død for motpart, føler jeg at det ikke er noen dødsdom. Men hvis jeg hadde hatt en hund som provoserte frem alvorlige slosskamper som kunne resultert i døden, tja jeg hadde nok ikke likt å ha hatt en slik hund. Noen ganger er det jo noen som starter, og andre svarer. Noen er mer startere enn andre. Men jeg lurer jo også på, ikke alle hunder er vel i stand til å drepe? Nitro feks er en underkaster og er et lett offer for et evnt. angrep. Å se han snu seg tvert og blir draplysten når han blir angrepet, har jeg vanskeligheter for å se for meg. Jeg håper jo at han ville ha forsvart seg med nebb og klør, men man ser jo hunder som blir helt handlingslammet og bare ligger og skriker.. La oss nå aldri finne det ut da. :aww:

Chanti svarer hvis noen starter, men det har aldri blitt alvorlig. Jeg har heller aldri sett en dødsalvorlig slosskamp mellom to hunder, men jeg vet om enkelte hunder som jeg tror det kunne ha blitt alvorlig med pga gemytt og dominans. Disse hundene holder man seg jo unna.

Død er for meg alvorlig. Folk er så knyttet til hundene sine, og opplever stor sorg og sjokk ved å miste en hund pga angrep. Derfor er det egentlig få godtatte ting som innebærer død. Selvforsvar er vel en av de få tingene.

Angående små hunder er jeg ekstra obs. Jeg har store hunder og må ta ekstra ansvar pga det. Spesiellt hvis jeg har en hund som sier lett ifra, så passer jeg godt på og ikke har nærkontakt. Ikke lek heller pga størrelseforskjell.

Angående andre dyr er jeg fortsatt litt uenig med meg selv. Jeg har høns og vet at hvis hundene hadde fått fri tilgang, ville de drept dem hvis de hadde flakset omkring. Begge mine har jaktinstinkt, og jeg tar forhåndsregler. Hadde blitt knust hvis naboens katt hadde blitt tatt av en av mine. Jeg gjør alt jeg kan for at det ikke skjer, for man vet jo ikke. Hvis det hadde skjedd, og naboen krevd avlivning, ja, jeg vet ikke hva jeg hadde tenkt. Det rette er vel å likestille katt med hund siden de er kjæledyr på lik linje. Så burde vel ikke forskjellsbehandle.. :icon_confused:

Vi har mye sau i området her, men hundene viser ikke så mye interesse for større dyr. Men igjen, man VET jo ikke 100% , så man tar forhåndsregler. Det samme med små hunder som løper bortover, jeg ville ikke latt Nitro løpt etter. Ikke at han nødvendigvis hadde glefset den i munnen, men han kunne ha løpt den overende. Jeg utfordrer ikke sjebnen, og tar forhåndsregler. Hunder er tross alt rovdyr, så man må passe på.

Skrevet

dette kommer an på situasjonen!

"Min" rase kan ha sterkt jaktinstinkt, og om de ikke er sosialisert godt nok på andre typer hund og miniatyrhunder kan man få en utfordring.

Jaktinstinkt kalles det. Men man må være sitt ansvar bevisst som eier. og sørge for at slikt ikke skjer.

Om en av mine hadde drept en annen i slåsskamp etc- så hadde jeg avlivet. Jaktinstinkt er noe annet

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...